Anders Garbom Backe

Alder:
  RSS

Om Anders Garbom

Jobber på fulltid som leder av Humanistisk Ungdom siden april 2013, og har engasjert meg i organisasjonen på forskjellige måter siden jeg var med på stiftelsen i 2007.
Har bachelor (f. V2013) i spansk språk med statsvitenskapelige emner fra Universitetet i Oslo.
Jeg har tidligere bidratt med en del tekster til det humanistiske bloggfellesskapet tankeferd.no. Menneskeverd, gjensidig respekt og forståelse, ydmykhet om egne oppfatninger og kritisk tenkning er temaer som jeg har engasjert meg spesielt for.
For øvrig kan jeg bl.a. nevne at jeg spiller el-bass, går på taekwondo, har en veldig hyggelig samboer, liker å se lyst på livet og lar meg lett engasjere!

Følgere

Stadig flere imot skolegudstjenester

Publisert rundt 8 år siden

Det handler om ryddighet, likebehandling og inkludering. Flere og flere ser dette, men Den norske kirke klamrer seg fast til tradisjonsargumentet.

NRK P3Nyhter hadde et passe tabloid intervju med meg tidligere i dag etter Humanistisk Ungdom publiserte pressemeldingen "samles om nei til skolegudstjenester"

Gudstjenester må ut av skolen. Barneombudet, Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og Human-Etisk Forbund er nå enige med Humanistisk Ungdom (HU) om dette. Kirkerådet og Den norske, derimot, nekter fortsatt å gi slipp.

Flere kristne som selv ikke er enige i oss, har begynt å gi opp saken. Prest og forfatter Eyvind Skeie skrev i går at kirkens folk heller må velge andre saker.

Stålsett-utvalget skuffer i sin utredning når 2/3 av dem går for å beholde skolegudstjenester. Det er likevel med tanke på at alle religioner og livssyn skal slippe til. Likevel peker resten av utvalget rettmessig på at dette i praksis vil være en indirekte diskriminerende ordning, ettersom Den norske kirke er den eneste som er representert i alle kommuner.

De nesten 300 høringssvarene viser at det grovt sett er kirken mot røkla livssynspolitiske spørsmål som dette. De nekter å gi slipp på sine privilegier og sin særposisjon, og bruker tradisjon og majoritet som våpen.

Likebehandling og inkludering er prinsipper som bør veie tyngre. I et pluralistisk samfunn bør vi sikre en skole for alle - uansett tro eller tvil.

De borgerlige partiene har også motstridende syn på saken, men HU ber dem lytte til elevene, lærerne og livssynsminoritetene: Skap tydeligere skille mellom skole og kirke, og ha inkluderende arrangementer for alle i skoletiden.

Det handler også om en mer fristilt og uavhengig kirke. Alle vil fortsatt ha sin trosfrihet og kunne praktisere sin tro eller livssyn på fritiden. Elevene skal fortsatt lære om bibelen og Jesus gjennom flere år på skolen. Det skal bare skje på en objektiv, kritisk og pluralistisk måte.

Et moderne demokrati som Norge bør kunne skille mellom offentlige institusjoner og kirken, fellesverdier og kristendom. Det handler om ryddighet, likebehandling og inkludering.

Gå til innlegget

Ateisme er ikke nøytralt

Publisert rundt 8 år siden

Flere går i fellen å tolke livssynsnøytrale og likebehandlende forslag som uttrykk for ateisme.

Ola H. Grytten skrev 7. september kronikken "Barneombudet vil diskriminere", og er en av de som misforstår ideene om livssynsnøytralitet, og mistolker det som ateisme og til og med humanisme.

Ateisme er ikke nøytralt - en ateistisk skole vil ta stilling til spørsmålet om guds eksistens, det vil ikke en nøytral skole.

KrF og kristne pleier å være store forkjempere for barns og de svakestes rettigheter, men i denne saken klarer dere ikke se at dere representerer særinteresser, og ikke et felles gode.

Gå til innlegget

Sikre en inkluderende grunnlov!

Publisert rundt 8 år siden

Per Olaf Lundteigen (Sp) skrev i Aftenposten 20.08 at «vi må gå mot forslaget om å fjerne Kirkens forankring i Grunnloven». Nei, vi må heller sikre en inkluderende grunnlov!

Du finner Lundteigens artikkel her.

Grunnlovens § 2 og § 16, som henholdsvis fremhever den "kristne og humanistiske arv" og støtter opp den evangelisk-lutherske kirke som "Folkekirke" må endres. En grunnlov trenger ikke fremheve enkelte tro og livssyn, den bør heller bygges på verdier vi alle kan samles om, som f.eks. Stålsett-utvalgets formulering «Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne».

Norsk identitet. «Det å være norsk» bør ikke være synonymt med verken det å være kristen eller humanist. Derfor er det problematisk at den såkalte Folkekirken fortsatt er forankret i den nye Grunnloven. I Norge er et stort mangfold av religioner og livssyn representert. For å videreføre verdier som inkluderer hele den norske befolkningen, må vi ha en upartisk grunnlov.

Å ta vare på tradisjoner og kulturen er ikke det samme som å styrke det kristne fellesskap. Grunnloven bør derfor ikke knytte religiøs tilhørighet til norsk identitet.

Tradisjon og historie. Kunnskap om den historiske tilstedeværelsen av kristendommen i landet er nødvendig for å forstå samfunnet vi lever i. ”Den kristne og humanistiske arv” gjenspeiler likevel ikke noe felles verdigrunnlag i dagens pluralistiske samfunn, og bør uansett ikke bli brukt som et prinsipp for det nåtidig og fremtidige fellesskap.

Lite tro på Kirken? Lundteigen uttrykker redsel for at det «å likebehandle tros- og livssynssamfunn» vil bety at Kirken skal bli lagt bort på museum. Hvis Den norske kirke skulle miste sine privilegier, og heller bli behandlet på samme måte som alle andre, må Lundteigen ha veldig lave tanker om sine kristne medborgere, om han tror det betyr slutten for kirkelivet. Likestilling vil ikke hindre Dnk å gjøre som f.eks. Human-Etisk Forbund: Ha aktive lokallag over hele landet som arrangerer seremonier, medlemsarrangementer, kurs, kampanjer og mye mer.

Majoritet. Når lundteigen snakker om menneskerettigheter, er det uklokt å samtidig bruke Kirkens majoritet som argument. Menneskerettighetene er grunnlaget for demokrati, men også dens begrensning. Majoriteten må ikke styre på bekostning av minoritetens menneskerettigheter. Kirkens majoritet bør likevel være en betryggelse for Lundteigen: Gjør som alle oss andre som ikke blir satt på gullstol i grunnloven, eller får sydd puter under armene av stortingspartiene – engasjer medlemmene deres! Vis at Kirken er liv laga!

Felles verdier. Lundteigen mener Stålsett-utvalget, som står bak forslaget om fjerningen, «skriver som om likebehandlingen skal gjelde utover den som det er rimelig å avlede fra likebehandlingen av enkeltborgere». Et samfunn består imidlertid av enkeltmennesker. Når staten forskjellsbehandler tros- og livssynssamfunn, forskjellsbehandler de i siste instans enkeltborgere. Vi trenger en grunnlov som inkluderer alle, likebehandler alle borgere, og sikrer minoriteters rettigheter. Da må den bygge på felles verdier, ikke «kristen og humanistisk arv».

Gå til innlegget

Mer trosfrihet uten skolegudstjenester

Publisert rundt 8 år siden

Humanistisk Ungdom håper norske politikere og skoler vil sikre en inkluderende skole for alle – uansett tro eller tvil.

Vårt Land fortalte 07.08. at Utdanningsforbundet mener skolegudstjenesten strider mot idealet om en inkluderende skole og går derfor inn for å fjerne ordningen. Humanistisk Ungdom (HU) jubler!

FØLG DEBATTEN OM JON MAGNE LUNDS LEDER: «UKLOKT AV UTDANNINGSFORBUNDET»

LES OGSÅ LEIF STEINAR HOVTUN: «UTDANNINGSFORBUNDET PÅ VILLE VEIER»

HU har hvert år demonstrert mot denne ekskluderende ordningen, og siden 2011 har vi holdt kampanjen «skole for alle – uansett tro eller tvil». 

Identitet. KrF, IKO og Norges Kristne Råd forsøker likevel i Vårt Lands artikkel å opphøye gudstjenester som noe svært viktig i norsk kultur. Som nordmann har jeg vanskelig for å kjenne meg igjen i at gudstjeneste er noe essensielt for min norske identitet. Det burde gjelde for mange av mine kristne medborgere også, ettersom svært få nordmenn deltar på gudstjeneste. Selv i julaftens «klimaks» kommer kun et antall tilsvarende 15 prosent av Dnks medlemmer til kirken.

IKOs Håkon Korsgård sier også «det handler om kristne barns rett til å praktisere sin religion». Hva da med de ikke-kristne barna? Må de vente til etter skolen? Vi bør skille mellom den felles, offentlige skole, som bør være en læringsarena fri for forkynning og splitting av elever, og fritiden, hvor alle fortsatt vil kunne utøve sin religion så mye en ønsker. Den norske kirke har en betydelig tilstedeværelse i hele vårt langstrakte land, og de kristne av alle burde ha minst problemer med å praktisere sin religion på fritiden.

Fjerne. Jeg vil påstå at det vil være en styrking av religionsfriheten å fjerne skolegudstjenester. Religionsfrihet handler også om frihet fra religion – frihet fra å bli forskjellsbehandlet på bakgrunn av tros- og livssynstilhørighet. 

Humanistisk Ungdom håper norske politikere og skoler vil sikre en inkluderende skole for alle – uansett tro eller tvil.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere