Asbjørn E. Lund

Alder:
  RSS

Om Asbjørn E.

Følgere

Kildenes interesse

Publisert nesten 3 år siden
Det ser ut som Lunds kilder primært er opptatt av kristendom og ikke Sartre.

Jeg kan ikke uten videre se at det er noen motsetning av å være opptatt av kristendom og Sartre. Han var påvirket av fenomenologien, og ville trenge inn i tingenes vesen eller betydning. Dette skulle oppnås ved en nærmest intuitiv skuen av eget bevissthetsinnhold. Denne skuen kan ved såkalt fenomenologisk reduksjon (det vil si når iakttageren ikke reagerer som naturvesen, men setter egne behov, målsettinger, drifter, interesser og så videre ut av betraktning) bli objektiv og ikke subjektiv. Motsetning kunne det være i tilfelle beretningen om omvendelsen ikke var tilfelle. 

Kanskje kan det ligge en spire til forståelse hos Sartres sykdomsopplevelse gjennom det at  Sartre postulerte menneskets absolutte frihet. Av denne følger at man uopphørlig befinner seg i valgsituasjoner som til enhver tid bestemmer hvem man er. Bevisstheten om at man må velge og aldri på forhånd kjenner det «rette» alternativ, skaper angst som mange flykter fra, blant annet ved å fastholde konvensjonelle og tradisjonelle verdier. Det finnes derfor et grunnleggende skille mellom de mennesker som tar følgen av friheten, og de som bedrar seg selv fordi de tror det er mulig å leve uten å måtte foreta risikable valg. Hentet herfra

For ordens skyld: Jeg tiltror meg ikke å være noen autorativ kilde om Sartres liv, vet ikke om noen ville bli tiltrodd det. Jeg har for øvrig heller ikke påstått at det var nevnt som annet enn en hendelse i Geislers bok (Christian Apologetics), som jeg for øvrig ikke har lest.

Gå til kommentaren

Om berømtheter

Publisert nesten 3 år siden
Hvis det viktige er hvem og ikke hva så er det store bildet at færre og færre blir kristne.

Jeg er i og for seg enig i at vi mennesker ofte har en tendens til å se på hvem som sier noe, mer enn hva de sier. Noe kan sikkert forklares med at om det er kjente personer i offentligheten, så får det mer allmenn interesse enn om noen ganske ukjente hadde sagt/gjort det samme. I den sammenheng kan vi jo tenke over om særlig mange reagerer på noe av grunnen til at fære blir kristne, i tilfelle det dreier seg om mindre kjente personer:

Som eks. på det siste kan nevnes studenten Jesse Kilgore, som opprinnelig var kristen, men kom under påvirkning av Richard Dawkins naturalistiske filosofi ('The God Delusion' som pensumbok!)  som hevder at moderne evolusjonsbiologi gjør det umulig å tro på Gud. Det forårsaket en troskrise som gjorde at denne ungdommen mistet sin kristne tro og tok sitt eget liv -her. Hvorfor denne guttens liv skulle bli sammenflettet med den ateistiske korsfareren mot religion, kan en saktens lure på. Men ideer har konsekvenser.

Gå til kommentaren

2 bekreftede kilder

Publisert nesten 3 år siden
Er dette riktig?

Jeg hadde heller ikke hørt om det tidligere, før jeg leste det nylig i boka 'Tro for en tid som denne'. Jeg har imidlertid lest en bok av N. Geisler, som er kilden ('I don't have enough Faith to be an Atheist'), og har tiltro til hans vurderingsevne og integritet.

Jeg vet ikke hvilke web-sider du kikket på. Jeg fant en offisiell katolsk web-side -her

Jeg håper det ikke bare er verdslige sider du regner som uhildede. Om du minimerer betydningen av Sartres omvendelse nå, synes jeg likevel det er litt betegnende om dette er gått utenom alle 'nøytrale' kilder. Det sier litt om hva som får inngang i sekulær presse i våre dager.

Siden det ikke ser ut til å bli så mye diskusjon med trådstarter her, føyer jeg til noe fra en annen bok som uttaler seg om ateisme og moral -her.

Gå til kommentaren

Mind before matter -en må velge sine kamper

Publisert nesten 3 år siden
Jarl Giske – gå til den siterte teksten.
Men det vi vet, er at biologisk hensikt og formål har oppstått av seg selv. (Vi vet igjen ikke om det har vært en guddommelig tilstedeværelse, men vi vet at det ikke er nødvendig.)

Hei igjen, Jarl Giske;

Denne tråden startet på bakgrunn av en diskusjon med en ateist. Det fokuserer de to hovedalternativene for universets opprinnelse: 'Mind before matter' eller 'matter before mind'. Selv om ateister er flinke i å gi kristne kallenavn, som idealister, drømmere eller verre, så er de ikke like flinke til å fremme grunnlaget for eget syn. Det er kanskje ikke så rart, fordi alt de har å holde seg til er atomer i bevegelse. Å hevde noen annen filosofi enn at 'alt flyter' (Panta rei- Heraklit), er ikke så lett. Det som da anføres er at deres syn er 'normalsituasjonen', og at det er vi som trenger å begrunne vårt syn. Men det er verken en logisk, filosofisk eller vitenskapelig nødvendig slutning, at 'alt som finnes er materie'. Vil man hevde det ut fra vitenskap, blir det 'vitenskapisme' (scientisme), og da bryter man implisitt med vitenskapelig forutsetninger -og begir seg ut i filosofi/livssyn -sfæren.

Om ateister/materialister forsøker å forsvare et slikt syn, at vitenskap er den eneste gyldige grunnlag for kunnskap, så vil de effektivt ha tilbakevist det. For scientisme eller positivismen, er i seg selv en metafysisk posisjon som bare kan rettferdiggjøres ved hjelp av metafysiske argumenter. Det er ikke et vitenskapelig argument at alt som eksisterer er materie. Det er naturvitenskapen som selv har valgt å begrense seg til det materielle, og ikke uttale seg om annet. Bakgrunnen for det er jo det uvitenskapelige (filosofiske) premisset, om bare å akseptere naturlige årsaker. En kan si at problemet er at de uttaler seg om alt mulig, som alt skulle være materie. Men det er altså et filofisk syn, som vanskelig lar seg forsvare. Tid, rom og materie hadde en begynnelse, som innebærer at grunnen ikke kan være fysisk, selv om effekten er det. Således ignorerer ateister et mot-eksempel, (like stort som) selve universet:

Av grunner mot det, kan f.eks. se på det kosmologiske gudsargument, som hevder 1. 'Alt som begynner å eksistere' krever en årsak utenfor  seg selv. 2. Universet begynte å eksistere. 3. Universet krever en årsak utenfor seg selv. Før rom, tid og materie kom til eksistens, var det noe som forårsaket universet. En kan ikke droppe årsaksloven, og gjøre unntak for den, selv om fysikkens lover for øvrig ikke gjelder før opprinnelsen. Ikke noe kan skape seg selv: X kan ikke skape seg selv. Det må finnes en årsak som er ubundet av tid, rom og materie -samt må være personlig -for å velge og skape personlige vesener. Det ateister mener med 'ingenting' er ikke virkelig ingenting, men f.eks. et kvante-vakuum. Et kvante-vakuum er tross alt noe: det består av felt og fluktuerende energi, som partikler synes å pope til/fra eksistens, ut i fra. Det kan hende disse partiklene har sin årsak, uten at vi kjenner til den. Det er minst ti ulike modeller for kvante-nivået, og vi vet ikke hvilken, om noen, som er korrekt. Enn videre, et evt. kvante-vakuum er ikke evig, det hadde en årsak, og hvor kom den fra?

Hvilken ideologisk gruppe tilhører du: Velger du 'matter eller mind' som utgangspunkt? Vil du bestride J. Huxleys argumentasjon: "En av Darwins store fortjenester var å vise at hensiktsmessigheten til organiske strukturer og deres funksjon bare er tilsynelatende. Slik hensiktsmessighet kan forklares ut fra gode mekanistiske prinsipper, uten at hensikt, bevissthet eller underbevissthet er påkrevet, verken hos den aktuelle organisme eller av en underliggende kraft" Jeg kan forstå at du ut fra din vitenskapelige stilling, ikke vil trekke inn livssyn i fagfeltet, men et slikt vitenskapelig syn skulle i prinsippet ikke trenge å smitte over på personlig livsanskuelse: Det kunne være interessant hvordan du stiller deg til betraktningenen til biolog dr. Scott Turner. Han beretter om moderne vitenskap: "Vi tvinger oss til et Hobson valg ...: akseptere intensjonalitet og hensikt som virkelige egenskaper ved livet, noe som diskvalifiserer deg som forsker, eller bli en forsker og avvis livets særegne kvalitet fra din tenkning." Dette dilemmaet håper jeg du ser.

Videre hevder dr. Turner: "Jeg har kommet til å tro at det for tiden er noe feil med hvordan vi forskere tenker om livet, dets eksistens, dets opprinnelse og dets evolusjon. Det er ille nok at vi på en eller annen måte blir tvunget til å gjøre Hobsons valg beskrevet ovenfor. Hva som er verre er at det å bli tvunget til å gjøre det valget, faktisk står i veien for at vi kan ha en helhetlig sammen-hengende livsteori, i alle dets aspekter, særlig i forhold til dets evolusjon. Med andre ord, hindrer nå dette bias vitenskapelig fremgang." Dette regner jeg ikke med at du ser, ut fra det du har skrevet, men for mange kan det gi mening å benytte sommeren til en pustepause og et overblikk, slik jeg forsøkte tidlig i sommer -her.

Gå til kommentaren

Om troverdighet og agenda

Publisert nesten 3 år siden
Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.

Da gjelder det å finne en en måte en kan holde ut på. Og jeg tror knapt jeg ville kunne klare det, om jeg gikk inn i en endeløs debatt med deg. Jeg har gjort det før, uten påviselige resultater. Når jeg ser i boka du har skrevet, kan det indikere at du kunne diskutere, snu og vende på de fleste synspunkter om Bibelen og Gud. Og jeg må innrømme det var ikke Bibelen, men mennesker som forvrenger det den sier, som voldte meg problemer.

Når du i boka di -her, framstår som fritenker og humanist og hevder at livet leves her og nå, s, 18 øverst, får det meg til å lure om du finner en særegen glede i å turnere skriftsteder i disfavør av diskusjonspartner? Hvordan kan en for øvrig begrunne mening, ja også fornuft, om alt som finnes er atomer i lovbestemt bane, samt noen uforutsigbare kvantesprang? Ut fra ditt syn er 'alt glemt om 100 år'..

Før en kan diskutere Bibelens dypere mening, må en ha den Hellige Ånd, som skal veilede oss til hele sannheten. De falske profetene du skriver om, er gjerne de som skal forklare alt i Bibelen uten å tro på Han som den stammer fra, og heller ikke anerkjenne Jesu Guddom.

Takk for diskusjonen, jeg har ikke mer å si til deg.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere