Astrid Sofie Dalhaug

Alder: 48
  RSS

Om Astrid Sofie

KrF-politiker i Sør-Trøndelag og Malvik kommune. Sitter i kommunestyret. Gift og har tre barn. Utdannet intensivsykepleier, jobber på St Olavs Hospital i Trondheim. Vokste opp i Skånland i Troms. Har bakgrunn fra Lagsbevegelsen.

Følgere

RE: RE: Ulv ulv

Publisert over 11 år siden

13.05.10 kl. 22:41 skrev Kristian Kahrs:
Hei Astrid Sofie. Hvordan kan du ventes å bli tatt seriøst når du åpent innrømmer at du nesten ikke leser bøker og at du ikke vil lese den boka du kritiserer? Jeg er i ferd med å lese Selvmordsparadigmet, og dette tror jeg er tiårets viktigste bok. Hvorfor vil du ikke lese boka? Er du redd for at Ole Jørgen kan ha rett?

 Hei Kristian!

Jeg skulle gjerne lest både "Selvmordsparadigmet" og haugevis av andre bøker, men livet mitt har bare ikke plass til det. Nå som jeg ikke har fødselspermisjon lenger, har jeg knapt nok tid til å kikke innom Verdidebatt - som du ser tok det 10 dager før jeg oppdaget at du hadde skrevet kommentaren din...

Jeg ønsker ikke primært å kritisere "selvmordsparadigmet" - det er jo derfor jeg er så tydelig på at jeg ikke har noe skikkelig grunnlag for å gjøre det. Men jeg ønsker å kaste fram noen motforestillinger / utfordringer til forfatteren, som en student som stiller spørsmål på forelesning.

Jeg er nok litt skeptisk til at det kan være "tiårets viktigste bok", tror den er litt tendensiøs. Men absolutt interessant - jeg syns det er veldig interessant med mennesker som tenker i nye baner, og er overhode ikke redd for folk som er uenig med meg. Men jeg er redd for at Ole Jørgen kan ha rett - det er han jo redd for selv også. La oss håpe han tar feil!

Og så mener jeg at man må ha lov til å mene noe i en debatt selv om man ikke har mastergrad i temaet. Innleggene mine var med vilje litt "useriøse" i formen, i en liten protest mot gravalvoret og dommedagsprofetiene. Forskningen som Anfindsen viser til er statistikk og positivistiske metoder, virker det som. Tolkningene og konklusjonene er derimot langt over i det kvalitative landskapet. Hvordan forener han dette, skal tro? Nei, det hadde vært morsomt å lese boka, men nå har jeg allerede brukt altfor mye dyrebar nattesøvn-tid på VD. God natt!

Gå til kommentaren

RE: Har ikke prioritert familien høyt nok

Publisert over 11 år siden

I teorien har jeg prioritert i følgende rekkefølge:

1. Gud2. Ektefelle3. Barn4. Venner og familie5. Tjeneste i menighet / kristent arbeid (for min del også jobb)

Nå vil jeg begynne å leve etter dette. Jeg mener det! Og jeg tror at jeg ikke er alene om å ha behov for å samordne teori og praksis. 

Hei Jarle!

Jeg har også gått på bibelskole og lært å lage sånne prioriteringslister, og sett hvor lite de egentlig har med virkeligheten å gjøre. Men i stedenfor å tenke at det er noe galt med livet, tenker jeg på hvor utilstrekkelige slike lister er.

Hva vil det si å prioritere? Hver dag må ha sin egen prioriteringsliste. Skal jeg på jobb, så må jeg på jobb. Spørsmålet om hvordan jeg skal prioritere jobben må jeg ta stilling til når jeg avgjør stillingsandelen jeg søker på. Du jobber sikkert fleksitid, og da får du i tillegg problemstillingen med hvordan du skal fordele arbeidstimene dine. Men uansett må du jo jobbe i henhold til kontrakten med arbeidsgiver. Så må du ta et samvittighetsvalg om du blir bedt om å jobbe ekstra - hvem har mest bruk for meg - arbeidsgiver eller familien?

Gud øverst på lista er jo fromt. Men Gud øverst kan jo bety så mye. Gud vil at jeg skal være til stede for familien min og vennene mine, at jeg skal bruke evnene mine og gjøre en god jobb, at jeg skal motta og gi i menighetssammenheng... Gud vil være med meg i alt. Og han ønsker alenetid, oppmerksomhet - men ikke foran alt - det er en gudstjeneste å ta seg av sin neste, og Gud vil at vi skal leve i oppgjorte relasjoner.

Ektefellen foran barna? Tja, hva vil det si? Er det viktigere å være kjæreste enn far? Er det så vanskelig å være kjæreste, at det krever mer jobb og tid enn det å ha omsorg for barna? Det at foreldrene er kjærester / bestevenner er noe av det aller viktigste for et barn. Weekend med mor mens barna er hos besteforeldrene er like mye for barnas skyld, sånn sett.

Jeg bare problematiserer denne lista di litt. Hva betyr det egentlig at du mener alvor med at du skal begynne å leve etter den? Skal du legge en langtidsplan for alle detaljer i din hverdag? Eller skal du plutselig melde forfall fra arbeidsoppgaver fordi ektefellen trenger en kveld i sofaen med deg? Kan du la være å komme på et møte på jobben fordi du føler at Gud kaller deg til evangelisering eller retreat? 

For å være litt konstruktiv - her er mitt alternativ til lista di: Avtaler har førsteprioritet. Har jeg lovt å stille opp på noe, så gjør jeg det. Det være seg jobb, politiske verv, tur med familien, oppgave i menigheten... Lovt er lovt. Defor er det viktig å være nøye på hva en lover og ikke. Og det er viktig å ikke fylle opp kalenderen med avtaler, det må være pusterom. Jeg tror Gud vil at vi skal være til å stole på. Så når vi får en impuls om å gjøre om på en avtale, tro jeg sjelden den kommer fra Gud. Hvis Gud har noe viktig på gang, så greier han å vente til jeg har oppfylt min forpliktelse. Han har jo visst om denne hendelsen lenge, tror ikke Gud er så veldig impulsstyrt.

Relasjoner har andreprioritet. Ektefelle, barn, venner - her kommer nærhetsetikken inn: Det at den jeg står nærmest har jeg størst forpliktelse overfor.

Gud er over det hele og alt i alle. Jeg prøver å la ham guide meg gjennom dagen og gi meg klokskap når jeg gjør avtaler. Gud er som det vannet du kan fylle i et glass som allerede er fullt av sand. Det er plass til ham, og han er nær i alt. Og så trenger vi av og til å bare svømme i vannet, uten sand. Vi mennesker er veldig forskjellige der. Avtalefrie pusterom i kalenderen, gir rom for både Gud, meg selv og andre mennesker.

Lykke til med prioriteringene!

Astrid Sofie

Gå til kommentaren

RE: ..forskning

Publisert over 11 år siden

05.05.10 kl. 17:27 skrev Martin Drange:

Astrid, det som gjør meg oppgitt med hele kommentaren din er at du ikke viser til mye forskning, slik Ole Jørgen gjør. Derfor blir det dessverre litt uinterresant i forhold.

Nei, det er vel noe med at jeg ikke tar problemstillingen seriøst nok. Jeg syns det er litt ulv ulv. Derfor sier jeg litt udokumenterte ting som kommer som et spark rett fra levra. Anfindsen er litt provoserende, og jeg får lyst til å provosere tilbake. Det at jeg ikke viser til forskning er også en måte å si at jeg ikke er så interessert i den forskningen hans. Jeg mener man kommer langt med sunt bondevett i denne sammenhengen. Det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden - heter det i et ordtak. "Demografisk tsunami" og lignende syns jeg ikke er så veldig seriøse uttalelser.

Men det kan ikke være sånn at bare de som har masse kunnskap om et tema har rett til å ha en mening. Jeg uttaller meg som en "folk flest" i denne sammenhengen, temaet angår jo vanlige folks hverdag. 

Gå til kommentaren

Ulv ulv

Publisert over 11 år siden

En sørsame sto for noen måneder siden fram i Adresseavisen og kalte det for "folkemord" mot sørsamene at det ikke tilrettelegges bedre for reindrift. Når man har sett hva "folkemord" faktisk er (feks i Rwanda), blir dette en grotesk overdrivelse. Jeg syns også man må kunne spørre seg om det ikke er mulig å være sørsame uten å drive med rein. Det er jo mulig å være nordmann uten å drive med jordbruk og hardingfele.

På samme viset syns jeg du tar vel hardt i når du bruker begrepet "selvmordsparadigmet". Siden jeg nesten ikke leser bøker, kommer jeg neppe til å lese din heller. Men jeg skjønner jo litt hvor du vil. Og jeg er ikke enig i din pessimisme. 

Jeg ser på mennesket som èn rase. Vi har 99% av genene til felles med sjimpansene, så det kan ikke være mange promille som skiller oss mennesker fra hverandre. Populasjonen av rasen menneske er allerede på jordklodens smertegrense. Og det er vi med hvit hud som sløser desidert mest med ressursene. I den grad det er noe "selvmordsparadigme" på gang, handler det om naturlig utvalg: Vi som har minst pigment er dårligst på sjølberging og mest avhengig av komfort og hjelpemidler. Etterhvert som vi bruker opp ressursene er vi de minst egnede til å leve med knapphet. Heldigvis finnes det mer hardføre individer som vil sørge for rasens overlevelse. Jo mer pigment i huden, jo mindre ressursbruk per hode. Robert Mugabe er unntaket som bekrefter regelen.

Kristelig Folkeparti arbeider for et samfunn som er godt å leve i, bygd på kristne verdier. Vi arbeider ikke for favorisering av vår egen religionsutøvelse, på det området ønsker vi, i likhet med FNs Menneskerettigheter, religionsfrihet. Islam er en religion som i sin mest utbredte form er i strid med Menneskerettighetene, og ikke arbeider for religionsfrihet. Islam må derfor gis en relativ religionsfrihet, der de mest undertrykkende delene av læren (jihad o.l.) må tolkes liberalt. Integrerte muslimer forstår dette. Moderat islam har mange felles interesser med kristendom, mye av etikken / moralen er sammenfallende. Personlig ønsker jeg derfor moderate muslimer velkommen i KrF. Da tar jeg som et selvfølgelig  premiss at de er lojale mot at verdigrunnlaget er kristent. Jeg tror ikke de vil ha store problemer med det.

Kristendommen er en religion som vokser i motgang (eksempel husmenighetene i Kina) og korrumperes i medgang (eksempel det moralske forfallet i diverse statskirker). Dette er ikke en unnskyldning for makthavere til å undertrykke kristne, men en oppmuntring til oss som føler at vi står i motvind. Og en påminnelse om at Kirken ikke har noe å vinne på å søke verdslig makt. Det at det finnes elever i klassen som tror på forskjellige andre ting, og som er åpen om det, har også gjort det lettere for norske kristne barn å snakke åpent om hva de tror på. I motsetning til i min enhetskulturelle barndom, da det å snakke om kristen tro var et alvorlig brudd på jantelovens paragraf om at du ikke skal tro du er bedre enn andre.

Jeg setter ting litt på spissen, for jeg syns du også gjør det. Selvsagt er jeg enig i at integrering er viktig. Men jeg mener vi heller må sette mer ressurser inn på integrering enn å bygge høyere murer mot innvandring. Når asylsøkere for eksempel selger og bruker narkotika, handler dette først og fremst om for sein saksbehandling. Dette gjør at grunnløse asylsøkere blir værende for lenge, og at begrunnede asylanter blir gående altfor lenge i uvisshet og venting. Lediggang er som kjent roten til alt ondt. Så lang som saksbehandlingstida er, må asylsøkerne få norskopplæring og midlertidig arbeidstillatelse, selv om de kanskje blir returnert. Asylsøkerne kommer til Norge, og går i ca to års intensiv skolering i å bli sosialklienter. Arbeidet adler mannen. Og kvinnen. Så må de som ikke KAN arbeide heller få hjelp. USA integrerer for eksempel somaliere mye mer effektivt enn vi gjør, takket være at de må jobbe for føda.

Mine oldeforeldre rømte ikke fra finsk hungersnød i håp om å motta sosialhjelp i Norge. De ønsket seg en liten jordlapp å dyrke, og plass på en fiskebåt, så de kunne holde sulten fra livet. Og de fikk det, lenge før vi fant olje i Nordsjøen, ja før Norge ble selvstendig nasjon. Og de strevde for å lære seg norsk, og snakket sin hakkende norsk til sin datter så hun skulle bli norsk, og få leve lenge i landet. Og hun ble like norsk som en hallingdøl, tross sin finske gener. Hva er bedre integrering enn arbeid og mulighet til å forsørge seg selv og sine?! Hva er dårligere integrering enn internering uten språkopplæring og tvungen fattigdom uten arbedstillatelse? Jeg hadde heller ikke giddet å engasjere meg positivt i et samfunn som behandlet meg sånn.

Gå til kommentaren

Fremtiden er lysebrun?

Publisert over 11 år siden

Nei, la oss ikke håpe at fremtiden er lysebrun - og da mener jeg ideologisk.

Andre generasjons innvandrere - er ikke det nordmenn? Vi burde behandle dem som det, og forvente at de oppfører seg som det.

Selv er jeg kvart same, kvart finsk, halvt norsk og helt finnmarking - genetisk. Min identitet er imidlertid at jeg er helt norsk og kommer fra Sør-Troms. Etter å ha bodd noen år i Trøndelag, har jeg også lært de sosiale kodene der, og glir inn i lokalmiljøet tross en noe avvikende dialekt.

Min farmor var datter av finske innvandrere (kvæner) som kom til Norge på grunn av hungersnød i hjemlandet på slutten av 1800-tallet. Hennes foreldre snakket dårlig norsk. Farmor snakket imidlertid feilfri norsk, og klarte seg godt på skolen. Min far, som hadde finskættet mor og samisk far, har aldri snakket annet enn norsk, og trolig heller aldri oppfattet seg som noe annet enn norsk. Man kan kanskje si at dette delvis skyldtes en aggressiv fornorskningspolitikk som ble ført overfor samene og kvænene, og som nå i ettertid blir sett på som overgrep, blant annet at de ble forbudt å snakke sitt morsmål på skolen.

Jeg har et spørsmål til dere som har skrevet på denne tråden: Hva er det som er så uovertruffent med hvite nordmenn? Er det noe ekstra bra koblet til de genene som gir hvit hud? En del mennekser oppfatter hvit hud som pent, men bortsett fra det er det jo også noen ulemper med å for eksempel tåle sola så dårlig som vi gjør. Og mange av de som har hvit hud bruker jo ganske mye tid og penger på å få den til å se lysebrun ut.

Det hele må jo koke ned til et spørsmål om integrering og styrt kulturutvikling. For en kultur er jo alltid i utvikling, nordmenn i dag oppfører seg jo helt annerledes enn vi for eksempel gjorde før det kom kristne misjonærer hit fra blant annet Irland, for ca 1000 år siden. Jeg er ikke spesielt stolt av vikingtidas oppførsel og religion, og er ikke lei meg for at det kom innvandrere og gjorde noe med det.

Det vi må bevisstgjøre oss er hva vi ønsker å ta vare på med den kulturen vi har i dag, og hvordan vi kan gjøre det. Selv om nasjonalstaten på mange måter er en anakronisme, er det tross alt en av de beste måtene å organisere seg på. Og kontroll med innvandringen er en av forutsetningene for nasjonalstaten. Jeg er derfor ikke for frislipp, selv om jeg er en av Høybråtens displer. KrF er heller ikke for fri innvandring, hvis det var noen som virkelig trodde det.

Men det å stenge dørene er IKKE svaret på spørsmålet om styrt kulturutvikling. Hermetisk lukking fører ikke til konservering, dette forutsetter at det man hermetiserer er sterilt. Er det bare litt bakterier eller sopp i boksen, vil innholdet råtne selv om lokket er tett. Det er mye som er råttent i dagens norske kultur, og det er IKKE bare de med pigment i huden som står for det.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere