Hogne Øian

Alder: 11

Om Hogne

Sosialantropolog og forsker.


Publisert over 10 år siden


Siden hans konklusjoner skal være så fjellstødige, kunne det være interessant å få vite litt om hvilket grunnfjell Anfindsen bygger sine påstanden på. Her tenker seg spesielt på utsagnet om at store deler av store deler av Sørafrikas befolkning ikke har evner til å fylle adminstrativ posisjoner i landet.

Gå til kommentaren

Et balansert bilde...

Publisert over 10 år siden

et noenlunde balansert bilde

Siden Anfindsen er opptatt av at det skal gis  et balansert bilde, legger jeg ut resten av spørsmålene som ble stilt og Flynns svar på dem. Med respekt å melde er det Anfindsen utelater mest relevant når det gjelder kritikken av Lynn og Vanhanen.


In an earlier book, Asian Americans: Achievement Beyond IQ, you contended that Asians appeared to do just as well as Whites on IQ tests-no worse or no better, with the possible exception of some narrow visuospatial abilities. You showed, in fact, that a lot of the apparent high Asian IQ scores were driven by the Flynn Effect. Since then, a number of studies catalogued by Lynn and Vanhanen seem to reinforce the conventional wisdom that Asians are usually doing better than Whites on IQ tests. Are you still convinced that there's no substantial difference in average IQ between whites and Asians, and if so, what's wrong with the recent data?

The Chinese Americans I studied were the generation born in 1945-1949. They were no higher than whites even for non-verbal IQ yet out-performed whites by a huge margin in terms of eventual occupational status. That meant that they could give their own children the kind of privileged environment they had never had. The result was a pattern of IQ that put the subsequent generation of Chinese Americans at an IQ of 109 at say age six gradually falling to 103 by the late teens, as parental influence faded away in favor of peers. The extra 3 points the present generation has as adults is due to the fact that they are in cognitively more demanding universities and professions and because they have internalized a positive attitude to cognitively challenging activities and companions.

4. At least at first glance, reading comprehension appears to involve a high degree of abstraction. If, as you argue in your new book, the Flynn Effect is largely driven by an exogenous rise in abstract thinking, then why hasn't the reading comprehension score increased by very much?

The Comprehension subtest of the WISC does show significant gains, though not nearly as great as Similarities and Raven's. But it is not a test of reading comprehension but a test of perceiving the "logic" of social arrangements - for example, why streets are numbered in order. The reading tests of the Nation's Report Card show no gain at age 17 because you are expected to read adult novels. Since young people today have no larger vocabularies and funds of general information than their ancestors did, they cannot read these works with any greater understanding.

5. In What is Intelligence?, you discuss the importance of "Short Hand Abstractions" or "SHAs" as part of an educated person's mental toolkit. What are they and how do they relate to your intelligence research?

IQ tests have missed a striking cognitive development of the 20th century, namely, that the various sciences and philosophy have enriched our minds by gradually giving educated people short-hand abstractions (SHAs) that allow us to critically analyze our world. For example, the word "market" no longer stands for a place but for the law of supply and demand and you can use it to see why rent controls are self defeating. The concept of "tautology" can make us more sophisticated about history. If someone says "Christianity has been a force for good", and explains away all the slaughter Christians have perpetrated by saying that they "were not real Christians", we can immediately see the flaw. If only good people qualify as Christians, the goodness of Christians has been established by definition! Sadly universities never give their graduates a full tool kit of these wonderful analytic concepts.

6. Recently, some IQ researchers have argued that if the Flynn Effect is g-loaded, then we should see a fall in the factor loadings across subtests over time. Their story is that cross-sectionally, we know that people with high IQ scores have more specificity–that is, they have greater strengths and weaknesses relative to the average person. Do you place much weight on that hypothesis, and do you think it might explain why IQ gains over time are distributed the way they are?

The IQ gains are not g-loaded so the prediction is beside the point. The importance of cognitive trends over time is a matter of their social utility. Whether they happen to be greatest on skills that have the highest g-loading is a distraction.

7. The Dickens-Flynn model (Psych. Review, 2001) attempts to explain the apparent high heritability of IQ by arguing that people with good genes end up endogenously in good environments, which in turn raises their IQs even more. In your new book, you propose a number of ways to test this hypothesis. Do you think that the Dickens-Flynn model is all that's needed to explain differences in average IQ across ethnic groups, or do you think that other explanations might be needed?

The Dickens-Flynn model does nothing to evidence that IQ gaps between groups are environmental rather than genetic in origin. That evidence must come from specific environmental hypotheses about what handicaps (say) black Americans suffer as they age. What the model shows is that twin studies (which emphasize the effects of genetic differences between individuals) do nothing to prejudice an environmental explanation of group differences.

8. Out of the many research designs you propose in What is Intelligence, which one would you most like to see performed and why?

The one that calls for investigation of urban and rural Brazil. I think the former approximates where Americans are today, and the latter approximates where Americans were in 1900. We could get direct evidence for or against the cognitive history of Americans in the 20th century that my book relates.

9. You've long said that you disagree with Richard Lynn's view that the Flynn Effect is largely driven by better nutrition. One of Lynn's pieces of evidence is that IQ gains show up at very early ages, which would be surprising if the Flynn Effect were entirely sociological. Why do you think IQ gains show up at such an early age, and about what fraction of IQ gains do you think might be due to nutrition?

Changing ratios of adults to children in the home (smaller families) and changed modes of dealing with infants affect cognitive development from birth. The nutrition hypothesis explains little in America since 1950 - the evidence is in the book.

10. You've shaken up the field of intelligence research every time you've published a book on the topic. What are you working on for your next project?

My next book is in press. It will be called: The hollow center: race, class, and ideas in America. It will attempt to shake Americans into awareness that they are blind to the state of black America, that their foreign and domestic policies have perverse priorities, that they are class blind, and have lost their way it terms of Jefferson's humane ideals. It is, however, a hopeful book in the sense that there is much in America's history that can show us how to find our way.

Gå til kommentaren


Publisert over 10 år siden
Hogne Øian – gå til den siterte teksten.


Her tok jeg sannelig munnen for full. Det riktige skulle selvsagt være forskningspublikasjoner, ikke forskningsmateriale...

Gå til kommentaren

Anfindsen har blant annet uttalt at store deler av den sørafrikanske befolkningen ikke har evner til å fylle offentlige posisjoner, at innvandring spesielt fra Afrika truer demokratiske verdier og at afrikanere som populasjon mangler evne til å leve på en sivilisert måte. Jeg kan ikke se at han mener noe annet enn at alt dette har sin årsak i at afrikanere, primært av genetiske årsaker, har lav intelligens og dårlig impulskontroll. I tillegg har jeg svært vanskelig for å se at det i påstandene ikke ligger en nedvurdering av den afrikanske ”rasen”.

Han mer enn antyder at innvandringspolitikken skal formes i lys av disse ”innsiktene”. Det vil innebære at hudfarge og andre fysiognomiske trekk som brukes for å klassifisere den såkalte negroide rasen må gjøres relevant når det skal avgjøres hvem som får innvandre til Norge eller ikke. Dersom dette ikke er uttrykk for en rasistisk ideologi og en politikk som diskriminerer på bakgrunn oppfattede raseforskjeller, må Østberg eller andre forklare meg hvorfor.

Anfindsen forsøker å belegge sitt ståsted med vitenskap. Slike jeg ser det - og som jeg etter beste evne har forsøkt å vise i noen innlegg - gjør han ikke dette på måte som er egnet til å overbevise. I første rekke har det å gjøre med at han  i første rekke at han lener seg ensidig til et knippe forskere der den biologiske determinismen er svært dominerende. Deler av den forskningen han viser til må dessuten kunne karakteriseres som sekterisk. Det er dessuten åpenbart at deler av den inngår i en sterkt høyreorientert diskurs, der alt dreier seg om å kunne forklare sosiale forskjeller og ulikheter med genetisk nedarvede egenskaper i de såkalte rasene, samt å produsere argumenter for ulike avskygninger av grupperinger av såkalt hvite nasjonalister. I hvilken grad det siste er tilsiktet fra forskernes side, skal jeg ikke uttale meg om. Anfindsen henviser imidlertid gjerne til hvite nasjonalistenes i USA sine internettsider (for eksempel Vdare.com). En del av innholdet der kan ikke annet enn karakteriseres som åpenlyst hatefullt når det gjelder den afroamerikanske befolkningen i USA.

Hva biologisk determinisme angår, deler jeg ikke Østbergs oppfatninger. Jeg synes rett og slett det er vanskelig å oppfatte Anfindsen annerledes. Grunnen er rett og slett at hans argumenter i stor grad tilsier et slikt perspektiv. De henvisningene til han gir til forskning og til mer politiske ideologer, dreier seg dessuten svært ofte om til dels ekstreme posisjoner i denne sammenhengen. Slik jeg ser det leder mange av hans referanser oss også til perspektiver som ganske åpenbar representerer en reproduksjon av den rasistiske ideologien som legitimerte slaveriet under kolonialismen og apartheid i Sør-Afrika.

Jeg har rettet en rekke innvendinger mot de oppfatninger Anfindsen gir uttrykk for gjennom egne påstander og argumenter, samt via utallige henvisninger og sitater. Selv om jeg kan ha vært krass og retorisk i vendingene, vil jeg likevel hevde at jeg har gjort det på sakelig måte. Jeg har framfor alt gått inn på det vitenskaplige grunnlaget som Anfindsen forfekter. En del av hans sentrale kilder er etter min oppfatning ikke holdbare, vurdert ut fra et vitenskaplig grunnlag. Gjennom kritikken har jeg samtidig vist til alternative forståelsesmåter som ikke er deterministiske. Disse avviser imidlertid på ingen måte betydningen av det genetiske når det sosiale skal forstås. Ikke minst dreier dette seg om forskning som gir til kjenne en nyansert og utforskende holdning til sammenhengen mellom gener, populasjoner og menneskelig adferd.

Dersom Anfindsen rent faktisk inntar en slags mellomposisjon – slik han i det siste selv har begynt å hevde, og slik Østberg også oppfatter det – hvorfor forholder han seg dermed ikke til all den forskningen som nettopp inntar en slik mellomposisjon? Dessverre får man inntrykk av at han oppfatter den som irrelevant. Følgelig ser jeg ikke andre muligheter enn å gå ut fra at han deler det deterministiske ståstedet og reproduksjonen av den gamle raseideologien.

Nå gjelder det genetikkens betydning, dreier spørsmålet for min del seg om hvordan det genetiske tillegges betydning. Her sikter jeg i første rekke til det vitenskaplige grunnlaget for det. Ikke desto mindre er de moralske, etiske, politiske og ideologiske sammenhenger det blir tillagt betydning innenfor også høyst relevant.

Etter min oppfatning - som i første rekke bygger på antropologiske innsikter (inkludert biologisk og fysisk antropologi), samt en gjennomgang av ikke ubetydelige mengder forskningsmateriale når det gjelder sammenhengen mellom genetikk, populasjonsstudier og spørsmålet om ”rase” - finnes det ikke noe grunnlag for å hevde at det er ”betydelige” forskjeller mellom folkegrupper når det gjelder intelligens, impulskontroll, seksualdrift, tilbøyelighet til vold, grad av altruisme etc. Det er selvfølgelig ingen grunn til å avvise at det finnes forskjeller som kan ha genetiske årsaker. Likevel er ikke det ensbetydende med at forskjellene framtrer på den måten, og i en slik dramatisk grad, som Anfindsen enkelte ganger insinuerer og andre ganger påstår.

Det som jeg oppfatter som ganske bemerkelsesverdig er at Anfindsen ikke har vært villig til å gå inn i en debatt om disse tingene. Tvert om unngår han mine innvendinger hver gang jeg reiser dem. Følgelig er det en nærliggende tanke at hans utgangspunkt er ensidig ideologisk, og at den vitenskaplige konteksten bare blir et skalkeskjul. Det er for øvrig slående hvordan han stadig vender tilbake til spørsmålet om afrikaneres lave intelligens og hentydninger om slette moralske egenskaper. I store deler av litteraturen rundt spørsmålet om gener og populasjoner er man forøvrig opptatt av andre forhold, ikke minst det som har med sykdomsbilder og medisinsk behandling å gjøre.

Østberg gir uttrykk for følgende oppfatninger ”… intet av det debatten dreier seg om har med menneskeverd å gjøre…” og ”… selv om man mener det finnes gruppeforskjeller, så er det kun på gjennomsnittsnivå. Det er ingen uenighet om at variasjonen innenfor alle grupper er betydelig, og at det enkelte menneskes mentale egenskaper ikke er bestemt av gruppetilhørighet.”  Fra Østbergs ståsted kan det sikkert fortone seg slik. Det er ikke hans ”rase” som blir utsatt for nedsettende karakteristikker. For en som ”uheldigvis” har en hudfarge og andre tilhørende fenotypiske trekk som avslører en afrikansk opprinnelse, forholder det seg nok annerledes. Det har blant annet å gjøre med at rase for en god tid tilbake ble gjort til en identitet som afrikaneren ble påført med vold gjennom slaveriet, kolonialismen, rasesegregeringen i USA og apartheid. Dersom man kjenner litt til hva dette innebærer, vil man også forstå at påstander av den typen Anfindsen framsetter ikke uten videre blir oppfattet som karakteristikker av gruppeforskjeller på gjennomsnittsnivå. Uansett er det naivt å hevde at det alene dreier seg om dette. Grunnen til det siste har blant annet å gjøre med følgende:

Den forskningen Anfindsen lar sine påstander hvile på konkluderer med at afrikanernes gjennomsnittlige IQ-score tilsvarer en europeiske hvit 11-årings gjennomsnittsnivå. Som jeg har argumentert for i tidligere innlegg, er det både vitenskaplige og rent erfaringsmessig svært gode grunner til å reise sterk tvil om dette faktisk medfører riktighet. Implikasjonene av en slik påstand er nemlig at store deler av den afrikanske befolkningen ikke skulle være er i stand til å ta vare på verken seg selv eller sine barn. Når påstanden om at IQ-forskjellene er så dramatiske som Anfindsen åpenbart vil ha det til, innebærer det at vi bare unntaksvis vil kunne møte en afrikaner med mentale egenskaper som befinner seg i nærheten av det den hvite populasjonen gjennomsnittlige mentale egenskaper angivelig skal være. Uttalelsen retter seg i praksis ikke bare mot en populasjon som en abstrakt størrelse, men mot hvert enkelt afrikansk individ. Implikasjonene kan ikke være annerledes enn at hver enkelt afrikaner i sammenligning med hvite er sterkt mentalt tilbakestående, inntil det motsatte er bevist i hvert enkelt partikulær tilfelle.

Det god del av det settet av forskningslitteratur Anfindsen tilstadighet henviser til, bygger direkte eller indirekte på høyst spekulative evolusjonsteorier som ganske utvetydig konkluderer med at svarte i sammenligning med andre populasjoner har en lang rekke negative karakteristikker som angivelig skal være genetisk determinert. I tillegg til særskilt lav intelligens, skal afrikanere være preget av en stor mangel på impulskontroll, sterk seksualdrift, promiskuøsitet, manglende evne til å vare ta sine barn (og dermed høy grad av barnedødelighet) voldsutøvelse, egoisme osv. Dette er påstander som det ikke finnes noe som helst vitenskapelig empirisk belegg for. Jeg kan ikke se det annerledes enn at det dreier seg om en reproduksjon av høyst uvitenskaplige stereotypier og myter. Anfindsen har ikke vært villig til å avvise påstandene som framsettes i denne ”forskningen”, verken på moralsk eller vitenskaplig grunnlag. Derfor kan man vanskelig forstå det annerledes enn at han aksepterer dem. Det samme gjelder andre ytterliggående forskere han flere ganger har uttrykt stor tiltro til. Som jeg har nevnt tidligere har han omtalt evolusjonspsykologen Kanazawa i varme ordelag. Kanazawa har blant annet uttalt følgende:

…it appears that inequality does not kill and people do not die younger in countries with greater inequalities in income. The macro data from all nations show that, once national IQ is controlled, neither income inequality nor economic development has an independent effect on male and female life expectancy, infant mortality rate or age-specific mortality rate for individuals aged 15-19. Only national IQ has a very strong and significantly positive effect on these measures of population health. (…) General intelligence may be the key that allows individuals in evolutionary novel contemporary society to recognize health risks and deal with them appropriately,” (Kanazawa, S. (2006). “Mind the gap in intelligence. Re-examining the relationship between inequality and health”. British Journal of Health Psychology,11:638)

Man må også spørre seg om utsagn av denne typen inngår i Anfindsen påstand om at spørsmålet om raseforskjeller er et spørsmål om sannhet, hevet over moralske og politiske vurderinger. Generelt synes jeg Østberg fortegner bildet av debatten han viser til. Det har forhåpentligvis sammenheng med at han ikke har innsett rekkevidden av Anfindsens påstander eller at han ikke har fulgt godt nok med på hva Anfindsen faktisk gir uttrykker for.



Gå til kommentaren

Publisert over 10 år siden

som pussig at det er rasisme å hevde at menneskeheten er delt i raser med tilhørende genetiske forskjeller, som f.eks forskjeller i IQ.

Nei, det er ikke uten videre rasistisk å hevde at menneskeheten er inndelt i raser med "tilhørende genetiske forskjeller, som f.eks. IQ".  Så langt jeg kan se, er det ingen som har hevdet noe slikt i den den meningsutvekslingen det vises til her.

Det saken dreier seg om er - til dels avhengig av hvilke debattaktører vi snakker - at det gjøres  

1)    med mangel på kunnskap, eller med ensidig kunnskap, om sammenhengen mellom gener, "raser" og IQ, samt om Afrika generelt, om Sør-Afrika og den afroamerikanske befolkningen i Nord-Amerika


2)   på en måte som oser av forakt for en hel befolkning, eller på en måte som innebærer en utvetydig nedvurdering av Afrikas befolkning

Dersom det siste (pkt 2) skal  være allment akseptert,  representerer det noe langt mer alvorlig og truende enn den såkalte multikulturalismen.


Gå til kommentaren

Mest leste siste måned


Les flere

Siste innlegg

Les flere