Arnfinn Clementsen

Alder: 67
  RSS

Om Arnfinn

Pastor, forfatter og rådgiver. Nettsider: www.arnfinnclementsen.org www.clementsen.org

Følgere

Et større "pinsekarismatisk nettverk"

Publisert over 6 år siden

Jeg har flere ganger tatt til orde for en utvidet “pinsekarismatisk bevegelse”, gjerne med et nytt og samlende navn. Et slikt nettverk kunne inkludere både “frie venner” og fritstående menigheter og bli en enda større åndelig kraft i landet vårt.

Pinsebevegelsen er inne i en positiv utvikling. Lederrådets evne til å tenke visjonært og målrettet samtidig som det åpnes for et mangfold av menigheter er bra, og vi ser konturene av en bevegelse som kan bli en plog i landet, med både spiss og bredde, tydelighet og romslighet.

Samtidig har det fra pinsehold vært spekulert i om både "De frie Evangeliske Forsamlinger" og Oslo Kristne Senter går med tanke om å bli en del av pinsebevegelsen.  Pastoren i OKS, Thomas Åleskjær, har sagt at dette ikke er aktuelt. 
Det er selvsagt viktig at den enkelte menighet og lederskap selv får definere hvor de står og hvor de er på vei. Jeg er overbevist om at ulike forsamlinger og lederskap vil gå den veien de kjenner er rett for dem, i gode relasjoner med andre menigheter og bevegelser.

Når Korsets Seier for en tid siden skrev om forsoning med “De frie venner” mer enn 100 år etter Norqvelle og Barratt, oppleves det litt kunstig. Vi har hatt et utmerket samarbeid med “de frie venner” i byer og bygder over hele landet i mange tiår, ikke minst i fellesmøtesammenheng. Hvis “De Frie Evangeliske Forsamlinger” skulle ønske å bli en del av pinsebevegelsen, tror jeg det er viktig at det handler om en framtidsrettet visjon for menigheter, by og land, mer enn å rydde opp i gamle misforståelser som nye generasjoner ikke engang kjenner til. 

Karismakirken i Stavanger knyttet seg til Pinsebevegelsen i 2010 etter å ha vært en frittstående karismatisk menighet siden 1992. Mens jeg fortsatt var hovedpastor i menigheten, ble det klart for meg at vi behøvde å være en del av et større nettverk. Vi hadde gode relasjoner nasjonalt med en rekke pinsemenigheter og frittstående forsamlinger, og lokalt med byens ulike kirker. Personlig ble jeg invitert inn i pastorfellesskapet blant pinsevennene i Rogaland flere år før vi bestemte oss for å blir en del av bevegelsen. Det er alltid positivt når relasjon kommer foran organisasjon.

Vi samtalte åpent i lederskapet i Karismakirken om betydningen av nettverk, og hadde flere alternativer oppe til vurdering, etter hvert også i samråd med ham som skulle bli neste hovedpastor. Konklusjonen ble pinsebevegelsen, noe menigheten tok godt imot det, selv om store deler av vår forsamling på den tid hadde liten eller ingen bakgrunn i bevegelsen.
Beslutningen om å tilknytte oss Pinsebevegelsen var ikke var motivert ut fra “rotløshet” eller “lengsel etter å komme tilbake”, men ut fra hva vi tror er det beste med tanke på framtiden!

Jeg har flere ganger tatt til orde for, i den kristne dagspressen, en stor og samlende “pinsekarismatisk bevegelse”, gjerne med et nytt og samlende navn. Et slikt nettverk kunne inkludere både “frie venner” og kanskje andre bevegelser, og de fleste av de frittstående menighetene som måtte ønske det. Sammen kunne dette bli en åndelig kraft i landet vårt. Jeg ser mulighetene til og konturene av dette i dagens pinsebevegelse.

Likevel, hvis alle nye må kalle seg pinsevenner eller pinsemenigheter og gå inn under en relativ trang historisk eller teologisk paraply, blir dette vanskelig for noen. Samtidig er den forskjell som det tidligere har vært mellom f.eks “de frie venner” og Pinsebevegelsen, eller Oslo Kristne Senter og Pinsebevegelsen, ikke større enn den variasjon som i dag finnes innenfor bevegelsen og som det bør være rom for.

Uansett er ikke dette tiden for å blankpusse våre særegenheter og tradisjoner, men behovet er åpne, utadvendte og inkluderende menigheter og nettverk som står sammen i alt sitt mangfold for å gjøre Jesus synlig i landet!

Gå til innlegget

Ja til reservasjonmulighet for leger

Publisert rundt 7 år siden

Det må gå det gå an i et samfunn som fremhever toleranse og gjensidig respekt som viktige verdier, å finne en ordning hvor samvittighetsfrihet for denne gruppen leger ivaretas uten at gravide kvinner krenkes. Toleransens vei bør ikke ha enveiskjøring

Regjeringens forslag om reservasjonsmulighet for leger når det gjelder henvisning til abort, er på høring med frist 30. april. Ved å løfte spørsmålet ut i den enkelte kommune har den ellers så dyktige helseminister, Bent Høie, åpnet for mye strid og uro i kommunene. Etter min mening ville det beste være i denne saken at den avgjøres på nasjonalt nivå.

For det første er det viktig å se hva saken gjelder. Forslaget om reservasjonsrett handler ikke om innskrenkning av abortloven, og det er heller ikke et angrep på kvinners rettigheter.
Det er en kjent sak at Kristelig Folkeparti ønsker en ny abortlov som tar utgangspunktet i ”retten til liv”, men det er ikke det denne saken dreier seg om. Dette handler om hvorvidt det skal være mulig for fastleger å ha en reservasjonsmulighet.

En stor del av presse og media synes ikke å ha forstått sakens kjerne, og bidrar dessverre til at denne debatten kommer helt ut av proporsjoner.

Partiet Venstre sier at ”med regjeringens forslag skal leger over hele landet kunne utøve sin egen motstandskamp mot abortloven på legekontoret i møte med ufrivillige og ofte sårbare kvinner”. La det være sagt med all tydelighet; legekontorene skal selvsagt ikke være propagandakontorer verken for eller imot abort! Det finnes muligens eksempler begge veier, men en gravid kvinne skal som alle andre som oppsøker sin fastlege eller en helseinstitusjon blir møtt med respekt. Jeg forutsetter derfor at leger som av personlige samvittighetsgrunner henviser en kvinne videre til en annen lege, gjør dette på en respektfull måte!

Venstre mener også at menneskerettigheter står i fare ved dette forslaget, og de føyer til at ”en lege ikke kan reservere seg mot noe som helst”. Det siste taler for seg selv, og det er ikke på linje verken med FNs uttalelser om samvittighetsfrihet i vanskelige etiske spørsmål, eller med Norsk legeforenings vurderinger omkring dette.

La oss se litt på hva høringsforslaget legger opp til, og hvordan dette kan fungere i praksis. For det første vil det bli kjent hvilke fastleger som ønsker å bruke denne reservasjonsmuligheten, slik at på de fleste steder i vårt land kan den aktuelle kvinnen velge en annen lege. I de tilfeller hvor en lege henviser til en annen lege, skal hun få mulighet til konsultasjon innen neste virkedag. Høringsforslaget sier også at der det ikke er noen annen lege skal kvinnens rett gå foran reservasjonsretten.

Detmå gå det gå an i et samfunn som fremhever toleranse og gjensidig respekt som viktige verdier, å finne en ordning hvor samvittighetsfrihet for denne gruppen leger ivaretas uten at gravide kvinner krenkes.

Toleransens vei bør ikke ha enveiskjøring.

Gå til innlegget

Korset og religiøse symboler

Publisert over 7 år siden

Etter at en nyhetsvertinne på NRK ble nektet å bruke et lite kors som pynt ved TV-sendingene, har det vært mye diskusjon om bruken og betydningen av korset som symbol, og religiøse symboler generelt.

Selvsagt vet vi at det er ulike grunner til at folk bærer et kors. Noen ønsker med dette å vise frimodig sin tro, andre tenker bare på det som en pyntegjenstand.

For en kristen er det uansett ikke symbolet som er det viktigste. Det er “ordet om korset” som teller. Det er ordet om hva Jesus gjorde på på korset da han ga sitt liv for alle mennesker, som innholder tilgivelsen, nåden, kraften og seieren vi behøver. Kristen tro handler ikke om symboler eller noe vi tar på oss på utsiden, men om et budskap vi tar imot på innsiden.
Likevel er det fint, etter min mening, når noen bærer korset for å vise på en enkel måte troen på Jesus!

Men det betyr ikke at vi skal likestille alle religiøse symboler, eller at det må skapes “en balanse” hver gang det vises et kors. Vi lever i et livsynsåpent samfunn hvor vi respekterer alle livssyn og religioner, men korset og kristen tro har sin selvfølgelige hovedplass i vårt samfunn med vår kristne kulturarv. Korset finnes i vårt flagg, og det forteller noe om vår historie. Korset har vært der gjennom ett tusen år, brukt og noen ganger misbrukt, men likevel som en sterk, integrert del av vår historie. Det vil vi gi videre til nye generasjoen, og fortelle våre nye landsmenn uten å påtvinge noen en kristen tro. Det hører også med til bildet at 80 % av vårt folk tilhører en kristen kirke.

Vi må slutte å snakke om “livssynsnøytralitet”, men heller om “livssynsåpenhet”, og være takknemlige og stolte av vår historie og vår arv, og inkludere andre ut fra vårt ståsted.

Gå til innlegget

Hvorfor KrF?

Publisert over 7 år siden

Jeg er en mange som ønsker en ny regjering. Hvis vi vil at den regjeringen skal ha en tydelig verdiprofil, er etter min mening det beste du kan gjøre å stemme KrF.

Foran Stortingsvalget har de fleste partier mer enn noen gang snakket verdier. ”Konkurransen” om kristne velgere har også vært tydelig. La det være sagt; det er ingen tvil om at det finnes gode verdier og kristne verdier i hele den poliske skala, og det er kristne politikere i de ulike partier. Personlig er mitt valg KrF, og jeg anbefaler andre verdibaserte velgere å gjøre det samme.

Hvorfor KrF? Kristelig Folkeparti er et politisk parti i sentrum av norsk politikk med et gjennomarbeidet program som dekker hele den politiske bredde. Det skulle også bare mangle. Som en verdibasert person er det noen viktige punkter i partiets program som gjør valget enkelt for meg. KrF henter sine verdier fra Bibelen og det kristne menneskesynet. ”Menneskeverd i sentrum” er partiets motto, og det betyr at all politikk skal ha som utgangspunkt å gjøre det beste for mennesker.

Jeg vil gi et par eksempler. KrF er det eneste partiet på Stortinget som arbeider aktivt for en endring av dagens abortlov, og i stedet få en lov som handler om ”retten til liv”. Det finnes tilfeller hvor abort er nødvendig og kanskje eneste løsning, men i utgangspunktet må vi beskytte livet og finne gode løsninger, økonomisk og praktisk, slik at flest mulig kan bære fram sine barn. Selv om det ikke er ”politisk korrekt” må noen våge å være en stemme for de aller svakeste, de ”stemmeløse” i mors liv.
KrF ønsker ikke at moderne teknologi skal gjøre det mulig å ”sortere” bort barn med funksjonshemninger eller Downs syndrom, men vi ønsker å legge til rette slik at det bli gode livsvilkår. Det betyr menneskeverd i fokus fra mors liv og til en verdig død i et mangfoldig samfunn!

KrF vil ha tilbake bokstaven ”K” for kristendom i skolens religionsfag. I et land som er bygd opp på kristen tro og kultur gjennom århundrer, skulle det bare mangle om ikke vår kristne arv har en særstilling. Dette skylder vi våre barn, og også alle de flotte innvandrere som er en del av vårt samfunn, slik at de kan forstå vår historie og vår kristne grunnvoll. Så skal vi selvsagt undervise i ulike livssyn, motarbeide fordommer og rasisme, og vi må lære å leve med hverandre med ulik kulturell bakgrunn og religion. 

Jeg kunne fortsette å skrive om mange gode grunner for verdibaserte velgere til å stemme KrF. Jeg bare nevner reversering av ekteskapsloven, valgfrihet og fleksibilitet for familiene, kontantstøtten, støtte til trossamfunn og frivilligheten, bekjempelse av fattigdom, kriminalpolitikk, alkoholpolitikk, internasjonal solidaritet, og Israel. KrF er det eneste partiet som klart tar opp antisemittismen i sitt program. Partiprogrammet er faktisk viktig lesning, selv om man neppe finner noe partiprogram man er enig med alt.

Det er lett å klage på KrF. Noen gir til og med partiet skylden for ”avkristning av landet” og anklager KrF for lover som partiet stemte imot! Slikt faller på sin egen urimelighet. Jeg mener også at KrF en del ganger kunne snakke tydeligere og med klarere røst, men i det virkelige politiske liv handler det ikke om å rope høyest, men om å gjøre en jobb for de kristne verdier der beslutningene tas.

Jeg er en mange som ønsker en ny regjering. Hvis vi vil at den regjeringen skal ha en tydelig verdiprofil, er etter min mening det beste vi kan gjøre å stemme KrF.
Men uansett hvilket parti du velger, så håper jeg du går og stemmer. ”Hjemmesitterpartiet” er et dårlig alternativ! Godt valg!

Gå til innlegget

Flere aviser slår stort opp at evangelist og misjonsleder Rune Edvardsen støtter Det Norske Arbeiderparti. Jeg er ikke overrasket, og Rune har min fulle respekt, selv om jeg ikke er enig med ham.

Rom for kristne i ulike partier
Prinsipielt mener jeg at det er rom for kristne i ulike partier, og kristne som andre mennesker vil befinne seg ulike steder på den partipolitiske skala. Det må være rom for ulike syn innen den kristne familien, hvis ikke er jeg redd for at vi fjerner oss for noen av kristentroens grunnverdier.
Hvis Rune støtter Arbeiderpartiet, respekterer jeg det, og det påvirker selvfølgelig ikke min holdning til ham verken som venn eller misjonsleder. Han kan også ha en positiv innflytelse inn i Ap med sitt verdisyn og store engasjement for kristen nestekjærlighet og internasjonal solidaritet .
At Runes uttalelser skal ødelegge for KrF slik enkelte har uttalt, er jeg ikke enig i. KrF kan bare hjelpe seg selv eller ødelegge for seg selv i forhold til graden av tydelighet og frimodighet på sine verdier og sin politikk.

Mange dilemmaer i politikken
For samfunnsengasjerte kristne er det mange dilemmaer både til høyre og venstre i politikken. En kristen politiker må forholde seg til at politikken leves ikke i en ”gudsstat”, men i denne verden. Det er umulig å tenke svart-hvitt her, kristne verdier finnes faktisk på begge sider av den politiske akse, og kristne verdisaker profileres også med ulik tyngde langs den politiske akse. Det blir for lettvint å si at høyresiden målbærer de kristne verdier, mens venstresiden avkristner landet, som enkelte hevder.  

Kristelig Folkeparti
Personlig mener jeg at Kristelig Folkeparti er det parti som tydeligst bygger på kristne verdier, og det skulle bare mangle. Derfor har KrF min støtte. En del kristne vender partiet ryggen fordi det ikke er tydelig og radikalt nok, og det kan noen ganger være sant, men KrF befinner seg ganske realistisk tilstede med sitt verdisyn i et broket og blandet politisk landskap. KrF kan også samarbeide til høyre og venstre i politikken der de gode verdiene finnes. For eksempel står Arbeiderpartiet nærmere KrF enn noen i alkoholpolitkk, men Høyre står nærmere i skolepolitikk. Slik kunne vi fortsette. Uansett, en del ting hadde vært negativt annerledes uten KrFs utrettelige kamp for kristne kjerneverdier i kommunestyrer og Storting.

Norge behøver en ny regjering
Jeg er enig i at den rødgrønne regjeringen trenger avløsing, og jeg tror det mest sannsynlige alternativet er en regjering av de fire ikke-sosialistiske partier. Jeg er glad for at en stemme til KrF er en stemme til en ny regjerng. I et slikt sentrum-høyre samarbeid tror jeg vi oppnår mest for de kristne verdier, men også her finnes det dilemmaer for såvel Krf som for politikere i de ulike partier som bygger på kristne verdier. Politikk er det muliges kunst, og forhandlinger og kompromiss er en del av dette.

En folkebevegelse av samfunsengasjerte kristne 
Men som kristne må vi også skille menighet og politikk, og ikke noe politisk parti er eller skal være en menighet. Den levende kristne kirke er verdens lys og jordens salt, og vår oppgave er å be for landet og stå opp frimodig for våre verdier og påvirke inn i politikken! Norge behøver en folkebevegelse av samfunnsengasjerte kristne! 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere