Arnfinn Clementsen

Alder: 67
  RSS

Om Arnfinn

Pastor, forfatter og rådgiver. Nettsider: www.arnfinnclementsen.org www.clementsen.org

Følgere

Kristenfolket og politikk

Publisert over 11 år siden

Organisasjonen “Kristenfolket” har sett dagens lys i Norge i forkant av det spennende Stortingsvalget. Bak initiativet står redaktør i “Norge i dag” , Bjarte Ystebø, og flere kristne ledere. Å kalle seg “kristenfolket” er mildt sagt å ta munnen for full. Kristenfolket i landet er en mangfoldig og sammensatt mengde av mennesker, og selv om “kristenfolket” på flere måter har en god intensjon, vil nok mange oppleve at de inkluderes i noe de ikke kjenner seg komfortable med. Leder for Normisjonen, Rolf Kjøde, kaller navnevalget for et “røveri”. Pastor Sten Sørensen kaller navnvalget for smart, selv om han også har flere betenkeligheter. Det som uansett er viktig, er at kristne i bredest mulig forstand engasjerer seg i samfunn og politikk, og ikke minst ber for landet slik Bibelen oppfordrer oss til å gjøre.

Kristendom og politikk
Som pastor har jeg opplevd det riktig å holde meg utenfor partipolitikk, og jeg har derfor valgt å ikke være medlem av et politisk parti. Kirken skal nå ut til mennesker av alle samfunnslag og politiske orienteringer. Likevel har jeg valgt å være svært tydelig i saker hvor Bibelen taler klart og som angår kristne kjerneverdier. Det kan selvsagt også plasseres inn i det politiske kartet, men det får så være.
På tross av navnevalget har jeg sans for at den nye organisasjonen, “Kristenfolket”, ber om svar fra politikere og listekandidater i viktige verdispørsmål. Politikere i de ulike partier bør merke at det finnes et stort kristenfolk som er samfunnsbevisste og politisk bevisste, og som ikke stemmer på kandidater som er likegyldige til grunnleggende verdier som vårt land har vært bygd på. Likevel blir problemet at spørsmålene blir for få og for snevre, selv om ekteskapsloven, aktiv dødshjelp og Israel er aldri så viktige temaer.

Kristelig Folkeparti
Jeg er glad for at det finnes bekjennende kristne og andre verdibevisste mennesker i ulike partier. Personlig har jeg gode venner som engasjerer seg politisk i forskjellige partier, og med gode begrunnelser for at de gjør det de gjør og er der de er. Det har min respekt. Samtidig behøver Norge uten tvil et sterkt Kristelig Folkeparti plassert både i det politiske og kristne sentrum, og ut fra sitt ståsted kan partiet samarbeide bredt, faktisk både til høyre og venstre. Men et politisk parti er ikke en menighet, og mange ganger stiller ikke minst konservative kristne for store krav til partiet og hva det kan utrette. Men et sterkt og solid KrF er den beste garantist for at kristne kjerneverdier blir tatt på alvor i det politiske liv.

Bønn for valget
Det er kort tid igjen til valget. En bønneaksjon pågår over hele Norge. Vi ber ikke partipolitisk, men vi ber om at gode, verdibaserte politikere med tro på Bibelen og de kristne kjerneverdiene skal bli valgt inn på Stortinget!

Les mer , blant annet om KrF og Frp, på Arnfinn Clementsen blogg: http://www.clementsen.org

Gå til innlegget

Politikerforakt

Publisert over 11 år siden

Politikere er mennesker, på godt og vondt, som alle oss andre. Politikere må også tåle mye, og det skal de, når de har valgt å stille seg i det offentlige søkelys. De må finne seg i at det stilles store krav. Lederskap handler om karakter og integritet, ikke først og fremst om å ha de rette meninger eller være den dyktigste debattanten. Likevel vil jeg advare mot en forakt for politikere.
Stort press
Først og fremst har politikerne selv et ansvar for å skape tillit og troverdighet, og her er det mye å hente i forhold til valgløfter og ofte alt for mange store ord som ikke stemmer med virkeligheten. På den andre siden har de politiske ledere press fra alle kanter. Der alt fra forventninger i eget parti til press fra folkeopinionen og lobbygrupper, og ikke minst media. I tillegg har en statsråd eller en stortingsrepresentant også en familie som betaler sin del av prisen, og presset på hjemmebane er ofte mye større enn man tenker på.

Takk til politikere
Mange synes å mene at de fleste politikere har uedle motiver og jobber bare for seg og sin egen sak. Media bygger opp rundt dette og forsterker ofte et slikt inntrykk ved sin til tider respektløse måte å omtale våre politiske ledere på.
Jeg tror at de aller fleste politikere har gode motiver, uansett hvilket parti de tilhører. De ønsker å gjøre en samfunnsinnsats. Det å ønske innflytelse er verken synd eller skam!
Vi skal være takknemlige for at så mange er villige til å stille opp og stikke hodet fram! Det handler om livsnerven i demokratiet. Så er det riktig at det stilles krav til dem, men de som sitter ved TV skjermen og vet alt om feilene alle andre gjør, enten det er på fotballbanen eller i den politiske arena, må besinne seg en smule. Det bør media også!

Be for de som styrer
Hvorfor ikke skrive et brev til politikere fra din kommune og ditt fylke, og takke dem for jobben de gjør. Det betyr ikke at du er enig med dem i alt, og frisk debatt skal vi også ha, men en det vil oppmuntre dem og i tillegg skape et positivt ”forventningspress”. Noe av det Bibelen sier veldig klart, er at vi skal be for de som styrer og regjerer. Bønn er en positiv kraft som forandrer mennesker og situasjoner.
La dine politikere få vite at du ber for dem!

Gå til innlegget

Ida og "the missing link"

Publisert over 11 år siden

Interessen har vært enorm for fossilen Ida. Et gjennombrudd for Charles Darwins evolusjonsteori, blir det hevdet. Forskeren Jørn Hurum er også en dyktig mediamann, som har klart å fange hele verdens interesse med denne lille “apejenta” som visstnok skal være 47 millioner år gammel. Endelig har man i hvert fall nesten funnet “the missing link”.

Kunnskapsminister Tora Aasland har sørget for at hele regjeringen har fått sine små “kosebamser” eller kopier av Ida. Og ved avdukingen på Tøyen Hovedgård forrige måned ble det forsikret om at verdens interesse er mye større for Ida enn fenomenet Alexander Rybak.
At det finnes viteskapsmenn som betviler Idas betydning har kommet helt i skyggen. Lille Norge har nemlig levert en verdenssensasjon! Og Ida har allerede vært på reise både til USA og England.
NRK2 hadde fredag kveld et halvannet times program for å underbygge "sannheten" i darwinismen og verdien av funnet Ida.

Jeg er ikke imot vitenskapen. Det ville vært dumhet.  Jeg tror heller ikke Bibelens skaperberetning må tas bokstavelig i antall dager og år, men det er en annen diskusjon. Det er egentlig ikke noen motsetning mellom Bibel og vitenskap.
Poenget er at det finnes en skaper som står bak det hele. Dette ble dessverre tydelig avvist av Jørn Hurum. La kreasjonistene og teologene diskutere det, var hans svar på TV ved lanseringen av Ida.

Hvor viktig er Ida? At funnet av Ida er interessant og spennende og av vitenskapelig betydning er det ingen grunn til å tvile på, men man sitter likevel med en stekt følelse av at at dette overdrives betraktelig. At det har vært en utvikling i skapelsen og skaperverket er også naturlig. Alt levende og gudskapt utvikles og vokser. Men jeg sjokkeres over den darwinistiske vitenskapens skråsikkerhet og avvisning av Gud. Og i Ida finner de tydeligvis noe av det de leter etter, men ennå mangler det nok mengder av “mellomledd” for å gi grunnlag for teorien om at menneskene stammer fra apene.

Vitenskapen har oppnådd mye, og det bør ha vår respekt. Men det er trist når vitenskapen avviser Gud som skaper, og opphøyer seg selv til gud. 
Bibelen lærer at mennesket er skapt av Gud, i hans bilde. Mennesket er en enestående skapning. Det gir oss menneskeverd og uendelig betydning. Forskning og vitenskap er en del av det gudgitte potensial.
Det gjør oss både stolte og ydmyke i forhold til det vi kan forstå og utforske, men også ydmyke i forhold til det vi ikke kan forstå.

For darwinistene blir det Guds selv som blir "the minning link". Fasiten går nemlig aldri opp hvis man glemmer Gud!

Gå til innlegget

Evangelierevolusjon

Publisert over 11 år siden

Norge har et enormt behov for evangeliet – de gode nyhetene! En nyhet er noe som har skjedd. Det er dårlige nyheter hver dag, men evangeliet er gode nyheter. Evangeliet er den største av alle nyheter, og det handler om det viktigste som har skjedd i verdenshistorien, nemlig hva Jesus har gjort.
Dette er vår hovedoppgave, å presentere evangeliet for hver kvinne og mann i vårt land. Mange har sagt nei til kirker og menigheter, men ikke til Jesus! Jeg tror på en ny tidfor evangeliet i vårt land!Menigheten er Jesus i denne verden, og vi må forstå hva vår hovedoppgave er! Vi er ikke til for oss selv, men for verden!

Evangeliet tilbake til Norge
Jeg har ofte sagt, at hvis Norge skal tilbake til Gud, må evangeliet tilbake til Norge! Vi trenger rett og slett en ”evangelierevolusjon”. Vi må forstå evangeliet hvis vi skal gi det til andre. Alle religioner handler om hva vi må gjøre for å bli godtatt av Gud, men Jesus har gjort alt ferdig for oss gjennom sin død og oppstandelse. Alle religioner forsøker å få Gud til å gjøre noe, men Jesus har gjort alt. For mange handler kristendommen om å gjøre eller fortjene, og det er helt misforstått. Det blir religion. Religion er menneskets vei til Gud, men Jesus er Guds vei til oss mennesker.

Nytt fokus

Vi behøver et nytt fokus på Jesus og evangeliet, og ikke minst villighet til å gå nye veier for å nå vårt land med evangeliet. Hvis det blir førsteprioritet i alle kirker og menigheter – og i alle kristnes liv, ja, da står vi foran en evangelierevolusjon som kan forandre hele vårt land!

Gå til innlegget

Idoler dør, men håpet lever

Publisert over 11 år siden

Nyheten om Michael Jacksons plutselige død har sjokkert en hel verden.  Enda en verdenskjent artist som dør alt for ung og under spesielle omstendigheter. Han var en stor artist og fortjener sikkert betegnelsen “kongen av  pop-musikken”, men hans liv var fullt av problemer og mystisisme. Det var vondt at det skulle ende slik for “Jacko”.

Jeg husker tilbake på Elvis Presleys plutselige og  tragiske død i 1977. Avisene skrev med store typer: Kongen er død! Elvis var uten tvil kongen av “rock and roll”! Det er mange likhetspunkter mellom disse to personene, og ikke minst disse dødsfallene på tross av 32 års mellomrom.
To “konger”, to fantastiske artister, to generasjoner, og begge var enormt populære og levde samtidig under et umenneskelig press i offentlighetens søkelys.  De mestret dessverre ikke livet like godt som musikken.

Da Elvis døde i 1977, skrev jeg straks en traktat som jeg kalte “Elvis, Jesus og deg”. Vi delte ut traktaten overalt. Det var på den tiden da kristen ungdom var frimodig ute på gatene med store bibler og “en vei-tegnet” på ryggen!  Budskapet var enkelt.  Kong Elvis er død, men kongenes konge, Jesus, Han lever!

Historien har fostret mange store kvinner og menn. Noen navn er på en spesiell måte risset inn i historien på grunn av enorme bragder, evner og talenter. Konger, presidenter, hærførere, religionsstiftere, vitenskapsmenn, forfattere, artister, musikere, og slik kunne vi fortsette.
Men ingen kan sidestilles med mennesket og gudesønnen, Jesus Kristus, som bygde bro mellom himmel og jord, overvant døden og åpnet veien til Gud.

Verden sørger når de store idolene går bort, og vi synes alle det er trist.  
Men heldigvis har vi et budskap om framtid og håp for alle mennesker. Jesus er verdens håp - og Han lever!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere