Alf Gjøsund

Alder: 4
  RSS

Om Alf

Religionsredaktør i Vårt Land

Følgere

Moderne avlat

Publisert over 12 år siden

Klart miljøvern kan bli en form for avlat, Nelly! Det kan alle gjerninger som oppfattes som moralske. Kanskje særlig de som oppfattes som politisk korrekte. Det blir nærmest vanskeligere å la være å gjøre dem enn å gjøre dem.

Jeg ser ikke bort fra at kristne organisasjoner opplever et visst press til å være miljøbevisste. Siden de er vant til å være motkulturer, reagerer de instinktivt motsatt. De vil ikke la seg presse. Jeg har sans for den innstillingen. Men det er samtidig viktig at noe mer enn magefølelsen blir avgjørende for våre holdnigner til viktige spørsmål. Setter vi oss ned og ser på faktaene, er etisk forbruk en moralsk plikt mot Gud og våre medmennesker som det er helt unaturlig å overse. Jesus sier såpass mye om vårt forhold til mammon og våre medmennesker at det ikke kan overses. Vi bare sliter med å overføre det til dagens virkelighet.

Jeg er enig i at vi må få brenne for mye forskjellig. Det skulle bare mangle. Men Jesus lærer oss ikke å brenne for misjon, men ikke for de fattige. Eller for nådegaver og bordbønn, og ikke for skaperverket. Kristne burde ikke komme diltene etter alle andre i et så viktig moralsk spørsmål.

At temaet er politisk korrekt, gir oss forresten en enestående mulighet. De fleste innser at de kommer til kort i dette spørsmålet. Vi kunne alle gjort enda mer. Her har vi en mulighet til å knytte begrep som synd og skyld til tema som folk flest forstår. Riktig brukt kan dette være et godt bakteppe for forkynnere som ønsker å peke på Jesus, tilgivelse og nytt liv.

Gå til kommentaren

Svar til Kjøde

Publisert over 12 år siden

Jeg er enig i mye av det du skriver. Takk for historiske eksempler på kristnes samfunnsengasjement, og for at du ser nødvendigheten av fokus på blant annet miljø og klima.

Men hva en organisasjon er opptatt av, kommer ikke bare fram i enkelte artikler. De kommer også fram i generelle pr- og medieutspill (ikke minst i organisasjonens eget blad), i strategier, presentasjoner av organisasjonens arbeid (brosjyrer, nettpresentasjoner, osv), hvilke komiteer/møter/arbeidsgrupper/seminarer man deltar i, for ikke å si arrangerer selv, fokus i forkynnelse, hvilke organisasjoner og tiltak man eier, støtter eller skaffer seg interesser i (for eksempel driver de lavkirkelige organisasjonene skoler, de er medeiere i aviser, de støtter organisasjoner som Menneskeverd, Familie og Medier, aksjoner som MorFarogBarn, osv.). 

Jeg lar meg gjerne korrigere, men foreløpig tror jeg ikke det bare er er meg som ikke har fulgt med i timen når jeg sier at misjonsorganisasjonene foreløpig har vært halvhjertede. Jeg gleder meg til den dagen minst én generalsekretær sier: "Her har vi alt for lenge overlatt arenaen til andre deler av kirken. Dette må vi gjøre noe med. Vi innser at det er vårt ansvar som misjonsorganisasjon at dette aspektet blir tydeligere inkludert i vårt kristne engasjement."

Gå til kommentaren

Årsaken til manglende klimafokus

Publisert over 12 år siden

Det er nok flere årsaker til den generelle mangelen på interesse for klima- og miljøspørsmål i lavkirkelige miljøer i Norge. Jeg tror vi først og fremst må gå bak selve temaet og se på hvem står bak trendskifter i kristne kretser.

 

I USA har yngre toneangivende evangelikale ledere hatt stor betydning for fokuset på spørsmålet. I motsetning til i Norge, har slike yngre ledere faktisk mulighet til dette. Eksempel numero uno er selvsagt Rick Warren. Han er teologisk konservativ, men har relativt god fokus på fattigdomsproblematikk og miljøspørsmål. Da han ble opptatt av tematikken, var han selvsagt ikke bundet av et styre som representerte et misjonsfolk med konservative holdninger. Hans autoritet lå i det han hadde bygget med egne hender (og Guds hjelp).

 

Ser vi på framtredende yngre ledere her hjemme, har de litt andre forpliktelser. De har ikke kommet i posisjon ved å marke nytenkning og selvstendighet, men (satt litt på spissen:) ved bekrefte ståstedet til langt eldre styrerepresentanter og overordnede, for ikke å si grasrot. Det må de langt på vei fortsette med til holdningene blir endret på grunnplanet. Resultatet blir gjerne at ledere og grunnplan får en gjensidig konserverende påvirkning på hverandre.

Omstillingene tar derfor lenger tid.

 

En annen årsak knytter seg til et særtrekk ved lavkirkelig konservativ kristendom: Kravet om en eksplisitt forankring for forkynnelse og engasjement i Bibelen og/eller tradisjonen. Det står i Bibelen at du ikke skal drive hor, men det står ikke at du skal velge miljømerket kaffe. Dessuten føles det kanskje viktigere å advare mot å synde enn å strekke seg ut mot noe godt (i en av Lunde Forlags gamle manualer for rett kristenliv er det store spørsmålet: ”Er det synd å…”. Altså den negative vinklingen.) Derimot er det er litt mer vanskelig å hevde at det er et direkte brudd på et av de ti bud å ikke kjøpe kortreist mat.

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere