Alf Gjøsund

Alder: 4
  RSS

Om Alf

Religionsredaktør i Vårt Land

Følgere

Ikke konvertering

Publisert rundt 5 år siden

Hvor har du det fra at de konverterer døde, Njål Kristiansen? Mormonerne selv avviser dette. Det er mange ulike dåpssyn, og dette er en dåp som bare anses som gyldig dersom vedkommende selv anerkjenner dåpen.

Gå til kommentaren

Selbekks forsvar av Nordbø

Publisert over 5 år siden

Det jødiske folket har alltid hatt en spesiell plass hos meg. Fra jeg var i tiårsalderen slukte jeg det jeg kom over om jødenes historie. Det jeg hørte og leste ble en viktig ballast for meg, et slags kompass for hva vi ikke kan «tåle så inderlig vel».

I boken Jødehat (Damm 2005) finner du mange eksempler på hvordan jødiske enkeltpersoners og gruppers livsstil og handlinger blir brukt til å stemple alle med jødisk tro og identitet. Blant annet fortelles det om den katolske avisen Wiener Kirchenzeitung som hadde spalten «Gettohistorier». Her refererte man blant annet rettssaker der jøder ble dømt, med den hensikt å klistre kriminalitet til jøder generelt.

Jeg tror ikke Vebjørn Selbekk vil avvise at dette var en del av dehumaniseringen av jødene.

Historisk stygt

Det ville selvsagt være en stor overdrivelse å påstå at muslimer som gruppe er utsatt for like uhyggelige forfølgelser som jødene er blitt utsatt for. Likevel ser vi tendenser til et lignende muslimhat i sosiale medier. Dersom vi ikke greier å se historiens paralleller, har den liten verdi for oss. Det var dette jeg hadde i tankene da jeg skrev min kommentar om Toralf Nordbøs stigmatisering av muslimer (Vårt Land 30. mai), som Vebjørn Selbekk imøtegår på lederplass i Dagen, samt i dagens Vårt Land.

Jeg forstår at Nordbø blir både oppbrakt og skremt av å lese om kriminelle muslimer og islamistisk terror. Men det blir også de fleste muslimer i Norge. Da blir det stygt å klistre kriminalitet og terror til selve religionen islam, og dermed til muslimene som gruppe, på en lignende måte som Wiener Kirchenzeitung gjorde med jødene. 

Jeg reagerte på samme måte da jeg for ti år siden leste Jostein Gaarders kronikk «Guds utvalgte folk», der han blant annet knyttet israelske soldaters drap av sivile til jødenes kollektive religiøse tradisjon. Jeg er ganske trygg på at Bibelselskapet ville forsikret seg om at Gaarder hadde trukket tilbake uttalelsene (noe han heldigvis også har gjort) før de eventuelt brukte ham i markedsføringen av Bibelen. Ting kan dessverre tyde på at kristne er mer tolerante når stigmatiseringen rammer muslimer.

Ikke yrkesforbud

Selbekk bemerker litt humoristisk at jeg i en annen kommentar (Vårt Land 2. juni) «berørte spørsmålet om det er riktig å ligge med medlemmer av gruppen Odins soldater». Han var «spørrende til hvor aktuell akkurat den problemstillingen er for Vårt Lands lesere».

Poenget var å vise at folk flest forstår at man noen ganger må markere avstand for å ivareta sin egen integritet. Kommentaren var et forsvar for Calmeyergatelinjen, som har vært viktig i misjonskretser i snart 100 år, og for organisasjoner som forbeholder seg retten til å la være å bruke artister som ikke deler deres syn på viktige spørsmål. 

Jeg håper Selbekk har forståelse for at organisasjonene noen ganger opplever at slike valg er nødvendige. Det er ikke et krav om «yrkesforbud».

Å oppfordre Bibelselskapet til å «tenke seg om» er heller ikke det. Resultatet av ettertanken kan i stedet være at man ber Nordbø slutte med stigmatiseringen av muslimer.

Gå til kommentaren

Svar på respons

Publisert over 5 år siden

Takk for tilbakemeldinger, jeg utdyper gjerne noen momenter: 

Rune Holt spør hva de usympatiske sidene ved Jesus går ut på.

Mitt poeng er ikke at Jesus har usympatiske sider. Jeg skrev: «Religionskritikernes bilde av Jesus er nemlig ikke så sympatisk.» Mitt poeng var at det finnes tekster om Jesus i NT som kan brukes av en kristendomskritiker til å gi et usympatisk bilde av kristendommen. Jeg inkluderte også setningen: «Ikke minst hvis man identifiserer Jesus med hele Det nye testamentet – slik mange konservative kristne gjør.»

I teksten ga jeg noen eksempler. For å utdype ett av dem: Jesus tok ikke avstand fra slaveriet, han inkluderte derimot «herre og slave»-forholdet i sine fortellinger. Poenget mitt er ikke at Jesus burde rettet en skarp korreks mot slike forhold, tvert imot, uten slavehold ville økonomien i hele Rommerriket brutt sammen. Poenget er at hvis en kristendomskritiker vurderer fortidens mennesker med utgangspunkt i dagens standarder, da ville også Jesus og NT kommet til kort. Derfor er dette et urettferdig utgangspunkt.

Bjørn David Bratlie skriver: «Å trekke frem Abraham i denne saken er jo utrolig for ingen har da ønsket eller trukket frem Abrahams flerkoneri som noe eksempel til etterfølgelse.»

Poenget mitt var: Den som angriper islam pga. Muhammeds flerkoneri, får problemer også med Bibelen. Ikke minst med NT, som ikke forbyr flerkoneri, men tvert imot trekker fram mange polygamister som glitrende eksempler på gudfryktige mennesker (Jesus selv bruker betegnelsen Davids sønn om seg selv). En fair måte å tilnærme seg dette, kunne for eksempel vært: «Flerkoneri er er i seg selv ikke grunn til se på et menneske som levde for 1400 år siden som et dårlig menneske i religiøs betydning, det ser vi av Bibelens (og Jesu) omtale av tallrike mennesker med samme livsførsel, men...». 

La meg også understreke at da jeg nevnte Abraham, la jeg vekt på hans intensjon om å drepe Isak – at dette løftes fram i NT som et eksempel på rett tro. Som troende mener jeg at denne fortellingen ikke bør tolkes slik at barnedrap kan ha vært rett, ikke engang i dette tilfellet. Men en kristendomskritiker kan bruke dette som eksempel på at kristen tro opprinnelig var temmelig barbarisk. 

Thomas Kleivenes skriver: «Kan Gjørsund vise til noen saker der Selbekk har karikert islam med bilder?»

Jeg har tidligere dokumentert at Vebjørn Selbekk på det tidspunktet han trykket Muhammed-kariakturene, gikk hardt ut mot karikaturer av jøder (med ordene «det finnes en grense...»). Da jeg skrev dette, var Selbekks innvending ikke at dette var feil. Tvert imot skrev han: «Gjøsund slår inn åpne dører.» Da jeg møtte ham i Dagsnytt atten, tok han heldigvis avstand fra nettopp denne forskjellsbehandlingen av muslimer og andre.

Georg Bye-Pedersen skriver: «Er det ikke rett at Muhammed fikk drept 700 jøder? Er det ikke rett at han giftet seg med Aisha.»

Her henviser jeg til det som står ovenfor: Poenget er ikke å avvise islams tidlige historie. Enda mindre problematiske ting ved islam i dag. Poenget er at kritikken må være rettferdig og balansert. Det var ikke lederen i avisen Dagen.

Det samme vil jeg si til David Lindhjem, som skriver at «Kjærlighet viser man ved å elske muslimene og ikke ved å "respektere" islam.» Jeg tenker at å respektere mennesker også er å respektere deres tro. Ikke på en slik måte at man ikke kan kritisere den, men ved å være fair når man sammenligner og kritiserer.

Gå til kommentaren

Publisert over 5 år siden

Det er ikke vanskelig å ta sterkt avstand fra den typen forkynnelse som Maldonado, og en rekke andre predikanter og apostler som Visjon Norge promoterer, står for. Jeg synes forsåvidt at jeg gjorde det, Levi Fragell.

Det er ikke minst veldig trist at den store gruppen som på en underlig måte ikke forholder seg til realitetene i forkynnelsen, ikke opplever en større solidaritet med dem som blir skadet. Årsaken er selvsagt at de ikke forstår hvor skadelig det er. 

Men det var altså dette fenomenet som fascinerte meg: Hvordan kan så mange relativt vanlige mennesker befinne seg midt i dette, uten å bli helt ødelagt? De tar det rett og slett ikke alvorlig. De skiller kanelet (vi snakker om deres definisjoner her) fra skiten helt intuitivt. Og blir opprørte når de leser en tydelig beskrivelse av skitten, fordi det insinueres at det er dem vi skriver om.

Du har jo selv påpekt, Levi, at dersom man f.eks. i pinsebevegelsen tror at de «profetiske budskapene» faktisk er fra Gud, ville de ryddet forsiden til Korsets seier hver gang det skjedde. Det skjer ikke. Man tar det ikke helt på alvor - på samme måte som mye av det Maldonado sa gikk inn det ene øret og ut det andre. Helt sikkert en beskyttelsesmekanisme. Menneskesinnet er ofte imponerende tilpasningsdyktig. Men dessverre slett ikke alltid.

Denne gangen prøvde jeg å se på dette fenomenet, og beskrive det uten moralske undertoner. Det betyr ikke at det ikke opprører meg. Tvert imot, jeg er ikke sikker på om jeg greier denne øvelsen en gang til.

Gå til kommentaren

Publisert over 5 år siden

Jeg la sikkert for mye i ditt spørsmål om ståsted. I svaret siktet jeg ikke til deg spesielt, men til debatten generelt (som også har pågått på sosiale medier). Det blir fort sånn for meg - og sikkert for flere - at jeg prøver å forklare mer enn det konkrete spørsmålet legger opp til. Beklager uklarheten det skapte.

Det er noen spørsmål det ikke er naturlig at jeg som kommentator tar stilling til. Teologiske stridsspørsmål som splitter Kristen-Norge er blant disse. Da ville jeg blitt en aktør på en av sidene, og mine analyser og synspunkter ville bli lite verdt for den andre siden.  

Du har en parallell i den politiske kommentarjournalistikken. Mange kommentatorer mener mye om spill, prosess og klokskap i utspill. Men dersom de begynte å argumentere for ett bestemt parti, ville analysene og kommentarene fort blitt lite interessante for de fleste.  

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere