Alf Gjøsund

Alder: 4
  RSS

Om Alf

Religionsredaktør i Vårt Land

Følgere

Til Oftestad og Kjernald

Publisert over 5 år siden

Først en liten kommentar til Bernt Oftestad. Din terskel for å kalle noe sjikane er bemerkelsesverdig lav. Jeg så ikke deg på Kirkemøtet. I motsetning til deg, snakket jeg med delegatene. Min analyse er mine observasjoner og tanker fra Kirkemøtet, jeg synes ikke de kvalifiserer til så sterke karakteristikker. 

Jeg minner om at delegater til kirkemøtet i Den norske kirke er valgt etter – og for å delta i – denne kirkens demokratiske ordninger. Det finnes måter å markere sitt syn på, uten at man nødvendigvis prøver å hindre andres forsøk på å skape en kirke der det er mulig å praktisere sitt konservative syn, for eksempel stemme subsidiært. Jeg har respekt for at de valgte en annen løsning, men synes det er interessant at de var takknemlig for den friheten de fikk på grunn av et kompromisset de advarte mot selv. 

Uttrykket «dobbeltmoral», er ditt, ikke mitt. Jeg brukte uttrykket «ren på hendene». Det var etter en rekke signaler fra den offentlige debatten, samt samtaler med delegater, som fortalte at de ikke kunne «være med på å innføre en ny liturgi». Etter min oppfatning ville de ikke «vært med på dette» dersom de stemte subsidiært for kompromisset. Det var nemlig det flertallet i kirkemøtet som ønsket likekjønnede ekteskap, som var ansvarlig for at Kirken nå har to syn på ekteskapet. I den grad det er et problem at dette skjer, ligger det problemet i selve kirkeordningen, som tillater lærespørsmål å bli avgjort på den måten det gjøres i DNK. Det tror jeg Oftestad er enig med meg i. 

Så et svar til både Oftestad og Andreas Kjernald: Jeg nevner ikke i teksten hva som er større enn uenighetene om ekteskapet. Det kunne jeg gjort, men jeg håpet at leserne ville gjette seg til det. Jeg siktet ikke til vennskapet mellom to meningsmotstandere, men til det kirken samler seg om: Den oppståtte Jesus Kristus. 

Med vennlig hilsen
Alf Gjøsund 

Gå til kommentaren

Selbekks linje i karikaturspørsmålet

Publisert nesten 6 år siden

Her er en kommentar i debatten, og svar på Vebjørn Selbekks innlegg «Gjøsunds mikrofilm»:

Magazinets aksjonisme

Gå til kommentaren

Ikke veldig beklemt

Publisert nesten 6 år siden

Takk for tilbakemeldingen på teksten. Jeg ser at min opprinnelige tittel ble forlenget med «i kirken», noe som ga et inntrykk av at jeg siktet til hele kirken i Norge, inkludert Den norske. Dette er nå rettet opp. Jeg siktet i teksten til frikirkesamfunnene og organisasjonene, som tradisjonelt er noe mer konservative enn DNK. Det er mulig dette kunne vært enda klarere i teksten også, uansett bommer mesteparten av den (interessante!) kommentaren på det jeg ønsket å si.

Når det er sagt, ser jeg mange tendenser til det samme i Den norske kirke. Jeg kan vel ikke si at jeg har «vanket» i NKS eller på TF, selv om jeg kjenner en del som har gjort og gjør det. (La meg likevel bruke en parentes på at jeg på ingen måte har fått inntrykk av at TF-utdannelse er en garanti mot holdninger som ligner på det jeg beskriver i artikkelen.) Uansett er disse miljøene ganske små som aktive kirkelige miljøer, målt mot hele frikirkeligheten og de kristne organisasjonene. Og disse miljøene har jeg godt kjennskap til.

Jeg kjenner ikke igjen påstanden om at feminismen inkluderer forestillingen om kjønn er en sosial konstruksjon. At en del tradisjonelle kjønnsroller er det, er alle enige i, men de fleste feminister jeg kjenner er relativt forsiktige når de uttaler seg om hvor biologien slutter og den sosiale påvirkningen starter. Etter mitt syn er det mer typisk for antifeminismen at man plasserer feminister i denne båsen.

Når du beskriver det «grunnleggende feministiske dogmet» om at «kvinner er systematisk undertrykket i vårt samfunn og at menn er i en priviligert posisjon ganske enkelt pga. sitt kjønn» kjenner jeg meg mer igjen. Dette er ikke langt unna min egen definisjon i teksten, som jeg ikke kan forstå var så uklar (sett i forhold til lengden på spalten). 

Til slutt vil jeg ta med at jeg er enig med deg i denne påstanden: «Likevel vil det være umulig å kvitte seg med det som er en patriarkalsk arv når det gjelder det religiøse språket, uten å foreta en radikal revisjon av bibelteksten og det liturgiske språket.» Jeg tror personlig ikke at en slik radikal revisjon er veien å gå.

Gå til kommentaren

Publisert rundt 6 år siden
Selvfølgelig har ytre forhold en betydning, men jeg vil ikke være med på at det er alt og avgjørende. De fleste har et valg, men noen er gitt langt større hindringer enn andre, og jeg mener derfor det er samfunnets oppgave å legge til rette for at det skal være enkelt å velge godt og rett.

Engasjerende diskusjon! Jeg understreker at jeg ikke skrev at ytre forhold var «alt og avgjørende», men at «vi har det onde potensialet i oss, alle sammen» og at vi «fort kunne blitt det vi forakter nå».

Grunnlaget for karakter og personlig integritet legges svært tidlig i livet, så tidlig at selv samfunnets moralske føringer kan bli for svake. Andre påvirkningskilder blir viktigere. Dessuten er det ingen som begynner med det store, tydelige skrittet, holdninger skapes på mikronivå, karakter dannes av de små, tilsynelatende ubetydelige valgene. Og hvem av oss har ikke gjort slike små «ubetydelige» feilvalg, men har blitt stoppet? Hvor mange av oss viser ikke moralsk brist når det kommer til stykket – men heldigvis med langt mindre konsekvenser enn drap.

Videre er det interessant å følge poenget ditt med «samfunnets oppgave». Den er av avgjørende betydning, når den svikter totalt kan et helt folk gå under, når den svikter delvis kan moralen bli kollektivt svekket. Det så vi da en hel nasjon fulgte Hitler, vi så det også i vår egen behandling av jødene, av tyskerjentene, osv. Videre er det uhyre interessant å se hva som skjer med et menneske som deltar aktivt i kamphandlinger under krig. En rekke bøker og filmer er viet temaet. 

Dette forteller at ytre omstendigheter betyr svært mye. Så mye at det er vanskelig å si hvor betydningen stopper og hvor grensen for personlig ansvar går, selv om jeg så sterkt jeg kan vil understreke at vi har dette ansvaret, alle sammen. Uklarheten gjør det imidlertid nødvendig med forsiktighet og ydmykhet. Vi har ikke grunnlag for å devaluere et menneskets verdi på grunnlag av dets handlinger, det er mitt hovedpoeng. 

Gå til kommentaren

Publisert over 6 år siden

Takk for presiseringer. Poenget ditt med KRLE-faget er interessant nok i seg selv, men litt på siden av det jeg snakker om. Det er i den videregående skolen dette er viktigst, tenker jeg, og her vil man uansett ikke ha KRLE.

Den pedagogiske friheten er forsåvidt et viktig prinsipp, da alle klasser og kontekster er ulike. Jeg ser ikke bort fra at dette kan vurderes lokalt, men jeg er ikke overbevist om at skolene selv bør være alene om avgjørelsen.

Argumentet om at dette vil være ekskluderende, synes jeg ikke holder. I så fall er religionsundervisningen ekskluderende i dag, fordi noen grupper ikke får sin religion dekket i like stor grad som andre. Eller fordi klassen foretar en ekskursjon til moskeen i nabolaget og ikke til mormonertemplet i nabobyen. Det er her jeg får inntrykk av at du tolker dette som et slags religiøst tilbud. 

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere