Anders Garbom Backe

Alder:
  RSS

Om Anders Garbom

Jobber på fulltid som leder av Humanistisk Ungdom siden april 2013, og har engasjert meg i organisasjonen på forskjellige måter siden jeg var med på stiftelsen i 2007.
Har bachelor (f. V2013) i spansk språk med statsvitenskapelige emner fra Universitetet i Oslo.
Jeg har tidligere bidratt med en del tekster til det humanistiske bloggfellesskapet tankeferd.no. Menneskeverd, gjensidig respekt og forståelse, ydmykhet om egne oppfatninger og kritisk tenkning er temaer som jeg har engasjert meg spesielt for.
For øvrig kan jeg bl.a. nevne at jeg spiller el-bass, går på taekwondo, har en veldig hyggelig samboer, liker å se lyst på livet og lar meg lett engasjere!

Følgere

Meningsmangfold

Publisert over 6 år siden
Atle Pedersen – gå til den siterte teksten.
Det den kristne faktisk mener?

Jeg tror ikke det finnes noe "det". Alle kristne mener ikke det samme. Svært langt ifra.

Så kan man i dialog diskutere med den man har ovenfor seg der og da, og diskutere det akkurat den kristne faktisk mener. Men vi kan ikke alltid være i en personlig dialog, noen ganger må vi diskutere idéer i en åpen og generell sammenheng. Og da kommer vi alltid i den situasjonen at mange kristne deler ikke akkurat den idéen, eller den varianten, eller i den formen.

Men det er ikke en stråmann av den grunn.

Og "agnostisk ateist" er etter min mening en meningsløs posisjon. Selvsagt vet vi ikke, ettersom vi logisk sett aldri kan bevise et negativ, altså et fravær av Gud (eller et fravær av noen av de andre 3700 overnaturlige vesnene til humoristen Ricky Gervais). Dermed blir agnostisk for meg en overflødighet. Med mindre det du mener er at du faktisk er i reell tvil, men heller mot ateisme?

Selvfølgelig har du rett i at det er et meningsmangfold blant alle livssyn, jeg må jo generalisere her. I salen (på dialogmøtet jeg var på i dag) var det jo også en som sa han trodde jorda ble skapt på 6 dager for 6000 år siden. Men i Norge er dette en utrolig liten majoritet. Dawkins og de gjør jo rett å ta denne debatten med kreasjonister i bl.a. USA, men den debatten kan ikke dras paralleller til her i landet. I dialog bør man uansett ta utgangspunkt i individet. I et leserinnlegg må jeg (dessverre) generalisere.

Agnostisk ateist: Jeg vet det er mye uenighet om disse begrepene. Jeg kaller meg selv "agnostisk" (gresk: "uten kunnskap (om det overnaturlige)") for å vise anerkjennelse for at spørsmålet om Guds eksistens ikke er noe vi kan vite noe om (noen mener jo en Gud kan (mot)bevises). Og så lever jeg et ateistisk liv - altså et liv uten gud (gresk igjen: a theos, uten gud). Jeg mener ikke "ateisme" må bety "Gud finnes ikke", eller en annen form for "anti-teisme", som mange bruker det som. Men dette blir semantikk. Uansett: Ja, jeg har en rell tvil - jeg tviler på alt, i kritisk tenkningens ånd.

Gå til kommentaren

Må det være radikalt?

Publisert rundt 8 år siden
Men jeg føler at humanisme blir tja, tamt. Tror ikke det har evne til å radikalt forandre folk.

Du kan godt synes humanismen er tam. Men hvorfor skal den måtte "radikalt forandre folk"? Er det et kriterium for et "sant livssyn"? Dessuten er jo utslaget av en forandring avhengig av hva utgangspunktet var - det kan jo være både radikalt og minimalt.

Din formulering kan gi inntrykk en forventning om en slags stor omvendelse/oppvåkning/åpenbaring - som om når man oppdager det, gjør det et fantastisk inngrepen i ditt liv. Det er litt fjernt fra hva jeg ser på som et livssyn, i første instans; som rett og slett er synet på livet. Faglig sett, innebærer det tre momenter: Virkelighetsforståelse, etikk og menneskesyn. Det er på en måte et passivt syn/forståelse av verden og tilværelsen, men det generer igjen en væremåte og en holdning til livet.

Jeg synes ikke din formulering av humanismen ("å tro på mennesket") er spesielt god, hvis man først skal lage en kort definisjon. I likhet med mange andre livssyn/religioner, har de individuelle humanistene forskjellige momenter og formuleringer de vil fremheve mest, eller mener er riktig. Human-Etisk Forbunds korteste definisjon er; "et livssyn som setter mennesket i sentrum og fremhever den enkeltes menneskeverd, selvstendighet, ukrenkelighet og iboende verdighet." Men det krever naturligvis en diskusjon/presisering hva man mener med "mennesket i sentrum" og "iboende verdighet", osv.

"Tro på mennesket" satt opp mot en tro på Gud, blir litt merkelig. Jeg ser i det minste ikke på mennesket som en "forhøyet, hellig" skapning i religiøs forstand. Jeg er jo et mennesket selv, og ser alle andre mennesker som likeverdige, selvstendige vesener, som fortjener respekt - men den må være gjensidig; frihet under ansvar.

Gå til kommentaren

Mitt livssyn

Publisert rundt 8 år siden

Takk, for veldig bra innlegg, Morten! Du beskriver noe av det viktigste ved mitt humanistiske livssyn - at ingen spørsmål er hevet over kritikk, jeg står alene ansvarlig for min etikk og livssyn, og over meg har ingen "åndelig leder" eller "guru"; vi er alle likeverdige mennesker som sammen kan stille spørsmål, diskutere og tvile.

Håper denne teksten kan hjelpe flere å forstå humanetikken. Jeg opplever ofte at mange religiøse prøver å forstå mitt lvssyn ut i fra forståelsen av sin egne tro. Som Morten påpeker, er det mange likheter mellom vårt verdslige livssyn og andre religioner (som vi kanskje bør erkjenne oftere). Men det er ganske essensielt at jeg ikke anser Kristian Horn eller Kristin Mile som noen Messias - men personer som stifter og drifter organisasjonen som utgjør mitt livssynssamfunn; at Humanistmanifest ikke er noen bibel - men en tekst som kan diskuteres og redigeres; at vi ikke har en absolutt og evig morallære - men at vi har en løpende, åpen diskusjon, og er åpne for å ta feil; osv.

Mange gode sitar fra Morten Horn:

  • Humanetikken tar utgangspunkt i mennesket – men det mennesket er ikke Kristian Horn, Levi Fragell eller Kristin Mile
  •  Humanetikken handler om at jeg er ett menneske, ett individ – og der står jeg. Alene ansvarlig for mitt livssyn og min etikk.
  • Det eksisterer, merker jeg, en slags erkjennelsens yttergrense. Jeg stanser der.
Gå til kommentaren

Publisert rundt 8 år siden
Ståle Halsne – gå til den siterte teksten.
Men hvilke verdier ønsker HEF å bygge landet på?

Demokrati - Ikke en verdi. Styreform. Rettsstat - Ikke en verdi. En beskrivelse av en stat med en velutviklet rettssystem, med rettigheter for borgerne. Menneskerettigheter - Ikke en verdi. Rettigheter nedfelt i konvensjoner som gir forsvar for individet. En verdi skal være en ledestjerne som viser oss, klart og tydelig, hvordan vi ønsker oss at vårt samfunn skal være. Den skal lede mot det som er målet, eller visjonen om du vil. På den måten skal verdiene prege oss i det daglige. For eksempel vil "inkluderende" være en verdi.

Demokrati, rettsstat og menneskerettigheter har ingenting med det daglige å gjøre, og vår omgang med hverandre. De nevnte er begreper som inneholder prinsipper for lovgivning, og sier ingeting om vår omgang med hverandre.

Jeg representerer ikke HEF, men meg selv og datterorganisasjonen Humanistisk Ungdom. I HEFs høringsuttalelse til Stålsettutvalget kan jeg ikke se at de kommer med et erstatningsforag til § 2 første ledd, men fremhever andre ledd som godt og misnøye om at Bostad-utvalgets forslag ble avvist. 

Her er en HEF-ers mening (Bente Sandvig, som også er nestleder i Stålsett-utvalget).

...

Først og fremst, er heller ikke "kristne og humanistiske arv" eksplisitt formulerte verdier, og i hvert fall ikke "en ledestjerne" som viser vei "klart og tydelig". Som Sandvig problematiserer i sin artikkel (link ovenfor), skaper denne formuleringen vanskelige tolkningsproblemer for hvilken del av kristen- eller humanismearven man skal basere seg på. Jeg tror uansett ikke det er klokt å liste opp alle de konkrete verdiene vi ønsker at landet skal bygges på. Det kan fort bli klomsete og forandrelig.

Du har rett i at "demokrati", "rettsstat" og "menneskerettigheter" i seg selv ikke er konkrete verdiformuleringer. Men de er ikke verdiløse. Demokrati er ladet med verdier om likhet og frihet. Rettsstat sikrer rettferdighet og etterrettelighet. Og menneskerettigheten, slik de er formulert i FN-konvensjonen fra 1948, rommer mange verdier, men aller viktigst (artikkl 1) at "Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd". 

Jeg er i tillegg veldig uenig med deg at de ikke har noenting "med det daglige å gjøre". Min rett til å uttale meg fritt, til å være uenig, til å ha et sted å bo, til å bli beskyttet fra vold, til å tro hva jeg vil, og mye, mye mer - er ting som blir uttrykt i menneskerettigheten, og som sikres i et demokrati med en rettsstat - som absolutt har noe med det daglige å gjøre.

Gå til kommentaren

Hver sin Grunnlov?

Publisert rundt 8 år siden
Torill Born – gå til den siterte teksten.
Men bevares. Ha din EGEN grunnlov, så får vi som ønsker noe annet trekke oss FRA dere som mener noe annet.

En grunnlov fastsetter de grunnleggende regler for et helt land. Det bør uttrykket hva vi kan samles og enes om. 

Jeg forstår du kunne ønske du levde i et kristen land med bare kristne medborgere, men et slikt land finnes ikke - og hvor kjedelig hadde ikke det vært? At vi er forskjellige, og blir utfordret på hvem vi er og ønsker å være, er noe av det mest spennende livet, synes jeg. Dessuten, hvor lenge ville et slikt homogent samfunn vare? Hver generasjon og hvert individ har en tendens til å ønske å skille seg ut og å være unik på en eller annen måte. Og selv om samfunnet skulle isoleres fullstendig, står nok homogeniteten kort...

Mennesker er forskjellige, og vi må finne en grunnlov som vi alle kan samles om. Dagens Grunnlov er god, men har noen svakheter - som bl.a. § 2, som jeg har skrevet om her. Den "segregerer" (eller bedre; favoriserer) ved å fremheve og gi privilegier til enkelte livssynstradisjoner, og dermed utelukke og diskriminere andre. Å ha en livssynsuavhengig grunnlov vil derimot behandle alle likt - og ikke segregere. Du vil da - i likhet med alle andre - ha full rett til å praktisere din kristne tro, men du må samtidig akseptere at andre ikke gjør det, og/eller praktiserer en annen. Det er realiteten du må forholde deg til.

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere