Arnfinn Clementsen

Alder: 67
  RSS

Om Arnfinn

Pastor, forfatter og rådgiver. Nettsider: www.arnfinnclementsen.org www.clementsen.org

Følgere

Kristelig Folkepartis målgruppe

Publisert over 8 år siden

Jeg tror nøkkelen til å nå bredden er å ta vare på historien, grunnlaget og verdiene, og aktualisere gamle og nye saker i en ny tid. Da blir man en politisk plog som er både "spiss og bred" og kan utrette mye!

Det er helt naturlig at Kristelig Folkeparti har et spesielt og nært forhold til den kristne kirke og til kristne organisasjoner og miljøer. Slik har det vært fra partiets begynnelse. Det kan sammenlignes med at Arbeiderpartiet har et spesielt nært forhold til arbeiderbevegelsen, Senterpartiet til bønder og landbruksorganisasjoner, Høyre til organisasjoner innen business og næringsliv osv. De ulike velgergruppers loyalitet til partier er ikke så tydelige og sterke i dag som for noen årtier siden, og det er bra, men jeg vil likevel hevde at dette fremdeles er høyst relevant for et parti som KrF.

Selv om KrF har et nært forhold til det vi med en noe unyansert betegnelse kan kalle ”kristen-Norge”, skal det være klare skillelinjer mellom menighet og politikk. Det forskjell på menighet og politisk parti, kirkerommet og stortingssalen, og på bedehuset og kommunehuset. Det vil også være kristne med politiske holdninger og synspunkter i et bredt spekter på den politiske akse. KrF har ikke monopol på troen. Likevel, KrF er helt avhengig av sitt nære forhold til kristne ledere, menigheter og organisasjoner. Det er i disse miljøer partiets grunnfjell finnes, og her finnes partiets største velgergrunnlag og vekstpotensiale.

I kontakten med de ulike kristne miljøer har KrF en spesiell mulighet til å påvirke til samfunnsanvar og politisk engasjement. Et hovedfokus på verdisaker og graden av tydelighet i dette gjør at mange aktive kristne vil samle seg i KrF selv om de ellers ville tilhøre ulike politiske fløyer. Dette er selvsagt positivt, men også også en politisk utfordring for partiet.

De siste årene har Kristelig Folkeparti hatt tilbakegang både ved valg og på meningsmålingene. Partier er akkurat nå i en avgjørende og viktig fase.
Nå arbeides det med partiprogram for 2013-2017, og nominasjonsprossene til Stortingsvalget 2013 er i full gang. Den mye omtalte ”bekjennelsesparagrafen” og regjeringsspørsmålet er også to av de viktige spørsmålene som rører seg i partiet, og som vil skape både spenning og uro i organisasjonen og blant velgerne fram mot neste landsmøte. 

Selvfølgelig ønsker et parti som Kristelig Folkeparti å favne bredest mulig som et folkeparti med et tydlig kristent verdisyn i bunnen. Likevel tror jeg det er viktig å definere hva som er Kristelig Folkepartis hovedmålgruppe. Man kan i iveren etter å fange bredt, noen ganger miste både den viktigste målgruppen  og den større bredden. ”Hvis man jakter på to kaniner på samme tid, vil man ikke fange noen av dem (sitat: John C. Maxwell)”.

Jeg mener at Kristelig Folkepartis historie, verdisyn og oppdrag viser at ”kristen-Norge” eller ”den kristne kirke” er partiets hovedmålgruppe. Samtidig skal ikke partiet på noen måte være et ”nisjeparti” eller ”sektparti”, men et moderne folkeparti med en helhetlig politikk som henter stemmer og støtte fra brede velgermasser. Tydeligheten på historie, verdisyn og oppdrag, vil skape den trygghet både innad i partiet og utad til velgerne som gjør at man favner bredere enn det jeg kaller hovedmålgruppen. Poenget er at uten en sterk kjerne og en tydelig verdibasert politikk kan man miste mye mer enn man vinner.

Gå til innlegget

Spennende og utfordrende KrF-høst!

Publisert over 8 år siden

KrF går en spennende høst i møte. Listekandidater til Stortingsvalget skal på plass. Partiprogrammet for de neste 4 år er under arbeid. Og det er fortsatt spenning rundt bekjennelsesparagrafen.

Kristelig Folkeparti går en spennende høst i møte. Listekandidater til Stortinsgvalget høsten 2013 skal på plass, og i den situasjonen partiet befinner seg er det grunn for valgkomiteene til å tenke nytt og kreativt. Det er mange flotte stortingsrepresentanter for KrF som bør gjenvelges, men det må også gis rom for nye som har tillit og tydelighet, og som kan gjenreise den begeistring som partiet strever med.

Programmet for de neste 4 år er under arbeid, og det er stort behov for at programmet gjenspeiler et ”kristelig folkeparti”, et parti bygd på tydelige kristne verdier, men også et bredt, folkelig parti. KrF er ikke en menighet og skal ikke svare på alle teologiske spørsmål. KrF skal være og er et profesjonelt politisk parti, men samtidig er det et ”annerledes part” med sin sterke forankring, ikke bare i kristen kulturarv, men i kristen tro.

Det er fortsatt spenning i partiet rundt endringen av bekjennelsesparagrafen. Jeg har av prinsippielle grunner støttet endringen fra bekjennelse til en forpliktelse på partiets verdier. Bekjennelse hører hjemme i menighet, forpliktelse i et politisk parti. Uansett står den eksisterende paragrafen til neste landsmøte i 2013. Det var svært interesannt å se at landsmøtet i KrFU i fjor høst ikke fikk det nødvendige flertell for å slutte seg til en fjerning av bekjennelesparagrafen. Det var et viktig signal om noe av det som rører seg i store deler av partiet, også i den unge generasjonen.
Bekjennelsesparagrafen vil kanskje ikke overleve, men KrFUs vedtak vil påvirke til en større tydelighet på hvilke verdier man må forplikte seg til som tillitsvalgt i partiet.

Et krav om forpliktelse til et tydelig verdidokument kan også føre til et samlende vedtak i landsmøtet 2013, og vil etter min mening være en forutsetning for partiets troverdighet og bærekraft, og vekst. Det som kan samle partiet i denne saken er at forpliktelsen er så tydelig at det ikke er noen tvil om at det er mennesker som bygger på den kristne tro og verdier som har  tillitsverv i partiet. Jeg oppfatter ikke denne endringen som en åpning for f.eks muslimer eller humanister i partiledelsen eller på listene til valg, men som en tydeliggjøring av verdigrunnlaget. Men her ligger det en viss usikkerhet som bør ryddes av veien i forhold til kristne ledere og menigheter, og ikke minst til velgerne.
Samtidig må selvsagt alle være velkommen på laget som vil stille seg bak et slikt tros- og verdigrunnlag uten at partiledelsen skal granske ”hjerter og nyrer”. Men en tydelig forpliktelse handler om partiets troverdighet som kristnet verdiparti.

Jeg tror det fortsatt er behov for Kristelig Folkeparti som et bredt, folkelig, men også tydelig verdiparti i Norge, og jeg tror også at mange langt utenfor de aktive kristnes rekker vil stemme på et slikt parti.

www.arnfinnclementsen.org
Twitter: ArnfinnClements 

Gå til innlegget

Jeg tror ikke at Jesus "forsvinner ut av grunnloven" mandag 21. mai. Uansett tviler jeg på om en statskirke ville vært en garantist for hans tilstedeværelse.

Mandag 21. mai vedtas etter all sannsynlighet endringer i grunnloven som handler om stat-kirke. Kort sagt skal ikke lenger den lutherske tro være statens offisielle religion, og vi har ikke lenger en statskirke. Det er mange meninger ute og går blant dett, og det skulle bare mangle om det ikke var åpnet for det i et demokratisk samfunn.

Men når en del "erkekonservative" kristne bruker uttrykk som "Jesus ut av grunnloven", "avkristning", "Norge er ikke lenger en kristen stat", ja, noen har til og med kalt morgendagens vedtak for et "statskupp". Ja, vi snakker i hvert fall ikke samme språk!

Vi hører om dem som vil fysisk vil forsøke å hindre stortingspolitikere å komme inn på Stortinget for å stemme i morgen. Stortingsrepresentantene mottar mailer og brev, noen i "så sier Herren- form", om hvilken ulykke dette er for landet. Jeg opplever slikt både utidig og blasfemisk. 

Jeg er overbevist om at tiden for en statskirke er over, og jeg ser ingen avkristning i at statskirken forsvinner og erstattes av en luthersk folkekirke, og at alle trossamfunn likestilles. Jeg ser heller ikke at Jesus forsvinner ut av grunnloven, så vidt jeg vet har han aldri vært nevnt. Jeg tviler også sterkt på om statskirken er en garantist for hans tilstedeværelse, selv om den historisk har hatt betydning for landet. Den nye teksten i grunnloven sier at Norge fortsatt vil bygge på den kristne og humanistiske arv. Selvsagt kunne det vært uttrykt sterkere, men dette er ikke "statuttene" til en menighet, men landets grunnlov. Norge er ikke en kristen stat, men et land som bygger på en kristen grunnvoll, tro og arv. Det er vi takknemlige for, og det vil vi bevare!

Nå er det levende kristne og kirker over hele landet som må se mulighetene, ta ansvar og gjøre jobben! Vi har full frihet til i ord og gjerning å proklamere Jesus, be for landet, fremme kristne verdier, vise Guds kjærlighet gjennom gode gjerninger, og utøve positiv samfunnsinnflytelse. Jeg tenker at morgendagen er en god dag for landet hvis vi ser framover og bruker mulighetene!

www.arnfinnclementsen.org

Gå til innlegget

Kristendommen og grunnloven - hva nå?

Publisert nesten 9 år siden

I disse dager endres Norges grunnlov i forhold til kirken og den lutherske tro.

I disse dager endres Norges grunnlov i forhold til kirken. I flere hundre år har Norge hatt en evangelisk, luthersk tro, og med det en statskirke, grunnfestet i sin grunnlov. Politisk er det bred støtte for den forandringen som nå kommer. En del konservative kristne ledere advarer høylydt!

Heldigvis fikk ikke SV igjennom å fjerne kristendommen fra grunnloven. I stedet lyktes det for Krf å få fram en tydelig pasus om at landet vårt fortsatt skal bygge på den kristne og humanist arv.

Det som nå skjer er at statskirken forsvinner og Den Norske Kirke blir en folkekirke løst fra Staten. Det er på høy tid i et samfunn med full tros-og religionsfrihet. Det er faktisk ikke så veldig mange år siden pinsemenigheter og andre “frimenigheter” ble kalt for “dissentere”. Skillet i definisjon statskirke - frikirker har også blitt mer og mer kunstig og feilaktig. Noe annet er at Statskirkeordningen har hatt sin historiske betydning. Fortsatt vil nok Den Norske Kirke ha en del privilegier i kraft av størrelse og tradisjoner, men det blir en ny likhet mellom kirker og trossamfunn.

Noen kristne ledere har fremstilt dette som et nytt og stort skritt i avkristningen av landet. Jeg tror ikke det. Jeg er glad for, og det er betydningsfullt, at den kristne tro og arv fortsatt vises tydelig i grunnloven, men på den annen side er det ikke bokstaven i grunnloven eller Statskirken om avgjør “trosnivået” i det norske folk, eller i utviklingen av året samfunn.  Det er den levende Jesu Kristi Kirke som i sin bredde kan gjøre Jesus synlig og formidle de kristne verdier til folket!

Norge bygger på den kristne tro og kulturarv. I en tid da vårt land blir mer og mer mulitireligiøst, skal vi frimodig holde fast på vår historie og det vi har bygget vårt land på. De nye formuleringer i grunnloven fastslår også det. Samtidig må vi som kristne og som kirker i et demokratisk samfunn stole på at den kristne tro står sin prøve og fortsatt kommer til å prege landet.

Det er viktig og godt at vår kristne arv stadfestes i grunnloven. Jeg tror på betydningen av kristen formålsparagraf i barnehage og skole, og slik kan vi fortsette å nevne mange områder i samfunnet.
Men aller mest tror jeg på levende og frimodige kirker som forkynner evangeliet midt i et mangfoldig samfunn med religionsfrihet og toleranse.

ww.arnfinnclementsen.org

Gå til innlegget

God påske

Publisert nesten 9 år siden

Påskens budskap er historiens største og viktigste nyhet.

Påske betyr for de fleste ferie og fritid med familie og venner, kanskje påskefjell eller sydentur, og alt det er kjempebra. Men den egentlige grunnen til at påske har sin sentrale plass i kalenderen, er en helt annen. Vi feirer påske fordi livet er sterkere enn døden, seieren større enn nederlaget, rettferdigheten større enn uretten, og tilgivelsen større enn synden!

Vi feirer påske fordi Jesus ga sitt liv for alle mennesker. Dette er verdenshistoriens største begivenhet,
og det er historiens største og viktigste nyhet.

Jesus forsonet hele verden med Gud. Derfor er det egentlig påske hele året. Det handler ikke om noen dager i kalenderen, men om hva Jesus gjorde for alle mennesker til alle tider.

Jeg anbefaler deg å ta frem Bibelen disse dagene og lese påskebudskapet, f, eks i Matteus kapittel 26-28 eller Lukas kapittel 22-24.

God påske!

Velkommen til å følge mn påskeblogg hver dag i påsken på 
http://www.clementsen.org/blog/

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere