Asbjørn Kvalbein

Alder: 77
  RSS

Om Asbjørn

Asbjørn Kvalbein er pensjonist og arbeider med nettstedet webpastoren.no. Han har fast samarbeidsavtale med Norea Mediemisjon og Misjonssambandet om oppdrag innen forkynnelse, medieprosjekter og bibelundervisning. Han har vært forlagssjef i Lunde Forlag og skrevet en del bøker. I sin tid leder for medieutdanningen på Gimlekollen. Utdannet teolog, mastergrad i kommunikasjon. .

Følgere

Sannhet og rett er ingen tapersaker

Publisert rundt 11 år siden

Du peker på noe viktig, Guttorm.

Å oppheve slaveriet var en tapt sak i tiår etter tiår, men omsider lyktes William Wilberforce og andre utrettelige idealister.

Hvis vi kjemper på lag med det som er sant og rett, er saken aldri tapt.

Når ørneunger er fredet i morens reir, kan det ikke være rett at barnet i mors liv er fredløst.

Når Gud selv og naturen og alle kulturer har vernet om trekanten mor-far-barn, blir det på sikt mye ulykke av å eksperimentere med alt mulig annet.

Gå til kommentaren

Stå på

Publisert rundt 11 år siden

Ja, du Odvar Omland er en av de mest oppegående seniorene jeg kjenner, med stor livserfaring og engasjement på et bredt felt. Alle eldre er en ressurs, bare vi ser hva de betyr, ut fra hva de gjør, men ikke minst ut fra det de er.

Hvordan samfunnet nå skal forvalte rett denne store befolkningsgruppen, må mange kloke og varme hoder tenke på.

Jeg opplevde min mor som en stor berikelse for hele familien til hun nærmet seg de 90, da ble hun pleietrengende et år før hun gikk bort. Men så lenge hun trakk pusten var hun bare skjønn, og vi savner henne.

Det blir vel til at vi i alderen 60+ må bruke mer tid på våre eldre, ved besøk og aktivisering.

Når humanetikerne stadig snakker om dødshjelp, aner de ikke hva slags samfunn de skaper - med kulde, frykt og menneskeforakt. Menneskeverdet må ikke ødelegges ut fra økonomiske motiver.

Gå til kommentaren

Omsorg for de svake

Publisert rundt 11 år siden

Jeg registrerer at de siste debattantene er i ferd med å dreie fokus. Det blir fremhevet at de sårbare og utstøtte fant Jesus og nåden hos ham, men så kom det noen rettroende og fæle fariseere og støtte dem ut. Og like fæle er de moderne ortodokse og rettroende, får vi inntrykk av.

Men dette blir helt feil. Jesu menighet ble videreført av apostlene. Paulus, som var den lærdeste teologen av dem, inkluderte de som kom fra vanskelige miljøer og hadde mye nedverdigende på samvittigheten. Det var "horkarer, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere, eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn, eller tyver eller pengegriske eller drankere eller røvere."  "Slik var det en gang med noen av dere," sier Paulus, "men dere har latt dere vaske rene." Om disse som vanlige fariseere ville sett ned på og foraktet, skriver Paulus så vakkert at "dere har latt dere vaske rene. Dere er blitt helliget, dere er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd" (1 Kor 6,9-11). Han som de andre apostlene så stort på dem fordi de hadde fått et helt nytt liv i Kristus.

Bibeltroskap står ikke i motsetning til varm omsorg for de marginaliserte. Tyngden i urkirken ble ganske snart flyttet fra Jerusalem til byer og tettsteder i Romerriket. Der var det ikke mange fariseere, men masse slaver og undertrykte. De strømmet til menighetene, og her levde de med sine skrøpeligheter, som Korint-brevene viser, men også i lydighet  mot Kristus og stor troskap mot apostlenes lære, de skriftene som utgjør vår Bibel. 

Gå til kommentaren

Jesus kunne konfrontere

Publisert rundt 11 år siden

Til Rune Tveit: Nei, det var vel ikke ofte Jesus hengte merkelappen syndere på noen av de skrøpelige som hadde falt igjennom. Men han lot ikke være å konfrontere. Sist søndags tekst gjengir møtet med den samaritanske kvinnen. Jesus sa til henne: Du har hatt fem menn, og den du har nå ... Her var det altså en tydelig konfrontasjon med det ømme punktet i livet hennes. Og det var nettopp dette som vakte kvinnen til å skjønne mer av hvem Jesus er.

Overfor kvinnen som nesten ble steinet på grunn av hor, utførte Jesus en håndfast redningsoperasjon. Men han avsluttet med å si vennlig til kvinnen: Gå bort, og synd ikke mer ... Det lå også en konfrontasjon i det.

Jesus opptrådte med guddommelig innsyn og fullmakt. Vi kan ikke etterape ham. Og Jesus sa selv at han ikke kom for å dømme, men for å frelse (Joh 3,17). Da skal vi være enda mer forsiktige med å dømme.

Jeg bare følte behov for å nyansere litt det du skrev.

Gå til kommentaren

Et virkelig under

Publisert rundt 11 år siden

Jeg leste meldingen om dette og tenkte som du: Dette er et under. Jeg har nesten ikke hørt om at to land har felles regjeringsmøter. Men slik kan sanne demokratier opptre.

Avstanden er temmelig stor til vår egen, fordomsfulle regjering.

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere