Bjarne Bjelland

Alder: 67
  RSS

Om Bjarne

Pensjonert politimann.

Følgere

Terrorangrep mot Israel igjen.

Publisert rundt 6 år siden

Israel opplever i disse dager terrorangrep hvor uskyldige jøder blir drept av palestinske terrorister uten at offeret har løftet en finger mot gjerningsmannen.

Israel opplever i disse dager terrorangrep  hvor uskyldige jøder blir drept av palestinske terrorister uten at offeret har løftet en finger mot gjerningsmannen. Dette er ikke noe nytt for Israel som i de årene landet har eksistert stadig har opplevd at uskyldige mennesker blir angrepet av palestinske terrorister. Torsdag ble et jødiske ektepar drept foran øynene på sine fire barn. Ekteparet ble drept ved at det ble løsnet skudd mot bilen deres mens de kjørte på veien langs to bosetninger nord på Vestbredden. Fire av deres seks barn satt i bilen og var vitner til hendelsen, men ble ikke skadet.

 I helgen ble ytterligere to israelere drept i Jerusalem.  Siste lørdag kveld gikk en palestiner løs på fem personer med kniv, noe som medførte at en rabbiner døde etter å ha blitt knivstukket   gjentatte ganger i overkroppen. Rabbineren etterlater seg kone og sju barn.

En 22 år gammel mann ble også knivstukket i overkroppen, og i likhet med rabbineren døde også han på sykehus den kvelden. Hans kone ble stukket i ryggen og brystet og ligger i pustemaskin. Ekteparets sønn ble skutt i beinet av samme terrorist. Terroristen skjøt deretter mot flere turister og politistyrker.

Denne type hendelser innen et så kort tidsrom er graverende selv i Israel og eskalerer en allerede spent situasjon mellom jøder og palestinere. De siste dagene har det vært store opptøyer både i Jerusalem og flere steder på Vestbredden. To palestinere døde under sammenstøtene. Det er også flere hundre palestinere som er skadet etter opptøyene. I tillegg til dette er det også skutt to raketter fra Gaza mot Israel søndag.

Situasjonen viser at fredsavtalen mellom partene er så langt borte som den kan bli. Etter talen som Abbas holdt til FN i forrige uke har gemyttene hos palestinerne økt. Talen som Abbas holdt til det internasjonale samfunnet ga også mange spekulasjoner om det nå kunne bryte ut en tredje intifada. Under bråket på Tempelplassen tidligere har det palestinske lederskapet inkludert Abbas benyttet anledningen til å fyre opp situasjonen mellom partene snarere enn å dempe situasjonen. Det er tydelig at intensiteten i opprøret blant palestinerne er større enn på lenge. Mye kan tyde på en tredje intifada, men uansett er det et faktum at volden har økt det siste året og vil sannsynligvis øke enda mer i Jerusalem.

Det norske medier nå rapporterer om situasjonen i Israel er sterkt preget av ensidighet i forhold til Israel. Slik har det vært tidligere under konflikten mellom palestinerne og jødene og slik vil det også fortsette. NRK og TV 2 som er de mediene som har størst antall seere/lesere pøser på med reportasjer som speiler Israel som den store stygge ulven i konflikten. Antallet døde israelere og palestinere blir referert, men måten de døde på sies det ikke noe om. Her finnes ingen nyanser eller tilnærming til konflikten som stiller spørsmål til terrorismen fra palestinerne. Ingen spørsmål til Abbas og hans kolleger i det palestinske lederskapet om hvorfor de støtter terrorisme og faktisk betaler dette med midler som de har fått fra det internasjonale samfunnet med Norge som leder i giverlandsgruppen. Eler er det blitt slik at den terroren som utøves i forbindelse med angrep på uskyldige mennesker er frihetskamp og heltemodige handlinger? Denne type utsagn hører vi ofte fra palestinske ledere.

Håpet om to statsløsning er snart bare en illusjon. Hvem kan forhandle med en leder som støtter terrorisme, som belønner drapsmenn som har drept uskyldige jøder. Vår egen utenriksminister Børge Brende sier hele tiden at han går for fred og to-statløsning. Det er han jo nærmest programforpliktet til, men med den utvikling som har vært de siste årene så bør det snart være betimelig å spørre om ikke utenriksministeren snart må se på nye løsninger. Brendes analyser av situasjonen begynner å bli temmelig forutsigbare.

Det virker som hele det internasjonale samfunnet har satt seg ved dommerbordet og bedømmer Israel etter helt andre standarder enn andre land. FN sikkerhetsråd sin ukes gamle resolusjon: Medlemmene av FNs Sikkerhetsråd framhever at muslimske tilbedere ved Haram al-Sharif må tillates å tilbe i fred, fritt for vold, trusler og provokasjoner."sier noe om virkelighetsoppfatningen. 

Gå til innlegget

Resultatet av svensk innvandringspolitikk.

Publisert over 6 år siden

Landet har i dag fått resultatet av den innvandring som de har åpnet opp for siden begynnelsen på 70 tallet, da Sverige fortsatt var et homogent samfunn.

 Det multikulturelle samfunnet skulle bli et godt sted å leve for alle og videre være slik at egen kultur skulle bli rikere av å få kontakt med andre kulturer.

Dagens virkelighet er et godt stykke unna den virkelighet svenske politikere så for seg den gang de åpnet for høy innvandring. Innvandring og ikke minst integreringspolitikken har mislykkes i en slik grad en nesten ikke kunne forestille seg. Drømmevisjonen til mange svenske politikere ble aldri en realitet slik de hadde tenkt det.  

I en reportasje 07.09.2013 i NRK ble det vist til tall fra Interpol som viste at Sverige er blant Europas mest kriminelle land. Tallene var tidligere offentliggjort av den danske avisen Jyllands-posten. I reportasjen sto det videre at «Sverige er det klart mest utrygge landet i Skandinavia».

I Sverige i dag finnes 55 geografiske områder fordelt over 22 steder hvor kriminelle gjenger har tatt makten og kontrollen over lokalsamfunnet. Gjengene driver åpenlys narkotikahandel, forbrytelser og grove voldsutøvelser på åpen gate og har videre en forakt overfor det svenske offentlige systemet. Denne kriminaliteten skremmer befolkningen på en slik måte at det er meget vanskelig å få vitner til å stå frem i rettsforfølgning av de kriminelle gjengene. Politiet har også store problemer med å gjennomføre sitt arbeid inne i disse områdene etter at forbrytelser er begått, noe som igjen svekker politiets rolle som den enkelte borgers beskytter, og også fører til at mange ikke lenger kontakter politiet etter at de har blitt utsatt for forbrytelser. Nylig eksploderte en bil i Gøteborg hvor fire personer ble drept inkludert en fire år gammel jente. En av mennene som ble drept var tilknyttet en kriminell gjeng.

» Før eksplosjonen fredag var 17 menn drept i gjengrelaterte drap i Göteborgs forsteder siden januar 2011, og samtlige drap er uoppklart, ifølge en gjennomgang Göteborgs-Posten har foretatt».

I 2013 kom «Politirapporten 2022» som er en rapport om fremtidens kriminalutfordringer i Oslo. På rapportens side 27 står det følgende:» I Sverige har gjengkriminaliteten vokst i de tre største byene, Stockholm, Göteborg og Malmö. Dette har i all hovedsak skjedd i tilknytning til boområder med en høy andel innvandrere og store sosiale utfordringer. I enkelte av drabantbyene er det utviklet parallellsamfunn med egne lover og regler. I disse omgivelsene fungerer gjengene som en alternativ karriere og maktfaktor. For det svenske rettssamfunnet er dette noe som beskrives som en reell og økende trussel mot rettsstaten».

Aftenposten skrev i en reportasje 21.juni 2013 «Rapporten advarer mot grupper som søker sammen for å endre dagens demokratiske spilleregler. Det påpekes hvor viktig det er at slike parallelle samfunn ikke får utvikle egne regler og kodekser som bryter med norsk lov. En slik utvikling vil ifølge rapporten undergrave folks tillit til fellesskapet og gi grobunn for korrupsjon og undergraving av rettsstaten».

Utviklingen hos våre svenske venner er ikke noe nytt eller sensasjonelt. I mange år har vi sett den bekymringsfulle utviklingen i flere områder i Sverige. Svenske kriminelle bander har også vært i Norge og begått forbrytelser.    

 

Selv om statistikker, rapporter og media gir oss realiteten virker det som ledende svenske politikere fortsatt svever i en faktisk villfarelse hvor fakta innen kriminalitetsutviklingen ikke snakkes om. Eller er det slik at de bevisst ignorerer virkeligheten? 

Det er viktig at norske politikere tar lærdom av det svenske samfunnets resultater av innvandringspolitikken og tar den utviklingen som har skjedd i dette landet med i sin planlegging av innvandringspolitikken i Norge i årene fremover.

 

 

Gå til innlegget

I dag gis det lite undervisning rundt i kristne menigheter og kristne sammenhenger om kristendommens tilknytning til Israel og jødefolket. Det var fra Guds utvalgte folk jødene vår Mester kom.

I dag gis det lite undervisning rundt i kristne menigheter og kristne sammenhenger om kristendommens tilknytning til Israel og jødefolket. Det var fra Guds utvalgte folk jødene vår Mester kom. Jøden Jesus ble født av en jødisk kvinne, lært opp i jødedommen og underviste fra Skriftene for jødene. Jesus levde som jøde etter jødiske tradisjoner, ble korsfestet i Israel, døde i Israel, sto opp igjen, og dro derfra til himmelen og skal også komme igjen på samme plass. GT var faktisk Jesus og disiplene sin Bibel. Har GT mer eller mindre forsvunnet fra forkynnelsen i kristne sammenhenger i dag? Er profetiene om Israel blitt nullet ut av kloke kristne mennesker som kanskje har basert seg på egen sannhet og tolkning av Bibelens lære?

Det må være betimelig å spørre om hvor undervisningen og forkynnelsen om jødefolkes rolle har tatt veien i våre kirker og i flere menigheter i Norge i dag, med noen få hederlige unntak? Er det våre kirkefedre Augustin og Luther sin jødefientlige arv som kirken mener bør videreføres? Skal vi ikke påkalle Guds velsignelse over oss som troende ved å be for Israels folk? Er det kanskje en velsignelse vi som troende menigheter går glipp av her? Er tilkoblingen til jødedommen og Israel blitt for ubehagelig for den kristne kirke? Eller er det den gjeldende politiske korrekte mening om Israel som skal styre kirkens syn på Israel? Er det Kirkens Nødhjelp og Mellomkirkelig Råd de som skal speile innholdet i kirkens forhold til Israel? Et søk på Israel inne på DNK sine nettssider gir kun negative utsagn om Israel fra disse to organene.

 

 En trenger ikke lese mye av kirkehistorien for å se hva slags innsats kirken har lagt i å forfølge jødene. Hele kirkehistorien er et skammens dokumentar om kirkens overgrep overfor Guds utvalgte folk. Det er derfor trist å se at flere av kirkens organer holder frem med sine angrep på staten Israel fortsatt som de ikke har en historie som heller burde tilsi at de heller å gå stille i dørene enn stadig å komme med usaklige angrep på staten Israel. En god restart på dette kunne være å formidle jødenes rolle i den kristne tro. Er det ikke snart på tide for den norske kirke og flere kristne menigheter å revurdere sine holdninger mot jødene og Israel og la Bibelens ord om jødene komme frem fra talerstolene? Romerbrevet 9-11 sier mye om Israel. Guds løfter til Israel gjelder fortsatt og Israel er ikke forkastet av Gud selv om Israel forkastet sin Frelser. Paulus skriver i Romerbrevet 11 at jødenes forkastelse av evangeliet førte til frelse for oss hedningene.

 

Det er aldri for sent å snu heter det i en fjellvettregel. Dette gjelder ikke bare på fjellet men også den norske kirke og en del kristne menigheter i dag.

Gå til innlegget

Hebron

Publisert over 6 år siden

I forrige uke tok jeg buss 160 fra busstasjonen i Jerusalem til Hebron. Bussen til Hebron er armert (skuddsikker) og inne i bussen denne formiddagen sitter flere soldater, jødiske menn, kvinner og barn som er på vei til Hebron.

Bussen er det offentlige fremkomstmiddelet som de som bor i de jødiske delene ved og i Hebron kan bruke hvis de skal til Jerusalem.  Bussen kjører forbi militære kontrollposter, flere vakttårn og sikkerhetsgjerder. Den kjører langs rute 60, passerer Betlehem som ligger delvis skjult bak høye sikkerhetsgjerder før den kommer til områdene hvor jøder er bosatt og videre ned til «Machpelahulen» inne i Hebron, som ligger i den jødiske bydelen i Hebron.

 Selve bygningen har to tårn bygget av muslimene for at stedet ytre sett skal se ut som en moske. I 700 år har jødene hatt tilgang til dettes stedet for å be under forskjellige styrer. Inntil 1929 bodde det flere hundre jøder i Hebron Under en forferdelig massakre etter ordre fra stormuftien av Jerusalem (Arafats onkel) 24.august 1929 hvor 67 jøder brutalt drept og ti skadd. De overlevende jødene ble forvist fra byen. De husene som jødene bodde i den gang er det jødene i dag som bor i.

Hebron er for jødene den neste helligste byen etter Jerusalem, ligger 35 km sør for Jerusalem og 930 meter over havet. Hebron er faktisk stedet for den eldste jødiske samfunnet i verden, og kan dateres tilbake til bibelsk tid. I dag er Hebron hjem til rundt 250.000 palestinere og ca. 700 jøder. Ytterligere 6000 jøder bor i den tilstøtende fellesskap av Kiryat Arba.

Stedet er hellig for både jødene og de kristne mens islam også aksepterer det som et hellig sted på grunn av den bibelske henvisningen til Abraham. I henhold til Første Mosebok kjøpte Abraham hulen og markene rundt den for å gravlegge sin hustru Sara. Deretter ble også Abraham, Isak, Rebekka, Jakob og Lea også gravlagt i hulen. Av denne grunnen er byen også referert til i jødedommen som «Patriarkenes by», og ansett som den ene av de fire hellige byene. Over og rundt hulen er det kirker, synagoger og moskeer som har blitt bygd i løpet av århundrene.

Hebron er en by hvor FN viser sitt nærvær.  Bakgrunnen for opprettelsen av en tilstedeværelse av internasjonale observatører i Hebron er motsetninger mellom jødiske bosettere og palestinske innbyggere i byen som ligger i de palestinske selvstyreområdene (Palestina). Oppgaven er først og fremst å være internasjonale øyenvitner, og ved sin tilstedeværelse å bidra til økt følt sikkerhet for palestinerne i Hebron, og å fremme stabilitet som også bidrar til økonomisk utvikling.  

I boken «Filistrene» skriver forfatteren Ramon Bennet : «FNs multinasjonale styrker skal liksom være nøytrale styrker som holder de stridende fraksjonene fra hverandre, og dermed opprettholde freden i den spesielle regionen. Men når det gjelder Israel går FN enten over på Israels fienders side, eller handler som brannmenn som flykter «første gang de lukter røyk og første gang de ser flammer». Og etter å ha rømt for den første røykskyen utformer FN lettvinte våpenhvile-resolusjoner som er «utformet for å stoppe den israelske framrykkingen».

Sannheten i dette ser virker nok noe brutal, men ved å ta en titt på de historiske fakta hvor FN  har glimret med sin tilstedeværelse i naboland av Israel er den ikke langt unna sannheten.

Situasjonen i og rundt Hebron er ikke noen søndagskole. Siste hendelsen var at en gruppe menn ble pågrepet inne i den arabiske delen av Hebron i besittelse av sprengstoff tidligere i denne måneden. Sprengstoffet var beregnet på å drepe israelske soldater. De tre jødiske tenåringene Eyal Yifrah (19), Gilad Shaar (16) og Naftali Frenkel (16) som ble kidnappet av Hamas og drept utenfor Hebron i juni 2014 var en grusomt handling utført av palestina-arabiske terrorister tilknyttet Hamas. De tre ble funnet drept på et jorde nord av Hebron. Etter at den den jødiske bosetningen har blitt fornyet har også titalls terroraksjoner og mord blitt begått mot jødene. Videre har tusentalls tilfeller av steinkasting og bruk av molotovcoctails forekommet.

Hebron er en by som du ikke kommer upåvirket fra hvis du setter dine føtter i den eller områdene rundt. Det er selvfølgelig opp til hver enkelt å tro og høre den historien du ønsker å høre og tro på. For mitt eget vedkommende er det vanskelig å tro at fred er en løsning som er nærliggende slik situasjonen er i dette området. Uansett hva en måtte mene eller hvem en holder med i denne konflikten er faktum det at jøder ikke skal få leve sine liv i fred og ro i sitt eget land i Judea. 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Norge trenger tiltak mot jødehatet.

Publisert nesten 7 år siden

I kjølvannet av de siste terroraksjonene i flere europeiske land er utsagnene om situasjonen til eget land mange og forskjellige fra egne politikere .

Alle fordømmer med rette det som har skjedd av terroraksjoner mot ytringsfriheten og de aksjoner som er rettet mot jødene, men det snakkes lite om konkrete tiltak mot de utfordringene vi  nå har fått i eget land. Bevæpnet politi, bedre vakthold rundt den jødiske synagogen og et overvåkingspoliti som jobber forebyggende inn mot radikal islamisme er gode tiltak, men dette kan ikke løse problemene alene. Statsminister Erna Solberg sa under sitt besøk i den jødiske syngagogen mandag «at vi må bekjempe holdningene som gjør at hver tiende nordmann utrykker antisemittisme».  Disse tallene bygger hun på Hl undersøkelsen som ble gjennomført for noen år siden. Tallene og resultatet fra denne undersøkelsen bør være obligatorisk lesestoff for alle nordmenn som ønsker å få med seg hva som rører seg i det norske samfunnet.

 I rapporten fremgår det at én av fem nordmenn støtter påstanden om at «verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser». Én av fire nordmenn mener det er riktig at «jøder ser på seg selv som bedre enn andre». Nesten 40 pst. av de spurte likestiller Israels behandling av palestinerne med nazistenes behandling av jødene under 2. verdenskrig.

Det vil være naivt å tro at Norge ikke vil få en terroraksjon mot seg i fremtiden. Det vil ingen tiltak klare å hindre eller forebygge. Vi er inne i en tid hvor uskyldige sivile jøder er utpekt som ofre for kriminelle radikale jihadister i alle verdens land. Jødehatet er ikke noe nytt, men den forfølgelsen som jødene nå opplever i intensivitet er nytt i forhold til tidligere år. De foreløpige uttalelsene fra dansk politi viser at gjerningsmannen for terroraksjonene Omar Abdel El-Hussein var en kriminell person tilknyttet kriminelt gjengmiljø med voldsdommer og nylig sluppet ut av fengsel etter soning av dom. Dette er en bakgrunn som også bør få alarmklokkene hos ansvarlige justispolitikere til å ringe høyt da vi også i Oslo har gjengmiljøer tilknyttet radikal islamisme.

I 2009 ble søkelyset på om det var nødvendig å registrere antisemittistiske handlinger spesielt etter at det var registrert i løpet av en måned av Det mosaiske trossamfunn at de hadde opplevd elleve tilfeller av sjikane, hærverk og trusler.  Den gangen og også nå opererer politiet med at hatkriminalitet er på grunnlag av etnisitet, religion og seksuell legning. Tallene for å registrere antisemittistiske handlinger var for små ble det da hevdet. Etter 2009 og frem til nå har det vært en økning i antisemittistiske handlinger. Vi har hatt flere terroraksjoner hvor jøder har blitt drept de siste årene og jødene har opplevd mer trakassering, trusler, og angrep mot seg enn noen gang tidligere.

Tidligere har OSSE utrykt bekymring for at ikke Norge ikke har gjort nok for å kartlegge og bekjempe hatkriminalitet. Det bør nå være en selvfølge at det kommer flere beskyttende tiltak fro norske jøder. Endringer i straffeloven, kartlegging og statistikk over jødehat og antisemittistiske handlinger, overvåking av ekstreme nettsteder og gjengmiljøer er en god begynnelse. Samtidig må vår oppvoksende generasjon få kunnskap gjennom undervisning om jødenes historie i skolen. Gode holdninger og bekjempelse av fordommer starter med opplæring av neste generasjon. 

Det er all grunn til å spørre hvor norske politikere har vært disse årene når de har opplevd terroren mot jødene på nært hold. Det eneste partiet på Stortinget som har tatt bekymringen mot den voksende antisemittismen på alvor er KrF som har utarbeidet en egen tiltaksplan mot antisemittisme. Det er ikke så lenge siden denne ble behandlet i Stortinget, men ingen av partiene støtet de tiltak som KrF la frem i planen da. Tiden er fullmoden for tiltak som virkemiddel i forbindelse med den trusselsituasjonen og det virkelighetsbilde Norge opplever. En god begynnelse vil være å hente frem KrF sin tiltaksplan og gjennomføre de tiltak som er foreslått der. Det bør ikke være noe problem for regjeringspartiene og andre partier, etter å ha hørt deres lederes uttalelser i media de siste dagene.

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere