Alf Gjøsund

Alder: 4
  RSS

Om Alf

Religionsredaktør i Vårt Land

Følgere

Refleksjoner fra redaksjonen

Publisert over 3 år siden

Vi vet at den dagen vi tar lett på vårt samfunnsoppdrag, fortjener vi ikke lenger lesernes­ tillit.

Eyvind Skeie stiller noen vesentlige spørsmål i sitt innlegg i gårsdagens Vårt Land. Han viser til et sitat fra tidligere sjefredaktør Åshild Mathisens facebookside, der hun skriver: «vi flettet sammen avis og tidskrift, forlag og event, papir og nett, strømming og markedsføring».

Kan vi stole på et redaksjonelt produkt som er en del av et slik konglomerat av markedsmål og hensyn? spør Skeie.

Jeg forstår at sitatet kan misforstås og skal ikke svare på vegne av Mathisen. Like fullt kan jeg svare for Vårt Lands linje så lenge jeg har vært en del av ledelsen, altså også under Åshild Mathisen.

Uavhengig.

Alle Vårt Lands journalister og redaktører slutter seg fullt og helt til Vær varsom-
plakatens paragraf 2.2, der det understrekes at både redaktøre­r og journalister skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet.

Med unntak av publisherrollen – som i alle medier kombinerer både økonomisk og journalistisk ansvar – har Vårt Land derfor ingen redaktør —med både kommersielt og operativt journalistisk ansvar. Våre journalister har et samfunnsoppdrag, ikke et markedsoppdrag. Markedsoppdraget ligger i vår markedsavdeling.

Det er riktig at vi fram til nylig hadde en kommersiell direktør som også var innovasjonsredaktør, men hun hadde ikke ansvar for redaksjonelle avgjørelser, det tok avdelingslederne i redaksjonen seg av.

Eyvind Skeie kan derfor være trygg på at når Vårt Land dekker kulturfeltet, så vel som religions- politikk og eksistensfeltet, da ligger det journalistiske, ikke kommersielle, hensyn til grunn for våre valg.

Nye plattformer.

Dette gjelder selv om formidlingen vår skjer på andre plattformer enn i papiravisen, og selv om virksomheten ikke begrenser seg til nyhets-journalistikk. Vårt Land har i mange år stått bak bokutgivelser og arrangert møter og reiser. Vi har gitt ut en rekke blader. Nå gir digitalisering og nye sosiale mønstre nye muligheter, og det kan virke overveldende at Vårt Land bruker disse.

Like fullt er det helt nødvendig at vi benytter dem. Vi må være der leserne og brukerne befinner seg. Alternativet­ ­er å overlate arenaen til medier som verken er redaktørstyrte­ eller forpliktet på presseetikken.

Det er også viktig å minne om at da papirplattformen var enerådende, hadde Vårt Land langt større markedsmakt enn nå. I dag er konkurransen er større enn noensinne. Store internasjonale selskap forsyner seg av annonsebudsjetter og tilbyr underholdning av en helt annen type enn Vårt Land kan og vil skilte med. Betalingsviljen for journalistikk er langt lavere enn før, og pressestøttens framtid er usikker.

Oppdraget.

Derfor må vi finne stadig nye måter å finansiere journalistikken vår på. Men det skal aldri være tvil om at vårt oppdrag først og fremst er journalistisk. Vi skal belyse og avdekke religiøse og ideologiske drivkrefter i samfunnsutviklingen. Vi skal vise fram verdidimensjonen i aktuelle saker og fremme kunnskap, forståelse og debatt om troens rolle i tilværelsen. Vi skal sette kritisk søkelys på fordommer og stereotype framstillinger av religion, både i storsamfunnet og i de ulike religiøse miljøene.

Det ønsker vi å gjøre på åpen og inkluderende måte, uten å bruke posisjonen til å fremme ensretting og dyrke fordommer, slik enkelte andre medier gjør. Dette er vår forpliktelse til leserne, og vi vet at den dagen vi tar lett på dette oppdraget har vi sviktet vårt samfunnsoppdrag. Da fortjener vi ikke lenger lesernes tillit.

Trykket i Vårt Land 11. juli 2018. 

Gå til kommentaren

Publisert over 3 år siden
Arne Danielsen – gå til den siterte teksten.

For egen del er jeg altså et stykke på vei enig med Gjøsund i denne forståelsen. Men er det ikke noe mer som også er viktig, noe mer enn en (mulig) belønning langt der framme etter at vi har levd våre liv, etter av vi er døde og etter at vi ikke er mer – i et jordisk perspektiv?

Som markedsfører vil jeg nok si at dette er et særlig tungsolgt produkt. Eller at det er en nærmest umulig oppgave. Det blir som å selge en forundringspakke med en diffus innpakning, og som ikke skal åpnes før etter at folk er døde.

Det er ikke et slik budskap som har gitt kristendommen den store utbredelse og gjort den til den religionen med flest følgere i verden. Bibelen selv er full av tegn og under og Guds åpenbaringer. Ved siden av evighetsperspektivet, er det dette som har fascinert og som har gitt trøst og håp.

Takk for en veldig interessant tilbakemelding, Arne Danielsen. Du har tolket meg riktig, men jeg er også opptatt av et annet og mer hverdagsnært perspektiv: Når jeg leser kirkehistorien – og ikke minst oppbyggelseslitteraturen – aner det meg at livet i etterfølgelse av Kristus, å leve nær Gud, med de konsekvensene dette får for meg selv og dem jeg møter, er vel så viktig som miraklene.

Kanskje har den mer spektakulære delen av den kristne kirkens budskap henvendt seg til folk flest, mens kallet til etterfølgelse har vært for de få, jeg er ikke sikker, pietismen var jo kanskje den bredeste av de etterreformatoriske retningene, og fikk omfattende betydning for både den lutherske og øvrige reformerte kirkens utvikling. 

I dag er vel tendensen i den vestlige kirken at helbredelser og mirakler blir tonet ned, mens den mer substansielle forkynnelsen om å leve Åndens liv i Guds nærhet, har fått en renessanse. Det er selvsagt en fare for at denne forkynnelsen blir utvannet og selvsentrert, i tråd med en generell vektleggelse av selvutvikling, likevel tror jeg dette representerer noe av kirkens viktigste og mest inviterende budskap.

Gå til kommentaren

Svar til Magne Roland

Publisert over 3 år siden

Det er helt fair at Magne Roland utfordrer journalistikken vår om Mentor-striden.

Jeg synes imidlertid ikke eksemplene han gir er de beste. Han etterlyser «kritisk journalistisk søkelys i mer enn én retning». Som eksempel peker han på manglende oppfølgingsspørsmål til Atle Sommerfeldt, som i avisen rettet sterkt kritikk mot Mentor Medier umiddelbart etter oppsigelsen av Åshild Mathisen.

Man kan selvsagt ønske seg andre vinklinger i en nyhetssak, men når vi melder at en sjefredaktør blir oppsagt, er det dette som er den store nyheten. I den forbindelse er det naturlig å ta med reaksjoner fra Kirke-Norge. Saken kunne fort sporet av om journalisten skulle bruke plass på oppfølgingsspørsmål utenfor sakens kjerne. Av dem ville det mest naturlige være om Sommerfeldt visste nok om saken til å trekke sine konklusjoner. Det var imidlertid besvart i utsagnet hans: Han uttalte seg om saken «slik den framstår».

Derimot var det fair å konfrontere Tveiten selv med kritikken og la ham svare på den. Det ble gjort på en skikkelig måte.

Det har ikke vært aktuelt for oss å hindre noen i å ytre sin mening om saken, verken på spaltist- eller debattplass. Støtteerklæringer fra begge sider har kommet på trykk. Jeg forstår at Roland reagerte på at hans første innlegg ble avvist. Det gjorde jeg selv også, og sørget for at det kom på trykk i Vårt Land ved første mulighet. Dette orienterte jeg Roland om. Derfor er jeg noe spørrende til at han bruker det som eksempel på at Vårt Land ønsker å dekke saken på en skjev måte. Det ønsker vi absolutt ikke.

Trykket i Vårt land 5. mai 2018

Gå til kommentaren

Den provoserende St. Birgitta

Publisert over 3 år siden

Takk for tilbakemeldingene på denne spalten. Det tok litt tid før jeg ble oppmerksom på dem. Jeg har skrevet om dette i denne kommentaren

Gå til kommentaren

Vårt Lands dekning av Mentor-konflikten

Publisert over 3 år siden

Det er ingen lett sak å dekke strid i eget mediehus, særlig ikke når den fører til at en avholdt sjefredaktør blir sagt opp. Vi har lesere som forventer å bli orientert om saken, det forplikter. På den andre siden bør vi være forsiktig med å drive aktivt oppsøkende journalistikk når vi er så tett på en sak som i dette tilfellet.

Vi har derfor forsøkt å velge en minimumsløsning: Å dekke de vesentligste hendelsene og utspillene som er blitt reflektert i andre medier, men ikke oppsøke nye vinklinger på egenhånd.

I mandagens avis kritiserer Magne Roland oss for ikke å ha «tatt fatt i» utspillene fra Åshild Mathisens støttespillere. Det er riktig at vi – av årsaker som nevnt ovenfor – ikke har gitt mye plass til problemstillingen. Da tidligere sjefredaktør Helge Simonnes reagerte mot disse utspillene, laget vi imidlertid en egen sak om dette. I den saken fikk Simonnes’ argumenter noe mer plass enn motargumentene.

Verken jeg eller noen andre i avisen har tatt aktivt stilling til hendelsene i leder- eller kommentarartikler. Det gjelder også støttemarkeringene til de ulike standpunktene, med ett unntak: Jeg har i en leder uttalt at «det er for tidlig å avskrive Vårt Land ennå» og derfor på det mest innstendige oppfordret abonnenter og lesere til å fortsette å abonnere.

At vi redaksjonelt ikke opplever oss bundet av utspill fra politikere sier seg selv. Det står i Vårt Lands vedtekter at vi er partipolitisk uavhengig. For oss er dette en udiskutabel linje.

Så er det alltid nødvendig å være ydmyk når lesere opplever at vi dekker et sakskompleks på en ubalansert måte. Sakens dynamikk gjør det krevende å gjøre alle lesere fornøyd: Den ene sidens støttespillere er aktive, mens den andre siden har vært mer passiv, blant annet fordi man ser på saken som en personalsak. Derfor evaluerer vi dekningen vår fortløpende internt. Det er også naturlig å vurdere helheten når saken ligger bak oss.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere