Andreas Ose Marthinussen

Alder: 30
  RSS

Om Andreas Ose

"Alle vet at paraplyer koster mer i regnet" - Tom Waits

Bsc i psykologi og msc i behavioural economics. Human-etiker med mange interesser. Alltid på jakt etter ting å skrive om, og folk å skrive for.

Følgere

Hva er det med disse ateistene?

Publisert over 10 år siden

Om hvorfor tro for ateister kan synes like vanskelig som vitenskap for bokstavtro kristne

Om jeg først blir spurt, så velger som oftest å kalle meg selv en ateist. Jeg kan være med til nød være med på en overnaturlig "igangsetter" av universet og evt. liv, men det betyr ikke at jeg vil bekjenne meg til noen religion som har forsøkt å beskrive det. Samtidig betyr ikke det at jeg vil nekte for en annens tro, jeg har en sterk tro på individets rett og ser at andre mener forskjellige ting en meg ikke bare er normalt, men også ganske sunt.

Så det er med en viss ergrelse jeg ofte leser over diverse tråder, innlegg og nyhetsartikler av det som uheldigvis har fått betegnelsen "nyateistene". En ny-ateist mener og tror at religion ganske enkelt ikke bør tolereres, men ganske enkelt kritiseres, avsløres og gås imot hele tiden, og til enhver anledning hvor muligheten byr seg (sakset fra Wikipedia). Det er kanskje akkurat det siste som jeg ergrer meg mest over. En slik måte å tenke på, en ide om at man ikke engang kan ta religiøse menneskers premisser som noe rasjonelt, er uheldig. Det bør stå klart for de aller fleste som følger god debattskikk, at det å ta sin meningsmotstander på alvor, må være imperativt.

Så hva er det med disse ateistene? Det er viktig å ha i bakhodet at vi snakker om en minoritet som er mer uglesett i USA enn muslimer. Og ingen liker besserwissere her i Norge, det er ganske så sikkert.

For meg trykker kanskje skoen på to forskjellige steder. Det ene gjelder manglende kunnskap fra mange ateister. Det er greit at Dawkins kritiserer ungjord- eller evolusjons-fornektere, fordi han er biolog. Han kan dette. Verre er det når hvermannsen skal gjenta de samme argumentene. Jeg er heller ingen biolog, men må ofte sitte og ergre meg når jeg leser ting som skal tas for fakta; Evolusjon er et argument imot skaperkraft, Jesus levde aldri, likeså med Muhammad, Big Bang og en høyere makt er inkompatibelt, osv. Vi har hørt mange av disse argumentene før. Noen av de medfører kanskje en grad av riktighet. Men særdeles få av de treffer blink når de ikke er godt nok begrunnet, enten filosofisk, følelsmessig eller med naturvitenskapelige kunnskap. Kunnskap bør fortsatt være den valutaen vi handler med.

Som bringer meg videre til mitt andre horn i siden. Alle disse stråmennene. Hitchens er vel kanskje forbildet til en del ateister, men det er uheldig. Like lite som jeg tar kristne seriøst når de sier vitenskapelige faktum rett imot (det er ufattelig hvor mye penger forskere tjener på å forfalske vitenskapelige bevis fra de rike ateist-onklene sine..), så har jeg problemer med å bare fokusere på ungjordkreasjonister, eller bare gå løs på dommedagsprofeter. De er kanskje særdeles vokale på begge sider, men nøyaktig hvor mange stemmer var det Kristent Samlingsparti fikk i forrige valg igjen? Diskusjoner med slike parter er ufruktbart, og faller i dårlig jord hos oss alle. Jeg ser heller at man tar andre mennesker på alvor, selv om de opplever virkeligheten på en måte jeg selv har problemer med å forstå. Jeg har aldri hatt en religiøs opplevelse i mitt liv, og har derfor selvsagt vanskelig for å uttale meg om det. Det betyr ikke at jeg vil si noe om det, men det betyr at det å spørre først, og utdype etterpå kanskje er viktig. Trosforståelsen hos ateister er nok mindre fordi de aller færreste av oss har en særlig erkjennelse av hvordan en slik følelse kan oppleves. Biologer vil kanskje kunne gi oss bedre naturvitenskapelige begrunnelser på slike følelser senere (om det bare foregår i hjernen eller om det er noe mer), men inntil videre så er det ikke på den naturfaglige arenaen en slik debatt kan tas.

På mange måter faller det vel egentlig ned på dårlig bruk av debatt-teknikk fra begge sider, enten det er fordi man misforstår intensjonen med en diskusjon (debattere versus å polemisere), eller man feilrepresentere hendelser i verden som om det skulle være faktum. Altfor mange tråder spinner ut i full forvirring av slike ting. Jeg synes selvsagt dette er synd, for jeg vil gjerne ha respekt for mitt eget livssyn på lik linje med hva alle andre mener. I så måte håper jeg at en liten pekefinger fra  meg i dag, ikke trenger å bli til en knyttneve i morgen. Jeg foretrekker nemlig vanligvis å strekke ut ei åpen hand.

Gå til innlegget

Humanister tror på et liv etter døden

Publisert over 10 år siden

...det er nettopp derfor organdonasjon er så viktig!

http://www.organdonasjon.no/

Noen ganger må det være lov til å oppfordre til handlinger som kan redde liv. HEF-s ungdomsorganisasjon i Oslo (HU OSLO) har nylig hatt en kampanje hvor de har stått på gatene og delt ut organdonasjonskort til de som har hatt lyst til å signere. Et organdonasjonskort er gyldig om 2 av dine nærmeste familiemedlemmer signerer kortet, sammen med deg selv.

Det er klart at akkurat slike spørsmål er vanskelige om man ikke har avklart ting på forhånd. Mange leger både gruer seg og misliker sterkt å spørre pårørende, som ofte er i sjokk, om noe som der og da kan virke relativt grotesk. Derfor oppfordrer jeg alle her på VD, enten de er for eller imot organdonasjon, å ihvertfall tenke litt over hva man selv tenker og mener om saken? Organdonasjon redder ihvertfall liv, etter at ditt eget på denne jord er forbi. Selv kommer jeg ikke på noe mer nobelt enn å potensielt kunne ha muligheten til å hjelpe et annet menneske i nød. Derfor er jeg iallefall takknemlig om de av dere som er positive til en slik ide, sprer budskapet videre, gjerne til familie og venner.

Om du har lyst til å gå rundt med et donorkort i lomma så kan du få det gratis på apoteket, eller du kan laste ned en "app" med kortet til din Android eller iPhone.

De fleste av oss vil takke ja til å motta et organ fra en annen hvis det kan redde livet vårt.
Men er det annerledes hvis vi må ta stilling til å gi bort egne organer?
Hundrevis av nordmenn venter i kø for et nytt, livreddende organ. Mange dør i køen. Du kan gjøre noe med det. Et renere eksempel på nestekjærlighet skal man lete lenge etter. Ta stilling til Organdonasjon.no

Gå til innlegget

Hvorfor så bokstavtro?

Publisert over 10 år siden

Om hvorfor vitenskap synes så vanskelig å annerkjenne for mange kristne.

Hvorfor så bokstavtro? Vi har om minoriteter i det norske samfunn, men en får ofte inntrykk av at det er en veldig vokal gruppe som har mange meninger om hva som er god og mindre god vitenskap. Bare for noen dager siden kunne man diskutere i plent her på VD om hvordan Syndfloden skapte Grand Canyon.

Jeg har ikke tenkt å presentere vitenskapelige beviser i denne tråden. Det har blitt forsøkt før, og jeg mener å tro at for de som er interesserte i å vite om hvordan verden rundt oss fungerer, så er det allerede skrevet mange gode, vitenskapelige bøker rundt det emnet. Nei, i dette innlegget ønsker jeg først å fremst å belyse hva jeg tror kan være årsakene til at man villig ser det positive i å ha legevitenskap, men ikke kunnskap om evolusjon (en teori som har hjulpet enormt til å bedre legevitenskapen, ironisk nok)

Først av alt; Det finnes ingen konspirasjon av noe slag. Det slår meg som underlig at så mange avfeier Big Bang, evolusjon og lignende, fordi man føler det er først og fremst ateistiske sekkebegrep som først er blitt oppfunnet og som man så har forsøkt å stappe full av såkalte "beviser".

Men det er ikke slik det fungerer, de aller fleste vitenskapsmenn gjennom tidene har jo selv vært kristne eller religiøse på en eller annen måte. Darwin selv var jo teolog, og den verdensreisen han foretok seg på MS Beagle var opprinnelig ment å styrke hans livssyn. Jeg er overbevist om at selv den dypeste ateistiske forsker ville vært absolutt henrykt om Guds eksistens skulle blitt bevist på en eller annen måte. Om en karismatisk vekkelsespredikant hadde klart å helbrede syke i en klinisk test (som f.eks. mennesker med amputasjoner) hadde han øyeblikkelig fått Nobelprisen i fysikk og kjemi samtidig. Bare tenk på det, noe slikt ville jo være et gjennombrudd for all forskning, et helt nytt felt! Hvordan blir guddommelig energi sendt til kroppen? Hvordan skal vi undersøke en sjel? Jeg er overbevist om at det er ingenting ordentlige forskere ønsker mer velkommen enn om de hadde fått vitenskapelige beviser for en guddommelig eksistens, noe slikt ville jo utviklet det vitenskapelige verdenssyn helt betraktelig.

Men slike beviser har vi dessverre enda ikke sett. Og jeg mener det når jeg sier dessverre. Tenk om det skulle vise seg at moral er noe som eksisterer for oss alle, at rett og galt er beviselige elementer i et verdenssyn! At alt skulle være ordnet fra en guddommelig plan, krever likevel gode vitenskapelige beviser. De venter vi alle fortsatt på. Derfor har vi også alternative forklaringsmodeller om hvordan verden rundt oss antageligvis er, fordi de er blitt bedre bevist. Det er jo dette som er vitenskap i et nøtteskall; Den ideen som forutsetter minst og har flest beviser, er sannsynligvis mest riktig.

Og her tror jeg den andre misforståelsen, og kanskje den største, kommer fram. Det er ingenting i evolusjonsteorien eller ideen om Big Bang som nødvendigvis benekter Guds eksistens. Det er bare det at begge teorier også fungerer uten å måtte inkludere en guddommelighet. Det er ikke det samme som å si at de ikke kan være der i det hele tatt, snarere tvert imot. Evolusjonsteorien befatter seg f.eks. ikke med hvordan livet først ble skapt. Evolusjon sier bare noe om hva som skjer dersom liv eksister. Og det er vel ingenting i akkurat den tankegangen som benekter at Gud kan ha vært med på å skape alt liv?

Jeg tror dermed den groveste feilen som blir gjort er at så altfor mange leser Bibelen helt fra punkt til prikke, uten å ta høyde for noen metaforer i det hele tatt. Dette mener jeg selv er en stor synd mot Bibelen som det litterære verket det er.  Det som skiller Bibelen fra si, Snorres sagaer, er jo den rike bruken av symbolisme, sammenlikninger og metaforer. Når Jesus selv forteller sammenlikninger virker det unaturlig at også ikke nedtegnelsen av hans liv skulle være fylt med like metaforer og symboler. Blir virkelig de ideene og den filosifien over menneskeverdet noe mindre om Jesus ikke gjorde vin til vann? Er det ikke moralen i historien som er viktigst? Sagt på en annen måte, må vi tro på hele historien for å kunne tro på den samme moralen?

Til sist så syns jeg det på samme måte er underlig at de aller fleste har få problemer med den vitenskapelige metode i legevitenskapen, men at den samme måten å forholde seg til verden ikke er god nok når vi skal forklare de store tingene i universet eller de små tingene i cellene våre. Evolusjonsteorien har vært meget viktig for moderne legevitenskap. Om du tar vekk de tingene evolusjonsteorien har gitt legevitenskapen så måtte vi stille klokka nesten 100 år tilbake i tid. Hvorfor er ikke den vitenskapelige metoden, teorier som får dannet konsensus, ikke et godt nok verktøy i biologien?

Hvorfor så bokstavtro? Det er helt akseptabelt å mene at Bibelen er Guds inspirerte ord. Men mister de Bibelske fortellingene sin effekt om de alle sammen ikke nødvendigvs er sanne? Jeg synes mange av fortellingene er vakre, og desto mer pga de tingene som ikke stemmer. Tvert imot blir de litterære kvalitetene ved Bibelen mye bedre om vi kan lese om Lazarus forbilledlige gjennfødelse, om Jesus tro som gir fast grunn under selv vann, og lignende.

Må man tro på en ufeilbarlig Bibel? Jeg tror ikke det. Hvorfor er det så viktig at Bibelen skal ha helt total rett i alt? Er man redd for at om man finner litt puss på veggen, så skal hele grunnmuren falle sammen? Tror man virkelig at den etikken som ligger for grunn i Bibelen, det menneskesynet den vestlige sivilisasjonen er bygget på, ikke klarer seg alene i sollyset uten en total sannhetsgehalt?

I så fall er det mange kristne som ikke tror særlig høyt om sitt eget byggverk.

Gå til innlegget

Reuters melder at minst 8 personer er skadd i en stor eksplosjon som rammet VG-bygget og regjeringskvartalet i Oslo. Statsministeren skal visstnok være i sikkerhet, men det ligger knuste ruter og metallbiter overalt i gatene, leser jeg på NRK. Nå bor jeg akkurat nå i Hamburg, så det er vanskelig å få alle oppdateringene. Vi får bare håpe (og be) for at ingen omkom i denne katastrofen, som er dypt tragisk.

Så får vi se hva som er årsaken, eller eventuelt hvem som har skylden. Hva tenker du?

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere