Asbjørn E. Lund

Alder:
  RSS

Om Asbjørn E.

Følgere

Leve realismen og logikken

Publisert over 2 år siden
Filosofien er død! Leve sofismen!

Det kan være lurt å ha litt å gå på. Det er små marginer det dreier seg om, om  vi ikke skal bli vippet av pinnen:

Dersom tyngdekraften endret seg med mer enn én 0,000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 1 del (1 tall på plass nr. 40 bak desimalkomma), så ville ikke universet bestå. Det er også en rekke andre slike fininnstilte forhold i universet. Se her

I forbindelse med ‘hvem som lurer seg selv’ kan jeg oppsummere vanlig ateist-logikk/filosofi. Påstår ikke at du har prestert alt dette, men i sum forkommer det ofte: 1: Plutselig skapte ikke noe alt! 2: Siden alt er fysikk, har ikke noe verdi eller fri vilje! 3: Glem at du ikke har fri vilje, tenk selv! 4: Siden ikke noe har verdi, er fornuft det viktigste å kjempe for! 5: Det finnes ikke noe rett eller galt, derfor er kristendom galt! 6: Bud er ut, konsekvensetikk in, derfor bør ikke Gud bryte budene!

Gå til kommentaren

Ikke filosofi på kristent grunnlag?

Publisert over 2 år siden
Vigdis Hølen – gå til den siterte teksten.
Det største problemet med å la ditt svar på dette (ingenting kan skape seg selv og så videre) lede inn i kristendommen og fremdeles påstå at det er filosofi du holder på med. 

Du svarer godt, og (sikkert) faglig filosofisk korrekt: Problemet er, som du sikkert kjenner til, at vi aldri vil klare å være fullstendig nøytrale. Vi ser og tolker ting gjennom våre filtre,  forståelsesramme og livssyn. Det er viktig hvilket grunnlag iakttageren stiller seg på, for det avgjør hvordan data tolkes. Det er det som kjent mennesker som gjør.

Om problemstillingen var mer generell, om fagfilosofi og livssyn var motsetninger, ville vi se klarere at den gjelder like klart -enten man er materialist eller teist: "i det øyeblikk denne størrelsen defineres som Brahma, G-d eller Ptah er man imidlertid i et annet landskap intellektuelt sett."

Ja, det er man også om man definerer verden bestående kun av materie. Da blir ingenting Gud, om det er panteisme blir alt guddom. Alt eller ingenting, blir ikke den store praktiske forskjellen. Det gjør det imidlertid om man definerer størrelsen som den kristne Gud. Da har man noe som er konsistent både med naturlover (hvor kommer de fra?), almenngyldig logikk og fornuft, herunder fri vilje. Det var troen på en slik Gud som gjorde vitenskap mulig i middelalderen, en forventet en lovmessig tilværelse og ville studere Guds handlinger etter ham. Jeg kan være enig, så langt jeg kjenner til, at Aristoteles syn mer var deistisk. Det passer godt med at han ikke hadde et kristent Gudsbilde, mens Aquinas syn var mer teistisk.Der Gud ikke bare skaper verden og siden holder seg skjult.

Av tidshensyn må jeg bare gjenta fra #Kommentar 13: Om universet faktisk har en begynnelse, og så trengs en årsak utenfor rom, tid og materie (kalam-argumentet). Dersom det videre står en romløs, tidløs og immateriell årsak bak hele den fantastiske verden vi lever i, så må nesten vedkommende være utrolig mektig, (bortimot) allvitende, personlig -som valgte å skape og som kunne skape personer. Da begynner vi å nærme oss egenskaper ved den kristne Gud.

Uenigheten burde etter mitt syn dreie seg mest om hvem som har mest rett (av Aquinas og Aristoteles), ikke hvem som har viser mest filosofisk fagkunnskap.  Det er forskjell på filosofi som vil tenke seg fram til evige sannheter, og  kristendom som hevder at vi har fått disse åpenbart. Eller for den saks skyld på andre religioner, som kunne mene at mennesker ble guddommelige, og på kristendom som viste oss at Gud ble menneske (F.eks. prologen i Joh-evangeliet).

Hawking var en glimrende teoretisk fysiker, men han beskyldte filosofien for å være død (som er en filosofisk påstand). Imidlertid var det nok mest hans påstand om at 'universet kunne og ville skape seg selv, som var dødt, både filosofisk og realistisk.

" Men man bør være bevisst på når man vurderer filosofi som filosofi og når man driver med noe annet." Jeg ville tro det var litt kontekstavhengig: hvorvidt filosofien ga åpning for en metafysisk virkelighet, eller ikke. Men jeg vil ikke ha for bestemte oppfatninger om dette. Jeg vil tro at både Vaags, og Frost, i prinsippet er enige med deg. Og jeg var bare innom for å oppklare en mulig misforståelse. Så takk for 'disputten'!

Gå til kommentaren

Står du på skilpadder?

Publisert over 2 år siden
Det er turtles all the way down.

"Jeg sier ikke at den første beveger er primitiv. Jeg sier at religionene presenterer en primitiv første beveger. Bare bla litt i GT og Koranen, så forstår du det!": Så kan man gå ett skritt videre, og undres hvorfor det er slik. Jeg tenker at det som skulle formidles til enkle mennesker, måtte sies på ett vis de forsto. Ellers ville det være glemt i neste øyeblikk, og tapt for ettertiden.

Jeg har nok vært mest opptatt av vår eksistens i dette universet, og jeg mener også å ha grunner for å være det. F.eks. om vi hypotetisk skulle eksistere på en annen planet eller med andre foreldre, ville det ikke være oss det var snakk om. En velger verken foreldre eller skaper.

"bak denne "bevegeren" kan finnes mange, for oss ukjente, dimensjoner og lag av virkelighet": Problemet med slik ukjente dimensjoner og lag av virkeligheter, er at aldri vil kunne finne ut av det i dette liv. Det er trist, enten nå dette livet er det eneste vi har: Da vil vi aldri få vite noe annet. Eller om det skulle være en åndelig eksistens etter døden, her synes forøvrig du  'å ha en snever ontologisk forståelse'. Om så er, taper de med ditt syn alt.

Vi har alle insentiver for å lure oss selv, enten vi mener slik eller slik. Jeg forsøkte nylig å vise at Kants syn kan ha negative følger: At om virkeligheten er annerledes enn hva sansene forteller oss, så vil grunnlaget for f.eks. vitenskap rakne. Der må en forutsette at sansene gir et rimelig gyldig bilde av en objektiv virkelighet. Jeg brukte mye tid på å argumentere for at om noe er skapt på ett visst vis, kan det likefullt ha endret funksjon underveis, fra noe positivt/nøytralt til noe negativt. Men det er som med luking, ugresset dukker opp igjen, alt for tidlig. Nå må jeg nok bruke resten av dagen på slike timelige sysler. Men de nærmeste gir i hvert fall en positiv respons tilbake.

Vi er i samme 'brønn', men tiden vil vise hvem som lurer seg selv, og evt. andre. Du er klar over at 'turtles all the way down' opprinnelig, meg bekjent, ble brukt for å latterliggjøre synet til noen som hevdet at jorden hvilte på en fysisk grunnvoll, med skilpadder som støtte?

Gå til kommentaren

Enklere i virkeligheten

Publisert over 2 år siden

-enn i en tenkt tilværelse. For der går det an å korrigere sitt syn i forhold til den faktiske verden omkring. Det er derfor jeg foretrekker å forholde meg til f.eks. en verden som har en begynnelse, ikke en tenkt verden -der i prinsippet alt er mulig.


Gå til kommentaren

Gjensidighet om løsrivelse

Publisert over 2 år siden
Vigdis Hølen – gå til den siterte teksten.
da bør vi først løsrive den fra en teologisk ramme, for det er koblingen ubeveget beveger = en kristen Gud som er det største problemet (sett fra filosofiens side) hos Aquinas.

Jeg tror nok jeg må begrense meg til å diskutere den første beveger, ut fra det vi vet om verden i dag: At den har en begynnelse, jfr. Big Bang. Noe annet blir litt for teoretisk og flytende for meg.

Om du med teologisk ramme mener Bibelen, kan vi forsøke løsrive oss fra den -i det minste hva sitater angår. Om du mener en livssynsramme blir det selvsagt vanskelig, for man legger ikke av seg livsyn som et klesplagg, om man skal snakke om filosofi, gjør man vel?

At Aristoteles 'utlegning av en første årsak og en ubevegelig beveger åpner minst like mye for naturvitenskapelige prinsipper som for det guddommelige', kan muligens stemme på Aristoteles tid, da man trodde at verden var evig. Inntil for 100 år siden var det ikke noe problem for ateistiske filosofer å akseptere en evig materie.

Virkelighetens verden i dag, i den grad dere filosofer er opptatt av den, er at verden har en begynnelse.

Da trengs det en forklaring utenfor rom, tid og materie på å forklare verden. Ikke noe kan skape seg selv. Dermed kan en aldri få en materialistisk opprinnelse til materie. Er filosofer like villige til å akseptere en evig metafysisk virkelighet? Se her for en forklaring på hvorfor det kan være 'Fornuft å tro at Gud eksisterer' -her

I håp om svar, gjentar jeg mitt spørsmål i Kommentar #13, til deg: Skal det være slik i filosofi som i vitenskap, at å 'akseptere intensjonalitet og hensikt som virkelige egenskaper ved verden og livet, gjør en udugelig som filosof'?

Hva er da evt. hensikten med å drive en debatt om filosofi?

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere