Asbjørn Kvalbein

Alder: 77
  RSS

Om Asbjørn

Asbjørn Kvalbein er pensjonist og arbeider med nettstedet webpastoren.no. Han har fast samarbeidsavtale med Norea Mediemisjon og Misjonssambandet om oppdrag innen forkynnelse, medieprosjekter og bibelundervisning. Han har vært forlagssjef i Lunde Forlag og skrevet en del bøker. I sin tid leder for medieutdanningen på Gimlekollen. Utdannet teolog, mastergrad i kommunikasjon. .

Følgere

En "demokratisk" kritikk

Publisert over 11 år siden

Tidligere ville liberal teologi avskrive deler av Bibelen ved å vise til moderne vitenskap. Bultmann mente at "mytiske fortellinger om Jesus" ikke kunne godtas av mennesker som "til og med hadde reist i elektrisk sporvogn". Nå skal vi altså få en "demokratisk" basert bibelkritikk. Men hva betyr det?

Abrahamfortellingen er ikke en, men mange. Den viktigste er at han brøt opp fra Ur i Kaldea til et ukjent land. Han var lydig. Men det er også fortellinger, noen om nederlag, f.eks. at han løy om kona si.

Ofringen av Isak kan ikke bare avskrives uten å ødelegge for de lange linjene i Bibelen. Bare et par viktige motiver i fortellingen: Gud sparte Abrahams sønn. Men han sparte ikke sin egen Sønn, men ga ham for oss alle som et sonoffer. Hva kjærligheten til oss kostet Gud, er en av de store og uransakelige skattene i Bibelen. Å "demokratisere bort" denne fortellingen kan være et anslag mot den objektive forsoningslæren som klart utvikles i evangeliene og brevene.

- Gud skal selv utse seg (engelsk: provide) lammet. Ja, det ble ofret et annet lam i stedet for løftets sønn. Her er mange og dype motiver som knytter Det gamle og Det nye testamente sammen. Å ta bort offertanken og soningstanken er å rive ut store deler av Skriften.

Jeg vil ikke tro at Bondevik ville ha bort bildet av offerscenen i en kirke for å forandre bibelsk historie eller teologi, men fordi vi i et voldsfiksert samfunn ikke trenger å avbilde våpenbruk i kirkehus som skal forklare og bygge opp både barn og voksne.

Poenget med fortellingen er ikke blind og sadistisk lydighet, men å bli satt på prøve, og å bevare troen tvers gjennom det ufattelige. Gud visste hele tiden at han ville spare Abrahams sønn. Og Abraham visste (i troens fulle visshet) at Gud ville finne en utvei. I en "demokratisert kirke" vil vi selvsagt prøve å nivellere ned slike dype spenninger. Men får vi større innsikt om vi forsøker å gjøre Gud mer "spiselig" eller prøve å rense ut "religiøst slagg"? Hvem er så store at de kan overprøve Guds ord? Må vi ikke lære oss å leve med gåtene?

Jeg lurer ellers på hvem av kirkefedrene som overprøvde eller "stemte ut" ledd i den gammeltestamentlige teologien. Jo, det var noen vranglærere, men de ble aldri kalt kirkefedre.

Jeg vil ikke si: - Farvel Abraham, men: - Lær mer om tro av Abraham. Abrahams offer (som han ble spart for å foreta) er et ledd i den progressive åpenbaringen i Bibelen. Abrahams tro er et stort tema i Det nye testamente. Åndelig fattig og kraftløs blir den som avskriver deler av Skriften.

 

 

 

Gå til kommentaren

RE: RE: RE: RE: Spikeren på hodet

Publisert over 11 år siden

 

07.09.09 kl. 21:33 skrev Rolf Egil Pedersen:

 

07.09.09 kl. 21:21 skrev Asbjørn Kvalbein:

 Historiefortellingen din er ikke dekkende. Ved forrige valg fikk frp flere enn krf og venstre tilsammen. Det ville være et demokratisk problem om et så stort parti skulle utestenges fra innflytelse. Derfor var det naturlig at høyre samarbeidet med frp. Disse to partiene vil gjerne ha med venstre og krf i byrådet, men disse finner at de har større innflytelse ved å stå utenfor.

Det er noe av det samme som har skjedd i rikspolitikken. Frp er blitt større enn folk flest har fått med seg - det nest største partiet. Hvis ikke dette forandrer seg i valget, kan man ikke bare late som om sentrumspartiene er så store at de kan diktere hele opplegget. Heller ikke jeg skal forsvare frp for enhver pris. Men jeg tror mange i krf ikke har nok realitetssans. En må slutte å snakke om "elementer", når en dermed skviser opp mot en tredjedel av det norske folket.

 Demokratisk problem om et så stort parti skulle utestenges fra innflytelse?  Det var da en merkelig argumentasjon.  AP satt i opposisjon på Stortinget 2001-2005.  Det var da ingen røster som hevet seg over det og forlangte at pga partiets størrelse så skulle de ha innflytelse?  Det er ingen naturlov - selv i politikken - som sier at et parti skal ha innflytelse bare pga størrelsen.  Når det er sagt så tror jeg KrF på lang sikt vil tjene på å holde en armlengdes avstand til et populistisk og lite forutsigbart FrP. 

 Du tar ut av sammenhengen det jeg sier. I Oslo ble det ved forrige kommunevalg et ikke-sosialistisk flertall. V, H, Frp og Krf sto da overfor to muligheter: Enten å finne en form for samarbeid, eller overlate til venstresiden å danne byråd (byregjering). I denne situasjonen var det store spenninger mellom V og Frp. Men man havnet på at H og Frp fikk danne byregjering (byråd), mot at V fikk viktige komitelederverv og Krf varaordføreren. Det var i denne sammenheng jeg sa at det ville være et demokratisk problem om Frp skulle falle utenom alt samarbeid, noe spesielt V hadde lyst til, men skjønte at de i neste omgang ville bli straffet for av velgerne. I valgkampen til stortingsvalget nå i høst ville ikke Krf og V lære noe av Oslo-modellen, bastant og med "garantier" avviste de pragmatiske løsninger på forhånd, og så gikk det som det gikk.

Gå til kommentaren

Beskytte friheten

Publisert over 11 år siden

Dette er meget bra tenkt og sagt, Arild Holta. Jeg ser det slik at Gud er opphavet til liv, frihet og menneskeverd. Myndighetene i et land skal ikke herske over sjelene og tvinge noen når det gjelder hva de skal tro og mene. Men de skal beskytte de godene som livet, friheten og menneskeverdet er.

Gå til kommentaren

Ikke taktikk, men innhold

Publisert over 11 år siden

"Her ligger KrFs mulighet. En diskusjon om et slikt linjeskifte vil skape sterke følelser i partiet og muligens noe avskalling, men er det noen vei utenom om ikke partiet for evig skal havne i dødskyggens dal?" er konklusjonen på en interessant artikkel.

Kommentaren har ett anliggende: At KrF må bli flinkere til å tenke taktisk. Jeg vil mene at det var taktisk tenkning som ødela for KrF i denne valgkampen. Man var opptatt av to ting: 1. Få til en sentrumsregjering. 2. Holde trygg avstand til Frp.

Velgerne var og er opptatt av sakene, av budskapet og hva KrF egentlig vil. I den prosessen ble KrF mer opptatt av å ta avstand fra andre som sa noe lignende, enn å si hva de selv ville fremme. Dette skapte usikkerhet, forvirring og frustrasjon.

Venstre ble felt av sitt taktikkeri. KrF nyter godt av en rekke utjevningsmandater som Vestre normalt burde hatt. Situasjonen for KrF er derfor mer alvorlig enn tap av ett mandat.

Jeg vil minne om hva som skjedde i Danmark: KrF gikk i allianse med Socialdemokratiet, kom under sperregrensen og falt ut av dansk politikk.

Mitt råd er: Finslip budskapet og idealene, målet og det sentrale. Sats på velgere som står for dette, og som synes de kristne verdiene er viktigere enn taktikk, rødt eller blått. Så kan en antakelig samle 5-10 prosent av velgerne, muligens mer om en har en gyllen sak, som kontantstøtten i sin tid. 

Setter en taktikken i fokus, er KrF ferdig.

Gå til kommentaren

Takk

Publisert over 11 år siden

Takk til dere som har kommentert innlegget mitt. Et par av dere skriver at en rett profeti ofte bekrefter det vi allerede kjenner inni oss. Dette er en god tanke, og noen har "profetiske opplevelser" i tråd med dette. Selv setter jeg like stor pris på bekreftelser som mennesker gir ut fra takknemlighet og selvstendige vurderinger, og så tar jeg det som bekreftelser fra Herren på at jeg er på rett vei. Som dere skjønner er jeg spørrende til at noen sier "Så sier Herren" og legger konkrete føringer for enkeltmennesker. Da blir det profetier som binder.

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere