Helge Evjen

Alder: 9
  RSS

Om Helge

Følgere

Russens alkotilbedelse.

Publisert nesten 12 år siden

Tradisjonen tro er vi nå inne i en måned der alkoholen holdes fram som det store bevis for lykke.   Starten på norsk russefeiring skal visstnok være knyttet til eliten innenfor Oslos borgerstand på 1800-tallet.  Selv om denne feiringa med alkohol som det sentrale har sine røtter fra København, så har den utviklet seg videre i Norge – og er nærmest blitt særegen og helt spesiell for norsk feiring etter 13 års skolegang.  Alkoholen er blitt det store studentbevis for norsk lykke og at en endelig er blitt skikkelig voksen.

I 2005 kostet alkoholen samfunnet 18 milliarder kroner.  I dag mer.  Bak denne store milliardsummen ligger ødelagte liv, sykefravær, redusert arbeidskapasitet, helseutgifter, ulykker, kriminalitet, skader på uskyldige etc., etc.   Og når russen i disse dager feirer med alkohol som det sentrale, så opphøyer de samtidig årsaken til de store problemene som påføres samfunnet –  de opphøyer årsakene til problemene som det endelige bevis på lykke.

Hvordan norske innvandrere ser på denne uhemmete alkotilbedelsen i det nye landet deres, kan vi bare ane.  Men spesielt for muslimske innvandrere er det neppe oppløftende.

Gå til innlegget

Ødelegger partipolitikk folkestyret?

Publisert nesten 12 år siden

Vi har fått temmelige klare signaler på at det folkestyret vi hyller i festtaler på vår nasjonaldag, er i ferd på å bli helt ødelagt.  Og når folkets mening neglisjeres, kan det samtidig legges grunnlag for forhold og holdninger i samfunnet vi ikke ønsker.

Jeg sikter til at det til tider største, eller klart nest største partiet i landet, FRP, blir isolert av de andre partiene.  Arbeiderpartiet har for lengst utpekt FRP som noe avskyelig stygt, - sagt med andre ord at det er et smittebærende parti vi bør holde oss langt unna.  De skulle knekke FRP-koden; men så vidt jeg har registrert, blir det bare med store ord.

Venstre og KRF har slamret døra igjen for FRP.  De ønsker ikke engang å snakke med partriet.  Høyre er mye preget av den samme holdningen.

Det jeg over hodet ikke forstår, er at et av våre aller største partier skal isoleres som uspiselig - lenge før partiet har fått uttalt seg i forhandlinger.  Dette er aldeles ikke rett - og det er langt unna det som bør prege et sunt folkestyre.

Nå bør i alle fall Høyre ta til vettet og i demokratiets navn ta kontakt med FRP for å sondere mulighetene for regjeringsdannelse hvis de ikke-sosialistiske partiene kommer i flertall ved valget til høsten.  Vårt folkestyre fortjener det.

(Min partipolitiske holdning er helt uvesentlig i dette synet.  Jeg er sterkt uenig med de partiene jeg nå mener bør snakke sammen for å danne regjering.  Men jeg setter folkestyret veldig høyt, langt over snevre partigrenser.)

Gå til innlegget

Ribbet for arbeid og anseelse.

Publisert nesten 12 år siden

Det er ei gruppe medmennesker som i disse dager øker sterkt i antall.  De har ingen slagkraftig organisasjon til å representere seg.  De må stille bakerst i køen.  De har null muligheter til å gjøre seg gjeldene i lønnsoppgjørene.  De er på en måte puffet ut av samfunnet - og står tilbake temmelig naken og æresløs.

Det er de arbeidsledige.

1.mai regnes for arbeidernes internasjonale kampdag.  I vårt land står LO sentralt på denne dagen.  Men de tusener av medborgere som er sjaltet ut av arbeidslivet - og de som aldeles ikke er kommet innenfor - de står helt alene.  Det er ingen som går med saftige kampparoler til støtte for disse. 

Norge er blitt høykostnadsland.  Det startet egentlig da vi fant olje i Nordsjøen.  Norge lånte store summer fra araberverdenen for å bygge ut oljeindustri.  Det var greitt nok.  Men samtidig ble det kjørt lånte midler inn i lønnsoppgjørene (Kleppe-pakkene).  Norge finansierte den økte levestandarden ved å ta oljeinntektene på forskudd.  Dette gjorde sitt til slik at Norge i dag er et høykostnadsland og dermed lett blir konkurert ut på det internasjonale varemarkedet.  Et stygt resultat av dette er at det skaper et skille i befolkningen mellom de som er så heldige å ha et arbeid å gå til - og de som faller utenfor.

Når arbeidstakerorganisasjonene - og mellom disse den sterkeste og største, LO - stiller krav om ytterligere økt levestandard, ja da går i alle fall mine tanker til alle som ramler utenfor som et direkte resultat av at noen forlanger å leve i overflod.

Og blant de som går i tog 1.mai i høykostnadslandet Norge, er de heldige sterkt representert.

Gå til innlegget

Vi trenger en åpen debatt!

Publisert nesten 12 år siden

Det som nok grep tilhørerne mest under dialogmøtet på Litteraturhuset 22. mars, var en gråtkvalt jødisk 14-åring som tok ordet i den store forsamlingen og gav uttrykk for sin redsel for framtida.  Like før hadde jødehateren Mohammed Ali Chishti forkynt sitt hat mot denne historisk forfulgte folkegruppe.  Mohammed Ali Chishti var en av dem som under Gaza-demonstrasjonene i Oslo i januar ropte ut ”død over jødene!”

Det som skjedde umiddelbart etter at 14-åringen hadde talt, sitter fastklistret i mitt minne:  Initiativtaker og muslim Abid Raja tok den jødiske14-åringen inn til seg og holdt armen sin beskyttende rundt han.  Dette forteller at det finnes godt håp for framtida – på tvers av kulturer, ideologier og religioner.

Men det forteller meg mer:  Vi trenger en åpen debatt.  Og vi trenger en debatt der også personer som målbærer ”grumset” blir invitert.  For det er bare på den måten at destruktive krefter i samfunnet kan slås tilbake før de får gjort for stor skade.  Derfor var det helt rett av advokaten Abid Raja å invitere jødehateren slik at Mohammed Alis syn ble satt under debatt for all offentlighet.

Gå til innlegget

Båstenkning og hersketeknikk.

Publisert nesten 12 år siden

Vi opplever det daglig, spesielt gjennom avisene, at folk plasseres i båser med merkelapper på.  Dette gjøres privat så vel som i organisert form.  Et typisk tilfelle av organisert båstenkning her hjemme, var nok under den kalde krigen da Arbeiderpartiet gjorde iherdige forsøk på å isolere konkurrenten SF.  Og aller best gjorde en det ved å bruke stempelet ”kommunist”.  Og kommunistene selv i Sovjetunionen under Stalinperioden tålte ikke folk som tenkte på en annen måte.  De nøyde seg ikke bare med å sette stempel på dissenterne, de likviderte dem.  Akkurat det samme skjedde under nazi-epoken i Tyskland.  Parallell til disse historiske terrorregimer er nåværende shariaregimer som likviderer egne som skifter religion, steiner homofile og kvinner som påstås å drive hor og utsteder drapsordrer på personer som har ”krenket” islam eller profeten Muhammed. De plasseres i båser som ikke har livets rett.

I den lokale debatten her i lille Norge har båstenkningen vært temmelig godt synlig.  En stakkars redaktør i en tidligere liten kristen ukeavis ble gang på gang stemplet som ”fundamentalist”, ”ekstremist” og lignende benevnelser.   Det å stemple folk på denne måten er en hersketeknikk som har som mål å nedvurdere andre menneskers tanker som mindreverdige.  Dette har vist seg å være en effektiv metode for å dekke seg sjøl når en mangler argumenter.  Og på den måten kan en hindre debatt eller unngå et gryende ”problem”.

Både vår egen statsminister og utenriksminister brukte denne noe ufine metode da begge under karikaturstriden antydet overfor arabiske sentrale imamer og medier at Magazin-redaktøren var ekstremist og ikke tilregnelig eller representativ for Norge. Ved å stemple en liten norsk forsvarsløs redaktør på denne måten mente man å unngå videre ødeleggelse på norsk eiendom i utlandet.  Den danske regjering behandlet saken på en helt annen måte som det står respekt av.  De tok bl.a. kontakt med demokratiske miljøer innen islam for å få til en dialog om problemet.

Så opplevde vi at imamer brukte båstenkningen kraftig i sin strategi for nærmest å provosere fram en religionskrig, for å få det til å slå an i det arabiske folk.  Blant sju norske aviser i tillegg til en rekke internasjoinale aviser (også arabiske) som trykte tegningene var det den lille avisen Magazinet som ble valgt ut og stemplet som den store fienden.  Den representerte kristne og derfor var valget strategisk fra imamenes side.

Det blir også helt galt hvis vi i lille Norge båstenker videre i vårt forhold til araberne. Det er mange trosretninger så vel som meninger i muslimske samfunn. De som roper høyest, bruker vold og dreper i Allahs navn, representerer neppe flertallet.                                                                                                                                          Problemene for de som lever i totalitære stater der den frie tanke kveles, er åpenbare. Utfordringen for oss i Europa blir å knytte bånd med de demokratiske krefter og hjelpe dem i deres kamp for frihet.   Inntil så har skjedd vil nok imamene fortsatt plassere sine opposisjonelle i bås og stemple dem ”som fiender av islam” – selv om opponentene i virkeligheten ikke er det. 

Moralen i dette er at vi skal være litt forsiktig med å plassere folk i båser, både i vårt lokale miljø og mer globalt.  Metoden er ufin, og kan i en tyranns hender, eller i et totalitært samfunnssystem, gjøre mye skade. Det har historien vist oss på en smertelig måte. Vi bør i stedet drive en sunn meningsutveksling med respekt for hverandre. Bare slik kan verden gå framover.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere