Atle Ottesen Søvik

Alder: 3
  RSS

Om Atle Ottesen

Professor i systematisk teologi, Det teologiske Menighetsfakultet

Følgere

Til HJ #3

Publisert over 3 år siden

Hei, Hallvard. Hadde ikke fått med meg at det var blitt debatt. Takk for innspill – her er respons.

Hallvard:

Eg meiner berre: Dersom sanning bestemmast av røyndomen, så må det vel også understrekast at røyndomen slett ikkje kan fangast i ord, på noko fullverdig vis? Alt språk er menneskeleg konstruert og som sådan kulturelt og historisk avgrensa. Det gjeld også vitskapleg språk, i ulike former. Eg vil meine at språk peikar mot røyndomen, men at røyndomen alltid er mykje større og meir mysteriøs enn vi kan erkjenne.

Atle:

Vi har bare tilgang til verden gjennom vårt sinn, og sannheten forstått som den maksimalt koherente beskrivelse av virkeligheten er et regulativt ideal vi ikke kan regne med å nå. Likevel er det en meningsfull størrelse det er viktig å fastholde for å diskutere mer og mindre sannsynlige svar her og nå, og særlig for å kunne avvise ting som opplagt er usant.

Hallvard:

Å teste at det står ein blå stol i stoga kan vere tilforlateleg. Men kva universalie-definisjon held ein seg med? Dvs. kva meiner ein eigentleg med "stol"? Dette vil avhenge av paradigme. Så kan ein godt seie at ein då vil bruke koherenskriteriet til å avgjere om ein skal vere prosessmetafysiker, aristoteliker, platoniker eller whatnot. Men det er ikkje ei enkel oppgåve. Men posisjonen ein har, vil påverke kva ein faktisk meiner med "stol", og om det no reint faktisk står ein stol i stoga.

Og "blå" - er no stolen verkeleg blå? Eller er farge berre ein menneskeleg konstruksjon, slik tidlegmoderne metafysikk vil seie? Eg har mine tankar om det, men det er eit vanskeleg spørsmål.

Atle:

Sant, språkets mening utvikler seg parallelt med våre teorier om virkeligheten, men vi kan bruke koherenskriteriet både til å vurdere definisjoner og teorier. Vi leter etter det begrepsapparat som lar oss uttrykke verden på best mulig måte (inkludert hva det betyr at en stol er blå). Ikke enkelt at vi må vurdere både mening og sannhet, men heller ikke umulig, og det er det viktige.

Hallvard:

Og kva med fylden av menneskeleg erfaring - kjensler, intuisjonar, kunst, kropp, musikk, litteratur, kjærleik, rituale, spiritualitet, natur. Alt saman "sant" fordi det er verkeleg (igjen - med mindre ein er ein massivt reduksjonistisk materialist, men denne posisjonen har naturlegvis også store indre-logiske problem). Men skal ein bruke språk, omgrep, testing, koherenskriterier for å vurdere desse tinga? Jo, klart at dei kan hjelpe oss eit langt stykke på veg. Men å vurdere desse tinga med eit eintydig sanningsomgrep som attpåtil skal vere språkleg formulert? Verkar problematisk for meg.

Atle:

Her er jeg ikke helt sikker på hva det er du problematiserer. Å si noe sant om kjærlighet er ikke det samme som kjærlighet, men det var vel heller ikke det som var problemet ditt.

Gå til kommentaren

Til HPSH #109

Publisert nesten 5 år siden

HPSH:
for min del husker jeg navnene til relativitetsteoriene til Einstein, men sjansen for at jeg har rett på hvem som er hvem av de er vel ca. 50%

AOS:

Den generelle inkluderer gravitasjon

HPSH

takker for boktips, selv om jeg ikke liker at den listen av bøker jeg vist bør lese har for lengst vokst ut over det jeg har sjanse for å lese.

AOS:

Kjenner problemet...

Gå til kommentaren

Til RT #106

Publisert nesten 5 år siden

RT: 

Det er da ikke uvanlig at man legger et laken over en avdød som etter en stund blir fjernet . Ser ikke etisk problem med dette. Og det blir jo gjort også. Uten at jeg har hørt at det har blitt noe avtrykk av den grunn. 

AOS: 

Godt poeng angående mulig metode, men dette ville altså krevd at man hadde behandlet et linklede med stoffet saponaria officinalis på samme måte som de gjorde i antikken. Det kan godt være at dette hadde vært mulig å teste - jeg vet for lite om etikken knyttet til forskning på døde. Hadde absolutt vært interessant å teste.

Gå til kommentaren

Til RT #103

Publisert nesten 5 år siden

Du spør om avtrykket kan skyldes stråling, og det er absolutt seriøse teorier på det også. To utfordringer for strålehypotesen er for det første at avtrykket på fibrene er likt på forsiden og baksiden av fibrene, mens man ved stråling ville forvente avtrykk på bare den ene siden (eller i hvert fall mye sterkere). Det andre problemet er at kjernene i fibrene ser upåvirket ut av noen form for stråling. Gassen som bare reagerer med fibrenes overflate unngår altså de to problemene som strålehypotesen har.


Gå til kommentaren

Til RT #71

Publisert nesten 5 år siden

RT:

Slik jeg har forstått det så er avtrykket et fotografisk negativ. Slik det forklares her:

Men la oss tenke oss at en svindler virkelig laget kledet rundt år 1300. Da må denne svindleren ha vært helt ufattelig dyktig:

•Han må ha oppfunnet fotograferingskunsten 530 år før oppdagelsen egentlig ble gjort. Personen på kledet er nemlig gjengitt som et fotografisk negativ, uten spor av maling eller andre stoffer. https://www.kristiansandavis.no/?id=1081

For hvorfor skulle avtrykket blitt så spesielt ellers når fotografiet ble oppfunnet og man kunne se bildet i 3D med moderne apparater?

Og om det er gasser. Da burde det være lett å bevise ved å teste det ut?

AOS:

Det du gjengir fra Kristiansands avis er feil, altså at det er et fotografisk negativ. På et fotografisk negativ bestemmes lysfarge av lyset som treffer kameralinsa, mens det her bestemmes av avstand mellom kroppsdeler og kledet.

Det er ikke lett å teste gasshypotesen pga etikk-utfordringer med å bruke lik rett etter de har dødd til slik forskning. Man kunne tenke seg at det burde blitt mange avtrykk på andre kleder fra lik, men disse har jo i det store og hele råtnet bort, mens det unike her er at liket har forsvunnet før forråtning. Man har dog testet det ved å la samme typer gasser treffe linklær med samme type overflatebehandling, og da har det blitt samme type avtrykk når det gjelder farge og tykkelse. Men ingen har klart å gjenskape et menneskelig avtrykk. Om du kommer på en måte å teste det på, så ville det være spennende forskning.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere