Astrid Sofie Dalhaug

Alder: 48
  RSS

Om Astrid Sofie

KrF-politiker i Sør-Trøndelag og Malvik kommune. Sitter i kommunestyret. Gift og har tre barn. Utdannet intensivsykepleier, jobber på St Olavs Hospital i Trondheim. Vokste opp i Skånland i Troms. Har bakgrunn fra Lagsbevegelsen.

Følgere

Ja til åpne demokratiske prosesser!

Publisert over 10 år siden
Eivind Bade – gå til den siterte teksten.

Jeg synes også det var unødvendig av valgkomiteen å offentliggjøre resultatet av spørreundersøkelsen blant fylkespartiene.  Dermed hengte de ILH ut så godt det lot seg gjøre.  Andre partier velger en langt mer diskret og skånsom fremferd mot sine tillitsvalgte.  Måten valgkomiteen gikk frem på setter en standard også for fremtidige valgprosesser, og jeg vil tro at mange fornuftige mennesker vil betakke seg for å risikere å bli behandlet på den måten.  Det kan muligens bli vanskelig å hente frem dyktige lederkandidater hvis partiet fortsetter på samme måte.

Nei til hemmelighold av demokratiske prosesser! Slik er politikken. Heldigvis. Den dagen jeg er upopulær vil jeg vite det. Ikke som rykter, men som åpent fremlagte voteringer. Jeg syns demokrati er så greit. Når flertallet vil det, så er det helt greit for meg. Hva i all verden skal jeg med posisjoner hvis de jeg representerer ikke har tillit til meg? Nei, huff. Er man glad i en posisjon, så må man jobbe for å beholde den. På demokratisk vis. Det vil si, sørge for at de som har valgt en, vil gjøre det igjen. Har man prinsipper eller meninger som er til hinder for at man kan gjøre det som de som har stemt på en vil, så får en velge sine prinsipper og meninger - og gå med løftet hode. Som Inger Lise nå gjør. Hun ville noe. Flertallet ville noe annet. Hun tar konsekvensen, og går. Hun har tross alt et liv utenom nestlederjobben. Karrieremuligheter både innenfor og utenfor partiet. Hva skulle hun bite seg fast for? "Dyktige lederkandidater"som trenger å skånes for offentlige voteringer... Jeg er usikker på om jeg ønsker slike...

Gå til kommentaren

Jeg stiller opp :-)

Publisert over 10 år siden

Sant det, Hallgeir. Hvilket valg stiller du til? Jeg stiller som listetopp for KrF til kommunestyrevalget. Og listefyll til fylkestingsvalget.

Samfunnsansvaret må fordeles. Vi som har små barn og full jobb kan ikke være trener for håndballaget, lede velforeninga, være søndagsskolelærer OG politiker. Vi må velge. De neste 4 årene ser det ut som det blir politikken på meg.

Menn og kvinner på 50+ er en undervurdert ressurs. Politikken skal ikke være et "gubbevelde". Men det er et faktum at når barna er voksne og karrieren på plass, så har man egentlig et overskudd som kunne vært brukt litt mer samfunnsnyttig enn å pusse opp hytta. Syns det er skuffende hvordan mennesker i den alderen tydelig gir uttrykk for at de ønsker å trekke seg tilbake og la "ungdommen" ta over. Det er altfor tidlig å "pensjonere" seg! Har de blitt presset for hardt da barna var små, og fått politisk ansvar i vranga? Den såkalte "ungdommen" som skal ta over, er jo ofte +/-40 og har små barn.

Du har rett i at KrF er inne i et generasjonsskifte. Men la oss ikke bytte ut alle de gamle! Mange av dem er kjempeverdifulle på grunn av all erfaringen. Det må være lov å ha posisjoner selv om en er gammel. På Stortinget er det jo for få gamle nå. Eller "eldre" som det heter, som om man blir yngre av å gradbøye adjektivet. Eller som om det er noe galt i å være gammel. Tida går for oss alle, det er et faktum bare Skaperen har innvirkning på. KrF har den yngste stortingsgruppa. Vi er litt stolte av det, samtidig som vi syns det lover godt for fremtida. Men det hadde ikke skadet om vi hadde hatt med noen riktig gamle, også.

Når det gjelder hvem som skal ha hvilke oppgaver, menighet kontra politikk osv, så syns jeg det er viktig hva man har talent for og trives med. "Nådegaver", som det kalles i menighetssammenheng. Alle får være med og bidra med sin del til fellesskapet. Selv gleder jeg meg til å drive valgkamp og sitte i kommunstyret! (Heldigvis har barna en far ;-))

 

Gå til kommentaren

Barnas beste...

Publisert rundt 11 år siden

Interessant innlegg. Godt skrevet. Jeg er tilbøyelig til å være enig med deg, du er konsekvent i din argumentasjon. Likevel kan jeg ikke helt få ut av hodet bildet av disse to barna som ikke kjenner noen annen omsorgsperson enn henne som så gjerne vil beholde dem. Rotløse er de allerede, som barn av donorer og surrogatmor. Skal vi klippe det eneste båndet de har?

Men jeg er enig i alt det prinsipielle, om løgn og sniking i køen og alt det der. Men jeg syns det er synd at det skal være så enormt kjelkete å få adoptert et barn. Så jeg må si jeg har forståelse for at enkelte prøver å ta en snarvei. Likevel - vi kan vel ikke belønne en slik framferd. Hun oppfører seg jo som Madonna i Malavi - "jeg har råd til det, så da gjør jeg det". Vi materialister tror visst at vi kan få gjøre akkurat som vi vil så lenge vi har råd til det.

India lager trøbbel for resten av verden med sin liberale lovgivning. Blir dette tatt opp på internasjonalt nivå? Kan FN lage noen spilleregler?

Hva kan vi gjøre for korte ned adopsjonskøene? Det er jo horribelt at folk må vente i 3-5 år, kanskje mer. Norge kan ikke gjøre så mye med forhold i andre land. Så hvordan kan vi få frigitt flere norske barn for innenlandsadopsjon? Er det ikke egentlig mange fosterbarn som hadde hatt bedre av å bli adoptert? Skulle tro det ville frigjøre ressurser, også. Men da måtte lovgivningen endres slik at man tar mindre hensyn til biologiske foreldres ønsker og behov og drømmer om å en dag bli i stand til å gi omsorg, og mer til barnet og dets fremtid og behov for stabilitet og forutsigbarhet. Barnevernet eser ut, og greier ikke å ta seg av alle sakene sine. Adopsjon av fosterbarn gir et barn mindre på barnevernets liste. Om for eksempel den psykisk syke forelderen blir frisk når barnet har bodd i fosterhjem i 5 år, er det da til barnets beste å skifte hjem og foreldre? Eller skal vi si at gjort er gjort og bedre lykke neste gang? Hvis det er dette med genetiske bånd man er opptatt av, kan man jo godt la barnet bli kjent med sine biologiske foreldre. Uten at man trenger å rive dem opp med rota fra et godt fosterhjem (adoptivforeldre).

Gå til kommentaren

RE: RE: ...og barnets verdi

Publisert rundt 11 år siden

24.08.10 kl. 19:24 skrev Helene Lindqvist:
Kall meg gjerne motstander av surrogati. I alle fall den typen der rike nordmenn kjøper seg plass i kroppene til fattige kvinner i sør. Verken barn eller fattige voksne skal være varer som selges til høystbydende.

Perspektivet trådstarter har til temaet - barnets personlighetsforvirring osv - synes jeg er ganske uinteressant.

Dette er vi helt enige om. Og jeg skjønner ikke hvorfor folk er så sinte på deg. Eller hvorfor du virket så sint på meg. Jeg uttalte meg ikke om enkeltpersoner, men om et samfunnsproblem. Jeg syns ikke det var HELT irrelevant til hovedtemaet.

Sinneutbrudd og beskyldninger mot meddebattanter, og det å tillegge folk holdninger de ikke har gitt uttrykk for - er faktorer som drar Verdidebatt ned på et nivå der mange nettdebatter dessverre befinner seg, og som gjør det uinteressant for seriøse debattanter å delta. Lets stay sober, folks.

Menneskehandelsaspektet er svært interessant i surrogati-debatten. Kan vi skjelne mellom det å få barn via surrogati og adopsjon? I begge tilfeller havner barnet hos en annen mor enn den kvinnen som satte det til verden, og penger skifter hender. Men forsettet er annerledes, om en kan si det slik. Hadde vært interessant om noen kunne komme med noen filosofiske / moralske / politiske / juridiske betraktninger over dette.

Hva mener folket om den saken som går i nyhetene nå, om den norske kvinnen som er i India, og ikke får med seg tvillingene sine hjem? Fordi de er født ved surrogati. Og heller ikke genetisk er hennes. Det er vel likevel åpenbart at det beste for barna er å få bli med kvinnen hjem til Norge. Skal ikke dette sette andre hensyn til side? Samtidig - vi må vel statuere et  eksempel - ingen vits i å forby surrogati når en likevel tillater det? Er det slik at fordi India tillater surrogati så må resten av verden også gjøre det - fordi verden er så liten som den er?

Gå til kommentaren

...og barnets verdi

Publisert rundt 11 år siden

23.08.10 kl. 20:38 skrev Helene Lindqvist:

 -----Et annet godt forslag til deg: Forsøk å respekter avgjørelsen til de kvinnene som har valgt abort!

Og hva mener du med ”For i Norge i dag er det visst større skam å adoptere bort barnet sitt enn å ta abort”? Sier du at de som har tatt abort burde skamme seg? At de har gjort noe moralsk galt? Hva vet vel du om de moralske overveielsene de har foretatt? Det finnes faktisk mange flere grunner til å ta abort enn ”det passer ikke akkurat nå”. ”Vi vet også at de fleste som tar abort er i alderen 20-25 år. Tenk hvis de heller kunne spedd på studielånet med en saftig adopsjonsgodtgjørelse?”, skriver du. Det må være det mest usmaklige argumentet mot abort jeg noen gang har hørt. 

 Sorry, usaklig av meg å dra abortdebatten inn i dette temaet, for nå sporer vi av, merker jeg.

Jeg respekterer avgjørelsen til de som har tatt abort. Og retten for dem og andre i fremtiden til å ta den avgjørelsen. Men jeg syns det er synd hvis avgjørelsen fattes på grunn av noe som samfunnet kan gjøre noe med. Som bedre engangsstønad eller enklere adopsjon. Jeg snakker her om friske fostre og friske kvinner. Hvilke andre gode grunner har de enn at "det passer dårlig akkurat nå?" Samfunnsmedisinerne er enige i at vi bør prøve å få ned alderen på fødende kvinner i dette landet. Det vil være bedre for fertiliteten og helsen hos kvinne og barn.

Jeg har ingen formening om at kvinnene burde skamme seg. Tvert imot, det må være et mål å få bort skammen som hefter ved det å ha barn i magen. Ikke ved å ta bort barnet, men ved å gjøre noe med samfunnets holdninger.

Så godtgjørelse for å adoptere bort barnet sitt er det mest usmakelige du har hørt om? Du er formodentlig veldig motstander av surrogati, du da? Får vi høre meningen din om det temaet som denne tråden egentlig handler om?

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere