Arnfinn Clementsen

Alder: 67
  RSS

Om Arnfinn

Pastor, forfatter og rådgiver. Nettsider: www.arnfinnclementsen.org www.clementsen.org

Følgere

Kan KrF snu trenden, eller er det for sent?

Publisert rundt 2 måneder siden

Kristelig Folkeparti har noen turbulente år bak seg. Etterdønningene etter veivalget for to år siden er der fortsatt, partiet kjemper mot sperregrensen i de fleste målinger, og partiet utfordres av andre partier til høyre og venstre, og av det nydannede Sentrum. Spørsmålet mange stiller seg er om det er for sent å snu trenden. Jeg håper ikke det. Nå gjelder å løfte partiet, vinne tilbake velgere og vinne nye velgere. Det kjennes som et alvor, nesten et «vinn eller forsvinn» foran valget om et år. Jeg vil peke på noen områder som vil bli svært avgjørende for valgresultatet neste år.

Krf - et verdiparti 
Det betyr at partiet må være tydelig på Bibelens kjerneverdier, uten å opptre som en kirke eller kristen organisasjon. Men det er en selvfølge at de som er med i partiets organer, og som står på partiets lister, er forpliktet på den kristne tro. Bekjennelse ble for noen år siden byttet ut med forpliktelse, noe jeg støttet. Bekjennelse i kirken, forpliktelse i politikken. Men blir også forpliktelsen til den kristne tro for utydelig og «usynlig», er man ikke lenger et «Kristelig Folkeparti». Da er man bare et vanlig parti som alle andre, og en har forlatt den sterke visjonen som preget partiets dannelse. Tidene har forandret, seg, politikken endrer seg, men grunnvollen må stå og tydeliggjøres i nye tider og faser, både gjennom partiets program og partiets representanter. Det vil også gjøre at mange utenfor «den aktive kristne leiren» vil kjenne seg trygge på å stemme KrF.

Krf - et sentrumsparti
Krf F har alltid vært et sentrumsparti, men historisk har partiet likevel alltid lent seg mot høyresiden. Jeg liker ikke betegnelsen «borgerlig parti», men mener at betegnelsen «ikke-sosialistisk» er riktig og viktig, selv om vi ikke forkaster alle sosialismens ideer. Et nytt parti, Sentrum, har kommet opp. KrF bør ikke fokusere verken på dette eller andre partier, men det gir en god mulighet til å definere forskjellen på et sosialistisk sentrumsparti og det kristendemokratiske KrF.
Vi har ingen å miste i KrF, men likevel klargjør det mye når Krf-profiler melder seg ut og over til partiet Sentrum. Her må ikke KrF være stille, men bruke anledningen til å definere seg selv tydelig i forhold til både verdigrunnlag og politikk.
Denne «drakampen» om veivalg kan ikke fortsette. Nå må det klargjøres at KrF er et «ikke-sosialistisk, kristendemokratisk sentrumsparti»!

Nytt partiprogram
Det har vært en utvikling i partiet gjennom de siste tiårene som mer og mer gjør Krf til et kristendemokratisk parti på linje med andre kristendemokratiske partier i Europa. Det er mye bra i det. De siste revisjoner av partiprogram og strategiprosesser har likevel vist en utvikling hvor en del opplever at partiet har fjernet seg fra deler av sitt eget velgerpotensial. Det er et paradoks at mens partiet har profilert seg bredere, har oppslutningen heller blitt mindre!
Jeg er stolt av å være en «kristendemokrat», men samtidig vet vi at det norske KrF har en annerledes historie enn de fleste andre europeiske «søsterpartier». Krf har historisk en tydelig kobling til det aktive kristen-Norge, både innen Den Norske Kirke og landets frikirker. KrFs politikk må være relevant for vår tid, og samtidig må partiet våge være et annerledes parti! Hvis partiet taper denne lojaliteten fra folk i den aktive kristne kirke, er mye av partiets grunnlag borte.
Arbeidet med nytt program blir en spennende prosess fram mot landsmøtet i april. Det må tegnes et visjonært bilde av hva slags samfunn KrF vil bygge, og samtidig tilpasse programmet praktisk politikk i vår tid.
Vi må ikke glemme historien. Norge har ikke bare en «kristen kulturarv», men en kristen «tros- og kulturarv». Det håper jeg kommer tydelig fram i nytt partiprogram. Trygg på dette kan vi møte det mangfoldige «nye Norge» med takknemlighet, stolthet og toleranse.

Stortingvalg og listekandidater
Stortingsvalget nærmer seg. Listekandidatene skal være i takt med partiets verdier og største velgerpotensial, «det kristne Norge». De må ha en tydelig politisk profil og evne til å kommunisere og nå fram til velgerne med partiets budskap. At kandidatene er aktive i kristne kirker og organisasjoner vil ha mye å bety, og forhåpentligvis oppleve støtte fra sine kirker og sammenheng uten at kirken er partipolitisk.
Da jeg ble spurt av nominasjonskomiteen om å stille som kandidat innen «topp 10» ved Stortingslisten i Rogaland, svarte jeg ganske raskt ja. Jeg er mer pastor og predikant enn politiker, men jeg tenker at det er viktig at også åndelige ledere stiller opp for partiet og er med og preger det. Jeg har ikke noen ambisjon om Stortingsplass, men med en syvende plass på listen ønsker jeg å bidra til at flest mulig samler seg om det eneste partiet med kristen profil som har mulighet til å ha reell politisk innflytelse.

Tilskuer eller medspiller

Det er lett å kritisere KrF og glemme det utrettelige arbeid som gjøres av partiets folk i kommuner, fylker og Storting og regjering. I en del verdisaker er det dessverre lite å hente for Kr både til høyre og venstre i politikken, men partiets ledelse med Kjell Ingolf Ropstad i spissen fortjener takk og støtte. Til alle de som mener partiet har blitt for utydelig; meld dere inn i partiet og ta aktivt ansvar. Kom ned fra tribunen og bli en medspiller. Norge behøver et kraftfullt KrF!

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere