Asbjørn E. Lund

Alder:
  RSS

Om Asbjørn E.

Følgere

Om tro på liv og bevissthet

Publisert nesten 3 år siden
Jarl Giske – gå til den siterte teksten.
Gradvis, i løpet flere millioner år på vår unge planet, ble cellen til.

Her kommer du med 'politisk korrekt' lærdom, men faglig enighet om temaet mangler: Den kjente syntetisk-organiske-kjemiker James Tour, skriver for online artikkelen Inference: I "Et åpent brev til mine kolleger" -her, starter Tour slik: "Livet skal ikke eksistere. Så mye vi vet fra kjemi. I motsetning til livets allestedsnærværelse på jorden, gjør livløsheten til andre planeter langt bedre kjemisk 'sens'. Syntetiske kjemikere vet hva som trengs for å bygge bare en molekylær forbindelse. Forbindelsen må utformes, stereokjemisk kontrollert. Avkastnings-optimalisering, rensing og karakterisering er nødvendig. En omfattende forsyning er nødvendig for å kontrollere syntesen fra start til slutt. Intet av dette er lett. Få forskere fra andre fagområder forstår hvordan molekyler syntetiseres."

"RNA og etterpå DNA utkonkurrert disse enklere arvestoffene fordi RNA/DNA var mer stabile"

Det er stor forskjell på stabilitet til RNA i forhold til DNA. I følge biokjemiker Gerald Joyce (Scripps Research Institute) må man "bygge stråmann på stråmann for å komme til det punktet der RNA er et synlig første biomolekyl."

Om dette, se her

"Men det vi vet, er at biologisk hensikt og formål har oppstått av seg selv. (Vi vet igjen ikke om det har vært en guddommelig tilstedeværelse, men vi vet at det ikke er nødvendig.)"

Det å jamføre Guds kreative evne med naturprosesser, som naturlig seleksjon og tilfeldige variasjoner som mutasjoner ville være en feil, siden ingen evolusjonære mekanismer fullgodt kan  forklare nye  livsformer -her  eller genetiske koder her.

Mekanismer som mangler evne til å skape, kan ikke sammenlignes med Guds skapende evner. Bevisste valg om å ta inn tilfeldigheter, er ikke tilfeldig.  Men det ville ikke tjene til Guds ære om han lar ubevisste, ikke-styrte prosesser lede veien. Det er det samme som å si at han lar skuta drive for naturkreftene, med åpenbar fare for havari. Når man sporer informasjons-systemer og koder tilbake til opprinnelsen, finner man alltid en intelligent designer. Man stoler ikke på en av tilfeldige tall-generator for å danne disse.

Evolusjon kan ikke forklare bevissthet. Tanker er vesensforskjellige fra fysiske objekter. Vi kan ikke lokalisere, måle eller veie tanker. Naturalisme kan ikke forklare subjektive opplevelser, hvorfor f.eks. vi synes en rose er vakker. Den kan ikke benekte at vi er personer med et 'jeg'. Naturalisme kan ikke benekte fri vilje. Når de da kompromisser med at fri vilje er en illusjon, benekter de den faktiske virkeligheten.

"I biologien finnes en egen teori, livshistorieteori, som utforsker hvordan en kropp skal leve sitt liv når formålet med kroppen er at det skal bli flest mulig etterkommere .. barn som selv har kvalitet nok til å vokse opp og bli foreldre"

Neo-darwinisme kan forklare overlevelse, men ikke oppdukking av nye livsformer -se på slutten her: Det er 2008 superfamilier av proteiner, eller 4851 familier. Hvor kom de fra? Ifølge Dan Tawfik i Weizmann-instituttet er “Det vi mangler .. en hypotese for de tidligere stadiene, hvor du ikke har dette spekteret av enzymatiske aktiviteter, aktive steder og folder som seleksjon kan identifisere utgangspunkt for. Evolusjonsteorien har denne (Catch-22) haken: Ingenting utvikler seg med mindre det allerede eksisterer. “Med andre ord, ifølge Tawfik, er opprinnelsen til proteiner” noe i nærheten av et mirakel.” Se f.eks. her

"Bier og lakser blir også skuffet når håpet ikke slår til."

Jeg vet ikke hvordan dere registrerer deres forhåpninger, men bier inspirerer i det minste flyvende robot design: Honningbier navigerer med en raskhet, som enhver stuntpilot ville misunne dem. Selv om deres 'navigerings programvare' er pakket inn i en hjerne på størrelse med et sesamfrø. Deres teknikk studeres nå nøye, med planer om å implementere dem på flyvende miniatyr-roboter, og ubemannede planet-utforskings sonder. Se her

Laksen kjenner jeg meg godt igjen i, der den motstrøms skal overvinne mange farer, på veien mot sitt funksjonelle mål. Selv er jeg bare et ubetydelig individ, men "Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!" (1 Mos 1v28)

Gå til kommentaren

Grunnlag for postulater

Publisert nesten 3 år siden
inntil den ene (eventuelt), eksisterende guden gir seg til kjenne for alle,

Den ene eksisterende guden har gitt seg til kjenne for alle. Det skjedde da Jesus ble født som menneske. Han var Guds inkarnerte sønn, og viste oss hvem Gud er (Joh 1v18: Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er.)

"Gud er leverandør av objektiv moral, er nettopp det - et postulat, et menneskeskapt postulat."

Ut fra at Jesus er Guds Sønn og gir klare premisser for menneskelige moral (Bergprekenen), havner denn påstanden din på sandgrunn. Det er ditt (menneskeskapte) postulat at påstanden om at "Gud er leverandør av objektiv moral, er .. et menneskeskapt postulat."

"Gud, hvis den eksisterer, er suveren."

Å benevne Gud som 'den' indikerer at du snakker om en upersonlig kraft, men hvordan kan noe upersonlig skape noe personlig. Årsaken må alltid være minst like stor som virkningen. At han er suveren, i den forstand at "alt han vil, det gjør han" (Sal 115v3) har du rett i.

"Den lar seg ikke fange inn av menneskelige lengsler og drømmer"

Nei, hvis den indikerer noe upersonlig blir det vanskelig. Om derimot Gud er en personlig Gud, så kan han velge å åpenbare -vise seg, for menneskene. Det er som nevnt det han har gjort, gjennom Jesus og Bibelen. For øvrig kommer det an på hva du legger i 'fange inn': Om du i det legger fullstendig å la seg forstå, så er det rett. Likevel har Gud lagt ned i mennesket en lengsel etter evigheten, som viser seg i ulike religioner: Fork 3v11 (DNB-1985): Alt skapte han vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter. Men de fatter ikke det verk som Gud har gjort fra først til sist. Dermed kan mennesket ane Gud, og lengte/drømme om ham, men ikke skjønne fullt ut: Jes 55v8: For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, lyder ordet fra Herren.

"med mindre den er et menneskeskapt produkt - hvilket jeg antar at den/de er."

Gevinsten ved å satse på dette er liten og tapet i fall det er feil, er stort. Jmfr. 'Pascals veddemål' et argument om tro på Gud som en "innsats": Om du har rett, vinner du alt. Om du taper, taper du (nesten) ingenting.  Den samme Pascal sier for øvrig at det er tre typer mennesker: de som har søkt Gud og fant ham, de som søker og har ennå ikke funnet, og de som verken vil søke eller finne. Den første er rimelige og glade, den andre er rimelige og ulykkelige, den tredje er både urimelig og ulykkelig.

Gå til kommentaren

Virus sin 'DNA innplantings aktivitet'

Publisert nesten 3 år siden

"Hvorfor virus?"

Biolog Claudiu Bandea ved US Centers for Disease Control and Preventionhevder  påpeker at det menneskelige genom (og genomene til andre organismer) består av en betydelig andel av mobile DNA-biter som kalles transposoner. Disse biter av DNA flytter rundt på genomet og blir antagelig, satt inn på måfå forskjellige steder. Om innsettinger forekommer i kodende eller regulerende områder av genomet, så vil det resultere i mutasjoner. Retrovirus utgjøre et lignende problem. Når virus invaderer en celle, settes retroviralt DNA inn i vertens genom. Igjen, kan disse innsettings- hendelsene være forstyrrende, hvis de oppstår innenfor funksjonelle sekvenser. Dette gjelder også for (avanserte) parasitter i et nødvendig symbiose-forhold.

"Er det fordi evolusjonen går så fort at selv kreasjonister må akseptere at den er  et faktum?"

i) At mikro-evolusjon er et påvist faktum er det som kjent ingen som bestrider. Det er ut fra standard evolusjonistiske mekanismer en har problemer med å forklare at det går fort. I de fleste tilfeller ligner dette Ikke-tilfeldig evolusjon, der endringer i omgivelsene trigger en epigenetiske endring, som er tilpasset de nye omgivelsene. Se her

"Det jeg hele tiden fokuserer på, er langt mer avanserte parasitter."

For malaria-parasitten, som er den mest utbredte, gjelder at ett gen som den krever, formodentlig kunne dannes i en populasjon på 1 milliard organismer, på 'bare' 100 millioner generasjoner, ved tilfeldige mutasjoner. Se her

Jeg skrev om parasitter generelt, uten å skjelne mellom hvor avanserte de er. Det er heller evolusjonister som får problemer med å forklare spesifisert kompleksitet. Om det her.

Gå til kommentaren

Om hjerne og moral

Publisert nesten 3 år siden
Jarl Giske – gå til den siterte teksten.
Det er lett å glemme at alt i den moderne verden har blitt til gradvis.

Jeg vil i den sammenheng peke på en nyere artikkel om hjernen, som påpeker at hjernens funksjon avhenger av intrikate virkemåtene til tre membranproteiner, samt en natriumkaliumpumpe som  bidrar til å opprette en elektrokjemiske gradient. Der en natriumkanal aktiveres og så åpnes og lukkes natrium- og kaliumkanaler med presis timing. Samtidig dannelse av ion-selektive natrium og kalium-kanaler. Nervecellenes funksjon, der virkemåten er kjemiske signaler som samvirker med en rekke prosesser i kroppen, vitner om en helhetlig integrert funksjon, som motsier gradvis utvikling. Om historiefortelling, teleologi-forutsetninger og mangel på empiri om hjernen , se her

Videre hevder du at: "Alle våre moderne begreper om formål, hensikt, og mening har gradvis blitt lettere å formulere i denne gradvis større hjernen. "

Forskjellene mellom hjernen hos mennesker og dyr, består i langt mer enn hjernestørrelse, faktisk har noen dyrearter større hjerner enn mennesker. Til og med innenfor befolknings-grupper, er det ingen sammenheng mellom hjernestørrelse og intelligens. Den enorme forskjellen mellom menneske- og dyre hjerner består ikke engang først og fremst i større antall av neuroner som finnes hos mennesker. Snarere består den i deres innbyrdes koblinger, det vil si den måten hjernen er "kablet". Mens det er sant at hjernen ikke er helt "hardkablet" og nevrale tilkoblinger kan være dannet ved erfaringer, likevel eksisterer bare denne adaptive fleksibiliteten innenfor begrensninger av en høyt spesialisert og utrolig kompleks medfødt nettverkstruktur. Harrub og Thompson skriver, “Vi tror at hjernen fortjener mye mer respekt enn evolusjonister er villige til å punge ut med" (s. 216). Hentet herfra

Så hevder du at: "Tilsvarende har vår arts moralske kapasiteter økt gradvis over lang tid." Det skal vel da skyldes at: "denne store hjernen ..  kan stille dype spørsmål om formål og mening."  Men om en forutsetter en rent fysisk, biologisk utvikling av hjernen, så blir det vanskelig å begrunne fri vilje: Om nevroner i hjernens nettverk gjelder jo: Dersom påvirkningen fra andre nevroner overstiger en viss terskelverdi, blir nevronen aktiv. Om påvirkningen ikke overstiger den gitte terskelverdien (for) blir den passiv. Nevronene har altså ikke fri vilje, tilsvarende den vi selv anser oss å være i besittelse av.

I forhold til moral hevder jeg ikke at ateister er amoralske, eller at man må tro på Gud for å være en god person. Noen ateister lever mer moralske liv enn kristne. Alle kjenner hva som er grunnleggende rett og galt, enten de tror på Gud eller har lest Bibelen, eller ikke. Det er faktisk hva Bibelen sier (Rom2v14-15). Det vi sier er at ateister ikke kan begrunne moral. De kan handle moralsk og dømme noen handlinger som umoralske. Men de kan ikke levere noe objektivt grunnlag for de vurderingene. Uansett handling, har man ingen objektiv standard som man kan bedømme noen av dem. Mer om moral her

Gå til kommentaren

Bedre sent enn aldri?

Publisert nesten 3 år siden

Jeg føler også at jeg kom litt skjevt ut i forhold til ditt spørsmål om 'bakgrunnen for designet til avanserte parasitter med smalt definerte habitater'. Det kan være at jeg var for opphengt av egen erfaring i en analog situasjon -se under. Om det ikke skulle være snakk om design, må vel alternativet være standard innovasjonsmåte i evolusjonsteorien: mutasjoner, som står bak også avanserte parasitter.

I flg. snl. her er Parasitter: snyltere, organismer som sameksisterer med andre organismer (verter) på bekostning av disse. Typisk får parasitten sine næringsstoffer fra verten, og forbindelsen er ødeleggende for verten. Parasittisme som samlivsform hører inn under begrepet symbiose: Symbiose, et mer eller mindre tett samliv mellom to organismer (symbionter) av forskjellig art. .. Symbiose brukes nå helst i den opprinnelige, vide økologiske betydningen, som dekker alle typer samlivsformer mellom forskjellige arter. I denne forstand omfatter symbiose en rekke samlivsformer, der enten begge eller den ene har fordel av symbiosen, evt. den ene har fordel og den andre ulempe.

Den negative, som granskes her, er Parasittisme: der den ene partneren (parasitten) har nytte av forholdet, mens den andre (verten) er skadelidende. Går det så an å kombinere de to ovenfor nevte alternativer, design og mutasjoner, slik at noe som opprinnelig var designet og fungerte nyttig, senere kan ha endret virkemåte og dreid over i noe negativt? F.eks. at begge parter i utgangspunktet hadde nytte av en 'sameksistens', men at det som følge av f.eks. endringer i miljø eller smitte av virus, gjør at fredelig sameksistens svitsjer over i 'borgerkrig'?

Et slikt scenario er ikke utenkelig: I prinsippet kan miljøendringer forårsake at epigenetiske brytere, kobler om virkemåte til en tidligere nyttig parasitt, slik at den starter å oppføre seg til skade for organismen den snylter på. For å gjøre det litt mer konkret, kan jeg illustrere med et selvopplevd tilfelle av Guillon Barré syndrom, der virus lå skjult tilstede over en periode, og på sikt førte til at immunsystemet gikk til angrep på støtte og bindevev i hender og føtter. Analogien er at det som opprinnelige var kroppens beste venn, immun-systemet, ble dens fiende, ved at det angep hva det skulle forsvare. Når dette inntraff, var behandlingen å overføre blodplasma med friske antistoffer, som ved tilstrekkelige doser etter hvert overvant det infisere immunsystemet. Spørsmålet om hva bra design skyldes, skal jeg la ligge her. Men at intelligens var involvert i behandlingsopplegget, er det liten tvil om.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere