Helge Evjen

Alder: 9
  RSS

Om Helge

Følgere

Antisemittismen i den norske folkesjela.

Publisert nesten 12 år siden

Det hviler en mørk skygge over nordmenns delaktighet i så vel registrering som innsamling av norske jøder under siste krig. Våren og sommeren 1941 begynte de første arrestasjonene og interneringen – og med god hjelp av nordmenn. Våren 1941 ble nesten alle jødiske menn i Nord-Norge arrestert.

Vinteren 1942 ble det satt i gang en storstilt registrering av norske jøder. Nazistene fikk god hjelp av norske embetsmenn til registreringsarbeidet. På dette tidspunkt burde det være kjent hva aksjonen mot jødene ville føre til. Tross dette var enkelte norske medhjelpere så ivrige i tjenesten at de også førte opp personer på liste som muligens kunne være av jødisk herkomst. Av de nærmere to tusen norske jøder som var bosatt i Norge i 1940, ble om lag halvparten samlet inn med norsk hjelp og sendt til utryddelsesleirene i naziokkuperte Polen, mens andre var heldige og kom seg over til Sverige.

Hitlers raseteorier ble slik i praksis håndtert av norsk politi og norske tjenestemenn - uten at de var tvunget til det av naziregimet.  I land som Nederland, Belgia og Luxemburg var det tyskerne sjøl som måtte samle inn jødene. 


Det var norske barn, kvinner, eldre og menn i sin beste alder som ble tvangssendt til utryddelsesleirene. De hadde tjent landet, gått på norsk skole, snakket norske dialekter og var som alle andre nordmenn. Men de hadde jødiske gener i seg – og det ble ikke tålt.

I Danmark organiserte sivilbefolkningen seg og fikk skysset storparten av de danske jødene over til svensk frihet. Mens her i vårt land var det kun sporadiske forsøk på å hjelpe jødene i sikkerhet. Om lag 50% norske jøder ble tilintetgjort i holocaust, mens tallene for Danmark og Finland er henholdsvis 1% og 0,5%.

Gå til innlegget

AP til kamp mot jødenes stat.

Publisert nesten 12 år siden

Utklipp fra VLs nettavis:

"Arbeiderpartiet mener folkeretten ble krenket under krigen i Gaza. De ansvarlige for brudd på folkeretten må stilles til ansvar.

* Israel må åpne grensene for humanitære hjelpesendinger.

* Kjernen i konflikten er Israels okkupasjon av det palestinske området.

* Arbeiderpartiet mener den folkerettsstridige byggingen av muren og bosettingsvirksomheten må stanses. Mur på okkupert land må rives."

llllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllll

Gjennom de mange år Israels befolkning natt som dag ble utsatt for terrorbombing og annen form for terror mot uskyldige sivile, hørte vi ingen ting fra AP.  Men da frustasjonen ble så sterk at Israel gjorde forsøk for å få slutt på terroren, da dukket de opp - den ene etter den andre, og nå sist fra APs landsmøte, - med fordømmelse mot jødenes stat.

Typisk er det også at det ene og alene er jødenes stat som skal ha all skyld.  Ingen må for all del nevne at Egypt, der også EU er/har vært inne i bildet, også har grense mot Gazastripen.  Nei ingen må nevne dette - for da blir ikke jødenes stat alene om å være skyldig.  Og da er mye av vitsen borte.  For det er kun Israel, og bare denne jødenes fristat som skal henges!  Og når APs landsmøte gjorde et stort poeng av stengte grenser for Gazastripen, så var det ene og alene jødenes stat som var årsak, og den eneste årsak til elendigheten!  Derfor måtte ikke grensen mot Egypt nevnes.

Har AP helt glemt at Jordan anekterte og kontrollerte hele Vestbredden fra 1948 og til 1967.  Da burde flyktningeproblemet blitt løst.  Men i stedet ble flyktningene satt til å leve på FN-stønad og under uverdige forhold på ubestemt tid?   Den gang var det taust fra AP.  Men nå er det Israelo som skal ha skylda - all skyld!

Er AP fremmed for at "muren" har spart mange jødiske liv?  Det er kanskje ikke så farlig for AP at jødiske liv går tapt?

Og når AP snakker om jødisk "bosettingsvirksomhet" - ja da er det helt naturlig å trekke den slutningen at AP går inn for etnisk rensing.

Gå til innlegget

Når skolens midler går til kloakk og asfalt.

Publisert nesten 12 år siden

Når skolens midler går til kloakk og asfalt.

Da staten 1.januar 1986 innførte nytt inntektssystem for kommunene, gav staten samtidig fra seg styringsmidlene som skulle sikre enhetsskolen, en likeverdig skole for alle uansett hvor i landet en bodde.

Inntektssystemet før 1986 hadde øremerkede midler bl.a. til skolekretser og til lærerlønninger.  Tilskuddene til lærerlønninger var gradert opp til 80 prosent avhengig av hvor lett eller vanskelig det var å skaffe kvalifiserte lærerkrefter til kommunen.

Da nytt inntektssystem var oppe til behandling i de forskjellige fora og til sist i Stortinget i 1985,var det tverrpolitisk enighet om at øremerkede midler skulle falle bort.  Dette skulle bli en styrke for lokaldemokratiet, ble det argumentert med.  Lite ante en den gang at systemet kom til å få ei mørk bakside.  Skolekretser ble dratt inn eller kretsene innlemmet i større enheter.  I enkelte tilfeller ble kretsgrensene tatt helt bort, og barna fra samme miljø og samme søskenflokk ble splittet for å fylle opp klasser der det fortsatt var ledig kapasitet.  Det ble ikke lenger tenkt på barnas miljø og tilhørighet.  Topp kvalifiserte lærere med god utdanning og arbeidspraksis ble vraket til fordel for nyutdannete lærere og ufaglærte assistenter.  Alt dette ble gjort, og gjøres fortsatt i økende grad, for å spare penger.  

Staten tilfører i dag midler til kommunene som rammetilskudd etter bestemte kriterier der alderssammensetning, geografi etc er inne i bildet.  Deretter snøres pengesekken igjen og sendes kommunen.  Men så opplever vi at statens kriterier for tildeling av midler ikke lenger gjelder i kommunene når pengesekken åpnes lokalt.  Penger som opprinnelig var tiltenkt undervisning av elever, til pleie av eldre og uføre, kan nå gå nå til prangende kulturhus, til vann- og kloakk, til vei, asfalt, til økte lønnsutgifter, til overdimensjonert kommuneadministrasjon – eller til et sprengt sosialbudsjett.

Vi opplevde i forbindelse med innføring av ny læreplan at staten gav ekstra midler til kommunene for innkjøp av nye elevbøker.  Resultatet viste at i flere tilfeller rakk ikke disse midlene fram til skolene da de ble brukt til andre oppgaver innen kommunen.  Det finnes flere lignende eksempler der staten gir ekstra midler til nødvendige tiltak innenfor kommunen og der midlene ikke når fram til brukerne da pengene nyttes til helt andre formål.  Og staten ved det enkelte departement har ingen kontroll, og vil heller ikke ha kontroll, med at midlene blir brukt slik som tenkt.  Dette burde være et problem, ikke bare for den statlige administrasjonen, men også for selve folkestyret, både lokalt og sentralt. 

Rikspolitikerne har gitt fra seg et viktig styringsredskap med begrunnelse av at lokaldemokratiet blir styrket.   Men medaljen har en stygg bakside som bl.a. fører til stadig mer ulikheter i samfunnet.  Denne baksiden vil ingen politikere snakke om eller gjøre noe med.

Gå til innlegget

Konflikten i Midtøsten

Publisert nesten 12 år siden

KONFLIKTEN I MIDTØSTEN

 

Når det gjelder striden mellom Israel og palestinaaraberne, så har det bredt seg en oppfatning om at Israel er årsaken til konflikten.  Det er det islamske synet som har fått gjennomslag også i europeiske medier.  Israel blir framstilt som den store stygge ulven, mens palestinerne er offeret.  Så enkelt er det bare ikke.

 

Virkeligheten kan være en helt annen.  Araberne nekter Israels rett til å eksistere.  Dette er nok den direkte årsaken til den svært lange konflikten, som faktisk begynte før Israel ble opprettet som stat i 1948.

 

Stormuftien av Jerusalem, PLO, araberverdenen og det palestinske folk har gjentatte ganger forkastet en tostatsløsning, første gang i 1937.  Dette er kjernen i konflikten.  Ifølge islamsk forståelse skal et område som har vært under islamsk kontroll, vedbli å være islamsk til evig tid.  Da hjelper det heller ikke at jødene tidligere har hatt sin egen stat der lenge før araberne kom med sin sterke tvangsimperialisme og undertrykkelse av befolkningen.  Araberne måtte ha større livsrom.  De klarte seg ikke med Arabia.  Muhammeds lære om stadig å vinne nye områder med sverdet og vold som redskap, var nok den største drivkraft for utbredelsen.

 

PA (Palestinsk selvstyremyndigheter) kringkastet i 1999 en preken med blant annet disse ord:    ”Muslimenes land, Palestina, er én enkelt enhet som ikke kan deles.  --  Frigjøring av Palestina er obligatorisk for alle islamske nasjoner og ikke bare for den palestinske.”  Dette betyr at ifølge islams lære godtas det ikke at området (Israel) skal vær under verdslig kontroll.  Derfor har ikke Israel plass i palestinske lærebøker.  Derfor eksisterer ikke Israel på palestinske kart.   Israel er et fremmedlegeme som må bort.  Barna blir lært opp i å hate jødene fordi at disse har ”trengt seg inn på deres område”.

 

Helt i tråd med dette sa overdommeren i det muslimske råd i Jerusalem, utnevnt av Arafat, følgende i 2002:  ”Hele Palestina er islamsk land…..  Jødene ranet det til seg. Det kan ikke lages noe kompromiss med islamsk land.”  (Boston Globe 30.06.02).   Disse forhold bør ”fredsbevegelsen” og store deler av norsk media ta innover seg.  Å skylde på Israel i ett og alt blir for enkelt og useriøst.

 

Så kan vi selvfølgelig være uenige i flere av den israelske regjerings disposisjoner.  Men vi må ikke glemme den helt uholdbare situasjonen med stadig fare for rakettangrep, selvmordsbombere, smugling av våpen og sprengstoff både over og under bakken, som 24 timer i døgnet gjennom flere tiår har truet og truer egen sivilbefolkning.  Hvilket land i verden ville ha akseptert slike forhold for sivilbefolkningen?  Men vi, trygt plassert her oppe i nord, nærmest forlanger at Israel stilltiende skal akseptere det!   Dette blir for lettvint.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere