Arnfinn Clementsen

Alder: 67
  RSS

Om Arnfinn

Pastor, forfatter og rådgiver. Nettsider: www.arnfinnclementsen.org www.clementsen.org

Følgere

Lederskifte og arv

Publisert nesten 9 år siden

Kristen presse har viet en de spalteplass til pastorskifte i Oslo Kristne Senter. Det bra at lederskifte settes på dagsorden, for i prosesser som dette ligger det både fallgruver og muligheter. Uansett handler det ikke om arv.

Fra leder til leder
Jeg har hatt den glede å følge Oslo Kristne Senter fra starten av, og jeg er overbevist om at valget av sønnen Thomas som ”utøvende pastor”  er gjort gjennom en prosess og i god forståelse med ledere og menighet. Det handler ikke om ”arv”. Et pastorkall og en tjeneste skal ikke gå i arv, men det skal heller ikke være et hinder at det er nær familie. Åge Åleskjær vil fortsatt ha en funksjon som hovedpastoren eller ”biskopen” menigheten og for de øvrige OKS-menighetene, og Thomas Åleskjær vil få tid til å etablere sitt lederskap og se hvordan det fungerer i forhold til eget kall og menighet. For meg høres det ut som en sunn prosess som sørger for trygghet og kontinuitet.

I IMI kirken har det også vært lederskifte. Egil Elling Ellingsen har overtatt som pastor for menigheten, mens Martin Cave er styreleder og hovedpastor for IMIs store og mangfoldige arbeid som strekker seg ut i inn og utland. De to vil stå sammen på veien videre i en spennende utvikling for IMI.

Personlig overlot jeg roret til min etterfølger, Tormod Røyland, i Karismakirken høsten 2010. Jeg opplevde at tiden var inne for dette etter nærmere 30 års pastortjeneste i Stavanger, og vi forberedte overtakelsen godt gjennom lengre tid, og har i ettertid stått sammen i en nær relasjon.

Selv om menighetsmodeller og vedtekter er forskjellige vil alltid den som har lagt grunnen og bygget opp en menighet ha en funksjon på veien videre. Det er et åndelig prinsipp i dette. Men det er viktig at det ikke blir som en ”syvende far i huset”, men som en god far for menigheten, og en rådgiver og støtte for ny pastor og nye ledere som vokser fram. Når dette fungerer i en rett og god balanse, vil det gi menigheten kraft til å vokse ved at man tar med seg pionerens gjennombruddskraft og bygger videre på grunnvollen som ble lagt, samtidig som man går videre og gjør nye ting i en ny tid.

Hvem "peker ut" neste pastor
Når en pastor har bygget opp en menighet og ledet den gjennom mange år, vil det selvsagt være avgjørende hvem han ser som sin etterfølger. Det ville vært galt om det skulle komme en pastor i OKS som ikke var etter Åge Åleskjærs hjerte. Det er ingen tvil om at Egil Elling Ellingsen er Martin Caves mann til å lede IMI kirken videre. For meg ville det heller ikke vært aktuelt å avslutte tjenesten som hovedpastor før det var en etterfølger klar til å overta. Personlig spilte jeg bredt på lag med lederskap og menighet i denne fasen, men selvsagt hadde jeg en klar formening om hvem som var aktuelle, og hvem jeg ønsket å gi ledelsen videre til. Menigheten kunne være trygge på at den som overtok arbeidet var ønsket og velsignet av meg, samtidig som menigheten selv ga sin tilslutning til det. Så er det klart at den som går inn i en pastortjeneste må oppleve et Guds kall til dette, ikke minst med de utfordringer det er å føre videre et arbeid som en leder har bygget opp gjennom mange år.

Stor utfordring
Et lederskifte er en prosess, og det tar tid. Den som skal overta må ha visjonen og arbeidet sterkt i hjertet. Derfor blir det som regel en som har ”vokst opp i huset”. Forberedelsestiden er viktig, selve overgangen er viktig, og ikke minst tiden etter hvor de to skal gå sammen i nye funksjoner og ikke minst i god relasjon. Jeg håper vi skal få mange gode eksempler på at dette fungerer i Norge i årene som kommer!

Gå til innlegget

Tenk inkluderende

Publisert rundt 9 år siden

Guds kjærlighet inkluderer alle. Dessverre er ikke alltid våre hjerter så vide. Det er lett å sette seg på dommersetet og mene noe om andre. Jeg er glad jeg ikke sitter i den komiteen som avgjør hvem som er kristne eller ikke.

Jeg tror på å tenke inkluderende. Det er så lett å “tenke folk ut” i stedet for å “tenke dem inn”. Vi har fordommer og meninger og ekskluderer så lett mennesker fra troen fordi de er annerledes eller ikke følger vårt kirkesamfunns lære eller menighetsmønster.

Jeg elsker historien om den bortkomne sønnen som kommer hjem til far, og jeg tror at Gud ser på alle mennesker som sine sønner og døtre. Han venter på at de skal komme hjem igjen! I stedet for å se på folk som “ufrelste” og “utenfor” og tenke ekskluderende, bør vi tenke inkluderende og se på dem som som sønner og døtre som er på vei hjem til farshuset. Det forandrer våre holdninger til verden omkring oss. Gud har i Kristus forsonet hele verden med seg selv, og vår oppgave er å formidle det slik at mennesker kan ta imot tilgivelse for sine synder og det som Jesus har gjort for dem.

Kristne kirker og menigheter har ofte hatt en trang sirkel. Med alle sine bud og krav har den holdt mange borte fra fellesskapet. Folk har alt for mange ganger følt seg ekskludert når det har gått i stykket for dem i livet.  Det kan være det unge paret som “måtte” gifte seg, den unge kvinnen som tok abort, eller hun som ble gravid utenom ekteskap. Eller det kan være det unge paret som sliter med ekteskapet, den nyfrelste alkoholikeren som hadde tilbakefall, eller ungdommen som vokste opp i menigheten og ikke tilpasset seg det fastlagte mønster. Dessverre ser vi alt for ofte at folk forlater menighetsfellesskapet i livets vanskelige faser, nettopp når de trenger det mest. Jeg tror på en menighet som har klare holdninger og tar synd på alvor, men uten fordømmende holdninger. Menigheten skal være et trygt hjem også når noe har gått i stykker i livet.

Vi må utvide våre sirkler og tenke inkluderende. En forretningsmann som tenker at ingen vil ha det han tilbyr, vil aldri selge særlig mye. Dessverre er dette ofte tankegangen til mange kristne. I kirker og bedehus forkynnes Guds Ord stort sett for de samme menneskene hver søndag, men utenfor våre sirkler venter mange på de gode nyhetene. Heldigvis satser fler og fler større resurser på barn- og ungdom. En menighet uten stor åpenhet for neste generasjonen er en døende forsamling. Vi må utvikle en “alle velkommen- kultur”, tenke inkluderende og gi rom for nye mennesker. De uskrevne reglene og den innadvendte kulturen har ofte uttrykt et klart budskap: Kom som du er til Jesus, og bli som oss! Det er på tide å komme ut av isolasjon og innadvendthet, inkludere nye mennesker, og utvide våre hjerter.

Gå til innlegget

Norge behøver et kraftfullt KrF

Publisert over 9 år siden

De gode sakene står i kø, men de må ha nye innfallsvinkler for å kommunisere med dagens mennesker. Norge fortjener et tydelig og kraftfullt Kristelig Folkeparti!

Kristelig Folkeparti gjorde et dårlig kommune- og fylkestingsvalg. Noen steder var det framgang, men stort sett var resultatet ikke oppløftende. En framgang i forhold til de dårligste meningsmålingene blir en mager trøst. Knut Aril Hardeide kom inn som ny partileder, og hans deltagelse i TV-debatter og media var etter min mening god. Han stil og tale var forfriskende, troverdig og tydelig, og han har stor støtte i partiet. Likevel skal det mer til enn begeistring rundt en en ny partileder for å løfte partiet til gamle høyder. Spørsmålet er hva som må til, og det holder selvsagt ikke med enkle og lettvinte svar.

I en partiflora hvor det kanskje er for mange partier, vil jeg likevel hevde at det er behov for et tydelig, verdibasert parti som Kristelig Folkeparti. Samtidig er det krevende å være et kristent verdiparti i en tid da det ikke i samme grad som før er klar og entydig tale i viktige tros-og verdispørsmål fra kirkens ledere. Like fullt må KrF etter min mening ta vare på den opprinnelige visjonen, å være et ”lys og salt” i politikken og landet på en folkelig og relevant måte.

Jeg har av prinsippielle grunner støttet endringen fra bekjennelsesparagraf til en forpliktelse på partiets verdier. Uansett står den eksisterende paragrafen til neste landsmøte. Det var svært interesannt å se at landsmøtet i KrFU nylig ikke fikk det nødvendige flertell for å slutte seg til en fjerning av bekjennelesparagrafen. Det var et viktig signal om noe av det som rører seg i store deler av partiet, også i den unge generasjonen.  Bekjennelsesparagrafen vil kanskje ikke overleve, men KrFUs vedtak vil påvirke til en større tydelighet på hvilke verdier man må forplikte seg til som tillitsvalgt i partiet. Et krav om forpliktelse til et tydelig verdidokument kan også føre til et samlende vedtak i landsmøtet 2013, og vil etter min mening være en forutsetning for partiets troverdighet og bærekraft, og vekst. Det som kan samle partiet i denne saken er at forpliktelsen er så tydelig at det ikke er noen tvil om at det er mennesker som bygger på den kristne tro og verdier som har tillitsverv i partiet.

KrF behøver en fornyelse, både visjonært og politisk. Jeg tror på en revitalisering av gode, gamle kjernesaker, samtidig som nye dagsaktuelle saker settes på dagsorden. Noen av dette ligger allerede i programmet. Det gjelder f. eks forslaget om å erstatte dagens abortlov med en lov som tar utgangspunktet i retten til liv. Kampen mot sorteringssamfunnet fortjener et større gjennomslag i et samfunn som mener seg å bygge på menneskeverd og toleranse. Ekteskapsloven er en viktig sak for partiet, og KrF har en stor oppgave i å arbeide for å gjenvinne ekteskapet som en ordning for én mann og én kvinne. Bekjempelse av fattigdom, og solidaritet, bistand, innnvandring og kriminalpilitikk er andre områder hvor det er naturlig for KrF å være tydelig på banen.

De gode sakene står i kø, men de må ha nye innfallsvinkler for å kommunisere med dagens mennesker. Norge fortjener et tydelig og kraftfullt Kristelig Folkeparti!

Gå til innlegget

Krf – et troverdig verdiparti

Publisert over 9 år siden

Noen har stilt spørsmål ved Kristelig Folkepartis tydelighet i verdispørsmål.

Det er selvsagt gode folk som står for kristne verdier i mange partier, men grunnleggende er det viktig å understreke at Kristelig Folkeparti er det eneste partiet hvor alle tillitsvalgte og listekandidater må forplikte seg på verdier som er hentet fra Bibelen og det kristne verdigrunnlaget. Det er også en hovedårsak til mitt engasjement i KrF.

 En del har betvilt KrF siden det ser ut til å gå mot en opphevelse av bekjennelsesparagrafen ved neste landsmøte. Det er riktig nok ikke bestemt, men jeg har personlig gått inn for en endring hvis forpliktelsesgrunnlaget er tydelig. Å forplikte seg på kristne verdier hentet fra Bibelen og partiets program vil sørge for at de som er titllitsvalgte og øverst på våre lister, står for tydelige verdier som vi vil bygge framtidens Norge på. Jeg oppfatter ikke dette som en åpning for f.eks muslimer eller humanister i partiledelsen, men som en tydeliggjøring av verdigrunnlaget. Så ønsker vi alle på laget som vil stille seg bak et slikt verdigrunnlag.

KrFs politikk bygger på tre kjerneverdier; menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar. Partiet går i år til valg på: ”Menneskeverd i sentrum”. Dette er meget viktig. Menneskesynet er avgjørende for vårt lands farmtid.

Noen har etterlyst KrFs stemme i abortsaken. Kristelig Folkeparti har vært og er imot gjeldende abortlov. Det er ett eneste parti i Norge som igjen og igjen fremmer forslag om forandring av abortloven i Stortinget, og det er KrF. Dessverre er det ingen andre partier som støtter dette. Vi tror på retten til liv fra unnfangelse til den naturlige død. Derfor ønsker vi nåværende abortlov erstattet med en ny lov som tar utgangspunkt i retten til liv! Det finnes situasjoner da abort er eneste løsningen, men hovedvekten må legges på å skape rette holdninger og gode ordninger, slik at flest mulig har mulighet til å bære fram sitt barn.

Enkelte har stilt spørsmålstegn ved KrFs syn på ekteskapet og den nye ekteskapssloven. KrF ønsker å reveresere den nye ektskapsloven, slik at lovens gamle definisjon av ekteskapet som en ordning mellom mann og kvinne gjenopprettes. Vårt kristne menneskesyn gjør at vi verdsetter alle mennesker uansett etnisitet, religion, kjønn eller legning, men ekteskapet handler om én mann og én kvinne.

Norge bygger på en kristen kulturarv. Det må fortsette til det beste for alle innbyggere i vårt land.  Religionsfrihet og ytringsfrihet er viktige demokratiske rettigheter, men kristen tro og kulturarv må fortsatt ligge i bunnen i vårt samfunn. Derfor er f. eks. skolegudstjenester en selvfølge.
Ut fra vår kristne arv og røtter kan vi inkludere og integrere alle mennesker i et trygt og mangfoldig samfunn. Valget 2011 er et verdivalg, og jeg mener at KrF er et troverdig verdiparti som fortjener en betydelig plass i utviklingen av vårt land. 

Gå til innlegget

Krf på rett vei

Publisert nesten 10 år siden

I går kveld vedtok KrFs landsmøte å endre en lovparagraf som gjør det mulig om 2 år å erstatte den mye omtalte “bekjennelsesparagrafen” med en forpliktelse til partiets formål og verdier. Det blir en spennende tid framover!

Fra bekjennelse til forpliktelse
I går kveld vedtok KrFs landsmøte å endre en lovparagraf som gjør det mulig om 2 år å erstatte den mye omtalte “bekjennelsesparagrafen” med en forpliktelse til partiets formål og verdier. Selv om jeg forstår godt begge syn i denne saken, tror jeg det var en god beslutning av landsmøtet å åpne for å denne forandringen.
En forpliktelse på partiets verdier, formål og program kan både styrke partiets kristne fundament og gi grunnlag for en framtidsrettet verdibasert politikk. Det som er viktig at at verdiene man forplikter seg på er tydelige. Min konklusjon er at dette er en spennende og framtidsrettet avgjørelse.

Ro i partiet
Nå er det viktig at det blir ro i partiet, og at man ikke fortsetter å diskutere forslagene til ny paragraf i to år til, fram til neste landsmøte. Det foreligger et forslag som tydelig henviser til at KrF bygger sin politikk på verdier hentet fra Bibelen og de kristne grunnverdier, og dette kommer altså opp til endelig avgjørelse om 2 år. Inntil da handler det om å arbeide politisk og styrke partiet på alle områder.

Fra baksetet til førersetet
De gode sakene står i kø, og Norge behøver et samlet, framtidsrettet og kristent verdibasert parti på den politiske arena. Nå gjelder det å komme i posisjon og løfte partiet ved høstens kommunevalg og videre ved Stortingsvalget 2013. Dette er to viktige år som maner til bred samling og tydelig politikk hvor KrF kommer ut av baksetet og over i politikkens førersete! Noe av det viktigste ar at KrF er tidlig ute og setter betingelser til hvilke politiske spørsmål som er viktigst i et samarbeid med andre, i stedet for hele tiden å måtte forholde seg til andre partiers forutsetninger.

Takk Dagfinn Høybråten . og gratulerer Knut Aril Hareide
Dagfinn Høybråten har gjort en god jobb i det politiske Norge, og heldigvis er han med i hvert fall i 2 år til som representant fra Rogalandsbenken på Stortinget, og i viktige komiteer. Hvert rosende ord på landsmøtet fortjente han!
Jeg vil gratulerer Knut Aril Hareide med valget som ny leder. En samlende og framtidrettet avgjørelse. Vi vil stå bak Knut Aril i støtte og bønn. Knut Aril Hareide har gode lederkvaliterer, bygger på en tydelig kristen grunnvoll, og tenker moderne, visjonært og framtidsrettet. Sammen med øvrige partiledelse vil vi støtte ham i gjenreisingen av partiet. At Hans Olav Syvertsen ble parlamentarisk leder viser også bredde og styrke.

Gi KrF en ny sjanse
Jeg oppfordrer kritsenfolket til til samling rundt KrF, og ikke “kaste bort” sine stemmer på småpartier eller andre partier som har noen “kristne saker” uten samme bredden som KrF. Til de som har trukket seg fra KrF vil jeg si; gi KrF helhjertet en ny sjanse!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere