Asbjørn E. Lund

Alder:
  RSS

Om Asbjørn E.

Følgere

Avsluttende runde?

Publisert nesten 3 år siden
Dette har vi diskutert tidligere,mutasjoner,duplisering,arv,utvelgelse osv.

Ja, vi har diskutert det tidligere, og jeg er fremdeles ikke overebevist. Det mest fornuftige i det du nevner som eks, er duplisering(er). Men det er begrenset hva en kan få til av nytt, bare ved  duplisere gammelt.

Om en starter med et felles 'opphavs-gen', som en regner to eller flere mer moderne gener gikk ut fra, så oppfatter gjerne scenariene likhet i gensekvens som utvetydig bevis på felles opphav, slik en forutsetter i fylogenetiske rekonstruksjoner. Men dette stemmer ikke alltid. i) Noen ganger kan genetisk likhet inntreffe mellom arter som ikke kan bli forklart ved arv fra en felles stamfar, og ii) det er faktisk andre mulige forklaringer.

i) Like gensekvenser kan ha utviklet seg uavhengig i to parallelle utviklings-linjer, som starter med to ulike gener ('konvergent evolusjon). F.eks. flaggermus og hvalers benyttelse av  samme type ekkolokalisering, inklusive lignende gener og proteiner for dette. Dette har fått evolusjonsbiologer til å foreslå at de begge stammer fra en felles stamfar, som ikke opprinnelig hadde dette systemet!

ii) I tillegg er det prinsipielt mulig at liknende gener er separat designet, til å møte lignende funksjonelle behov i ulike organisme-kontekster. Nevnes her for å demonstrere at det ikke nødvendigvis forutsetter felles stamfar.

Om dette se Long-artikkelen her

"At DNA inneholder spesifikke informasjon bør heller ikke komme som en overraskelse."

Nei, grunnen til at jeg nevnte det, var at du hevdet at: ""Begrepet spesifisert kompleksitet er allment betraktet som matematisk feil"

"Hvordan fastslår man at spesifisert informasjon ikke kan oppstå naturlig.Mangel på vitenskapelige forklaringer?"

Teorien er der, men inneholder flere feil, f.eks. at enkle livsformer nødvendigvis dukker opp tidligere enn kompliserte: Betrakt for eks. genomet til en ung sjøanemone, Nematostella vectensis. Genomet til sjø-anemonen, en av de eldste levende dyrearter på jorda, deler en overraskende grad av likhet med genomet til virveldyr.

Her er hvordan en rapport oppsummert det -lenke. Omtalt på norsk her

"Det er den samme argumentasjonen opp igje og opp igjen."

Du er opptatt av ID sine formodentlige feilslutninger etc, og jeg mye av ET's sine. Det er vel en menneskelig side lettere å se feil hos andre. En glemmer ofte at en selv er part i saken, og har vansker med å se problemene som andre påpeker, når en forutsetter at eget syn er rett. Begge vil sannsynligvis hevde at motparten gjør flere feil enn ens egen side.

"Er det virkelig slik at absolutt alt det en ikke kan forklare med dagens vitenskap,selv de vitenskapelige funn som godt mulig fortsatt er skjul for oss,automatisk fører til ikke bare ID men også en helt spesifikk ID"

Det er ingen automatikk i det, men mer ett filosofisk spørsmål, som godtar intelligente årsaker: I og med at universet har en begynnelse, må opprinnelsen til materie ligge utenfor materie. En vil aldri kunne finne materialistiske årsaker til matere, hva enten Materie er kvantefelt, eller kvantefeltene ikke samhandler med materie, som du før har skrevet. For meg synes det som noe av en motsetning, at materie (kvantefelt) ikke skal samhandle med materie? Hva med f.eks. gravitasjon?

For å konkretisere ID, må en lage spesifikke utforminger av den, men utgangspunktet er at det finnes ting i naturen som best kan forklares ved intelligente årsaker. Selve deres utforming/oppbygning strider mot lovmessig og/eller tilfeldige årsaker. Eks. biologiske koder i minste et halvt dusin ulike former -her.

--Hvor er den vitenskapelige forklaringen for ID sine "teorier"?

ID hevder at det finnes noe i naturen som best kan forklares ved et intelligent opphav. Det er da fortrinnsvis (men ikke bare) fenomener som ikke kan dokumenteres oppstår ved naturlige prosesser. Det er jo et hovedskille mellom ID og 'normal vitenskap' at denne siste bare godtar naturlige årsaker (metodologisk naturalisme). Det er mer ett uvitenskapelig paradime som ligger til grunn for naturvitenskap.

Dessuten hevder jeg, som id-tilhenger at for opprinnelsen (engangsbegivenheter) er ikke standard empiriske metoder (observasjon, måling/veing, repetisjoner etc) gagnbare. Her må en benytte en historisk (abduktiv), noen vil kalle det forensisk, vitenskap: med slutning til beste årsak. I slike vitenskaper henfører en dessuten regelmessig til intelligente årsaker (kriminologi, kryptologi, arkeologi etc.)

Det er altså mer ett spørsmål om metodologi, valg av rett metode for problemet som undersøkes. Eks. på dette her

"Dessuten bør du oppdatere en god del av det oversettelsene du henviser til."

Det har du sikkert rett i, jeg sliter med å gjøre det alene, selv om jeg synes å komme tidligere fram med nye resultater fra forskning som støtter ID, enn hva som er allment kjent i det minste: Her er et forsøk i forbindelse med 'evolusjonær informatikk' presentert sommeren 2017, som bl. hevder: "For å endre utfallet, må programmet på en bevisst måte justeres for å oppnå et eget forutbestemt mål. I sammenheng med evolusjonen kan ingen uklar prosess konvergere på en organisme, som en fisk, og deretter konvergere senere på et amfibium." Om dette se her

Om du har noen konkrete forslag til noe som bør oppdateres på mine sider, skal jeg for øvrig vurdere det.

Nå som vi har havnet på en annen tråd: "Gudstro og menneskets fornuft' i lag, skulle vi kanskje ta en velfortjent pause fra ET/ID, og konsentrere oss om det emnet for en stund?

Gå til kommentaren

Feilaktig bedømmelse

Publisert nesten 3 år siden

Hovedoenget i v.5 i salmen "Herre Gud ditt dyre navn og ære" er at Gud eksisterer uansett.

"Det er dette Rom.5.18 motstrider at tro eller "ikke tro" som du kaller det har betydning"

Det er for oss at tro på Jesus, evt. mangel på sådan har betydning. Ikke på hvorvidt Gud esksisterer eller ikke. Det som er poenget i Rom5v18 er hvordan Gud så menneskeheten i Adam, og gjennom Kristus. Kristus åpner opp for at mennesker kan bli frelst, men det er ikke nok at frelsesverket er gjort ferdig og 'gaven ligger klar'. Den må også tas i mot (Joh1v12).

Det er ikke nok å vite om det, en må også ha tro i form av tillit, slik at en satser på det ved å respondere positivt(Rom 10v9-10). Det er sant at Jesu første komme var for å frelse verden (Joh3v16), men hans andre komme vil komme som dommer og konge (Åp.bar19v12-16).

"de som dømmer, skal selv bli fordømt"

Du har nettopp (feil)bedømt Rom5v18, så jeg håper for din skyld det ikke har almenn gydlighet. Jesus begrunner utsagnet om ikke å dømme i Matt 7v2: "Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere." Det kan være lurt ikke å dømme noe før tiden, og for at vi har en tendens til å gjøre det samme vi dømmer andre for. Men bedømmelser kommver vi ikke utenom. Det er denne debatten et eks. på.

Gå til kommentaren

Kan være sant, om det er enkelt også

Publisert nesten 3 år siden

Det jeg forsøkte å skrive var at du tror på noe, selv om du er ateist. En tro på at det ikke er noen Gud, men bare materie, er en tro. Det at mennesker kan tro på noe varig, ikke noe som endrer seg hele tiden, forutsetter bl.a.:

*Uforanderlige logiske lover: Dikotomien mellom sant og falskt er grunnleggende for rasjonalitet/vitenskap og overlevelse.

*Bevissthet og fri vilje: Om vår bevissthet bare er en materiell ting (hjerne), så kan vi bare reagere basert på kjemikaliske reaksjoner i vår hjerne. Da ville våre tanker være fullstendig diktert av kjemi og fysiske lover.

Disse tre forutsetter en lovgiver og en personlig bevissthet som står bakom alt. Noe ubevisst kan ikke frembringe noe bevisst.

"..selv om jeg i flere år mente at det var fornuftig å tro."

Hvorfor mener du ikke lenger det er fornuftig med kristen tro?

Om alt var materie, og det man vet om materie, er visstnok at det skal være kvantefelt, går det an å bygge fornuft på et slikt grunnlag? Enten blir alt lovbestemt og/eller kaos. For at det skal bli noe forutsigbart og konstant kreves naturlover. Hvor kom disse fra?

Vet ikke helt hva du vil si med analogiene dine: Er det at mennesket er bundet kan være bundet av laster de ikke kommer fri fra, så er Jesus kommet for at vi skal "kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri." (Joh 8v32)

"Vi velger ikke hva vi skal tro. Studér et religiøst verdenskart!"

Det du legger i dette, er vel at vi får overført vår religion fra våre foreldre og omkringliggende miljø. Selv om det er en viktig faktor, rommer det ikke hele sannheten.

Men her endrer situasjonen seg, selv om kartene virker statiske. Satelittsendinger når store deler av den muslimske verden, og det masse eks. på at de blir kristne. At de blir forfulgt, gjør at en ikke alltid kan fortelle åpent om det.

Du står i utgangspunktet fritt til å velge hva du tror på, i hvert fall inntil du gjentar dine argumenter så mange ganger at du selv er bundet til det du tror er 'sannheten' i dem.

Gud vil forholde seg til mennesker individuelt, men vil ikke dømme noen for ikke å tro på noen de ikke har hørt om (Rom2v14-16).

Gå til kommentaren

En ateist hevder: Det er ingen Gud.

Publisert nesten 3 år siden

Teisten bekrefter utsagnet: "Det er en Gud." En agnostiker sier: "Jeg vet ikke om Gud eksisterer"  eller "Du kan ikke vite at Gud eksisterer." Ateisten bekrefter utsagnet: "Det er ingen Gud."

Ateisme er ikke bare ikke-tro. Ingen debatterer om ikke-tro. Hvis de gjorde det, ville det ikke være noe å snakke om. En konsekvens av ateisme er at materie er alt som finnes, hvilket da tros av den som mener det.

Forsøket på å endre definisjonen av ateisme til en mangel på tro, er en taktikk for å forsøke å endre bevisbyrden. Men det fungerer ikke: Troen på at det ikke er noen Gud er en tro. Og hvis ateisten mener det er en fornuftig tro, burde han ha grunner til å tro det. De som roser seg av sin fornuft, burde ha andre argumenter enn å forsøke å sverte kristne.

Se resonnement i sammenheng her

Gå til kommentaren

Naturalisme i vitenskapens navn

Publisert nesten 3 år siden
Er ateister tyranner i sin alminnelighet? 

Nei, men i undervisningssammenheng er det noen som synes å tro at vitenskap er eneste kilde til kunnskap, og alt som ikke stemmer med rådende vitenskap ikke 'fortjener livets rett'.

Imidlertid er ikke det en vitenskapelig holdning -her


Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere