Anne-Marie Helland

Alder:
  RSS

Om Anne-Marie

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

Følgere

Opprop: Ikke i vårt navn

Publisert over 5 år siden

Vi vil ikke se på at våre religioner misbrukes for å undertrykke mennesker på grunn av kjønn. Som religiøse ledere vil vi kjempe for menneskers grunnleggende rett til et liv uten vold.

2015 er et år for viktige valg. Statsledere samles i FN for å ta beslutninger som vil legge føringer for hvilke saker verdenssamfunnet vil prioritere i årene fremover. De skal bli enige om nye, bærekraftige utviklingsmål som skal erstatte FNs tusenårsmål som avsluttes i 2015. Disse nye målene definerer hvilke saker som vil være viktige de neste femten årene. Valgene vi tar i 2015 er en test på hvem vi er, og på hva vi ønsker for generasjonene som kommer etter oss.

 

Det handler om enkeltmennesker

Global bærekraftig utvikling er ambisjonen for de nye målene. Men bærekraftig utvikling kan ikke finne sted uten en grunnleggende respekt for menneskers verdighet og rett til å utfolde seg og delta i samfunnet som fullstendige individer. Utvikling handler blant annet om å sikre retten til å leve uten overhengende frykt for vold, stigmatisering og diskriminering. Slik er det ikke nå. Ifølge FN utsettes én av tre kvinner for vold og seksuelle overgrep, fordi de er kvinner. Menn utsettes også for kjønnsbasert vold, inkludert seksualisert vold, og det er trolig store mørketall. Slik vold er et stort hindrer for utvikling, fremgang og fattigdomsbekjempelse, ikke bare for dem som rammes, men for hele samfunnet. I FNs tusenårsmål var ikke kjønnsbasert vold nevnt. Dette var en unnlatelsessynd.

 

Kjønnsbasert vold

Vi er alle skapt i Guds bilde. Hvert enkelt menneske innehar en ukrenkelig verdighet. FNs menneskerettighetserklæring er et praktisk uttrykk for dette. Det er en krenkelse av skaperverket, og av enkeltmenneskers verdighet, at mennesker overalt i verden utsettes for vold på grunnlag av hvem de er og hvordan de lever. For oss er det derfor uakseptabelt når religion brukes for å rettferdiggjøre undertrykkelse av mennesker. Dette gjelder også når mennesker undertrykkes på bakgrunn av deres kjønn eller ut fra andres vurdering om de passer inn i trange normer for kjønnsroller. Når diskriminerende og begrensende kjønnsroller rettferdiggjøres med henvisning til religiøse påbud og religiøst funderte tradisjoner må vi reagere. Vi har vært for passive i møte med denne utfordringen lenge nok. Nå nekter vi å se på at våre religioner misbrukes til å frata mennesker deres rett til å leve fritt uten frykt for vold.

 

Religion en positiv kraft for forandring

Når religiøs retorikk og religiøst baserte sosiale normer brukes til å rettferdiggjøre vold, må vi protestere og si: Ikke i vårt navn. Destruktiv bruk av religiøs retorikk bygger på manglende kunnskap, stereotypier og skjeve maktforhold mellom menn og kvinner. Vi er alle skapt likeverdige, og menneskets ukrenkelige verdighet er fundamentet for våre liv. Vi vil ikke se på at våre religioner tas som gissel av dem som ønsker å misbruke dem for å holde sine medmennesker nede og holde på egen makt. Slik kan religion bremse fremskritt ment å skulle bekjempe overgrep og undertrykkelse, og det er for oss en tragedie.

 

For vi ser også hvordan religion kan være en positiv kraft for forandring. Vi ser det når muslimske ledere i Pakistan står opp mot tvangsekteskap. Vi ser det når kirkeledere i Etiopia argumenterer mot kjønnslemlestelse. Vi vil bruke denne positive kraften som ligger i våre religioner og vår tro til å si: Kjønnsbasert vold skal ikke skje i våre religioners navn. Sammen vil vi kjempe for menneskers rett til et liv fritt for vold og undertrykking.

 

Derfor står vi sammen på tvers av våre religioner og krever at Børge Brende har kampen mot alle former for kjønnsbasert vold og for likestilling mellom kjønnene øverst på sin prioriteringsliste i oppfølging av de nye bærekraftsmålene som vedtas i New York i september. På denne måten vil vi bidra til at kjønnenes likeverd blir en viktig prioritering i oppfølging av de nye bærekraftsmålene. Slik kan vi bidra til å sikre verden de verktøyene som trengs for å bekjempe de normene, stigmaene og diskriminerende holdningene som hindrer mange i å leve et liv fritt for vold og frykt.

 

Oppropet er signert av:

Biskop Helga H. Byfuglien, preses Bispemøtet, Den norske kirke

Generalsekretær Mehtab Afsar, Islamsk Råd Norge

Det mosaiske trossamfunn v/ rabbiner Joav Melchior

Biskop Bernt Eidsvig, Den katolske kirke

Biskop Christian Alsted, Metodistkirken

Biskop Roald Flemestad, Den nordisk-katolske kirke

Synodeformann Jarle Skullerud, Den Evangelisk Lutherske Frikirke

Generalsekretær Terje Aadne, Det Norske Baptistsamfunn

Marit Kromberg, Kvekersamfunnet

Generalsekretær Øyvind Haraldseid, Misjonsforbundet

Leder Sigmund Kristoffersen, Pinsebevegelsens lederråd

Kyrkoherde Per Anders Sandgren, Svenska kyrkan i Norge

Tilsynsmann Rolf Ekenes, Det evangelisk lutherske kirkesamfunn

Jan Peder Fosen, sjefsekretær, oberst, Frelsesarmeen 

Andreas Nordli, daglig leder i Ungdom i Oppdrag

Bjørn S. Olsen, misjons- og hjemmesekretær, De Frie Evangeliske Forsamlinger

Bjørn Bjørnø, generalsekretær i Pinsevennenes Ytremisjon

Jeffrey Huseby, generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap

Espen Ottosen, informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband

Knut Refsdal, generalsekretær, Norges Kristne Råd

Berit Hagen Agøy, generalsekretær, Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke

 

Oslo, 1. september 2015

Gå til innlegget

Vi krever handling for klimaet

Publisert over 5 år siden

Vi representerer en bred, folkelig allianse som er villig 
til å gå en ekstra mil for klimaet.

Ingeborg Midttømme, biskop i Den norske kirke, Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, 
Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, John Leirvaag, forbundsleder 
for Norsk Tjenestemannslag, Lars Haltbrekken, leder for Naturvernforbundet, Andreas Ytter­stad, nestleder Concerned 
Scientists Norway, Halfdan Wiik, leder for Besteforeldrenes 
klimaaksjon.

Tusenvis av mennesker over hele landet har gått til sammen over 23.000 km for en mer rettferdig klimapolitikk de siste ukene. Vi fortsetter å gå fordi politikerne gjør for lite for klimaet, og vi går fordi vi krever handling. Under den største kirkelige klimamobiliseringen noensinne har Klimapilegrim 2015 slått seg sammen med fag- og miljøbevegelsen i forbindelse med Arendalsuka.

Vi må ikke redusere klimakrisen til et spørsmål om norske næringsinteresser, når virkeligheten er at millioner av mennesker i andre deler av verden kan miste tilgangen til helt grunnleggende behov som rent vann, mat og husly.

Forpliktelsene landene har lagt på bordet før klimatoppmøtet i Paris er på langt nær nok for å unngå katastrofale klimaendringer.

Sammen. Derfor står vi sammen om følgende:
• Vi oppfordrer hvert land, i sær de rikeste, til å gå en ekstra mil for klimaet.
• Vi vil at Norge som et av verdens rikeste land tar sitt historiske og moralske ansvar.
• Vi vil at Norge tar ansvar der vi setter vårt største økologiske fotavtrykk — i oljeindustrien.
• En rettferdig klimapolitikk krever at vi reduserer vår fossile energiproduksjon.
• Vi vil at Norge som arktisk stat i vitenskapens, rettferdighetens, etikkens og solidaritetens navn tar initiativ til at oljen i Arktis blir liggende.
• Vi vil at Norge også tar ansvar utenfor landets grenser.
• Vi vil at Norge økonomisk støtter en miljøvennlig utvikling i andre land.
• Vi vil at Statoil bes om å trekke seg ut av tjæresand.
• Vi vil at kommunale og statlige fond trekker sine investeringer ut av fossil energi og investerer pengene i grønn utvikling.

Skape. La oss sammen skape 100.000 klimaarbeidsplasser. Framtiden er nå.
Vi representerer en bred, folkelig allianse som er villig til å gå en ekstra mil for klimaet. Vi ber dere som politikere om å gå sammen med oss. Bli med oss i mobiliseringen til støtte for en rettferdig klimaavtale.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 18. AUGUST 2015

Gå til innlegget

Derfor går vi sammen for klimaet

Publisert over 5 år siden

Tusenvis av klimapilegrimer skal gå for en rettferdig klimaavtale i Paris. Blir du med, Tine Sundtoft?

Klimaendringene truer skaperverket og rammer millioner. På tross av at regjeringen i vinter la frem en ny klimamelding og fikk vedtatt nye utslippsmål for 2030, mener fortsatt et stort flertall av befolkningen at Norge gjør for lite for å stanse klimaendringene.

To av tre nordmenn mener Norge bør gjøre mer for å kutte i klimagassutslipp, viser en meningsmåling gjort av Opinion for Kirkens Nødhjelp denne uken. Det er omtrent like mange som før regjeringen la frem det den selv omtaler som en ambisiøs klimapolitikk. Folket er altså ikke imponert. De pågående klimaforhandlingene i Bonn gir klimaminister Tine Sundtoft en anledning til å rette opp i dette.

Frustrasjon. Vi deler folkets syn på den norske klimainnsatsen. Ingen norsk regjering har så langt tatt Norges ansvar for å stanse klimaendringene på stort nok alvor. Dette har skapt en økende frustrasjon og utålmodighet i befolkningen over at det ikke gjøres nok for å ta vare på skaperverket. Samtidig merker vi et økende klimaengasjement blant kirkefolk og samfunnet for øvrig.

Søndag feirer kirker over hele landet Skaperverkets dag. Samtidig går startskuddet for en global mobilisering for å stanse klimaendringene og verne om skaperverket. Tusenvis av mennesker legger ut på pilegrimsvandringer på fire kontinent.

De sykler, padler og går med samme mål: en rettferdig klimaavtale i Paris. Her i Norge har en bred allianse gått sammen om en felles mobilisering som del av denne globale pilegrimsvandringen – Klimapilegrim 2015. Vandringen begynner på Nordkapp, og gjennom klimapilegrimsvandringer over hele landet skal vi bevege oss mot klimatoppmøtet i Paris i desember.

Ubalanse. Dette gjør vi fordi vi allerede ser konsekvensene av klimaendringene flere steder i verden. Vi ser at skaperverket er i ubalanse, og at dette truer livsgrunnlaget til millioner av mennesker. Hvis vi ikke gjør noe med klimagassutslippene, vil vi se enda flere naturkatastrofer og kriser i fremtiden.

Og vi ser at mens det er de rike landene som har skapt problemene, er det de fattigste som rammes hardest. Urettferdigheten i klimaendringene og trusselen mot skaperverket gjør at vi som kirkelige organisasjoner krever handling fra de med makt og mulighet til å stanse klimaendringene. 

Vi går fordi Norge må gjøre mer enn i dag for å stanse klimaendringene. Norge er et rikt land med høye utslipp av klimagasser per innbygger. Dette gir oss et stort ansvar for å stanse klimaendringene, men også en stor mulighet. Denne muligheten må Norge ta. Hvis ikke vi skal redusere våre egne utslipp, hvem skal da gjøre det?

Reiser Norge og andre rike land til Paris uten høyere ambisjoner enn i dag, betyr det i praksis at noen andre må ta ansvar for å stanse klimaendringene. I verste fall kan det bety at mer ansvar faller på de fattigste landene, de som har bidratt minst til klimaendringene. Det vil i så fall være dypt urettferdig. Derfor må Norge gå foran og få med seg andre rike land på å heve egne løfter om utslippskutt.

Meningsfull. Vi oppfordrer alle til å bli med på denne meningsfulle vandreturen som Klimapilegrim 2015 er. Vi vil vise våre ledere at vi er mange som ønsker det samme, og gi dem den tydelige beskjeden de trenger å høre: 2015 må bli året der verden får en rettferdig klimaavtale og legger om kursen vekk fra stadig økende klimaendringer. 

Sammen med kirkene i Europa og mange andre støttespillere over hele verden vil vi gå hele veien til klimatoppmøtet i Paris. Men for å komme helt i mål trenger vi en sterkere innsats fra regjeringen. Klimaminister Tine Sundtoft har den støtten i befolkningen hun trenger for å øke norske kuttambisjoner. Du er velkommen til å gå sammen med oss til Paris, Sundtoft. Er du med?

Anne Marie Helland, generalsekretær Kirkens Nødhjelp

Fredrik Glad-Gjernes, Utenlandssjef KFUK-KFUM Global

Hanne Sofie Lindahl, leder Changemaker

Hans Morten Løvrød, direktør ved Nasjonalt Pilegrimssenter 

Jeffrey Huseby, generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap

Knut Refsdal, generalsekretær i Norges Kristne Råd

Paul Erik Wirgenes, leder for styringsgruppen til Skaperverk og bærekraft

Svein Arne Lindø, leder for Kirkerådet

Klimagallup

1021 menn og kvinner fra hele landet deltok.

Undersøkelsen gjennomført 25. mai til 2. juni.

Utsagnet de skulle ta stilling til, var: «Norge bør gjøre mer enn vi gjør i dag for å kutte klimagassutslipp».

Helt uenig: 7 prosent

Nokså uenig: 14 prosent

Nokså enig: 31 prosent

Helt enig: 36 prosent

Ikke sikker/vet ikke: 12 prosent

Kilde: Opinion/Kirkens Nødhjelp

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 6. JUNI 2015

Gå til innlegget

Norsk religionsallergi

Publisert rundt 6 år siden

Uten kjennskap til religion og evne til å samarbeide med religiøse ledere, vil hverken bistand eller utenrikspolitikk føre til tryggere liv for sivile i sårbare stater.

Det er viktigere enn noen gang å ha kunnskap og evne til å forholde seg fruktbart til religionen og dens ledere i land norske myndigheter og vi bistandsorganisasjoner ønsker å støtte. Derfor er undersøkelsen som paraplyorganisasjonen Digni nylig har gjort (Vårt Land 26. januar) så viktig. Den viser at norske bistandsarbeidere flest er enige i at religion er en vesentlig maktfaktor i Sør, men at religion ikke må blandes inn i et profesjonelt utviklingsarbeid. Den holdningen er ikke faglig holdbar.

Det går et belte på tvers av kloden med sårbare land, fra Afghanistan, Pakistan, over Midtøsten til Sahel og Mali. Mange av disse landene har en majoritet av muslimer og har også islamistiske grupperinger. I mange samfunn spiller religion og religiøse samfunn en veldig viktig rolle

Mot terror. Det er viktig å engasjere disse gruppene i kampen mot terror. Siden regjeringen ønsker å øke innsatsen mot disse sårbare landene, forventer vi et tydelig grep for å involvere religiøse ledere, ellers vil ikke initiativene lykkes. Vi forventer at religion blir en del av analysen i all involvering, ikke minst i humanitære operasjoner.

I landene der religionen er en stor maktfaktor, lykkes man ikke i endring uten at religiøse ledere er involvert. En dansk undersøkelse viser dette tydelig. Der kom det fram at befolkningen i Afrika har mest tillit til religiøse ledere, og minst til politi og domstol.

Kirkens Nødhjelp har over flere tiår opparbeidet kompetanse på dette området. Vi arbeider med religiøse ledere overalt der vi jobber – muslimske, buddhistiske og kristne.

Et aktuelt eksempel er fra Etiopia, der omskjæring av jentebabyer var vanlig i flere områder i landet. Det ble begrunnet både ut fra Koranen og Bibelen. Etter godt arbeid ute i landsbyene med informasjon og helsearbeid, lyktes det våre flotte kolleger å filme en omskjæring for noen år siden. De hadde tilliten de trengte og fikk vist den på konferanser for religiøse ledere. Prester og imamer reagerte sterkt. Noen kastet opp og besvimte, og ledere gikk tilbake og endret sin teologi og forkynte at omskjæring var i strid med rett lære. Det gjorde arbeidet med å avskaffe en ytterst helseskadelig skikk mye lettere. Nedgangen i antall jenter som ble omskåret i et av områdene, er på over 90 prosent.

Legitimere. I dette eksemplet ser vi også hvordan religiøse ledere kan hindre utvikling ved å legitimere handlinger som skader og undertrykker. Vi i Kirkens Nødhjelp som har samarbeid med religiøse partnere som en hovedsatsing, har derfor et spesielt ansvar for å bruke tillitten til å kjempe for menneskerettigheter i land med undertrykkelse av kvinner og andre sårbare grupper. Religiøse ledere er en nøkkel hvis for eksempel vold mot kvinner og homofile skal få en ende. Som det blir sagt i Kirkens Nødhjelp: Flytter du patriarkene en centimeter, flytter du folket en meter.

Religiøse strukturer var der lenge før bistanden og moderne internasjonal samhandling startet og de vil forbli der. Det vi etterlater oss eller lar være å gjøre i disse strukturene i dag, vil bli ført videre; både progressive og samfunnsendrende tanker. Men vi kan også bidra til hat mot vestlige verdier. For hvis man aktivt omgår konservative religiøse ledere, kan man ende opp med å styrke holdninger som går på tvers av menneskerettighetene.

På høy tid. Kunnskap om hvordan vestlige organisasjoner og land best samhandler med religiøse institusjoner og ledere på, må bli en naturlig del av all analyse, integreres i all faglighet og påvirke våre handlinger. Det er på høy tid.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 2. FEBRUAR 2015
Gå til innlegget

Rent vann – ingen selvfølge

Publisert over 6 år siden

Tilgang til rent vann er en viktig årsak til at levealderen i Norge økte fra 50 til 80 år. Men fremdeles mangler 780 millioner mennesker i verden tilgang på rent drikkevann.

Av Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp og Toril Hofshagen, direktør i Norsk Vann

I nedbørsrike Norge kan det være vanskelig å tenke seg en hverdag der du ville blitt syk av å drikke vannet i springen, eller der mangel på vann i toalettet førte til at du måtte gjøre ditt fornødne utendørs.

Dreper flere enn våpen

I dag er dette hverdagen til en stor del av jordens befolkning. Ifølge FN mangler 780 millioner mennesker tilgang på rent drikkevann, mens hele 2,5 milliarder mennesker mangler tilfredsstillende sanitærforhold. Dette fører til at vannrelaterte sykdommer i dag tar livet av flere mennesker enn våpen gjør i krig. Det er særlig barn som blir rammet av mangelen på vann. I dag er diarè den nest viktigste årsaken til barnedødelighet.

Forandrer samfunn

Rent vann i springen og naturen er faktisk en viktig årsak til at den gjennomsnittlige levealderen i Norge i dag er blant de høyeste i verden.

 

Kontrasten til et land som Etiopia er stor. Derer over 80 prosent av alle sykdommer forårsaket av forurenset vann eller sykdommer relatert til vann. Men heldigvis, innsats nytter: De siste 20 årene har Kirkens Nødhjelp sørget for at over 1 million etiopiere har fått tilgang på rent vann. Vannet har gitt folk bedre helse, tid til utdanning og mulighet til å ta lønnet arbeid. Hele samfunn har blitt forandret.

 

Gir bedre helse
Gode vann- og avløpstjenester sikrer både folks helse, matproduksjonen og et rent naturmiljø. Rent vann er med på å redusere fattigdom og konflikter, fremme utdanning, og å gjøre livet bedre for enkeltmennesker.

 

I Norge er vi heldige som har kommuner, interkommunale selskaper og samvirker som gjør den viktige jobben med å produsere vann- og avløpstjenesten. Takket være1600 vannverk,har norske husstander tilgang på rent vann døgnet rundt, hele året.Og2700 avløpsanlegg sørger for at norsk natur ikke blir forurenset av avløpsvannet vi alle produserer.

 

Vann til hele verden

For oss i Norge er det lett å se tilgang på rent vann som en selvfølge.Vi har cirka 380 milliarder kubikkmeterferskvann til rådighet i Norge årlig. Noe som betyr at vi i teorien har nok vann til å kunne forsyne alle verdens innbyggere med 150 liter daglig. Det er imidlertid ikke aktuelt å gjøre dette i praksis, da det vil være billigere og bedre for vannfattige land å igangsette avsalting av sjøvann eller boring av dypere brønner. De globale vannutfordringene er formidable, men lar seg løse teknologisk hvis det er politisk vilje til å prioritere det.

Skjevfordeling av vann

I framtiden kommer vann trolig til å bli en av de største konfliktutløserne. Urbanisering, befolkningsvekst og økt matbehov setter knappe vannressurser under press. I 2030 vil nær halvparten av jordens befolkning bo i områder med knapphet på vann, noe som øker faren for konflikter. De samme områdene får i hovedsak også mindre nedbør som følge av klimaendringene.

 

Samarbeid nytter
På søndag skal det norske folk ut og gå med bøsser under årets TV-aksjonen. Målet er å sikre varig tilgang til rent vann for én million mennesker. Vi vet hvordan dette kan endre liv og samfunn. For å gjøre dette arbeidet mulig også i fremtiden trenger vi å utdanne flereinnen vann- og avløpsfaget, for at de skal kunne gjøre en viktig jobb både hjemme og ute. Vi ønsker å se innovative bedrifter satse på nye teknologiske løsninger på vannområdet. Utfordringene vi vet kommer i morgen, skal vi arbeide for å løse i dag. Fordi vi vet at vann forandrer alt.

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere