Bjarne Bjelland

Alder: 66
  RSS

Om Bjarne

Pensjonert politimann.

Følgere

Resultatet av svensk innvandringspolitikk.

Publisert over 5 år siden

Landet har i dag fått resultatet av den innvandring som de har åpnet opp for siden begynnelsen på 70 tallet, da Sverige fortsatt var et homogent samfunn.

 Det multikulturelle samfunnet skulle bli et godt sted å leve for alle og videre være slik at egen kultur skulle bli rikere av å få kontakt med andre kulturer.

Dagens virkelighet er et godt stykke unna den virkelighet svenske politikere så for seg den gang de åpnet for høy innvandring. Innvandring og ikke minst integreringspolitikken har mislykkes i en slik grad en nesten ikke kunne forestille seg. Drømmevisjonen til mange svenske politikere ble aldri en realitet slik de hadde tenkt det.  

I en reportasje 07.09.2013 i NRK ble det vist til tall fra Interpol som viste at Sverige er blant Europas mest kriminelle land. Tallene var tidligere offentliggjort av den danske avisen Jyllands-posten. I reportasjen sto det videre at «Sverige er det klart mest utrygge landet i Skandinavia».

I Sverige i dag finnes 55 geografiske områder fordelt over 22 steder hvor kriminelle gjenger har tatt makten og kontrollen over lokalsamfunnet. Gjengene driver åpenlys narkotikahandel, forbrytelser og grove voldsutøvelser på åpen gate og har videre en forakt overfor det svenske offentlige systemet. Denne kriminaliteten skremmer befolkningen på en slik måte at det er meget vanskelig å få vitner til å stå frem i rettsforfølgning av de kriminelle gjengene. Politiet har også store problemer med å gjennomføre sitt arbeid inne i disse områdene etter at forbrytelser er begått, noe som igjen svekker politiets rolle som den enkelte borgers beskytter, og også fører til at mange ikke lenger kontakter politiet etter at de har blitt utsatt for forbrytelser. Nylig eksploderte en bil i Gøteborg hvor fire personer ble drept inkludert en fire år gammel jente. En av mennene som ble drept var tilknyttet en kriminell gjeng.

» Før eksplosjonen fredag var 17 menn drept i gjengrelaterte drap i Göteborgs forsteder siden januar 2011, og samtlige drap er uoppklart, ifølge en gjennomgang Göteborgs-Posten har foretatt».

I 2013 kom «Politirapporten 2022» som er en rapport om fremtidens kriminalutfordringer i Oslo. På rapportens side 27 står det følgende:» I Sverige har gjengkriminaliteten vokst i de tre største byene, Stockholm, Göteborg og Malmö. Dette har i all hovedsak skjedd i tilknytning til boområder med en høy andel innvandrere og store sosiale utfordringer. I enkelte av drabantbyene er det utviklet parallellsamfunn med egne lover og regler. I disse omgivelsene fungerer gjengene som en alternativ karriere og maktfaktor. For det svenske rettssamfunnet er dette noe som beskrives som en reell og økende trussel mot rettsstaten».

Aftenposten skrev i en reportasje 21.juni 2013 «Rapporten advarer mot grupper som søker sammen for å endre dagens demokratiske spilleregler. Det påpekes hvor viktig det er at slike parallelle samfunn ikke får utvikle egne regler og kodekser som bryter med norsk lov. En slik utvikling vil ifølge rapporten undergrave folks tillit til fellesskapet og gi grobunn for korrupsjon og undergraving av rettsstaten».

Utviklingen hos våre svenske venner er ikke noe nytt eller sensasjonelt. I mange år har vi sett den bekymringsfulle utviklingen i flere områder i Sverige. Svenske kriminelle bander har også vært i Norge og begått forbrytelser.    

 

Selv om statistikker, rapporter og media gir oss realiteten virker det som ledende svenske politikere fortsatt svever i en faktisk villfarelse hvor fakta innen kriminalitetsutviklingen ikke snakkes om. Eller er det slik at de bevisst ignorerer virkeligheten? 

Det er viktig at norske politikere tar lærdom av det svenske samfunnets resultater av innvandringspolitikken og tar den utviklingen som har skjedd i dette landet med i sin planlegging av innvandringspolitikken i Norge i årene fremover.

 

 

Gå til innlegget

I dag gis det lite undervisning rundt i kristne menigheter og kristne sammenhenger om kristendommens tilknytning til Israel og jødefolket. Det var fra Guds utvalgte folk jødene vår Mester kom.

I dag gis det lite undervisning rundt i kristne menigheter og kristne sammenhenger om kristendommens tilknytning til Israel og jødefolket. Det var fra Guds utvalgte folk jødene vår Mester kom. Jøden Jesus ble født av en jødisk kvinne, lært opp i jødedommen og underviste fra Skriftene for jødene. Jesus levde som jøde etter jødiske tradisjoner, ble korsfestet i Israel, døde i Israel, sto opp igjen, og dro derfra til himmelen og skal også komme igjen på samme plass. GT var faktisk Jesus og disiplene sin Bibel. Har GT mer eller mindre forsvunnet fra forkynnelsen i kristne sammenhenger i dag? Er profetiene om Israel blitt nullet ut av kloke kristne mennesker som kanskje har basert seg på egen sannhet og tolkning av Bibelens lære?

Det må være betimelig å spørre om hvor undervisningen og forkynnelsen om jødefolkes rolle har tatt veien i våre kirker og i flere menigheter i Norge i dag, med noen få hederlige unntak? Er det våre kirkefedre Augustin og Luther sin jødefientlige arv som kirken mener bør videreføres? Skal vi ikke påkalle Guds velsignelse over oss som troende ved å be for Israels folk? Er det kanskje en velsignelse vi som troende menigheter går glipp av her? Er tilkoblingen til jødedommen og Israel blitt for ubehagelig for den kristne kirke? Eller er det den gjeldende politiske korrekte mening om Israel som skal styre kirkens syn på Israel? Er det Kirkens Nødhjelp og Mellomkirkelig Råd de som skal speile innholdet i kirkens forhold til Israel? Et søk på Israel inne på DNK sine nettssider gir kun negative utsagn om Israel fra disse to organene.

 

 En trenger ikke lese mye av kirkehistorien for å se hva slags innsats kirken har lagt i å forfølge jødene. Hele kirkehistorien er et skammens dokumentar om kirkens overgrep overfor Guds utvalgte folk. Det er derfor trist å se at flere av kirkens organer holder frem med sine angrep på staten Israel fortsatt som de ikke har en historie som heller burde tilsi at de heller å gå stille i dørene enn stadig å komme med usaklige angrep på staten Israel. En god restart på dette kunne være å formidle jødenes rolle i den kristne tro. Er det ikke snart på tide for den norske kirke og flere kristne menigheter å revurdere sine holdninger mot jødene og Israel og la Bibelens ord om jødene komme frem fra talerstolene? Romerbrevet 9-11 sier mye om Israel. Guds løfter til Israel gjelder fortsatt og Israel er ikke forkastet av Gud selv om Israel forkastet sin Frelser. Paulus skriver i Romerbrevet 11 at jødenes forkastelse av evangeliet førte til frelse for oss hedningene.

 

Det er aldri for sent å snu heter det i en fjellvettregel. Dette gjelder ikke bare på fjellet men også den norske kirke og en del kristne menigheter i dag.

Gå til innlegget

Hebron

Publisert nesten 6 år siden

I forrige uke tok jeg buss 160 fra busstasjonen i Jerusalem til Hebron. Bussen til Hebron er armert (skuddsikker) og inne i bussen denne formiddagen sitter flere soldater, jødiske menn, kvinner og barn som er på vei til Hebron.

Bussen er det offentlige fremkomstmiddelet som de som bor i de jødiske delene ved og i Hebron kan bruke hvis de skal til Jerusalem.  Bussen kjører forbi militære kontrollposter, flere vakttårn og sikkerhetsgjerder. Den kjører langs rute 60, passerer Betlehem som ligger delvis skjult bak høye sikkerhetsgjerder før den kommer til områdene hvor jøder er bosatt og videre ned til «Machpelahulen» inne i Hebron, som ligger i den jødiske bydelen i Hebron.

 Selve bygningen har to tårn bygget av muslimene for at stedet ytre sett skal se ut som en moske. I 700 år har jødene hatt tilgang til dettes stedet for å be under forskjellige styrer. Inntil 1929 bodde det flere hundre jøder i Hebron Under en forferdelig massakre etter ordre fra stormuftien av Jerusalem (Arafats onkel) 24.august 1929 hvor 67 jøder brutalt drept og ti skadd. De overlevende jødene ble forvist fra byen. De husene som jødene bodde i den gang er det jødene i dag som bor i.

Hebron er for jødene den neste helligste byen etter Jerusalem, ligger 35 km sør for Jerusalem og 930 meter over havet. Hebron er faktisk stedet for den eldste jødiske samfunnet i verden, og kan dateres tilbake til bibelsk tid. I dag er Hebron hjem til rundt 250.000 palestinere og ca. 700 jøder. Ytterligere 6000 jøder bor i den tilstøtende fellesskap av Kiryat Arba.

Stedet er hellig for både jødene og de kristne mens islam også aksepterer det som et hellig sted på grunn av den bibelske henvisningen til Abraham. I henhold til Første Mosebok kjøpte Abraham hulen og markene rundt den for å gravlegge sin hustru Sara. Deretter ble også Abraham, Isak, Rebekka, Jakob og Lea også gravlagt i hulen. Av denne grunnen er byen også referert til i jødedommen som «Patriarkenes by», og ansett som den ene av de fire hellige byene. Over og rundt hulen er det kirker, synagoger og moskeer som har blitt bygd i løpet av århundrene.

Hebron er en by hvor FN viser sitt nærvær.  Bakgrunnen for opprettelsen av en tilstedeværelse av internasjonale observatører i Hebron er motsetninger mellom jødiske bosettere og palestinske innbyggere i byen som ligger i de palestinske selvstyreområdene (Palestina). Oppgaven er først og fremst å være internasjonale øyenvitner, og ved sin tilstedeværelse å bidra til økt følt sikkerhet for palestinerne i Hebron, og å fremme stabilitet som også bidrar til økonomisk utvikling.  

I boken «Filistrene» skriver forfatteren Ramon Bennet : «FNs multinasjonale styrker skal liksom være nøytrale styrker som holder de stridende fraksjonene fra hverandre, og dermed opprettholde freden i den spesielle regionen. Men når det gjelder Israel går FN enten over på Israels fienders side, eller handler som brannmenn som flykter «første gang de lukter røyk og første gang de ser flammer». Og etter å ha rømt for den første røykskyen utformer FN lettvinte våpenhvile-resolusjoner som er «utformet for å stoppe den israelske framrykkingen».

Sannheten i dette ser virker nok noe brutal, men ved å ta en titt på de historiske fakta hvor FN  har glimret med sin tilstedeværelse i naboland av Israel er den ikke langt unna sannheten.

Situasjonen i og rundt Hebron er ikke noen søndagskole. Siste hendelsen var at en gruppe menn ble pågrepet inne i den arabiske delen av Hebron i besittelse av sprengstoff tidligere i denne måneden. Sprengstoffet var beregnet på å drepe israelske soldater. De tre jødiske tenåringene Eyal Yifrah (19), Gilad Shaar (16) og Naftali Frenkel (16) som ble kidnappet av Hamas og drept utenfor Hebron i juni 2014 var en grusomt handling utført av palestina-arabiske terrorister tilknyttet Hamas. De tre ble funnet drept på et jorde nord av Hebron. Etter at den den jødiske bosetningen har blitt fornyet har også titalls terroraksjoner og mord blitt begått mot jødene. Videre har tusentalls tilfeller av steinkasting og bruk av molotovcoctails forekommet.

Hebron er en by som du ikke kommer upåvirket fra hvis du setter dine føtter i den eller områdene rundt. Det er selvfølgelig opp til hver enkelt å tro og høre den historien du ønsker å høre og tro på. For mitt eget vedkommende er det vanskelig å tro at fred er en løsning som er nærliggende slik situasjonen er i dette området. Uansett hva en måtte mene eller hvem en holder med i denne konflikten er faktum det at jøder ikke skal få leve sine liv i fred og ro i sitt eget land i Judea. 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Norge trenger tiltak mot jødehatet.

Publisert rundt 6 år siden

I kjølvannet av de siste terroraksjonene i flere europeiske land er utsagnene om situasjonen til eget land mange og forskjellige fra egne politikere .

Alle fordømmer med rette det som har skjedd av terroraksjoner mot ytringsfriheten og de aksjoner som er rettet mot jødene, men det snakkes lite om konkrete tiltak mot de utfordringene vi  nå har fått i eget land. Bevæpnet politi, bedre vakthold rundt den jødiske synagogen og et overvåkingspoliti som jobber forebyggende inn mot radikal islamisme er gode tiltak, men dette kan ikke løse problemene alene. Statsminister Erna Solberg sa under sitt besøk i den jødiske syngagogen mandag «at vi må bekjempe holdningene som gjør at hver tiende nordmann utrykker antisemittisme».  Disse tallene bygger hun på Hl undersøkelsen som ble gjennomført for noen år siden. Tallene og resultatet fra denne undersøkelsen bør være obligatorisk lesestoff for alle nordmenn som ønsker å få med seg hva som rører seg i det norske samfunnet.

 I rapporten fremgår det at én av fem nordmenn støtter påstanden om at «verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser». Én av fire nordmenn mener det er riktig at «jøder ser på seg selv som bedre enn andre». Nesten 40 pst. av de spurte likestiller Israels behandling av palestinerne med nazistenes behandling av jødene under 2. verdenskrig.

Det vil være naivt å tro at Norge ikke vil få en terroraksjon mot seg i fremtiden. Det vil ingen tiltak klare å hindre eller forebygge. Vi er inne i en tid hvor uskyldige sivile jøder er utpekt som ofre for kriminelle radikale jihadister i alle verdens land. Jødehatet er ikke noe nytt, men den forfølgelsen som jødene nå opplever i intensivitet er nytt i forhold til tidligere år. De foreløpige uttalelsene fra dansk politi viser at gjerningsmannen for terroraksjonene Omar Abdel El-Hussein var en kriminell person tilknyttet kriminelt gjengmiljø med voldsdommer og nylig sluppet ut av fengsel etter soning av dom. Dette er en bakgrunn som også bør få alarmklokkene hos ansvarlige justispolitikere til å ringe høyt da vi også i Oslo har gjengmiljøer tilknyttet radikal islamisme.

I 2009 ble søkelyset på om det var nødvendig å registrere antisemittistiske handlinger spesielt etter at det var registrert i løpet av en måned av Det mosaiske trossamfunn at de hadde opplevd elleve tilfeller av sjikane, hærverk og trusler.  Den gangen og også nå opererer politiet med at hatkriminalitet er på grunnlag av etnisitet, religion og seksuell legning. Tallene for å registrere antisemittistiske handlinger var for små ble det da hevdet. Etter 2009 og frem til nå har det vært en økning i antisemittistiske handlinger. Vi har hatt flere terroraksjoner hvor jøder har blitt drept de siste årene og jødene har opplevd mer trakassering, trusler, og angrep mot seg enn noen gang tidligere.

Tidligere har OSSE utrykt bekymring for at ikke Norge ikke har gjort nok for å kartlegge og bekjempe hatkriminalitet. Det bør nå være en selvfølge at det kommer flere beskyttende tiltak fro norske jøder. Endringer i straffeloven, kartlegging og statistikk over jødehat og antisemittistiske handlinger, overvåking av ekstreme nettsteder og gjengmiljøer er en god begynnelse. Samtidig må vår oppvoksende generasjon få kunnskap gjennom undervisning om jødenes historie i skolen. Gode holdninger og bekjempelse av fordommer starter med opplæring av neste generasjon. 

Det er all grunn til å spørre hvor norske politikere har vært disse årene når de har opplevd terroren mot jødene på nært hold. Det eneste partiet på Stortinget som har tatt bekymringen mot den voksende antisemittismen på alvor er KrF som har utarbeidet en egen tiltaksplan mot antisemittisme. Det er ikke så lenge siden denne ble behandlet i Stortinget, men ingen av partiene støtet de tiltak som KrF la frem i planen da. Tiden er fullmoden for tiltak som virkemiddel i forbindelse med den trusselsituasjonen og det virkelighetsbilde Norge opplever. En god begynnelse vil være å hente frem KrF sin tiltaksplan og gjennomføre de tiltak som er foreslått der. Det bør ikke være noe problem for regjeringspartiene og andre partier, etter å ha hørt deres lederes uttalelser i media de siste dagene.

 

Gå til innlegget

Ta ansvar i julen for dine barn.

Publisert rundt 6 år siden

Julen nærmer seg raskt og mange foreldre ser frem til fortjente fridager etter en hektisk adventtid med mange butikkbesøk, juleavslutninger, julebord , konserter og arrangementer sammen med kolleger,venner og barn.

Julen er i i høyeste grad barnas høytid. Med  det kjøpepresset vi opplever i et av verdens  rikeste land  blir også forventningene for barna skrudd kraftig opp før jul. Julen er for de fleste en høytid som gir glede og gode stunder med  barn,barnebarn og familie.   

Dessverre er det også en del av virkelighetsbildet at mange barn gruer seg til jul. De har vonde opplevelser fra julefeiringen og gruer seg fordi de vet at foreldrene benytter disse fridagene til å drikke alkohol. Det er litt over en million barn i Norge.  Det er ingen som ønsker at noen av disse skal ha en trist og dårlig julefeiring grunnet foreldres behov for å tømme i seg alkoholholdige varer.  Det har fra ulike hold blitt anslått at rundt 200 000 barn gruer seg til jul på grunn av foreldrenes alkoholmisbruk.  

"Ting som er bra, blir bedre. De som allerede har det vanskelig, får det verre, sier Kari Lossius, klinikkdirektør og psykolog ved stiftelsen Bergensklinikkene». Kloke ord om julen.

Antallet barn som opplever julen som problematisk speiler seg også i antallet henvendelser til barn og unges kontakttelefon i julen.   Undersøkelser viser at desember er den fuktigste måneden i året i Norge.En kasse øl, fem flasker vin og halvannen flaske sprit drikker hver Oslo-borger i snitt i desember måned.  I dag drikker befolkningen i Norge over 15 år i snitt åtte liter ren alkohol i året. Det tilsvarer 80 flasker vin eller 355 halvlitere med øl. Menn drikker fortsatt mest, men det er kvinners alkoholkonsum som har hatt størst økning de siste åra.

Foreldres misbruk av alkohol er et problem vi må ta på alvor. Du MÅ ikke ta det det glasset med vin eller akevitt som du mener du er fullt berettiget til å gjøre  når du setter deg til bords.  Mange foreldre har et problem med alkohol uten av de selv resonnerer nevneverdig over dette. Å legitimere sitt eget forbruk av alkohol er noe av det vanligste en hører når en tar tak i denne problematikken.

Alkoholmisbruk i julen er et tema som blir tatt lite opp på den offentlige arena selv om dokumentasjonen på at barn lider under foreldrenes alkoholmisbruk er omfattende. Det er viktig å lytte når våre barn opplever julen som en lidelse for oss alle som lever i dette samfunnet. Det er ikke bare et problem som skal løses av politi, barnevern og politikere. Vi har alle ansvar for vår oppvoksende generasjon samme hvilken posisjon vi innehar. 

Foreldre har et ansvar for egne barn. Det er de som påvirker barn mest og kjenner sine barn. Det er derfor viktig at vi som foreldre tenker gjennom hvordan vi opptrer overfor vår egen familie i julen. Å feire en alkoholfri jul uten alkohol er noe som alle foreldre kan klare og bør gjøre. Det  handler faktisk om trygghet og omsorg for vår oppvoksende generasjon.

 

.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere