Alf Gjøsund

Alder: 4
  RSS

Om Alf

Religionsredaktør i Vårt Land

Følgere

En overordnet strategi

Publisert over 3 år siden

Men du tøyer troverdigheten til bristepunktet. Hvor ensidig ønsker du å være? Hvor mye vil du lukke øynene for?

Ja, det brukes sterke ord mot BCC, men ikke glem at det også ligger sterke historier bak. Og når du nå toner ned kritikken mot BCC, hvorfor øker du den den andre veien? Dette skaper en ubalanse som det er vanskelig å forstå.

Du stiller et interessant spørsmål, Magne. Det har selvsagt som bakteppe at jeg nå er redaktør for Vårt Lands religionsdekning, samtidig som jeg har BCC-bakgrunn. Dessuten var jeg for ca 15–20 år siden en profilert kritiker av BCC. Denne rolleendringen er en fair sak, men det er viktig for meg å være åpen om den, slik at leserne kan ha den i mente. Derfor nevnes det i alle kommentarartikler som handler om temaet.  

Som religionsredaktør kan jeg selvsagt ikke opptre som en aktivist og kritiker av BCC. Alle trossamfunn skal behandles på samme grunnlag i Vårt Land. Vi har en strategi for denne dekningen: Vi ønsker å trekke kristne og religiøse minoriteter – inn i den felles samtalen om religionens plass i samfunnet. Vi ønsker å dekke de viktige endringene  som skjer på makroplan i religionsnorge, og forklare bakgrunnen for disse endringene. Vi ønsker å hjelpe leserne til å forstå hvorfor folk tenker og tror som de gjør, snarere enn å vise fram «det rare» ulike kristne tror på til glede for et gjennomsekulært publikum. 

I denne strategien har vi også valgt bort noe, nemlig det som tidligere sementerte oss som en avis for Kristen-Norge som segment. Nå styrer vi utenom mange detaljsaker om kristne aktører nettopp fordi de ikke er viktige i et makroperspektiv. Mens vi før kunne rydde forsiden for en sak om overgrep eller økonomisk utroskap i kristennorge, lager vi nå gjerne bare en bitte liten nyhetsmelding. Derimot kan vi bruke anledningen til å skrive om hvordan Kristen-Norge har hengt etter eller ligget foran resten av samfunnet i synet på slike saker generelt. Andre saker kan vi styre helt utenom, selv om aktørene er kristne menigheter, fordi de tematisk ikke handler om tro og ideologi.

Dette får også betydning for hvordan vi skriver om trossamfunn som BCC, både på nyhetsplass og i våre kommentarer. Endringer og utvikling i BCC er for eksempel viktigere enn enkelte lederes økonomiske disposisjoner, som både er utenfor vårt kompetansefelt og utenfor vår prioriterte tematikk. 

Som redaktør i Vart Land er jeg også kommentator med rett til å mene, men jeg kan ikke opptre som aktivist. Mitt oppdrag er å analysere og forklare, ikke å ta parti. I det oppdraget kan jeg bruke min kunnskap om BCC på en ny måte enn tidligere. Det faller ganske lett for meg, fordi jeg har gjennom en lang periode stått helt utenfor diskusjonen om BCC, både privat og offentlig. Oversikten over hele Religions-Norge, som jeg har fått både gjennom jobben og studier, kaster et nytt lys over bildet, det samme gjør innsikten jeg de senere årene har fått om religiøse minoriteters måte å tenke på. Dette gjør det ganske fremmed for meg å innta en aktivstrolle i møte med BCC. 

Verken jeg eller Vårt Land driver med et taktisk spill med den hensikt å påvirke dem, det ville gjort oss til aktører. Men som nevnt har vi en generell strategi på at vi ønsker minoritetene ut på den offentlige arenaen. Vi tror vi har noe å lære av dem, og vi tror de kan tilføres noe, totalt sett øker det vår felles evne til forståelse og sameksistens. Vår journalistikk om BCC har med andre ord en prinsipiell basis som er forankret i grundige strategidiskusjoner. Linjen følges i møte med alle trossamfunn, ikke bare overfor BCC.

Gå til kommentaren

Publisert over 3 år siden

Jeg er oppvokst i Smiths venner, og i unge år var jeg en flittig leser av skriftene fra menighetens opprinnelse. Og de etterlot ingen tvil, det var Smith som hadde skjønt det. Alle andre hadde misforstått ganske fullstendig, i hovedsak fordi de ikke var villige til å betale prisen. De var gjennomsyret av urene motiver.

Det er ofte tankevekkende å legge merke til hvordan ens eget ståsted påvirker vurderingen av hvor legitimt det er å bruke sterke ord. For eksempel kan nok startinnlegget i denne tråden oppleves som et enda bedre eksempel på negativ retorikk mot meningsmotstandere enn den forkynnelsen han kritiserer. 

Det er også et viktig poeng at man bare får den ene siden av saken når man leser BCCs historiske skrifter. For 100 år siden var det vanlig i de lavkirkelige miljøene å sette teologisk kritikk av andre miljøer på trykk i egne publikasjoner. Angrepene mot Smith og hans tilhengere sto dermed ikke i Skjulte Skatter, men i Korsets seier, etc. Jeg tror ikke det er rett å si at disse angrepene var mildere i formen enn dem Smith og Aslaksen sto for. 

Selv så sent som i 1950 brukte indremisjonshøvdingen Sofus Anker-Goli ekstremt sterke ord om «Smith-vennene» i sin bok «Sekter i søkelyset». Det var, såvidt jeg vet, ingen i de lutherske som sto opp for «Smith-vennene» i den forbindelse – tvert imot var det gjerne slik man tillot seg å omtale dem man var veldig uenig med. 

Først mot slutten av 1900-tallet begynte Kristen-Norge med formalisert dialog på tvers av konfesjonelle grenser. Da var BCC definert lenger ute på sidelinjen enn man oppfattet seg selv – det mener jeg er fullt dokumenterbart. Det er interessant å tenke seg hvordan bildet ville vært om retorikken var annerledes i utgangspunktet.   

Gå til kommentaren

Publisert over 3 år siden
Ronny Johansen – gå til den siterte teksten.

Jeg syntes jeg leste en rekke interessante kommentarer fra medlemmer i BCC. Hvor ble disse av?

Det var da ingen grunn til å sensurere vekk dette?!

Tror du forveksler denne tråden med en annen, Ronny Johansen.

Gå til kommentaren

Svar til Velten

Publisert over 3 år siden

Hei Johan Velten, ditt forrige innlegg inneholdt sterke angrep på enkeltpersoner med påstander som i prinsippet er etterprøvbare. Slike påstander må dokumenteres, noe du fikk tid til å gjøre. Vi gikk en med andre ord en ekstra runde. Din tilbakemelding var at du ikke ønsket å legge inn lenker med dokumentasjon, da kunne heller ikke vi ta ansvaret for å publisere det. 

I dette innlegget gir du istedet uttrykk for din manglende tillit til Bernt Aksel Larsens oppriktighet, med begrunnelse i din forståelse av Johan Oskar Smiths teologi og syn på andre kristne, samt det du har hørt av forkynnelsen nå. Dette er din subjektive oppfatning av noe som er sagt og skrevet, og den har du rett til å både ha og ytre. 

Det samme har selvsagt Bernt Aksel Larsen rett til i våre spalter, vi synes faktisk det han skriver er så interessant at vi har invitert ham til å skrive hos oss. I Vårt Land ønsker vi å være en arena for samtalen mellom trossamfunn og resten av samfunnet, og alle saklige ytringer ønskes velkommen i den samtalen. 

Når det gjelder J.O. Smiths syn på andre kristne, er dette veldig interessant. Jeg arbeider spesielt med dette temaet for tiden, og jeg heller nok mer til Larsens oppfatning enn din. Vel var Smith svært skarp i sin avvisning av andre ledere som han sto i teologisk debatt med, men det var også de – i sin debatt med hverandre. Det finnes gode eksempler på svært skarpe utfall for eksempel mellom Thomas Ball Barrat og Erik Andersen Nordquelle – der også tilhengerne av disse får gjennomgå – om spørsmål som man i dag ser nokså likt på i de to bevegelsene. 

På den annen side var det forholdsvis mange innlegg i Skjulte Skatter av forkynnere og teologer som Smith i utgangspunktet var uenig med, blant annet i kristologien. Luther siteres og nevnes for eksempel rundt 50 ganger, såvidt jeg kan se bare med positive fortegn, og hans kjente fortale til romerbrevet ble solgt gjennom Skjulte Skatter. 

Det er også riktig at Smith og Aslaksens lot andre forsamlinger få gjennomgå, men en del tyder på at deres prinsipielt negative syn på organisert forsamlingsliv, betydde en del for disse standpunktene. På den annen side er det en del andre tegn på at de anerkjente andre kristne, man kunne for eksempel omtale hele den delen av kristenheten som de var en del av med en betegnelse som «de hellige». Bildet er dermed langt fra entydig. Jeg lurer på om det er litt for lett å tolke datidens artikler og brev i lys av den langt mer isolerte tilværelsen BCC gikk inn i senere. 

Hører gjerne synspunkter på dette.

Gå til kommentaren

Publisert over 3 år siden
Kjetil Mæhle – gå til den siterte teksten.

Jeg tror jo ikke det er tilsiktet men nå blir det litt: Pastor=sosiopat, frikirke=Knutby. Det blir stempling av en hel gruppe av pastorer og menigheter.

Det er generalisering ut fra et konkret og ekstremt tilfelle. Som sagt litt vemodig. Viktig sak som dessverre generaliserer.

Takk for tilbakemeldingen, Mæhle, jeg trodde jeg unngikk å generalisere for mye da jeg skrev: «Faren er dermed stor for at menigheter uten systemer for tilsyn og kvalitetssikring får en leder med både vilje og evner til å gjøre andres liv til en forsmak på helvetet.»

Men det er ingen garanti for å unngå slike tilstander om man tilhører et etablert frikirkesamfunn. Blant annet har Pinsebevegelsen menigheter med ganske løs tilknytning, også andre etablerte organisasjoner har menigheter med en forkynnelse som setter dem i faresonen. 

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere