Arnfinn Clementsen

Alder: 67
  RSS

Om Arnfinn

Pastor, forfatter og rådgiver. Nettsider: www.arnfinnclementsen.org www.clementsen.org

Følgere

Slipp livet løs!

Publisert over 7 år siden

Det er bare å innrømme det. Kristenliv og menighetsliv er fylt av veldig mye “må, måtte, burde og skal”. Men alternativet er ikke ansvarsløshet.

Ansvar og forpliktelse er en del av det å være menneske, og frihet og ansvar går hånd i hånd. Problemet er bare at når kristenlivet bygges på krav og usunn ansvarsfølelse, forsvinner gleden og energien, og i stedet for effektivitet og resultater blir det slitasje og frustrasjoner. Det finnes en bedre vei og en sunn balanse.

Vi må gjøre mer for Gud. 
Når feilaktige forventninger til seg selv og andre får dominere i kristenliv og menighetsliv, forsvinner friheten, kraften og gleden. I stedet blir det fordømmelse og dårlig selvfølelse, og med det følger kritiske og negative holdninger. I stedet for å være opptatt av mennesker blir vi opptatt av hvordan mennesker ser ut og hva mennesker gjør. Hele tiden må vi gjøre mer og for å bli godtatt, og hvis vi bare gjør mer for Gud og menigheten, vil større ting skje. Sannheten er at Gud ikke er avhengig av hva vi kan gjøre for ham. I stedet vil han leve sitt liv gjennom oss!

Vi må be mer. Jeg husker godt fra ungdomsårene. Jeg ville bli en “bønnekjempe” og gjøre mye for Gud. Jeg sto opp grytidlig og bestemte meg for å be flere timer hver morgen, men alt for ofte falt jeg i søvn. I stedet for mer salvelse og kraft kom fordømmelsen. Etter hvert forsto jeg at bønn ikke handlet om antall timer eller mengde ord, men om relasjon med Gud. Da fikk bønnelivet og kristenlivet en helt annen dimensjon.

Vi må ha en en oppgave. Jeg tror på en visjon og en retning for menigheten, og jeg tror på lederskap. Men menigheten består av unike mennesker med ulike talenter og nådegaver, og med det et mangfold av funksjoner. I kirke og menighetsliv må ofte lederne mase på folk for å få de til å ta på seg en oppgave innen menighetens mange virkegrener. Det er et slit å holde  “holde hjulene i gang”. Hva med å “nullstille virksomheten” og se etter nådegaver i stedet for oppgaver? Det ville blir en stor utfordring, ikke minst for lederskapet. Mye ville bli forandret, men kanskje vi fikk se nytt engasjement og større resultater. Spørsmålet er hvem som våger å slppe livet løs!

Gå til innlegget

Slitne og frustrerte pastorer

Publisert over 7 år siden

Kristne aviser og media slo stort opp for en tid siden at at pastorene i to av pinsebevegelsens største og mest kjente kirker har sagt opp sin stilling eller bedt om en forandring i ansvar og oppgaver.

I seg selv behøver ikke dette å være så merkelig, men når de i tillegg forteller åpent om slitenhet og om hvor vanskelig det er å innfri alle forventningene til pastorrollen, vekker det en del oppsikt. De fortjener ros for sin åpenhet.Det er dessverre mangel på rekruttering til preste- og pastoroppgaven i norske kirker og menigheter på tvers av trossamfunn. I tillegg opplever mange av pastorene og pastorparene at den tradisjonelle pastorrollen med alle sine forventninger er vanskelig å fylle. Dårlig lønn har også vært en utfordring for mange i disse sammenheng. Å være lavtlønnet med et lederskap rundt seg av folk som er høyt lønnet i sine yrker, er ikke lett selv om de fleste vegrer seg for å sette navn på det. Heldigvis har det blitt bedre.

Det er mange grunner til å se nærmere på pastortjenestens betydning og innhold. Slik jeg ser det er det grunnleggende viktig å ha én pastor i spissen for menigheten, som hyrde og ansvarlig leder. Det handler verken om et diktatur eller om å være menighetens “altmuligmann”, men om å være en tydelig og god leder som skaper enhet og kraft som igjen vil gjennomsyre hele forsamlingen.

Det er vanskelig å fylle den tradisjonelle pastorrollen i pinsebevegelsen og andre trossamfunn. Alle forventningene, både de uttalte og ikke minst de ikke-uttalte gjør at man alltid kommer til kort. Man er konstant på etterskudd, til og med i mindre menigheter. Ofte er det en kultur i menigheten og spesielt i eldsteråd eller lederskap med lite tilbakemelding og oppmuntring som også gjør sitt til at mange blir usikre og utrygge i oppgaven. Jeg har hørt flere pastorer si at de reiste til neste menighet etter noen år, selv om de hadde en god tid og egentlig følte for å bli, men ingen sa noe som bekreftet det. Slikt er leit å høre.
Jeg er glad for at pastorer i dag er lengre tid i menighetene. Både menigheten og pastorfamilien vil nyte godt av langsiktig stabilitet.

Jeg tror at en menighet skal ledes og bygges av et team av ledere med ulike nådegaver og funksjon. Men uten én pastor som tydelig teamleder vil det neppe lykkes. Der hvor en trygg og god leder bygger kirke sammen med et team av ledere kommer veksten og utviklingen. Derfor er det viktig at denne lederrollen defineres både generelt og i forhold til dens utrusting som har oppgaven. Det er også viktig at pastorer våger å stå opp imot alle de uskrevne lovene og forventningene og bidra til å definere sitt kall og sin oppgave. Tydelige rammer og trygghet gir kraft og styrke i tjenesten og motvirker frustrasjon og unødvendig slitenhet.

Jeg ønsker velkommen en bredere “debatt” om pastortjenesten og ledertjenestene i kirker og menigheter, både ut fra Guds Ord og erfaringene fra de ulike sammenheng.
Jesus og kirken er verdens håp, og den verden vi lever i fortjener gode menigheter med gode ledere som betyr noe langt utover menighetens egne grenser.

Gå til innlegget

KrF landsmøte og bekjennelsesparagrafen

Publisert over 7 år siden

Landsmøtet kommende helg er en historisk viktig samling for Kristelig Folkeparti. Slik jeg ser det er dette landsmøtet partiets mulighet til å bekrefte og forsterke sitt ståsted og sin forankring i sentrale kristne verdier.

Dette aktualiseres ved partiets program for de neste fire årene, men aller mest ved at den foreslåtte endringen av ”bekjennelsesparagrafen” skal opp til endelig behandling. Det har vært sagt og ment mye om dette de siste par årene, og personlig har jeg støttet forandringen fra bekjennelse til forpliktelse. Men det som kan styrke partiet og føre til et bredt samlende vedtak på landsmøtet er at forpliktelsen er så tydelig at det ikke er noen tvil om hva partiet og partiets tillitsvalgte representerer. Dette vil etter min mening være en forutsetning for partiets troverdighet og bærekraft, og vekst. 

En tydelig forpliktelse vil ikke bare demme opp for "kristne nisjepartier", men det kan også kunne samle hele landsmøtet i spørsmålet om bekjennelse eller forpliktelse. Likevel er det aller viktigste med dette å tydeliggjøre og befeste partiets ståsted for framtiden som et bredt folkeparti i sentrum av norsk politikk. 

Forslaget som foreligger til landsmøtet (lovteksten §2) lyder slik: ”KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter.” Personlig har jeg spilt inn følgende forslag: "KrFs verdigrunnlag bygger på Bibelen, den kristne tro og kulturarv og grunnleggende menneskerettigheter".
Det handler bare om en enkel tydeliggjøring, men det kan bety en stor forskjell. "Hentet fra Bibelen", slik forslaget i dag lyder, er etter min mening for svakt. Alle kan hente noe fra Bibelen. Det er noe helt annet å bygge på Bibelen. Å ta inn ordet "tro" og skrive "den kristne tro og kulturarv" ville også bety en forsterkning og klargjøring. KrF bygger ikke bare på en "almen anerkjennelse" av en "kristen kulturarv”, men på "kristen tro og kulturarv". Selvfølgelig kan man kan alltid tolke ulike nyanser inn i disse begrepene, men de vil likevel stå der med styrke og med avklaring for de som vil engasjere seg i partiet, og ikke minst ovenfor velgerne.

Mitt håp er at landsmøtet anstrenger seg for å komme til en enighet mellom de som ikke ønsker bekjennelsesparagrafen fjernet, og de som mener at en tydelig forpliktelse bør erstatte denne. Et felles ønske om å verne om partiets egenart, kjerneverdier og ståsted bør føre til at dette lykkes. Hvis det er noe KrF ikke trenger, så er det et splittet parti i et så grunnleggende område som dette. Et samlet KrF vil gjøre partiet til et trygt og spennende alternativ for velgere både innenfor og utenfor den aktive kristne kirke. Og landet vårt behøver et kraftfullt KrF!


Gå til innlegget

Avgjørende fase for KrF

Publisert rundt 8 år siden

Det er en spennende og utfordrende tid for KrF, men det er også en mulighetenes tid! Bare en samling rundt et moderne, folkelig og tydelig KrF kan etter min mening gi tyngde og gjennomslag i det politiske liv for de kristne verdier.

Som et kristent verdiparti vil KrF være avhengig av et nært forhold til det vi med en noe unyansert betegnelse kan kalle ”kristen-Norge”. Samtidig skal det være klare skillelinjer mellom kirke og politikk. Det vil også være kristne med politiske holdninger og synspunkter i et bredt spekter på den politiske akse. KrF har ikke monopol på troen. Likevel, KrF er helt avhengig av tillit i kirkesamfunn og frivillige organisasjoner, og blant dets ledere. Det er i disse miljøer partiets grunnfjell finnes, og her finnes partiets største velgergrunnlag og vekstpotensiale. Men partiet skal ikke på noen måte være et ”nisjeparti” eller ”sektparti”, men et moderne kristendemokratisk folkeparti med en helhetlig politikk som henter stemmer og støtte fra brede velgermasser.

Vinn eller forsvinn
De siste årene har Kristelig Folkeparti hatt tilbakegang både ved valg og på meningsmålingene. Partiet har vært igjennom flere prosesser med blant annet strategiutvalg og lederskifte. Knut Aril Hardeide kom inn som ny partileder i fjor. Han er politisk dyktig, og hans framtreden er forfriskende og troverdig, og han har stor støtte i partiet og i det brede politiske miljø. Likevel skal det mer til enn begeistring rundt en ny partileder for å løfte partiet til gamle høyder. Partier er akkurat nå i en avgjørende og viktig fase, det kan faktisk være nærmest et ”vinn eller forsvinn” ved neste Stortingsvalg.

Revitalisering
Nå arbeides det med partiprogram for 2013-2017, og nominasjonsprossene til Stortingsvalget 2013 er i full gang. De grunnleggende verdier fra partiets begynnelse er fortsatt tilstede i politisk program og politisk tenkning, men hvordan de skal formidles og tilpasses dagens samfunn er en utfordring. KrF behøver en fornyelse, både visjonært og politisk, og en forsterket tydelighet og mot til å være ”politisk ukorrekte” i verdispøsmål når det kreves.
Jeg tror på en revitalisering av ”gode, gamle kjernesaker”, samtidig som nye dagsaktuelle saker settes på dagsorden. Så langt jeg kan se er denne prosessen i gang, og dette vil forhåpentlig tydeliggjøres i det nye progammet for neste Stortingsperiode.

Nominasjon
Nå pågår nominasjonenene til partiets lister til Stortingsvalget. Det er nødvendig å tenke lenger enn til annsienitet og geografisk fordeling. Man må våge å satse på toppkandidater med tydelig tale i forhold til verdier, personer med stor tillit i kirker og menigheter, og med almen og bred folkelig apell.

Avgjørende fase
I vårt mangfoldige samfunn utfordres KrF fra mange hold. En del ”verdikonservative” kristne har mistet troen på KrF. Noen av dem har valgt å forlate partiet og satse på små kristne fløypartier. KrF bør ikke bruke krefter på å bekjempe verken disse eller andre, men det utfordrer partiet til å begrunne sine verdier og standpunkt med enda større tydelighet. Det er en spennende og utfordrende tid for KrF, men det er også en mulighetenes tid! Bare en samling rundt et moderne, folkelig og tydelig KrF kan etter min mening gi tyngde og gjennomslag i det politiske liv for de kristne verdier.

Gå til innlegget

I en partiflora hvor det etter min mening er for mange partier, vil jeg hevde at det fortsatt er behov for et tydelig, verdibasert folkeparti med en helhetlig politikk - et Kristelig Folkeparti.

KrF bygger på kristne verdier, og det skal samtidig være et bredt folkeparti.  må våge å tenke nytt og gå nye veier uten å kompromisse med de sentrale verdiene partiet bygger på. Det er nemlig det som kvalifiserer partiet til en plass i det politiske Norge, og det er det som gjør at kristne menigheter og menighetsledere vil kjenne seg trygge på partiet som en viktig alliansepartner for å bygge landet og vinne terreng for kristne verdier. 

Fornyelse og revitalisering
De grunnleggende verdier fra partiets begynnelse er fortsatt tilstede i politisk program og politisk tenkning, men hvordan de skal formidles og tilpasses dagens samfunn er det ulikt syn på. KrF behøver en fornyelse, både visjonært og politisk. Jeg tror på en revitalisering av gode, gamle kjernesaker, samtidig som nye dagsaktuelle saker settes på dagsorden. Så langt jeg kan se er denne prosessen i gang, og dette vil forhåpentlig tydeliggjøres i det nye progammet for neste Stortingsperiode. 

Kjernesaker
Jeg synes Kristelig Folkeparti har en god evne til holde oppe sine kjernesaker som menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar. KrF skal ha ros for at det i hver Stortingsperiode legger fram forslag til endring av abortloven, og at de finner nye positive innfallsvinkler som å lovfeste ”retten til liv”. Som et apropos til dette kan jeg nevne at ved flere anledninger har jeg hørt kristne ledere og ”menighetsfolk” som klager på KrFs unnfallenhet i abortspørsmålet, men de kjenner ikke til hva som egentlig gjøres i Stortingssalen. Det er altså et informasjonsbehov til stede, og kanskje også et behov for at partiets ledere litt oftere når anledningen byr seg, våger å si det ”politisk ukorrekte” i media vinklet på en positiv og naturlig måte.

Behov for KrF
Det behøves et parti som utrettelig og uavhengig av trender og meninger vil arbeide for det ufødte barnets rett til å leve. Kampen mot sorteringssamfunnet er i dag høyaktuell, og mange er heller ikke her klar over hvilken helhjertet og faglig dyktig jobb som gjøres av partiets Stortingsrepresentanter på dette området.
Kristelig Folkeparti har en stor oppgave i å arbeide for å gjenvinne ekteskapet som en ordning for én mann og én kvinne. Det handler ikke om fordømmelse av homofile, men om et positivt ja til ekteskapet som en bibelsk og samfunnsbyggende verdi. En forsterket tydelighet på disse områder vil gi partiet fortsatt troverdighet i det vi kan kalle det aktive ”kristen-Norge” og langt bredere enn det i det norske samfunn.

De gode sakene er der
KrF er aktivt på banen i tidsaktuelle saker som miljø og klima, bistand og fattigdomsbekjempelse. Det er bra. Med sitt sterke fokus på menneskeverd vil partiet kunne se utfordringer og situasjoner med friske øyne og være politisk nyskapende. De gode sakene er der, men det må jobbes med tydeliggjøringen og formidlingen i et samfunn hvor media i alt for stor grad setter dagsorden.

KrF utfordres i dag
I vårt mangfoldige samfunn utfordres KrF fra mange hold. En del ”verdikonservative” kristne har mistet troen på KrF. Noen av dem har valgt å forlate partiet, og noen har startet små kristne fløypartier. I så fall går man etter min mening samme ærend som de som ikke ønsker et kristent verdiparti i det hele tatt!  KrF bør ikke bruke krefter på å bekjempe andre, men det utfordrer partiet til å begrunne sine verdier og standpunkt med enda større frimodighet. Det er en spennende tid for KrF, men det er også en mulighetenes tid! Norge behøver et kraftfullt Kriselig Folkeparti.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere