Asbjørn E. Lund

Alder:
  RSS

Om Asbjørn E.

Følgere

Dette er heller ikke noe problem sett fra evo.t. Jeg forstår ikke hvorfor du tar dette frem, hva er poenget ?

Jeg ventet melding (epost) om at du hadde besvart det foranstående, før jeg vurderte din kommentar til de 3 siste punktene jeg trakk fram. Men her er den:

E. Naturlig seleksjon: Jeg forsøkte å si at seleksjon forutsatte et individ som kunne velge. Du bestrider dette ved å hevde at den foregår 'naturlig'.  Da skal det liksom være selvforklarende, men siden når har ubevisste, naturlige prosesser kunnet foreta valg (seleksjon). 

Forutsetningen at det ikke finnes andre styrende krefter i tilværelsen enn naturlovene, vil evt. medføre at biologiske prosesser styrt av fysikkens og kjemiens lover, og dermed er like determinerte som planetbanene. I tråd med dette påstår St. Hawking at vi ikke er annet enn biologiske maskiner, som er forutbestemt til å handle som vi gjør. 

Men mennesker handler ut fra en fri vilje og dyr ut fra instinkter. De er begge eks. på algoritmiske prosesser, underlagt naturlovenes begrensning, men ikke styrt av naturlovene.

Du hevder at det jeg sier om antibiotika-resistens ikke har "hold i virkeligheten". Men i kromosom-mutasjoner som leder til bakteriers resistens mot antibiotika, går celle-funksjoner rutinemessig tapt. Den resistente bakterien har devoluert/avveket i stedet for utviklet seg. Så snart antibiotika er fjernet, blir en slik mutert variant erstattet av en ny naturlig variant.

Se evt. mer om det her

F. Hvilken type evolusjon menes:

Jeg er med på at det er én type evolusjon som skjer. Det som ikke er påvist derimot, er at det er grenseløs overgang mellom dyre-rekker/klasser. Jeg sjekket om dine 'ringtyper': For å være en ringart, er det tilstrekkelig at populasjonene fremdeles er forplantningsdyktige med hverandre (wikipedia). Det som ikke er vist er at det kan foregå utvikling utover det som mikrobiologen Sigfried Scherer kan kalles grunntyper. Han har udviklet en naturvidenskabelig testmetode til å kartlegge tilhørsforholdet til grunntyper: 

1. To individer tilhører den samme grundtype hvis de kan få afkom. (Bemærk at det ikke behøver at være formeringsdygtigt, dvs. at hest og æsel tilhører samme grundtype selvom krydsningerne mulæsel og muldyr normalt et sterile).

2. To individer tilhører samme grunntype hvis de kan få avkom gjennem en tredje organisme. Hvis A ikke kan få avkom med B, så kan de godt tilhøre samme grundtype hvis de begge kan få avkom med organisme C.

3. To individer tilhører den samme grundtype hvis de kan befrugtes kunstigt, og det nye tidlige fosterstadium (blastula) kan overleve til et bestemt stade.

Om dette, se her

Hvor lite realistisk ditt syn blir, viser seg når man må påkalle 'konvergent evolusjon' minst 50 ganger i livets historie, bare for øyets utvikling. Det som viser seg i den sammenheng, om man bare er åpen for det, er at det er en klar parallell til gjenbrukstanken i objektorientert programmering, -her.  

At det er intelligens bakom objektorientert programmering, er vi forhåpentlig enige om.

G. Fra gensentrisme' (ensidig fokusering av gener) til 'postgenomikk' 

"Genomdata har uomtvistelig bevist at mennesket og sjimpansen deler samme stamfar"

Det kunne være greit med annet enn påstander som slenges fram. Det jeg kjenner til  er at en kun ser på proteinkodende gener, hvorav vi har mange av proteinene felles. Men dette er basert på det éndimensjonale gensentrerte synet. Dessuten bryr en seg knapt om de 98% av genomet som ikke koder for proteiner. 

Jeg synes heller ikke du tok særlig alvorlig det Tveter skrev i sammenhengen: "Det er informasjonen i kjønnscellene som avgjør hvordan avkommet blir. .. Hvis slike mutasjoner skal føre til makroevolusjon, må de opptre i et stort antall. Dessuten må de være det som på fagspråket kalles koordinerte. Det vil si de må arbeide sammen. Nå viser det seg imidlertid at for å oppnå det tilstrekkelige antall slike koordinerte mutasjoner trenges det mange millioner år. Det betyr at tiden som er tilgjengelig er for kort til at det kan skje. Beregninger viser således at selv om det var 16 milliarder år til rådighet, ville det ikke være mulig at vi stammet fra sjimpansen."

Ut fra ufullstendig og fragmenterte fossiler, kan vi i løpet av 3-4 mill. år se at ape-lignende Australopithecus oppstår. Når slekten Homo dukker opp for omkring 2 mill. år siden, skjer det på en plutselig måte, uten klare bevis på en overgang fra ape-lignende hominider. 

Om dette kan en se her

"Å benekte dette er å benekte moderne rettsmedisin" 

Om mennesker skulle utviklet seg fra aper, så ville ikke bare hjernegener ha måttet endret seg merkbart, men også gener fra multiple nettverk og andre relatert til stoffskifte, for å støtte de multippelt-avanserte funksjonene til hjernen. Menneskelig hjerne trenger enorme mengder med tilført celle-energi, og koordinert stoffskifte-støtte fra resten av kroppen. Selvsagt måtte disse endringene skje i perfekt utført tandem, som er en høyst kompleks og umulig evolusjonær bedrift.  Se evt. mer om det her

Hovedpoenget mitt var for øvrig å få fram én-dimensjonale DNA-strenger på langt nær kan forklare alt som skjer i biologien. Når de ikke kan det, kan heller ikke endringer i disse forklare hele utviklingen. Dette viser evolusjonsteoriens utilstrekkelighet. Det poenget lar du ligge, igjen kommer du med ditt 'mem' om en religiøs agenda. Når faget selv opererer med systembiologi, bio-informatikk, bio-engineering etc. må en vel kunne se at 'skallet': 'tilfeldige variasjoner i gensekvenser, der utviklingen styres av naturlig seleksjon',  begynner å bli vel trangt, og at en liksom eremittkrepsen har behov for et skallbytte, i form av andre forklaringsmekanismer?

Noen utviklings-gener synes å være 2.ordens utviklings-gener, for de kontrollerer og modulerer kaskader av første-ordens transkripsjons-faktorer. De fungerer som portvoktere eller håndterer brytere og har vært høyt konserverte under utviklingen. F.eks. er pax6 genet, i pax familien, involvert i øyets utvikling. Men det skjer ikke bare i tidligste stadier i insekter, men også i de som til slutt former linseøyne hos virveldyr. Om en isolerer et pax6 gen fra en mus, og implanterer det i en bananflue, er det i stand til å anta funksjonen til det homologe Drosophila genet, og støtte produksjonen ikke av muse- men av flue-øyne! (Gehring, 2001)

"Så ALT vi forstår til av genomet i dag kan forklares ut fra evo.t."

Det blir merkelig å hevde at noe 3 dimensjonalt greit kan ta plass innen noe én-dimensjonalt: Hvordan kan man f.eks. ut fra DNA-sekvenser, kunne styre plassering av romlig informasjon i cellen? Regionale forskjeller i celler og embryoer kan spesifiseres på flere måter, enn lokalisering av RNA i cortex. To av disse måtene har blitt studert i stor detalj, “sukkerkoden” og den “bioelektriske koden”: De fleste proteiner i levende celler – inkludert de i membraner – er kjemisk bundet til karbohydrater kalt "glykaner". Nukleotidene i DNA er koblet sammen ende-til-ende i et lineært molekyl, så DNA-sekvensinformasjon er éndimensjonal. I levende celler er underenhetene i proteiner (med noen få unntak) også forbundet i en lineær kjede. Men glykaner kan kobles sammen på komplekse tredimensjonale måter, slik at deres informasjonskapasitet overstiger DNA og proteiner med mange størrelsesordener

Der du kaller min fremstilling oppkonstruert og en ikke-redelig måte å se verden på, kaller jeg din for et for trangt virkelighetssyn, som er modent for revisjon. Jeg har tro på at forskningen fremover vil vise at cellens 3-dimensjonale virkelighet med sine halvt dusin koder, også av romlig form, må til for å kunne forklare den 4-dimensjonale virkeligheten ved livet. Se om det her. Hva skal en tro på: deg eller vitenskapen?

Konklusjonen blir: Det som ikke bygger alt -endimensjonal DNA-sekvensinformasjon, kan heller ikke endre alt.

Gå til kommentaren

Universet: Ikke evig, men fininnstilt

Publisert over 2 år siden
Er det sant av universet ikke er evig ?

La oss se på din kommentar til mine 4 første punkter:

A. Om ikke Gud finnes:  Ingenting er hva stener drømmer om, sa en filosof. Det som var før rom, tid og materie ble dannet. Vitenskapen har problemer i forhold til opprinnelsen, da den vanligvis hevder at alt har en årsak. Men den tar ikke stilling til/evt. benekter en første årsak. Men ingen ting kan bli til av seg selv av ingenting, og det som begynner å eksistere må ha sitt opphav utenfor seg selv. Utenom tid, rom og materie, som vi kan si 'Big Bang' er startpunktet for, må det finnes en 1.årsak -ett opphav til alt vi ser omkring oss. Se neste pkt. for om det fornuftig å regne med Gud.

B.  Universet er ikke evig

Det er nå så godt som allmenn enighet blant forskere om at universet ikke er evig: I motsetning til hva en trodde for 100 år siden. Da Big Bang hypotesen seiret over Steady State-teorien.  I 2003 formulerte Borde, Guth og Vilenkin et teorem som hevder at universet ikke kan ha eksistert evig, for intet univers som utvider seg kan ha vært fra evighet av. Det gjelder også tanken om et evig inflasjons-preget multi-univers (multivers). Et filosofisk argument går på at verden ikke kan ha gjennomlevd et uendelig antall dager, da ville vi aldri ha kommet fram til i dag. Den 2. termodynamiske loven forteller oss at brukbar energi da ville vært brukt opp, og at entropien (uorden i universet) ville vært total.

Astrofysikeren H. Ross sier: "Tid er den dimensjon hvor årsaks og virknings-fenomen skjer. Hvis tidens begynnelse er sammenfallende med universets begynnelse, slik rom-tid teoremet sier, må universets årsak være et vesen som opererer i en dimensjon fullstendig uavhengig og preeksistent i forhold til kosmos' tidsdimensjon. Det går ikke å finne en materiell årsak, så lenge noe materielt ikke finnes. Naturlover opererer også i forbindelse med materie. Forut for det materielle, må det være noe immaterielt. Det forteller oss at Gud skaperen er transcendent og opererer hinsides universets dimensjonale grenser. Det forteller oss at Gud ikke er universet selv, og heller ikke rommes av universet." Sitat fra: H. Schaefer, "Stephen Hawking, The Big Bang and God," Real Issue, 15.07.1995.

Mer om dette her

C.  Jorda er fininnstilt for liv: "det at alt liv nesten har blitt utryddet flere ganger burde være et hint." Det er et hint, men nettopp om at livet er sårbart, og fungerer innenfor visse snevre rammer, som er hårfint innstilt.

Vårt solsystem roterer rundt Melkeveiens sentrum i en avstand av 26.000 lysår. Selv her er strålingen fra de mer sentrale områdene en truende faktor. Men takket være at vi ligger i plan i den roterende galakseskiva, er vi beskyttet av all masse som ligger innenfor oss. Solsystemet vårt går mye mindre opp og ned i banen enn de fleste stjernesystemer. Dermed forblir jorda beskyttet bak et «beskyttelses-skjold» som verner oss for strålingen fra Melkeveiens sentrum. Hadde solsystemet ligget lenger ut enn 26.000 lysår, hadde vi hatt et annet problem. Tunge elementer som er nødvendig for avansert liv, er det sparsomt av så langt ute. Det er altså bare i et interval/område  rundt 26.000 lysår fra sentrum at avansert liv kan eksistere. Det er ikke noe problem å peke på mange flere faktorer, f.eks. månens og Jupiters plassering, som viser at jorda er fintilpasset for liv.

Siden du løper så lettvint over lenka jeg oppga, får jeg stave ut at om tyngdekraften  ble endret med 0,000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 0001 % ville verken sola eller vi eksistert. For dem som er mer interessert enn deg, finnes det 23 andre eks. her.  At jorda og alt liv på den vil dø, handler om at den ikke er evigvarende. Det dreier seg bl.a. om nevnte energiressurser, som ikke er utømmelige.

-Btw, det er en nærmest en hovedsak i et ateistisk livssyn at 'alt vil forsvinne'. 'Om 100 år er alt glemt.' Men materie er ikke alt som finnes.

D. Livets opprinnelse

"Forskjellen er et en ateist påstår ikke at han vet det. Så den eneste som er redelig i dette spørsmålet er ateismen" Det varierer mye, også mellom ateister, hva som hevdes om livets opprinnelse. Det mangler ikke på spenstige forslag, men som regel møter det virkeligheten i form av uoverstigelige barrierer, både fysisk, kjemisk og statistisk. Se f.eks. James Tours tilbakevisning av J. Englands hypotese her

"hvorfor vurdere noe annet som med stor sannsynlighet er en løgn" Om det kun er to alternativer A og B, og A ikke viser seg å forklare fenomenet. Er det da ulogisk å vurdere B? Det er mer fornuftig å hevde at Noen står bak universet, enn at ikke noe gjør det. Her setter jeg A som Matter og B som Mind. At ikke alle religioner har rett er logisk: Men de som hevder en romløs, tidløs og immateriell begynnelse som har makt/evne til å skape noe av intet, må komme i betraktning? Egenskaper som allmektig og allvitende langt unna. Årsaken må dessuten være personlig for å kunne velge, og ønske relasjoner med det skapte. En kan slutte dette om Skaperen ut fra det skapte. Hva er problemet med å henvise til et intelligent opphav, når annet ikke er tilgjengelig?

Gå til kommentaren

Om instinkter og bevisste valg

Publisert over 2 år siden
MEN, det er også et ubestridelig faktum at det ER likheter.

Jeg ber om å bli trodd på at det ikke var en form for maktspråk jeg benyttet i form av 'Darwins bulldog'. Jeg hadde kanskje forventet at du så det som et 'honnørord'.  Jeg liker imidlertid ikke måten bulldoger opptrer på, og det var uvørenheten og råskapen både i ditt forrige innlegg mot Tveter og mot meg, som var bakgrunnen for utsagnet. Det var nok også en medvirkende årsak, i tillegg til Häckels tegninger, til at jeg tok en pause. Ditt innlegg til meg nå, var litt bedre i så måte.

Det er likevel et langt sprang, når du i anledning de samme tegninger hevder: "Om du leser hva du skriver vil jeg pasta at det er jeg som er den nyanserte av oss."

Det er noe sant i de fleste løgner, men jeg finner behov for å gjenta: I 1997 la et ekspertpanel bestående av Richardson og et internasjonalt forskerteam Haeckels fostertegninger med fotografier av de riktige fostre fra alle syv klasser av virveldyr. Ut fra disse kan en tydelig se at Haeckels fostertegninger fortegner virkeligheten. Richardson uttaler i den anledning: "Det later til at vi kan stå overfor et av biologiens aller største flop-numre".  Stephen Jay Gould påpeker i Natural History (mars 2000) at Haeckel "overdrev lighetene med idealisering og utelatelse. Hans tegninger kan karakteriseres som utelatelser og direkte forfalskninger". Allerede samme år som tegningene kom (1866), ble de påvist falske. Men i norske skolebøker har de holdt seg i det minste inntil 2004-utgaven (1). Jeg innrømmer jeg synes det er vanskelig å holde meg nyansert i forhold til slike bevisste utelatelser,  fordreininger, og bevisste forsinkelser, også overfor dem som 'bare' forsvarer dem. I så fall kan en ikke forvente at vedkommende vil bøye seg for noen form for bevis. Grunnen til at jeg nå likevel skriver er for å hindre at flere blir villedet av samme ufullstendige og villedende 'bevis'.  

F.eks: Halvveis i fosterutviklingen har alle virveldyrfostre en rekke folder i området ved halsen (pharynx). Foldenes utadvendte deler har et 'fure'lignende utseende, og er ikke gjeller. Hos krypdyr, fugler og pattedyr utvikler de seg til å bli helt andre strukturer, slik som det indre øret og skjoldbruskkjertler. Den tilsynelatende likheten skyldes noen overfladiske furer i halsregionen. I følge den britiske embryologen Lewis Wolpert er 'denne likheten illusorisk. Den ligner alene de strukturer en fisk har på fosterstadiet, som gir opphav til gjeller'.

1. For eksempel: Tellus: Natur og Miljøfag for ungdomstrinnet. Aschehoug 2004 og TreBi: Biologi vk II, 2. utg. Gyldendal 2004.

"Hvilken tegninger er bedrageri?"

Forfalskning fremkommer ved at han har laget sine tegninger ut av kontekst, med utvalgte (mest mulig like) fosterstadier. Se f.eks. under 'Juks med rekapitulasjonsteorien' Figur 5-4 her. (Ellers kan du ikke forvente at jeg vil vise fram og spre detaljerte kopier av falskneribildene.)  

"Jeg vet ikke hva du vil jeg skal gjøre"

Jeg ønsker at du kan bekrefte at det er feil knyttet til disse tegningene Häckelt tegnet i 1866. Feil som kan være bevisst formet.

"Det er skuffende at jeg har tastet i nærmere to timer der jeg grunngir hvorfor og likevel så finner du ikke noen grunnlag for påstanden."

Tveter trekker i hovedsak inn Gud i noen personlige synspunkter, og i sin sluttkommentar i forhold til kristne. Men i hovedsak begrunner han i forhold til intelligente kilder, som vi ser virke spesifiserte, kompleks informasjon omkring oss til daglig. Såpass bør kunne tåles, synes jeg. I formen er Tveter saklig og fremstiller saken bedre enn jeg kan.

Da jeg skrev om religiøse mennesker har rett til en oppfatning om vitenskap, svarer du: "Jo, men hvorfor kan den ikke være objektiv ?"

Jeg mener at både Tveter og jeg er objektive i den forstand at vi er åpne for ulike typer av forklaringer. Det som din kategori gjør, er i prinsippet å utelukke visse typer av (intelligente) forklaringer i utgangspunktet. Hvor objektiv er det? Jeg hevdet at også religiøse/kristne har rett til å hevde meninger sine meninger i forhold til vitenskap/evolusjonsteori, mens du synes å plassere alt som går mot denne til 'en agenda', som du sier. At du selv har en agenda, synes du knapt å være klar over en gang. Om det skulle vise seg at jeg har rett, og du feil, ville f.eks. forskningsbevilgninger til evolusjonanliggender gå kraftig ned. Det er hva som gjør det farlig, når du tror å følge vitenskapen, mens det du følger er meninger til vitenskapsfolk, som tolker data slik det 'må være' for at naturlige årsaker kan forklare fenomenet. Noe som for øvrig er del av paradigmet innen metodologisk naturalisme. Hvor de ulike naturlover og prosesser kommer fra, gis det ingen forklaring på. De bare tas for gitt.

"hva får deg til å tro at dette er noe vitenskapen mener" Det var ikke vitenskap, men naturalisme jeg henviste til, og den må 'stjele fra Gud' for å få ting til å stemme med virkeligheten. Når jeg snakket om at alt som finnes er molekyler, var det i motsetning til noe metafysisk. F.eks. er begrepet ateisme metafysisk, det er ikke noe som kan observeres uten gjennom virkningene det gir. For øvrig kjøper jeg ikke argumentet om at ateisme bare innebærer at man ikke tror på noen Gud, og dermed ikke krever noe forsvar. Den har behov for, på lik linje med teismen -slik jeg gjorde, å kunne begrunne sitt virkelighetssyn. Grunnen til at den ikke forsøker, er vel det håpløse i foretagendet.

Om f.eks. all tankevirksomhet skyldes fysio-kjemiske reaksjoner i hjernen, hvordan kunne man være sikker på at resultatet ikke var lovbestemt? At vi bare reagerte på stimuli, på auto-pilot så og si. Det krever individuelle valg å følge en tankerekke. Det kan ikke bare forklares som lovbestemt/tilfeldig signalvirksomhet i hjernen.

"du har ikke rett til å kreve deg immun for kritikk."

Nei, men at man holder fast ved sannhetskriterier. Det er lov å feile, men om en forsvarer bevisst juks og tillegger det vitenskapelig og historisk verdi, så har en et problem i forhold til sannheten. Jeg reagerte også som sagt instinktivt på formen kritikken kom i. Men la oss være enige om at vi har rett til egen oppfatning, men ikke egne fakta.

Gå til kommentaren

Tids-atypisk tankerekke

Publisert over 2 år siden
Måten og innhold er gjennomsyret med en agenda som er religiøst laddet.

Selv om jeg opprinnelig bega videre diskusjon med deg ut fra at du ikke tok avstand fra Haeckels beviselige bedrageri-tegninger, føler jeg det dumt at ditt innlegg på sikt står helt ubesvart. Siden Tveter ikke ser seg tjent med å svare, noe jeg i og for seg kan forstå, siden din måte å forholde deg til meddebattanter på, minner mye om opptredenen til Darwins bulldog, får jeg gjøre det.

I første omgang virker det som deltakere med et kristent livssyn ikke skal godkjennes: "Måten og innhold er gjennomsyret med en agenda som er religiøst laddet. " Hva er det i Tveter skriver som  grunngir en slik påstand? Har ikke religiøse mennesker rett til en oppfatning om vitenskap? En naturalistisk forestilling om at vi ikke er annet enn en tilfeldig ansamling av molekyler, har den utilsiktede bivirkning at den underminerer grunnlaget for at våre sanser og kognitive krefter kan gi oss en korrekt kunnskap om verden. Dermed ser en at naturalismen faktisk svekker vitenskapens stilling, noe som er det motsatte av hva du synes å ønske.

I stedet for å gå i detaljsammenheng på ditt innlegg, vil jeg fremføre en helhets-tankegang fra opprinnelse til hensikt:

A. Om ikke Gud finnes, hvorfor finnes det da noe fremfor ingenting? -her

B. Universet er ikke evig, hvem står bak det -her

C. Jorda er fininnstilt for liv -hvordan kan det ha seg -her

D. Om da ateisme/naturalisme ikke kan begrunne livets opprinnelse: Kanskje en skulle vurdere et nytt livssyn? -her

E. Naturlig seleksjon: Navnet er misvisende: Seleksjon (valg) kan ikke foretas uten at det er en intelligens som på ett eller annet vis foretar det. De organismer som overlever er på sikt de best egnede (tautologi: de er best egnet fordi de overlever). Det å selektere på genomnivå, medfører ikke uten videre store fordeler -her

F. Hvilken type evolusjon menes: Det foregår en udokumentert ekstrapolering fra mikro evolusjon, som kan observeres til makro evolusjon som ikke er dokumentert. Om f.eks. bakterier blir resistente, er det mikro og ikke makro-evolusjon som skjer, -her

G. Ut fra sekvenserings-forsøk (Human Genome Project (2003) fikk 'gensentrisme' (ensidig fokusering av gener) et skudd for baugen, og en ny æra med 'postgenomikk' så dagens lys. I 2005 ville få molekylære genetikere ha sluttet seg til det som ble uttalt i 1995: - fullførelse av menneskelig genom-prosjekt vil "tillate analyse av essensielt alle menneskelige forskjeller."

Dette ble bekreftet via oppfølgeren: ENCODE-prosjektet, som har til hensikt å kartlegge en genomisk verden utenom gener (2012) -her; fant at minst 80% av ikke-proteinkodende DNA hadde funksjon: regulere aktiviteten til spesifikke gener -her.

En ny enighet i biologien internasjonalt synes å omfatte at genet ikke lenger bevarer sin primære, informasjons- og funksjonelle forrang. Men hvordan kan da genetikk bli forstått som evne til til gjøre rede for produksjonen av fenotypen på basis av gener"? (Moss, 2003, s.50).

Resultatene av nevnte sekvenserings-prosjekter underminerte genetisk determinisme. En så behovet for å dekonstruere gen-begrepet innen molekylær biologi. Den videre utvikling synes å gå mer i retning av system- og syntetisk - biologi. (Fra: The Gene; from genetics to postgenomics'; kap. 8; H.J. Rheinberger, St. Müller-Wille; 2017.)

En må være åpen for mer enn én-dimensjonale DNA-strenger, om en skal forklare livets virkelighet. Det kreves styring og oversikt av en system-ingeniør som langt overgår menneskelig intelligens.

Konklusjon: Et univers som startet å eksistere, helt utrolig fininnstilt for liv, og livets mirakel -peker alle i retning av en begynnelse utenom rom, tid og materie, som er allvitende, personlig, og mektig, se mer her.

Det er vel for mye å forvente at du skal ta inn over deg et slikt nytt syn på virkeligheten, livet og genets rolle. Men forhåpentlig kan noen andre starte å tenke i nye baner.

Gå til kommentaren

Forelbøbig takk for nå

Publisert over 2 år siden
Kan du finne kilden, takk ?

Resultatene jeg nevnte, via annenhånds kilde, står her; som du selv får finne fram fra. Jeg har litt viktigere ting nå. Det er mye å greie opp i, etter fusket fra starten av evolusjonsteorien. Vi kan snakkes når du har fått satt deg grundigere inn i konsekvensen av kommentarene fra Richardson og Gould ang. Häckels tegninger.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere