Alf Gjøsund

Alder: 4
  RSS

Om Alf

Religionsredaktør i Vårt Land

Følgere

Mangfold og kjerne

Publisert rundt 3 år siden

Takk for tilbakemeldingene på kommentaren. Jeg er enig med Pål Georg Nyhagen i at det er naturlig at jeg deltar i samtalen når jeg gir en slik invitasjon. Det har jeg forsåvidt som intensjon å gjøre når jeg har tid og mulighet, uansett hva jeg skriver. På den annen side vil det alltid være en del svarinnlegg som ikke legger opp til dialog, men som mer handler om å markere en posisjon. Det er helt fair. Her prioriterer jeg å svare dem som ber om et svar. 

Eyvind Skeie gir meg en relevant utfordring når han etterlyser en refleksjon rundt orden «avspeile mangfold» og «formulere en kjerne». Dette jobber vi en del med. Da en rekke kristenledere kom sammen høsten 1944 for å diskutere opprettelsen av et kristelig dagblad var følgende punkter viktig for dem: 

Avisen skal
* bringe nyheter, både om samfunn og kristenliv
* styrke det kristelige liv i folket
* stå vakt om kristne verdier i samfunnet

 Dette er fortsatt en del av Vårt Lands program, definert i vedtektene, i tillegg til en bestemmelse om at Vårt Land skal stå på evangelisk luthersk grunn. 

Klar, kristen målsetting 

Det er grunn til å merke seg Vårt Lands klare kristne målsetting. Den snakker vi en del om i avisen. Hva er ståstedet vårt, hva innebærer det å ha utgangspunkt i, og markere et slikt ståsted. 

Når jeg tolker dette, tar jeg med meg Vårt Lands tradisjon. Vårt Land har fra starten av samlet hele kirkelandskapet, og har alltid vektlagt vår felles kristne arv. I Norge er denne av historiske årsaker relativt påvirket av den evangelisk lutherske konfesjon, og derfor tydelig Kristus-sentrert. 

At Kristus døde for våre synder og sto opp til vår rettferdiggjørelse er sentrum. Skriften alene, nåden alene og troen alene er et samlende reformatorisk prinsipp, som også Vårt Land bygger på. Og når noen spør meg om hva kjernen er, siter jeg ofte Johannes 3,16: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»

Menneskesyn

Dernest er vi opptatt av å fremme det kristne menneskesynet, at mennesket er ønsket av Gud og at menneskelivet er ukrenkelig fra unnfangelse til en naturlig død. Nestekjærligheten var et sentralt prinsipp hos Jesus, derfor ønsker vi også at det skal være vårt utgangspunkt. Når vi tar stilling i verdispørsmål – ofte politiske – har vi disse prinsippene som grunnlag. 

Og når vi omtaler andre religioner, tar vi utgangspunkt i at Jesus Kristus er veien, sannheten og livet, men også at den naturlige åpenbaring er tilgjengelig for alle. Derfor finnes det noe å lære av i alle kulturer og religioner. 

For folket

Det er også viktig å merke seg at Vårt Land alltid har hatt folket og samfunnet som målgruppe. Grunnleggerne var opptatt av at avisen ikke bare skulle være en avis for aktive kristne, men en kristen avis for folket. 

Dette legger en del føringer for språk og vinklinger. Vi ønsker å skape forståelse og rom for tro i samfunnet i en utvidet betydning – ikke minst fordi det kommer kirken til gode i en tid hvor kristne standpunkter møter mindre forståelse. Når vi åpner for mangfold i spaltene er dette også en del av bakgrunnen. 

Samtidig har vi et samfunnsoppdrag som er definert i Vær varsom-plaktens første paragrafer. Det innebærer at vi skal «avdekke kritikkverdige forhold» og «beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser». Slik vi ser det er dette fullt og helt forenelig med kristne verdier. 

Splittelsene

Det finnes som nevnt en del spørsmål som splitter kirken. I en del av disse er vi tilbakeholdne med å ta tydelig standpunkt, blant annet på denne bakgrunnen. Det er mulig det finnes, men jeg har ikke sett eksempler på at Vårt Land har agitert mot kristne med et baptistisk dåpssyn. 

I nyere tid har synet på likekjønnet ekteskap i praksis splittet kirken. Vårt Land har de siste 10­–15 år ment at dette spørsmålet ikke er av en slik karakter at det kvalifiserer til kirkesplittelse. Det innebærer blant annet at vi ikke tar tydelig stilling for eller mot. 

Vi tror ikke på polarisering, særlig ikke for en kristen avis, vi tror på å markere et tydelig sentrum, med respekt for kirkesamfunnenes rett til å definere sitt ståsted. 

Påstander om at Vårt Land er venstrevridd eller ensidig støtter liberale kristne kommer ofte fra mennesker som samtidig erklærer at de for lengst har sluttet å lese avisen. 

Jeg vil påstå at dette ikke er dekkende for avisens innhold, men har respekt for at noen definerer sitt ståsted på en slik måte at dette er en naturlig konklusjon. Jeg respekterer at Vårt Land ikke passer for alle, og at noen kanskje opplever det som mer meningsfullt å lese Norge Idag eller Dagen i stedet. For meg er det langt viktigere at kristne leser kristne aviser, enn at de leser Vårt Land.

Ja til kritikk

Pål Georg Nyhagen vektlegger at ikke all mediekritikk er usaklig. Det er jeg helt enig i. Mitt innlegg tok ikke til orde for å la være å kritisere Vårt Land, men å løfte blikket og se behovet for en kristen dagspresse, til tross for at det kan være mye å kritisere. 

Vi ønsker konstruktiv kritikk, det aller meste av kritikken vi får er faktisk det – og den betyr faktisk ganske mye for oss. Vi ønsker ikke minst å ha en lav terskel for å beklage når vi gjør feil. 

Jeg kjenner meg derimot ikke igjen i påstanden at «alle i miljøet kjenner dog til en og annen journalistisk kollega som går over streken en og annen gang... Men det gjelder pussig nok aldri dem selv». Jeg har gjort feil en rekke ganger, og jeg kjenner svært få journalister som ikke identifiserer seg med en slik erkjennelse. 

Samtidig hender det ofte at den som berøres av kritisk journalistikk kritiserer avisen, slike klager må vurderes mot selve presseetikken. Det er ikke sjelden at den største feilen ville vært å gi klageren medhold, selv om vi også noen ganger innser at vi har gått over streken. For eksempel ble vi felt i PFU i vår for å ha lagt til side et leserinnlegg som vi ikke oppfattet som seriøst ment. Vi burde for sikkerhets skyld gitt innsenderen mulighet til å endre det. Kritikken vi fikk var korrekt.

Vi er også enige i at all journalistikk er preget av journalistens ståsted. Vi ser, ikke minst i vår egen avis, at en sak vinkles forskjellig fra journalist til journalist. Jeg tror vi er heldig som har journalister med ulikt ståsted, både politisk og teologisk, slik at summen blir ganske balansert. Vi legger samtidig stor vekt på at vi ikke skal bli tendensiøse, at saken skal være faktabasert og at intervjuobjektet skal behandles fair og siteres korrekt. 

En annen og viktigere ting er at journalisten har sakskompetanse. Min erfaring er at de fleste feil ikke skjer fordi journalisten ønsker å vinkle saken på en bestemt måte, men fordi journalisten ikke kan nok om det hun eller han skriver om. 

Vårt Land og Jesus

Magne Kongshaug stiller noen spørsmål jeg kan svare ganske kjapt på: 

«Står avisa Vårt Land for at Jesus Kristus er eneste Veien/Døren i til frelse/Guds rike?» 

Svar: Ja. 

«Tillater Mentor Media at avisa Vårt Land forkynner kun troen på Jesus som eneste veien til frelse? Og at Jesus døde for menneskehetens synder?»

Svar: Ja. 

«Vil Vårt Lands lesere flest tolerere at Jesus er Veien, Livet og Sannheten?»

Svar: Det er jeg overbevist om. 

Takknemlighet og ansvar

Dan Lyngmyr etterlyser «en erkjennelse og uttrykt takknemlighet» fra redaksjonene for at kristenfolket har «åpnet lommebøkene i stort monn». Det er en interessant etterlysning. 

På den ene siden er vi opptatt av at en avis ikke eksisterer for sin egen del, heller ikke for de ansattes del, men for samfunnet og for leserne. Vi opplever verken pressestøtten eller abonnementsbetalingen som almisser. 

Pressestøtten er etter vårt skjønn en riktig fordeling av midler for å styrke og opprettholde demokratiet, og abonnementsprisen er en betaling for innhold vi tror er verdt det det koster. Samtidig er vi veldig opptatt av at det er leserne som sørger for at vi kan utgi avisen, og vi snakker veldig mye om hvordan vi kan gjøre dem fornøyde. 

Jeg tror at takknemlighet er et godt uttrykk for hva vi opplever, disse forbeholdene tatt i betraktning. Det finnes også lesere som støtter Vårt Lands bladmisjon med gaver, dette setter vi svært stor pris på, de får derfor en påskjønnelse med takknemlig hilsen. 

Lyngmyr skriver også:  «... om Vårt Land, eller andre kristne aviser, ikke makter å holde på leserne hvem har ansvaret da?» 

Dette er dels Vårt Lands ansvar, men også vårt felles ansvar. Avisenes og etermedienes nedgang ville ikke vært så katastrofal hvis alternativene ga den innsikten og bevisstheten vi trenger. 

Problemet er at den globale underholdnings- og medieindustrien først og fremst er kommersielt styrt. Den henvender seg til andre behov og fremmer til dels andre verdier enn dem vi trenger for å opprettholde et godt, demokratisk samfunn. 

At de opplysende mediene velges bort til fordel for underholdningsmedier er et holdningsproblem i samfunnet generelt og i de kristne miljøene spesielt. Jeg mener noe kan gjøres med et felles løft, en felles dugnad, for kristne aviser. 

Gå til kommentaren

Publisert rundt 3 år siden

Jeg siktet ikke til homofili her, nei, i det spørsmålet er de lavkirkelige ganske enige. 

Jeg er ikke sikker på hvor mange ganger jeg har skrevet at det går utmerket an å ha et konservativt verdisyn uten å være fordømmende, etc. Men det er mange. For eksempel her: https://www.vl.no/meninger/kommentar/en-mork-omgangskrets-1.399352   

Gå til kommentaren

Publisert rundt 3 år siden
Magne Kongshaug – gå til den siterte teksten.
Hvem er disse "sære" som har forårsaket splittelse, Gjøsund? 

Jeg formulerte meg uheldig her, Kongshaug. Jeg mente ikke sære i betydningen «rar» eller «underlig». Jeg burde kanskje heller brukt ordet «særegne». Jeg siktet heller ikke til bestemte personer, men til selve standpunktene som har historisk har forårsaket mye teologisk strid.

Gå til kommentaren

Svar til Petter Olsen

Publisert rundt 3 år siden

Takk for innspill på to av Vårt Lands ledere, Petter Olsen. I den nyeste lederen du kommenterer, sier vi veldig klart at temaene du nevner ikke er ubetydelige teologisk. Vi mener heller ikke at temaene abort, ekteskapet og Israel er ubetydelige politisk, noe for eksempel denne lederen er et eksempel på. 

Derimot mener vi at noen Krf-eres ønske om å reversere ekteskapsloven, ubetydelig politisk, ganske enkelt fordi det er ingen ting som tyder på at det er mulig å få gjennomslag for dette i Stortinget. Det samme gjelder prinsippet om selvbestemmelse i abortloven, og enkelte stridstema knyttet til Israel. 

Det er selvsagt opp til Krf å vurdere dette som så viktige prinsipielle spørsmål at de vektlegger dem i den politiske debatten, men det vil antakelig få konsekvenser for både samholdet i partiet og gjennomslaget i politikken. 

I lederen Fra dogmatikk til etikk er poenget ikke å definere hva som er lærespørsmål eller ikke. Vi mener selvsagt at spørsmål som Bibelens syn på mennesket og dets verdi er et dogmatisk spørsmål, poenget her er å påpeke at «en dreining bort fra den tradisjonelle forkynnelsen av synd og nåde på lavkirkelige bedehus og møtelokaler – mot en mer samfunnsorientert forkynnelse». Vi tror den utviklingen blant annet kan føre til mer polarisering, noe vi ikke er sikker på om lavkirkeligheten er tjent med. Hadde vi tenkt at lederen ville bli vurdert som et eksempel på hvor Vårt Land trekker grensen mellom dogmatiske og andre teologiske spørsmål, ville vi kanskje formulert oss annerledes – eventuelt skrevet en leder om det i stedet.

Gå til kommentaren

Publisert rundt 3 år siden

Jeg er en prinsipiell tilhenger av religionsfrihet - men fornemmer at kortene blandes litt i denne lederartikkelen.  Det er for eksempel en viss forskjell mellom trossamfunn og andre religiøse virksomheter (så som f.eks. "Misjonen Jesus leger", "TV Visjon Norge" og "Islam Net").

Så lurer jeg litt på hva lederskribenten har i tanke med formuleringen "De kan bekjempes mer effektivt på andre måter" (min kursivering).

Det disse virksomhetene har til felles, er at de drives med et religiøst utgangspunkt, og at forsøkene på å stanse dem fort kan ramme andres religionsfrihet. Jeg er liberal i den forstand at jeg mener vi ikke bør forby alt vi ikke liker.

Med «andre måter» sikter jeg til de mulighetene et samfunn med ytringsfrihet har til å belyse forhold med journalistikk, og sette problemstillinger under debatt. Jeg har også stor tro på dialog og inkludering. Min erfaring er at de mest ekstreme aktørene trives best når fiendebildene opprettholdes. 

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere