Anders Møller-Stray

Alder:
  RSS

Om Anders

Teolog, arbeider som trosopplæringsleder i noen menigheter i Den norske kirke. Er opptatt av midtøstenspørsmål, og har vært leder på flere ungdomsutvekslinger med lutherske palestinske ungdommer. Er også aktiv innen Det lutherske verdensforbund.

Følgere

Alkohol i ungdomsarbeidet

Publisert nesten 9 år siden

Er måtehold blant kristne ungdommer et nederlag, eller er det en positiv utvikling?

Jeg har nå skummet igjennom rapporten fra en nye undersøkelsen om alkoholbruk blant ungdommer med et kristent livssyn, en interessant rapport Blå Kors og Kirkeforsk sammen har utarbeidet. Videre har jeg lest noen uttalelser i etterkant av en samling om temaet som fant sted på Kirkens Hus i Oslo i formiddag. 

Uttalelsene, både fra rapporten og fra kommentarene til den, virker svært forutsigbare. Det etterlyses en mobilisering mot alkoholbruk i kristen sammenheng, og en sterkere bevisstgjøring blant ledere. Det kan synes å være et mer eller mindre uttalt mål at flest mulig kristne skal være totalavholdsfolk (noen annen konklusjon er det vanskelig å trekke all den tid rapporten tross alt avdekker et i alle hovedsak moderat alkoholforbruk blant kristne ungdommer og unge voksne). 

Dette står i skarp kontrast til situasjonen i kirker andre steder. Jeg er så heldig at jeg har fått oppleve flere både formelle og uformelle besøk til kirker i andre land, og jeg opplever alkoholkulturen i Den norske kirke som en armodskultur i forhold. Jeg har besøkt kirkedrevne puber opprettet for å gi et tilbud til ungdom som ellers ikke hadde hatt økonomi til å gå ut og treffe vennene sine (et diakonalt tilbud som nok legger til rette for vel så gode samtaler som kirkekaffen etter norske gudstjenester). Jeg har sett ølbryggerier fungere som en viktig særkristen institusjon der kristendommen er en minoritet i land majoriteten ikke har lov til å drikke alkohol. Og jeg har sett alkohol fungere som et naturlig element i sosiale samlinger mellom ungdom fra kirker i flere forskjellige land.

Bibelen er ikke uten positive referanser til alkohol (se f.eks. Sal 104:15, eller bryllupet i Kana), og jeg synes det vil være galt overfor ungdommene å ikke trekke disse inn i undervisningen om rusmidler og kristen etikk i kirkens ungdomsarbeid. Alkohol kan videre spille en positiv rolle i mange sosiale settinger, og er også sterkt knyttet opp mot kultur (særlig i andre land). Samtidig kan alkohol brukes på både en positiv og en negativ måte, på lik linje med svært mye annet i skaperverket. Om vi velger å belyse bare en av de to sidene ved alkoholen som nevnes i vårt trosgrunnlag, snakker vi ikke sant om hverken alkohol eller dens skaper til ungdommene våre. Ved å "verne" dem fra denne ambivalensen, står vi i fare for å gi dem et bilde av både kristendom og livet som de senere vil finne at ikke stemmer. Og da vil vi risikere at begge deler rakner.

En god ungdomsforkynnelse om alkohol vil, etter min (og mange med meg) mening formidle følgende:

 - Det er en grunn til at det norske lovverket er som det er (om man utfordrer ungdommene om hvorfor de tror det er slik, ender de for øvrig gjerne opp med å støtte det).

 - Alkoholbruk kombinert med ansvar (for både en selv og andre) kan være til velsignelse. Alkoholbruk kan imidlertid bringe alvorlig skade på både en selv, ens relasjoner til andre, og andre mennesker når det brukes feil. Vis derfor varsomhet. Man er like ansvarlig for det man gjør når man har drukket, som for det man gjør ellers. 

 - Paulus sier at vi ikke skal la noe bli Herre over oss. Dette gjelder også i forhold til alkohol. Vi må derfor være bevisste på å unngå avhengighet selv, og samtidig være en god neste for venner vi bekymrer oss over. Om noen rundt oss har alkoholproblemer, er det viktig å snakke med dem om hvordan man kan hjelpe dem med å fri seg fra det.

 - Ungdomssamlinger i kristen regi skal alltid være alkoholfrie. Man må heller ikke legge opp til sosiale arrangementer som ekskluderer de mindreårige ved at alkohol inntas (dersom det ellers ville være naturlig at mindreårige blir med).

 - Mennesker bestemmer over sin egen alkoholbruk, og det inkluderer også at det er legitimt å velge å ikke drikke alkohol. Å presse andre til å drikke er ikke i tråd med kristen etikk!

 - Barn har rett til å vokse opp uten å eksponeres for berusede omsorgspersoner.

I tillegg kan det være en god idé å oppfordre ungdommene til å være edru i en sammenheng der andre er fulle. Det vil fort kunne gi de fleste en avsmak mot overstadig beruselse...

Vi som driver kristent barne- og ungdomsarbeid i Norge har en god mulighet til å så en sunn og positiv alkoholkultur bland våre ungdommer. Dette gjør vi ikke ved å forsøke å holde i live en arkaisk og døende avholdskultur, men ved å spre en god og realistisk holdning til alkoholens positive og negative sider.

Gå til innlegget

KRF og fedre

Publisert rundt 9 år siden

KRF kommer med et nytt utspill de hevder vil fremme fedrenes rolle i samfunnet. Dette vil de gjøre ved å ramme enslige som ønsker å adoptere.

Leser på VLs nettside at KRF ønsker å "styrke fedrenes rolle i samfunnet". Dette vil de gjøre ved å gjennomføre flere inngrep i enslige og homofile/lesbiske sine muligheter til å adoptere eller få kunstig befruktning. Som mann vil jeg si at KRFs hjelp er svært uønsket.

KRF kritiserer regjeringen for å ha en "forvirret" politikk på dette området. Jeg mener KRF selv virker langt mer uklare og forvirrede. For det første ønsker de å redusere abortinngrep, og vil at single kvinner med uplanlagte/uønskede svangerskap i flere tilfeller skal bære frem barnet. Samtidig ønsker de at single kvinner som faktisk ØNSKER å få barn, ikke skal få mulighet til dette (skjønt, kvinnene må gjerne gjøre dette med en eller annen beruset fyr de finner på byen en lørdagskveld, men de får ikke gjøre det i ordnede former, der går det en anstendighetsgrense for KRF). Videre ønsker KRF å "styrke fedrenes rolle" ved å nekte single menn muligheten til å adoptere. Menn har jo heller ikke den samme muligheten som kvinner har til å nedverdige seg ved å ordne det på byen en lørdagskveld, KRF ønsker tydeligvis å hjelpe fedrene ved å kun gi kvinnene mulighet til å få barn alene.

Et ytterligere selvmotsigelsesmoment i KRFs strategi er at de, når det ønsker å fjerne singles mulighet til å adoptere, tydeligvis mener det er bedre for barna å ikke ha noen foreldre, enn å ha én forelder.

Jeg forstår at KRF synes det er vanskelig å åpne for enkjønnede pars mulighet til å adoptere (på tross av at jeg er uenig med KRF også her). Kunstig befruktning er et annet etisk vanskelig spørsmål der jeg forsåvidt også heller mot å være enig med regjeringen, men jeg frstår KRFs synspunkt også her. Når det gjelder adopsjon, mener jeg imidlertid KRF spotter de single mennesker som ønsker å gi si kjærlighet videre til en ny generasjon på tross av at de ikke har vært heldige nok til å finne en livsledsager. KRFs støtte til farsrollen later til å være bygget opp om at tanke om at et dårlig parforhold er bedre enn em god singeltilværelse. Samtidig hevder enkelte KRFere at det er regjeringspartiene som truer ekteskapet. KRF kaster her vitterlig stein i selvmotsigelsens glasshus.

Gå til innlegget

Klassisk teologi

Publisert rundt 10 år siden

Klassisk teologi brukes av mange som et hedersuttrykk for tenkemåter om Gud det er viktig å være enig i, for å kunne regnes som "innenfor" i Den norske kirke. Men når var egentlig teologiens klassiske periode?

Begrepet klassisk teologi dukker fra tid til annen opp i debatter på disse sidene. Det henvises til som en motsetning til det brukerne av uttrykket later til å oppfatte som "liberale vranglærere", og brukes nesten som et maktuttrykk for å vise til at man har hele den kristne glansperioden på sin side. Men, som en del andre verdiladede honnørord, synes "klassisk teologi" å være et uttrykk uten egentlig innhold.

For: Når var egentlig teologiens klassiske periode? Jeg kan se for meg at mange av dagens "klassiske" teologer ville hatt problemer med å akseptere mye av teologien som ble forkynt i kirken vår på midten av attenhundre-tallet (for eksempel mtp. nekt av dåp av barn født utenfor ekteskap, mtp. kirkens motstand mot demokrati, mtp. kirkens syn på marginale grupper som Rom-folk og samer). Jeg tviler på at de hadde følt seg særlig hjemme i Luther forkynnelse, der han oppfordret til å nyte alkohol når depresjoner melder seg, eller der han advarer mot å lese Johannes åpenbaring og Jakobs brev (Luther var jo også en sterk tillhenger av noe som minner om en statskirkeordning). Jeg tviler sterkt på at de ville være store tilhengere av middelalderens romerkirke, og ei heller at de ville vært særlig fornøyde med å høre biskop Origenes tale om kastraksjonens velsignelse.

Jeg tror de, i møte med alle disse "klassiske kristendomsformene", ville kommet løpende rett til nattverdbordet med alle våre "vranglærende biskoper", og funnet det langt å foretrekke.

Kan det tenkes at vi alle opplever den kristendommen vi selv vokste opp med (når det enn måtte være) som den klassiske kristendom? Og kan det tenkes å være et innslag av feighet når vi nekter å tolerere trostolkninger som beveger seg utover denne?

Gå til innlegget

Mulige Stortingskonstellasjoner i VL 27/8-09

Publisert over 11 år siden

Viser til Per Anders Hoels artikkel på s. 8 og 9 i Vårt Land i dag.

I artikkelen nevnes alle de, etter Hoels syn, tenkelige regjeringskonstellasjonene og opposisjonssituasjonene for de forskjellige partiene etter Stortingsvalget. Gjennomgangen er helt ok. Men, det er ett senario som mangler. På flere meningsmålinger den siste tiden har nemlig partiet Rødt hatt oppsluttning nok til å komme inn på Stortinget med både ett og to mandat. Det er slettes ikke utenkelig at Rødt vil komme på vippen. Det ville være veldig spennende å høre hva Hoel mener ville bli utfallet av en slik situasjon.

For ordens skyld opplyser jeg om at jeg ikke selv stemmer på partiet Rødt.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere