Bjarne Bjelland

Alder: 66
  RSS

Om Bjarne

Pensjonert politimann.

Følgere

Frigi Gilad Shalid

Publisert over 10 år siden

26.juni 2006 ble den israelske soldaten Gilad Shalit tatt til fange av en terrorgruppe sammensatt av Hamas og to andre islamske grupperinger.

 Disse hadde i hemmelighet gravd en tunnel  under grensa  fra Gaza til Israel. To israelske soldater ble drept og fire andre såret under angrepet. Gilad ble ført til Gaza og har siden denne dato sittet i fangenskap. Han har til denne dato ikke fått oppfylt sine rettigheter som krigsfange  der han nå sitter.

Foreldrene til Shalid har nå etablert en stand ikke langt fra statsministerens bolig i Jerusalem etter å ha arrangert en marsj fra sitt hjem i nærheten av Libanon grensen.  For noen uker siden var jeg i Jerusalem og fikk da hilse på foreldrene til Gilad. Sønnen deres hadde da sittet i fangenskap i 1565 dager på Gaza. Begge foreldrene  satt plassert i hver sin stol med en stol mellom seg. Denne stolen var reservert deres sønn.  Mange stoppet opp ved standen og viste sin støtte ve å skrive under på støtteerklæringer for frigivelse av denne soldaten som har sittet i fangenskap i lang tid. 

På en av de Hamas sine nettsider er det lagt ut en tegnefilm hvor far til Shalid mottar sin sønn død i en kiste. I filmen advares det om at Shalid kan lide samme skjebne som den israelske piloten Ron Alad om det ikke blir enighet om fangeutveksling. Arad forsvant da han fløy over Sør-Libanon i  1986. Hans videre skjebne er ukjent for israelske myndigheter.

Hamas forlanger mange terrorister som sitter fengslet i bytte mot å utlevere Shalid. Det har vært flere forhandlinger rundt saken, men ingenting har til nå ført til at Hamas har utlevert den unge soldaten. Shalid er  Hamas sitt triumfkort for tiden og dette benyttes av Hamas på en avskyelig måte. 

Amnesty, Røde Kors og FN har fordømt  kidnappingen av Gilad Shalit, men er det nok med programerklæringer fra de internasjonale hjelpeorganisasjoner  for å få frigitt Shalit? 

Stortingsrepresentanten Øyvind Vaksdal, FrP,  har i skriftlig spørsmål  tdiligere i år spurt utrenriksministeren om hva han vil gjøre for å følge opp Europarådets resolusjon 1748 der man ber om at Shalid snarest blir løslatt. Støhre svarte at han gjentatte ganger hadde oppfordret til løslaltelse av Shalid og kravet om at Shalid umiddelbart løslates og videre få umiddelbar tilgang til Røde Kors.. Norge vil derfor fortsette å oppfordre Hamas til å løslaste Shalid.

Norge leder giverlandskomiteen for palestinerne (AHLC). Vestbredden og  Gaza er  de prioriterte områdene for overføring også av penger fra den norske stat. Palestinerne  mottar mer støtte enn noen annen folkegruppe i verden av Norge.  I år 2008 var støtten rekordstor, på 800 millioner kroner. Fra 1993 har Norge gitt mer enn 5,7 milliarder kroner til palestinske områder. Flere av de mottagerne som mottar disse summene bruker neppe pengene til nødhjelp, men finaninserer politisk  kamp mot Israel. Et betimelig spørsmål i denne saken er om ikke  den norske regjering  snarest bør begynne å stille strengere krav til gjengjeld for sin pengehjelp. Å forlange at Shilat skal løslates ville vært et naturlig  krav til de styrende myndigheter på Gaza med bagrunn i de summene som  Norge betaler i støtte til Gaza. Norge har med sin politiske innflytelse i dette området sikkert enda større mulighet til å øve størrre press  i denne saken enn bare å oppfordre Hamas til å løslate Shalid.

 

 

Gå til innlegget

Hjelp-jeg er mann

Publisert over 10 år siden

Mannen taper terreng i det norske samfunn og er blitt taper i et stadig mer krevende og stressende samfunn. Det har noen hver fått erfare, selv om denne tilståelsen sitter langt inne hos oss menn. En vil jo bevare freden og vise hensyn til det sterke kjønn, kvinnen. Å bli født som jente idag er faktisk et klart fortrinn når en ser på de faktiske forhold i dagens samfunn.. Innerst inne vet vi menn dette, men kan selvfølgelig ikke si det høyt,vi viser gode miner til slett spill og lovpriser det andre kjønn. 

Nå er det forresten dokumentert. Jenter gjør det mye bedre enn guttene i skolen, videregående skole og i høyere utdanning. Og forskjellene er ikke blitt mindre de siste årene, men faktisk økt.I skolene er det kvinnene som dominerer i lærerstanden. Ja, lille Ola møter knapt nok en mannlig lærer før han kommer på ungdomsskolen. Da har han gått barneskolen og vært i barnehagen og blitt påvirket av kun kvinner hvor jentene er vinnerne og guttene de slemme og vanskelige med få unntak. Det er ikke lett å ta igjen det tapte da, de voksne rollemodellene har satt seg fast i hodet på Ola. Forståesegpåere, skoleadministrasjon og lokalpolitikerne i kommunene rundt i kongeriket klør seg i hodene og leser dokumenter og forskning på området og diskuterer tiltak til de er lyserøde i hodene for å se om det går å utjevne forskjellene, men jentene rykker fra uansett.

 Jeg husker en eldre lærer som stille uttalte til meg at forksjellen mellom guttene og jentene skyldtes feminseringen av hele skolen. “Det er der det ligger” , sa han, men et drømmende utrykk i øynene. Min mannlige medynk med samme kjønn steg opp og jeg tenkte tilbake på min barndoms dal. Ja uten ord fant vi felles forståelse i saken. Dengang da mannen kom hjem etter å ha jobbet på fabrikken, satte seg til bords og spiste mors kjøttkaker, dessert og kanskje et lite kakestykke til kaffekoppen før en sank tilfreds tilbake med dagens avis og litt etter sovnet inn for en liten periode. I dag er den type aktiviteter etter kl.1600 stort sett historie.

 Mennene taper oftest  etter skilsmissene i dag når de blir alene, de drikker mer  og havner i fengsler oftere enn kvinnene. De klarer seg dårligere alene enn kvinnene da det ikke er  så lett for mannen å betro seg til andre menn allefall i edru tilstand. Betroelsene kommer ofte etter flere drinker og da er ingen som allikevel forstår hva mannen sier.

Det begynner å bli en stund siden Gud skapte mannen og deretter “manninnen” som skulle være medhjelperen til kvinnen. I England har flere menn konventert til islam grunnet mannsrollen sin. Men, det blir vel noe drastisk å gjøre noe slikt. Vi får fortsette å lide og varte opp kvinnene. Det står visst en kvinne bak enhver fremgangsrik mann, og det gjorde det visst også før i tiden.

Gå til innlegget

Trygge skoleveier

Publisert over 10 år siden

Skolen er startet opp igjen og barn er på skolevei igjen. Alle barn har en plikt til å gå på skolen. KrF mener at dette også skal følges av en rett til å komme trygt til og fra skolen. Flere og sikrere gang og sykkelstier , særlig langs trafikkerte veier der barn ferdes , er etter KrF sitt syn et viktig trafiksikkerhetstiltak som vil bidra til langt tryggere skoleveier.

 Mange gode tiltak  for å bedre sikkerheten er kommet på plass de siste årene.,men vi er ennå langt fra målet om trygge skoleveier for alle. Bidrag til en tryggere skolevei kan være utbedring av fortau, gang/sykkelvei, trafikkskilt,trafikksignalanlegg,gangbruer,oppmerking,opphøyde gangfelt, god gatebelysning.m.m.

Fysiske tiltak er ofte nødvendige for å sikre skoleveien og er et offentlig ansvar. Når jeg tenker tilbake til min egen skolevei var det knapt nok fortau hele veien til skolen. Andre tiltak var også mangelvare. Om det regnet, blåste eller snødde så var det aldri noe sjanse for å bli kjørt på skolen. Men, vi hadde et sosialt utbytte på mange måter av å gå og senere

sykle. Det var en helsegevinst, en god måte å begynne og avslutte skolehverdagen .

En undersøkelse foretatt av transportøkonomisk institutt foretatt i 2006 viste at 25 prosent av elevene kjøres til skolen av foreldrene. Bare 2 av 10 foreldre som kjørte barna oppga trafikkfarlig vei som grunnen. De fleste foreldre oppga at de kjørte barna på grunn av praktiske hensyn. Selv om det nå er fire år siden undersøkelsen ble tatt er det ingen grunn til å tro at forholdene er blitt bedre. 

Hvert år tar politiet flere trafikanter i fartskontoller på skoleveier. Det er ikke uvanlig at politiet stopper foreldre som kjører for fort med egne barn til/fra skolen. Farlige situasjoner oppstår også ofte i forbindelse med av og påstigning utenfor skolene. Det kunne også gjerne være en ide for de som har veldig dårlig tid og «bare» må kjøre barna til skolen å stoppe et stykke fra skolen og la barna gå den siste biten? En trenger vel ikke komme nærmest mulig inngangsdørentil skolen? Der er det som nok kaos fra før.

Snart kommer vinteren med kalde og mørke morgener. Det kan være lett i sette barnet inn i bilen en travel morgenstund, men lærer vi barna trafikkultur og gir dem trafikkopplæring på denne måten? Det er vel neppe baksetet i en bil som er best egnet til en god trafikkopplæring for våre barn.


Gå til innlegget

Trygge skoleveier

Publisert over 10 år siden

Skolen er startet opp igjen og barn er på skolevei igjen. Alle barn har en plikt til å gå på skolen. KrF mener at dette også skal følges av en rett til å komme trygt til og fra skolen. Flere og sikrere gang og sykkelstier , særlig langs trafikkerte veier der barn ferdes , er etter KrF sitt syn et viktig trafiksikkerhetstiltak som vil bidra til langt tryggere skoleveier.

 Mange gode tiltak  for å bedre sikkerheten er kommet på plass de siste årene.,men vi er ennå langt fra målet om trygge skoleveier for alle. Bidrag til en tryggere skolevei kan være utbedring av fortau, gang/sykkelvei, trafikkskilt,trafikksignalanlegg,gangbruer,oppmerking,opphøyde gangfelt, god gatebelysning.m.m.

Fysiske tiltak er ofte nødvendige for å sikre skoleveien og er et offentlig ansvar. Når jeg tenker tilbake til min egen skolevei var det knapt nok fortau hele veien til skolen. Andre tiltak var også mangelvare. Om det regnet, blåste eller snødde så var det aldri noe sjanse for å bli kjørt på skolen. Men, vi hadde et sosialt utbytte på mange måter av å gå og senere

sykle. Det var en helsegevinst, en god måte å begynne og avslutte skolehverdagen .

En undersøkelse foretatt av transportøkonomisk institutt foretatt i 2006 viste at 25 prosent av elevene kjøres til skolen av foreldrene. Bare 2 av 10 foreldre som kjørte barna oppga trafikkfarlig vei som grunnen. De fleste foreldre oppga at de kjørte barna på grunn av praktiske hensyn. Selv om det nå er fire år siden undersøkelsen ble tatt er det ingen grunn til å tro at forholdene er blitt bedre. 

Hvert år tar politiet flere trafikanter i fartskontoller på skoleveier. Det er ikke uvanlig at politiet stopper foreldre som kjører for fort med egne barn til/fra skolen. Farlige situasjoner oppstår også ofte i forbindelse med av og påstigning utenfor skolene. Det kunne også gjerne være en ide for de som har veldig dårlig tid og «bare» må kjøre barna til skolen å stoppe et stykke fra skolen og la barna gå den siste biten? En trenger vel ikke komme nærmest mulig inngangsdørentil skolen? Der er det som nok kaos fra før.

Snart kommer vinteren med kalde og mørke morgener. Det kan være lett i sette barnet inn i bilen en travel morgenstund, men lærer vi barna trafikkultur og gir dem trafikkopplæring på denne måten? Det er vel neppe baksetet i en bil som er best egnet til en god trafikkopplæring for våre barn.


Gå til innlegget

Kriminalitet og politikk

Publisert over 10 år siden

KRIMINALITET OG POLITIKK.

Kriminalpolitikk er et av de viktigste områdene på den politiske arena. Stadig flere mennesker i dette landet har fått sine liv totalt forandret fordi de har blitt utsatt for kriminelle handlinger. Kriminaliteten rammer hele samfunnet både økonomisk og i menneskelige lidelser. Media skriver daglig om drap, voldtekter og andre kriminelle handlinger Anmeldelser mot liv, legeme og helbred er doblet siden 93. Kriminaliteten er blitt mer kynisk, brutal og rå enn tidligere. Det er dessverre slik at denne virkeligheten er kommet for å bli. Utviklingen går sin gang, og er dessverre blitt en del av hverdagsbildet i kongeriket Norge.Trygghet er en forutseting for vår velferd og trivsel i samfunnet. Dessverre føler flere og flere mennesker seg utrygge i vår samfunn grunnet økningen av grovere kriminalitet. Norge er blitt et attraktivt område for internasjonal kriminalitet mye grunnet mange års naiv og hjelpeløs kriminalpolitikk fra sentralt hold.

Før alle valg er faktisk kriminalpolitikk et satsingsområde for mange partier. Ulike partier kommer med forskjellige innfallsvinkler for hvordan de skal løse de problemer den stadig økende kriminalitet gir. I nesten alle valgprogram står det at partiene vil styrke politiet. Etter valget er unnagjort hører vi ikke mer om den saken. Jeg opplever det slik at de fleste parti ikke fokuserer noe på den reelle utvikling som skjer på denne fronten. Vi er ofte opptatt av å fortelle hverandre hvilke flotte forebyggende tiltak vi selv har erfart hjelper og nærmest overgår hverandre med å fortelle om omsorgtiltakene våre. Det kan se ut som vi ønsker å bli verdensmester i omsorgstilbud, men omsorg for mange kriminelle personer er dessverre ofte fengsel og straff. Det er faktisk også omsorg å sette grenser i samfunnet. Snillisme har dessverre også vært en dominerende faktor på dette området og justispolitikken har oftere blitt preget av sosial omsorg enn virkelig hjelp.

Kriminalitetsdebatten må bli løftet frem på en helt annen måte enn det som nå er tilfelle. Det er nesten et paradoks å se at kriminalieten ikke angår de fleste stortingspolitikerer med noen få hederlige unntak.. Den utviklingen som har skjedd på denne fronten rammer borgere lokalt og er en utvikling hvor samfunnet snart må kunne gjøre noe. Forskjellige regjeringer har hatt kriminalpolitikken på sin dagsorden og gjort litt med utviklingen, uten at samfunnets maktutøvende organ politiet nevneverdig er blitt styrket de siste årene.

Det er på det lokale planet kriminaliteten foregår. Det er utenfor ditt og mott hus i vårt nærområde vi opplever hverdagskriminaliteten. Å forebygge kriminalitet er en samfunnsoppgave. Familien og lokalsamfunnet er de viktigste forankringspunktene for barn og ungdom. Politiet er den faginstans som sitter på mest kompetanse for å løse de problemer vi har fått av en stadig økende kriminalitet. Politiet er også en viktig deltaker sammen med andre kriminalitetsforebyggende tiltak som premissleverandør og aktiv medspiller.

Det er på høy tid at sentrale politikere tar opp kampen mot den virkelighet vi har fått. Politiet har fått mange nye oppgaver og dagens kriminalitetsbilde har også gjort at utfordringene med å løse problemene er blitt større og krever derved større ressurser. Det nytter ikke å bekjempe kriminalitet uten å gi politiet større ressurser og satse på å utdanne politifolk. Samfunnet får det politiet de betaler for. Tiden er inne for å skape en politisk bevissthet rundt den utfordring kriminaliteten er blitt for samfunnet vårt og utforme en helhetlig kriminalpolitikk ut fra dagens realitet. Politiet må tilføres ressurser og det må bli attraktivt å jobbe i politiet. Situasjonen er dessverre blitt slik at konkurransen om å komme seg ut av etaten er større enn å komme seg inn.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere