Astrid Sofie Dalhaug

Alder: 48
  RSS

Om Astrid Sofie

KrF-politiker i Sør-Trøndelag og Malvik kommune. Sitter i kommunestyret. Gift og har tre barn. Utdannet intensivsykepleier, jobber på St Olavs Hospital i Trondheim. Vokste opp i Skånland i Troms. Har bakgrunn fra Lagsbevegelsen.

Følgere

Mye surr

Publisert rundt 11 år siden

Hvorfor er vi enten sinte eller nihilistiske?

Jeg kan ikke si meg enig i Lars Randbys postmoderne "alt er like bra" relativisme.

Men vi kan vel ikke for alvor snakke om mennesker som får barn via surrogati som om de var onde og egoistiske, og bare det?

La oss først slå fast at mennesker som får barn via surrogati har et virkelig sterkt ønske om å få barn. Barn som er så sterkt ønsket, burde ha statistisk større sannsynlighet for å få et godt liv med kjærlige foreldre. Fortsatt nikker kanskje de fleste? Vel, så la oss ikke mane fram spøkelser ved høylys dag. Kjærlige foreldre er kanskje det aller viktigste et barn kan ha, og en voksen kan ha hatt, i sitt liv. Ja, jeg skrev ikke perfekte foreldre. Ikke pedagogisk eller politisk riktige foreldre. Mange slags mangler kan vi bære over med hos våre foreldre, så lenge de har elsket oss.

Så til detaljene: Begge foreldrene har samme kjønn? Hm, ikke helt optimalt. Litt skjeivt, om en kan si det slik. Litt spesielt, også. Ikke helt etter normen. Men til å leve med, for de aller fleste.

Surrogatmoren var en fattig kvinne i India? Hm, hvordan har hun det, da? Føler hun seg verdsatt eller utnyttet? Surrogatmoren var en gift kvinne fra nedre del av norsk middelklasse, som bare elsker å gå gravid? Hm, hva gjorde surrogatsvangerskapet med familielivet hennes? Hvordan påvirket det helsetilstanden hennes, fysisk og psykisk? Hvilke tanker gjør hun seg om barnet hun har båret frem og gitt bort?

Mye jus og politikk gjenstår før en kan åpne for surrogati i Norge. Mennesker som bor i Norge og har skaffet seg barn via surrogati har brutt norsk lov, bare sånn til opplysning. Hvordan skal det offentlige forholde seg til det? Bøter? Fengsel? Inndragning av barnet (til hvor?)? Skal de få foreldrepenger, som man ellers får etter fødsel eller adopsjon? Foreldrepengene er jo tiltenkt barnets beste - at barnet får tilbringe det første året sammen med sine foreldre. Skal ikke surrogatbarn få det? De kan jo ikke noe for hvordan de kom til verden.

Nei, jeg er ikke for surrogati. Det blir for mye surr, syns jeg. Følelsesmessig - hos alle involverte parter. Juridisk - en bombe - hvordan ta høyde for alle eventualiteter i en avtale mellom partene? Genetisk - donorsæd og donoregg gir søsken som ikke vet at de er det - hva om jeg forelsker meg i min kjødelige bror? Politisk - forskjell på fattig og rik, en touch av menneskehandel... Religiøst - kanskje ikke det største problemet - bortsett fra hos oss strengt monogame, heterofile evangeliske kristne. Menneskets verdi? Nei, den tar jeg ikke. Vi har alle samme verdi. Og et slikt barn må da føle seg ekstra verdifull, så mange anstrengelser som ligger bak dets tilblivelse?

Jeg har ingen fordømmelse for foreldre som har blitt det via surrogati. Men jeg er politisk uenig med dem. Samtidig erkjenner jeg at et slikt politisk standpunkt forplikter. Til blant annet å gjøre vanlig adopsjon mer tilgjengelig i Norge. 

Over 15 000 fostre aborteres i Norge hvert år. De fleste av dem trolig friske og av friske kvinner. Vi vet også at de fleste som tar abort er i alderen 20-25 år. Tenk hvis de heller kunne spedd på studielånet med en saftig adopsjonsgodtgjørelse?! Uten å skamme seg? (For i Norge i dag er det visst større skam å adoptere bort barnet sitt enn å ta abort.) Eller beholde barnet, så de siden slapp å fortvilet prøve å lage barn i altfor høy alder, og ende opp med å betale en annen kvinne for å bære det fram. Hva kan vi gjøre for å stimulere kvinner i studentalderen til å bære fram barna sine? Alle gode forslag mottas med takk!

Gå til kommentaren

Clerici et idiotes...

Publisert rundt 11 år siden

...ja, det er jo et provoserende uttrykk...

Jeg tror jeg er enig med deg, Knud Jørgensen, selv om du snakker litt over hodet på meg. (Jeg hører jo til idiotes...)

 "Målet andre steder i verden er at både betalt og frivillig stab skal utruste alle medlemmer til å engasjere seg i deres Gud-gitte misjon i den verden og hverdag hvor de lever og ferdes. I en slik ”flytende” kirke vil lederskap ikke lenger handle om utnevnelse, autoritet og embedsverk, men om mennesker som leder gjennom eksempel og gjennom et hellig liv – hyrder for et folk på vandring, profeter som mitt i ørkenen kan tale håp til trøtte hjerter."

"Vi må være bærere av den åndelige virkelighet som vår omverden lenges etter. Dersom kirken skal være troverdig, må den demonstrere gudsrikets verdier – ydmykhet, ærlighet, integritet, et rent liv, retfærdighet og medliden. Ledere må ikke bare kunne forklare disse verdier, de må selv modellere dem. "

"Hva da med teologien? Vi har fortsatt bruk for teologer til å være lærere, men kanskje ikke primært som prester og misjonærer. I en tid i oppbrud har vi snarere bruk for poeter, profeter og evangelister."

Disse sitatene er jeg enig med deg i. Jeg har forlatt statskirken av mange forskjellige grunner. En av dem er at lekfolket behandles som "idiotes". Nyttige idiotes. Men ikke mulig å betro de virkelig viktige oppgavene til. En annen grunn er presterollen: Hvilken bibelsk forankring har denne mellommannen vi har konstruert? Og hvem har sagt at teologistudiene gir lederkompetanse? Vi trenger teologene som lærere. De må lære opp oss idiotes, så vi kan settes i stand til de gjerningene Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Hele lekfolket i arbeid! Messefall fordi presten har frihelg? Hørt på sånt tull! Da har presten forsømt sin oppgave nr 1: Utruste lekfolket! Gi mannen en fisk og han er mett en dag. Lær ham å fiske og han har mat hele livet. Lær opp lekfolket, så kan du ta fri 3 helger i måneden! Du er uunværlig likevel, skjønner du. Det er ikke farlig.

Gå til kommentaren

Hva er egentlig rus?

Publisert rundt 11 år siden

Takk for kommentarer på innlegget mitt!

Jan Harsem: Jeg skummet gjennom det lange brevet du henviser til, som i korthet er en utfordring til legemiddelbransjen om å bevise at de ikke har økonomiske interesser i at rusavhengighet behandles medikamentelt. Selvsagt har de økonomiske interesser. Og selvsagt vil de ikke svare på brevet. De kommer ikke til å kommentere innlegget mitt, heller. De har alt å tjene på å sitte musestille. Legemiddelbransjen lar rusmisbrukerne ta seg av pratinga. Og de spiller på vår medlidenhet og dårlige samvittighet. Dette gjør at de svake faglige argumentene kommer i bakgrunnen.

Vi har all grunn til å ha medlidenhet med rusmisbrukerne, de aller fleste av dem har elendig livskvalitet. Og som samfunn har vi god grunn til å ha dårlig samvittighet for generasjoners unnfallenhet i barnevern og psykiatri. Rusmisbruk er for en stor del selvmedisinering av psykiatriske diagnoser, delvis en fluktmekanisme fra et liv som oppleves som for vanskelig. Men som samfunn kan vi ikke bare bøte på dårlig psykiatri og barnevern ved å gi mer av den medisinen som ikke gjør frisk, men som bare bryter ned.

Jeg syns det er tragisk at det offentlige nærmest har sluttet å bevilge penger til behandling som ikke er under LAR (legemiddelassistert rehabilitering). Mange, mange kunne hatt glede av tilbudet som blant annet evangleiesentrene gir. Men når det er sagt, lurer jeg litt på om man ikke skyter seg selv litt i foten ved å være så bastant mot å ta i bruk LAR. Å gå direkte fra store daglige doser heroin til ingenting er tortur for kroppen. Det setter igang en kaskade av stressrespons, og jeg syns ikke det er det minste rart at man sprekker, for man kan bli desperat av smerte. Det må da være bedre å trappe opiatene gradvis ned over uker til måneder? Samtidig som man tar tak i alt som er vanskelig med "livet laiv".

Jeg er full av beundring for heroinister som har klart å stable livet sitt på beina, selv om det er ved hjelp av metadon. LAR gjør at du slipper abstinensene, men du slipper ikke unna å bli konfrontert med alt det vanskelige som du har ruset deg for å glemme, og som bare har vokst seg større i mellomtida. Men jeg tenker - når du først har kommet så langt, hvorfor ikke ta skrittet fullt ut og trappe ned og bort metadonet? Især hvis du er relativt ung, for ikke å snakke om hvis du er gravid, og barnevernet har tenkt å la deg beholde barnet.

Lars Randby: Jeg er glad for svaret ditt, for du gir uttrykk for en typisk holdning: "De som er for avrusning er slemme moralister, mens de som vil la rusmisbrukerne få fortsette å ruse seg er snille pragmatikere." Jeg har en mistanke om at heroin til heroinister er veldig godt ment fra noen som ønsker å være snill, samtidig som det er en lettvint måte å være snill på. Ekte kjærlighet er litt tøffere enn som så. Heroin til heroinister er jo bare mer av den medisinen som ikke virker. Den medisinen som virker er imidlertid litt mer ressurskrevende, da den handler om å ta tak i livet som helhet, og følge folk opp tett over lang tid.

Så finnes det noen heroinister som er så slitne at de er å betrakte som døende. De må behandles deretter, med god lindrende behandling. Men det blir feil å skyve disse foran seg som representanter for en stor heterogen gruppe opiatmisbrukere. At heroinister vil ha heroin ligger i sakens natur. Som samfunn plikter vi å være litt mer kreative enn som så når vi tenker ut behandlingsopplegg.

Gå til kommentaren

RE: =Ikke bare heroin

Publisert over 11 år siden

11.07.10 kl. 12:27 skrev Kari Bu:

Hei Astrid! Jeg jobber i =Oslo og vil bare si at bladet ikke er et talerør for å gi heroin. Vi belyser mange sider av saken og har hatt både intervjuobjekter og spaltister som er svært kritiske til heroinutdeling. Deriblant vår faste spaltist Jon Storaas fra RIO. Alle numre er kanskje ikke like balanserte, siden vi ikke kvoterer inn folk med de "rette" meningene. Vi intervjuer folk vi mener er interessante og kunnskapsrike, ikke minst folk med egen ruserfaring. Hvis heroinutdeling blir aktuelt i Norge blir det uansett bare noen få tunge brukere som får. Når du ser folk som har gått på heroin i 30 år og vært inn og ut av kostbar behandling 15-20 ganger, er det på tide å prøve noe nytt.

Når det gjelder heroinutdeling vil det også svekke en enorm, illegal narkotikaindustri som står bak svært mye av kriminaliteten og krigene i verden. Det skriver jeg om i denne kommentaren i Dagbladet: http://karibua.wordpress.com/2010/06/02/narkotikaens-krigsøkonomi/

Medisinsk heroin kan produseres like enkelt som morfin, som i dag brukes på sykehus og ikke involverer mafiavirksomhet. Heroinen man får på gata er noe helt annet, bare 10-15 av stoffet er heroin. Resten kan være alt fra rottegift til bakepulver, som kyniske bakmenn tilsetter for å tjene mer penger. Når heroinister ser så syke ut, er det fordi de spiser lite og er totalt feilernært, mange sover lite og alle må blande ut den basiske gateheroinen i syre for å kunne injisere den, noe som er svært skadelig for blodårene. Heroin som deles ut fra statens side er noe helt annet og mindre skadelig.

Olav: Evangeliesenteret er ingen mirakelkur, da hadde selvfølgelig alle rusavhengige blitt sendt dit. Men noen blir rusfrie der, og godt er det. Det viktigste er å gi folk den hjelpen som passer for hver enkelt, og rusavhengige er like forskjellige som alle andre. 

 Hei Kari Bu!

Takk for saklig tilbakemelding!

Er glad for å høre at holdningen til heroin som behandling ikke er like ensidig som jeg fikk inntrykk av ved å lese dette tilfeldige nummeret.

Til Morten Kristiansen og Trond Danielsen: Ja, det var kanskje litt stygt av meg å være sarkastisk. Men jeg fikk litt nok av den ensidige propagandaen, og skal man få litt respons når man skriver på VD, så er det lurt å provosere litt.

Som intensivsykepleier vet jeg endel om opioider, rus og psykiatri. Så jeg skjønner hva de snakker om i =Oslo. Men det betyr ikke at jeg er enig. Jeg er enig i prinsippet om at man skal lytte til pasientens ønske, men pasienten kan ikke alltid ha siste ordet når det gjelder hvilken behandling som skal tilbys.

Dagens tilbud til rusmisbrukere er for dårlig utbygd, og tildels feil, det er vi vel alle enige om. Men der stopper visst enigheten. Jeg er hoderystende til hvordan den rødgrønne regjeringen har satt kjepper i hjulene for Evangeliesentrene og andre private aktører. Nei, alle blir ikke satt i frihet der, men statisktisk er det å begynne å leve som kristen den mest effektive måten å komme fri fra rus. Så skulle ihvertfall de som ønsker å prøve det, fått sjansen.

"Heroin skal bare gis til de gamleste og mest slitne misbrukerne". Ja, det samme ble sagt om Metadon. Nå gis det til tenåringer. Det gis til kvinner i fertil alder. De føder barn med sterke abstinenser. Hadde de brukt noe annet enn Metadon, hadde de blitt tvangavruset i svangerskapet. Men her er det barnet som må avruses etter fødselen. Mon tro om ikke disse kvinnene, når de ser barnets smerter, heller hadde ønsket at de hadde utsatt seg selv for ubehaget ved å avruse seg. Men hvor mange heroinister klarer å avruse seg uten tvang?

Jeg lurer meg på hvilke jobber man er kvalifisert for mens man samtidig "behandles" med heroin. Er ikke dette et litt blåøyd ønske - bare jeg får heroin på resept, så skal jeg starte å leve et "normalt" liv...?

At heroin fremstilt av legemiddelindustrien skal skade omsetningen av illegal heroin, tror jeg dessverre også er naivt. Heroin i salg på gata koster i dag bare en brøkdel av hva det kostet for 10-15 år siden. Dette er fordi tilbudet har økt mer enn etterspørselen (takket være at noen syns det var en god ide å invadere Afghanistan). Hvis storforbrukerne av heroin sluses over på legemiddelindustriens varer, vil dette trolig gjøre gate-heroin enda billigere. Så senkes terskelen ytterligere for å bruke det, når det koster mindre, og man vet at bare man bruker det lenge nok, så vil man til slutt få det gratis fra staten.

Gå til kommentaren

Gravplass, ikke kirkegård

Publisert over 11 år siden

Jeg var en gang med på vigsling av en ny del av kirkegården. Det er mange år siden, men så vidt jeg husker var det en enkel liturgi med bønn og salmesang, ledet av presten. Vi var såpass få tilstede at tonen var litt uformell. Presten sa at en del av gravplassene ikke skulle vigsles, fordi de skulle brukes av ateister og folk fra andre religioner. Men det var jo ikke slik at vi gikk fra plass til plass og vigslet hvert enkelt sted hvor det skulle senkes en kiste. Den nye delen av kirkegården ble vigslet i èn handling, og Gud måtte selv bestemme hvor grensen for hans velsignelse skulle gå... Vigsling av kirkegården var forsåvidt en fin handling, men såvidt jeg kan forstå ikke en teologisk nødvendighet innenfor vår  religion. Jeg støtter derfor at man holder seg til religionsnøytrale gravplasser, og så kan den enkelte grav eventuelt vigsles ut fra hvem som skal ligge i den. Men når man velger planløsninger for gravplassene må man ta hensyn til at det er mulig å gravlegge folk i riktig himmelretning ut fra forskjellige religioner (kristne mot øst, muslimer mot Mekka - er det ikke sånn?), i og med at det er enkelte som er opptatt av denne symbolikken. Religionsnøytrale gravplasser vil jo passe for familier som tilhører forskjellige religioner (det blir vel stadig flere av dem) og som ønsker å ha gravene ved siden av hverandre. 

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere