Bjarne Bjelland

Alder: 66
  RSS

Om Bjarne

Pensjonert politimann.

Følgere

Økende antisemittisme i Europa.

Publisert rundt 2 år siden

Antisemittismen i Europa viser en kraftig økning synliggjort gjennom flere undersøkelser som har kommet fram i media den siste tiden. Frankrike har den største andelen av jødiske innbyggere etter Israel og USA. I Frankrike ble det i fjor registrert 541 antisemittiske lovbrudd, ifølge tall myndighetene la fram tirsdag. Året før var det tilsvarende tallet 311. Siste hendelse ble oppdaget tirsdag morgen på en gravlund som ligger i den lille landsbyen Quatzenheim, like ved grensen til Tyskland.80 jødiske graver var vandlisert med hakekors. I helgen måtte fransk politi gripe inn for å beskytte den jødiske forfatteren Alain Finkielkraut fra en gruppe demonstranter i Paris lørdag. Flere videoer viser at demonstrantene ropte «skitne sionist», «vi er folket» og «Frankrike er vårt» til forfatteren.

Antisemittisme er dypt forankret i det franske samfunnet. Vi liker å tenke at det ikke er slik, men det er et faktum. Vi er nødt til å være bestemte i vår vilje til å kjempe videre, samtidig som vi er oppmerksomme på at dette er en svært gammel konflikt som vil vare lenge, sier statsminister Édouard Philippe, ifølge magasinet L'Express.

Tyskland har også registrert økende jødehat. I 2018 var det 1646 lovbruddmotivert av jødehat i Tyskland, ifølge tall tyske styresmakter basert på tysk kriminalstatistikk la fram onsdag. Det er det høyeste nivået på et tiår og enn økning på nesten 10 prosent sammenlignet med 2017.

I vårt eget land har heller ikke holdningene til jødene vært like gode og er nok ikke i dag heller så mye å rose seg av.» Rundt 12,5 prosent av den norske befolkningen har utpregede fordommer mot jøder, viser den første omfattende undersøkelsen som er gjort her til lands. På enkelte områder står antisemittismen likevel sterkere. Hele 19 prosent sier seg enige i at «verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser. Nesten hver femte nordmann tror altså på en slags jødisk, verdensomspennende konspirasjon. Og hver fjerde nordmann, 26 prosent, mener det er riktig at «jøder ser på seg selv som bedre enn andre». Undersøkelsen viser at hver tiende nordmann, eller 9,7 prosent, viser antipati mot jøder, mens 8 prosent sier de ikke vil ha jøder som nabo eller venner. Det er noe mindre forekomst av jødefiendtlige holdninger hos kvinner, unge og dem med høyere utdannelse enn hos menn, eldre og dem med lav utdanning. (VG 28.5.2012)»

Det er på høy tid å gni søvnen ut av øynene og innse at Europa aldri har hatt så store problemer med økende jødehat etter 2.verdenskrig som i dag. Den politiske unnfallenhet overfor den stadig økende forfølgelsen av jødene i Europa er blitt påtagende og nær. Konkrete handlinger som voldsutøvelser og terror mot uskyldige jøder er blitt tydeligere enn før og det er også blitt kortere tidsintervaller mellom episodene. Vold og sjikaner mot andre mennesker som har en annen identitet og er en annen folkegruppe er en infam og feig måte å opptre på. Det er også en trussel mot vårt eget demokratiske system.

EU, FN og europeiske statsledere bør nå vise handling og tiltak i forhold til denne utviklingen. Analyser og fordømmelser hjelper lite. Det kreves handling for å få ned jødehatet og ikke handlingslammelse.

Hvis de ovennevnte organisasjoner og ledere viser den samme interesse for å stille seg i kø foran mikrofonstativet i anledning dette problemet som når Israel er involvert i forsvar av eget land er det håp.


Gå til innlegget

Utenriksministeren sitt besøk i Israel.

Publisert over 2 år siden

Den norske utenriksministeren Ine Marie Eriksen Søreide sitt siste besøk hos Israels statsminister Benjamin Netanyahu ble en flau affære både for norsk utenrikspolitikk, regjeringen og ikke minst for ministeren.

 Eriksen Søreide sa selv til NTB etter møtet at det er uforståelig at norske borgere som deltar i bistandsprosjekter blir nektet innreise til Israel og områder på palestinsk side og at Norge mener denne praksisen er uklok. Hun tok også opp beslaget av det norske skipet Kårstein, som var på vei til Gaza med medisiner og medisinsk utstyr til lokalbefolkningen og ba umiddelbart myndighetene om en forklaring på hvorfor skipet ble oppbrakt, hendelsesforløpet og maktbruken.

 Reisen som vår utenriksminister foretok var

  «en viktig del av forberedelsene til ministermøtet i Giverlandsgruppen for Palestina (AHLC) som holdes i New York i september. Giverlandsgruppen har det siste året særlig intensivert innsatsen for å styrke den palestinske økonomien og bedre den kritiske situasjonen i Gaza.- Som leder av gruppen arbeider Norge nært med israelerne, palestinerne og internasjonale partnere for å bidra til konkrete løsninger for å stabilisere situasjonen og bedre levekårene i Gaza. Dette dreier seg blant annet om avtaler om vann- og strømforsyning, men også om at kun en forhandlet to-statsløsning vil skape varig stabilitet, sier Eriksen Søreide. (regjeringen.no)

Utenriksministeren må nok holde seg innen diplomatiske fraser og forsøke å sette norske interesser og norske borgere på tapetet i sitt diplomati, men hennes «diplomatiske innvendinger» i disse sakene blir hjelpeløse og virkelighetsfjerne i de utfordringer som Israel faktisk har i dag. Eriksen Søreide sine gjentakelser om fredsforhandlinger og giverlandskomiteen viser igjen at Norges utenriksagenda overfor Israel bommer på målet.

Det er også verdt å ta med seg i denne forbindelse at Israels statsminister Benjamin Netanyahu irettesatte Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide da hun søndag 5. august 2018 besøkte statsministerens kontor i Jerusalem.  Netanyahu ba regjeringen i Norge om å slutte å gi penger til grupper som angriper Israel, skrev Israels største avis Israel Hayom etter møtet.

Det var et 50 minutter langt møte hvor Netanyahu uttrykte sitt mishag over den norske støtten til anti-israelske grupper som Flyktninghjelpen (NRC).

 «Norwegian Refugee Council» i Oslo som ifølge avisen er en av de største og best kjente nonprofit humanitære organisasjoner i verden. Israel Hayom skrev at NRC har stått bak anklager mot Israels regjering til Høyesterett. 

«Avisen siterte også NGO Monitor som mener Flyktninghjelpen arbeider under dekke av å drive med informasjon, rådgivning og juridisk bistand, mens de i virkeligheten utnytter rettssystemet for å manipulere israelsk politikk for å komme seg utenom de demokratiske rammer.

De har videre sitert en kilde fra NRC som sa at de «prøver på alle måter å forstyrre Israels juridiske system.» «Så mange saker som mulig blir registrert, og så mange saker som mulig blir appellert for å øke arbeidsbyrden for rettssystemet og Høyesterett i den grad at det blokkeres.»

–Slutt å støtte NGO-er som angriper sionismen og staten Israel. At et land berører et annet på denne måten, er uakseptabelt, sa Netanyahu.

Ine Eriksen Søreide svarte at Norge ikke er engasjert i anti-israelsk aktivitet, men i humanitært arbeid.» (Karmel.net)

Det må være betimelig å spørre hvor lenge Norge skal fortsette å spille politisk klovn overfor Israel. Å besøke statsministeren i Israel og snakke om fredsforhandlinger og oppfatninger av realiteter som ikke er i tråd med de faktiske forhold blir det ikke noe godt resultat av. Israels statsministers irettesettelse av vår egen utenriksminister ved at Norge støtter   anti-israelske grupper bør få Stortinget til å revurdere sin politikk på dette området. Etter utenriksminister Eriksen Søreide sitt besøk hos statsminister Netanyahu er tiden inne for en ny debatt i nasjonalforsamlingen om Norges forhold til Israel.

En god begynnelse på dette vil være å stille utenriksministeren noen betimelige spørsmål i spørretimen om hennes besøk i Midt-Østen.

Gå til innlegget

Ungdomsvold er et emne som stadig blir omtalt i media medfølgende kommentarer fra politi, forskere, politikere, foreldre, barnevern, ungdomsarbeidere, m.m. Ofte de siste årene er «nyheten» at volden har blitt råere, kniver er involvert i slagsmål, gjenger banker opp enslige offer og filmer overgrepene som igjen sendes ut i sosiale media.

 Dette igjen blir karakterisert som nye «trender» blant ungdom og skaper angst og usikkerhet hos de som har barn og unge i familien. Samtidig lanserer politikerne «forebyggende tiltak» for å bekjempe kriminalitet blant unge med stadig nye bevilgninger over kommunale budsjett. I skolene er det også mange tiltak og prosjekter mot de forskjellige «onder» som ungdommen kan bli utsatt for i sin ungdomstid. Mange av disse prosjektene er gode og nyttige, men spørsmålet er om de fungerer eller har fungert på noen effektiv måte.  

 

Ungdommen har alltid brukt vold mot hverandre og avtalt slagsmål. I helgene når fluidumet inntas og gir forstyrrelser i hode og tanke kan bagateller utløse voldsbruk, noe som ikke kun gjelder unge mennesker, men de er dessverre oftest offer for voldshandlingene. De forebyggende avdelingene i politiet sier til media stort sett det som de i alle år har sagt om vold. Det nærmeste nye er bruk av mobilene som redskap for videre å spre ut volden. Det er for øvrig bekymringsfullt at det blir stadig ynge barn involvert i voldsbruk både som utøver og offer.

Media vet veldig godt at denne type saker selger godt og setter overskrifter deretter. Slik var det før, slik er det nå og slik vil det være i fremtiden. Studerer en hva som er skrevet tidligere år om voldsbruken ser en av reportasjene at de ord som før er brukt går igjen. At volden er økende til tider er nok riktig, men stort sett er det påvirkning av narkotiske rusmidler og alkohol som oftest er den underliggende faktoren som spiller inn på volden. Det er bare å ta turen inn på en politivakt på hvilket som helst politikammer en søndag så får en fort dokumentert det.

Det må være betimelig å spørre etter at det faktisk aldri har vært så mange forebyggende tiltak og aldri vært så mange voksne som jobber inn mot ungdomskriminalitet og voldsbruk hvorfor volden da ikke går tilbake? Penger, ungdomsklubber, bekymringssamtaler og seminarer samlet i en paraply som heter forebyggende tiltak virker jo ikke slik det blir reklamert om på forhånd.

Er det den kriminelle lavalder som må senkes for å straffe de verste gjengangerne? Er det blitt slik at i en postmoderne tid hvor alle verdier og religioner er blitt likeverdige har de unge og foreldre ikke noe retning å gå etter? Det som før var rett er blitt urett og urett er blitt rett med loven i hånd har vel også spilt inn på den forvirringen vi opplever i dag?                                                                                                              

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere