Forrige innlegg om dette temaet viste blant annet til Forkynneren 3. kapittel i Bibelen.

Jeg tok meg tid og repeterte flere kapitler fra Forkynneren eller Predikerens bok, som det står i min Bibel. Der er jammen mange vers som nesten kan sammenlignes med nåtidens vitenskap. Jeg festet meg særlig med vers 18 som sier at ... "forat de kan se at de i seg selv ikke er annet enn dyr" og vers 19 "for det går menneskenes barn som det går med dyrene; den samme skjebne rammer dem; som den ene dør, så dør den andre, og en livsånde har de alle; menneskene har ikke noget fortrinn fremfor dyrene; for alt er tomhet."

I Bibelens mange bøker er hjertet nevnt utallige ganger, men jeg har hittil ikke kommet over skriftsteder der hjernen blir nevnt.

Når jeg leser om menneskelige tanker, ønsker og behov, er alltid hjertet nevnt som stedet der alt slikt oppstår, noe som for meg skaper forvirring og undring. Hjertet kan vel ikke tenke tanker, være uforstandig, forherdet osv.

Når jeg derimot bytter ut ordet hjerte med hjerne i forskjellige skriftsteder, blir innholdet litt oftere forståelig for meg.

Om å ta hensyn

For mange år siden skulle min lillesøster begynne på skolen, og jeg hadde nettopp fått arbeid og hadde lovt henne at jeg skulle kjøpe ny skolesekk til henne. Det var ikke det helt store vareutvalget den gang, men de hadde i allefall både røde og blå sekker, så vi strente bort til sekkene, sammen med ekspeditøren, som plukket frem en nydelig rød sekk, som han fortalte var tilpasset hennes høyde.

Min søster satte på seg sekken og virket veldig stolt, beundret den i speilet m.m. Jeg tenkte at alt var klart, men min lillesøster ba om å få prøve en blå sekk også, og etter noe om og men bestemte hun seg for den blå. Jeg husker at jeg var litt skuffet, men hun  gav seg ikke, så det endte opp med en blå sekk.

Vi var 8 søsken, og etter min lillesøster kom der to gutter, så vi var vante med å arve klær og utstyr etter hverandre. 

Først 4 år etter, da broren vår begynte i 1. klasse, fikk vi forklaring på hvorfor hun valgte en blå sekk. Hun sa da at det ville ha vært mye verre for broren å måtte komme på skolen med en rød sekk, enn det var for henne å ha en blå. Hun visste jo at broren skulle arve sekken etter henne.