Bjarne Bjelland

Alder: 66
  RSS

Om Bjarne

Pensjonert politimann.

Følgere

Jødenes historie i Norge under krigen.

Publisert rundt 2 måneder siden

Torsdag 26.november var det 78 år siden fangeskipet "Donau" forlot utstikker 1 ved Amerikalinjens kai i Oslo med 532 jøder om bord: 302 menn, 188 kvinner og 42 barn.

«De ble stuet sammen i to lasterom, kvinner og barn i det ene og menn i det andre. Mange om bord tenkte først at transporten skulle gå nordover til en arbeidsleir i Norge, men «Donau» gikk med kurs sørover gjennom Øresund. De kunne etter hvert se det opplyste Sverige på babord side og det mørklagte Danmark på styrbord side. På grunn av sterk storm i Østersjøen ble «Donau» forsinket og ankom havnebyen Stettin om formiddagen 30. november. På kaien ble jødene fra Norge overlatt til tysk sikkerhetspoliti og vaktmannskaper fra ordenspolitiet. Transporten gikk videre med tog, og 1. desember ankom jødene fra Norge utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau. Alle barn, kvinner og menn som ble definert som arbeidsudyktige, ble drept samme dag – til sammen 346 personer. I alt 186 menn i alderen 15–50 år ble registrert som arbeidsdyktige fanger. Bare ni overlevde verdenskrigen» (Aftenposten 20.april 2014.)

Skipsklokken til "Donau" er i dag av plassert på Holocaust-sentret i Oslo, som et symbol på forsøket på å utrydde alle jøder i Norge.

Jødenes historie i Norge fra krigsårene 1940-1945 er en grusom historie. Etter at arkivene etter det tidligere statspolitiet og kildematerialet fra rettsaker i Norge under rettsoppgjøret etter krigen er åpnet og gjort tilgjengelig har også mange nordmenn satt søkelyset på hva som egentlig skjedde under krigen. Jødenes historier fra krigsårene har også blitt en del av samfunnslivet de siste årene og mange bøker om disse forholdene er kommet ut de siste årene. Studier av artikler fra norske aviser   denne tiden er også en kilde til hvordan samfunnets oppfatninger har vært gjennom den nyere jødiske historie i Norge.

 I julen er det premiere på filmen «Den største forbrytelsen» fra boken med samme navn skrevet av Marte Michelet. Filmen handler om tilintetgjørelsen av jødene under 2.verdenskrig i vårt eget fedreland.  Filmen er basert på virkelige hendelser.

I Lindmo fredag 27.november ble skuespilleren Jørgen Oftebro og Eliana Hercz, jødisk veiviser ved det mosaiske trossamfunn intervjuet. Oftebro spiller jøden Charles Braude. Natt til 26. oktober 1942 ble han arrestert samtidig som andre mannlige jøder, og deretter ført til Berg konsentrasjonsleir. Siden han var gift med en ikke-jødisk kvinne, ble han ikke deportert til en dødsleir. Han ble værende på Berg fram til rett før krigen ble slutt. Da ble han, sammen med andre mannlige jøder i samme situasjon, sendt til Sverige.

Det var tydelig at den sterke rollen som Oftebro hadde spilt hadde gjort et sterkt inntrykk på ham. Oftebro fortalte at han mente at forfølgelsen av jødene under krigen i Norge var blitt «underfortalt».  Eliana Hercz fortalte om sitt arbeid som formidler om av jødenes situasjon under krigen. Hennes bestefar hadde vært i konsentrasjonsleirer i Europa under krigen. Han hadde tiet om sitt tidligere fangeopphold i men da det kom opplysninger om at enkelte mente at Holocaust ikke hadde eksistert fortalte han sine fryktelige minner.

I dag ser vi hvordan antisemittismen øker i Europa. Vi er inne i en tid hvor jøder og Israel er blitt en hoggestabbe for mange av verdens nasjoner. La oss holde øynene opp og se på jødeforfølgelsen som den kreftsvulsten den har vært og ikke minst er i dag også. Historiske opplysninger
om de historiske faktiske forhold er ofte den beste lærdom for oss alle og påminner oss om at det som skjedde under krigen aldri må skje igjen.

Gå til innlegget

Å få være arkitekten til en to-statsløsning har i mange år vært alle presidenter i USA sin store drøm. Donald Trump er intet unntak. Med god hjelp av sin svigersønn Jared Kushner som leder av prosjektet har han forsøkt i mange år å få til en stat for palestinerne.

Nå, kun få måneder før presidentvalget ser det ut som også denne fredsavtale løsningen kan ha kommet til veis ende. Trump har fått mye annet å tenke på og lite tyder på at tiden er inne nå for noe tiltak i forbindelse med to-stat løsningen til USA.

Fredsplanen åpnet for at Israel kunne innføre sivil israelsk lovgivning i det området som blir kalt område C på Vestbredden. Statsminister Netanyahu kunngjorde at «annekteringen» ville skje 1.juli til store protester fra det palestinske og det internasjonale samfunnet.   Det ble som vi vet ikke noe av overtakelsen av området 1.juli.

Torsdag 13.august twitret Trump at en fredsavtale mellom Israel og det sunni-muslimske landet Emiratene var inngått. USA hadde i lang tid jobbet aktivt for å få til denne avtalen og igjen var Trumps svigersønn en av de ledende forhandlerne i avtalen. Innrømmelsen fra Israel var at de ikke skulle overta noe land på Vestbredden. Det kan også komme nye fredsavtaler i kjølvannet av denne med andre sunni-muslimske land.

Situasjonen i de sunni-islamske land nå er at disse også følger godt med på det forestående valget i USA.

Sunniene husker Obama sin atomavtale med shia-muslimske Iran og de fordeler Iran fikk av denne avtalen. Iran som prøver på få en posisjon som regional stormakt også blitt en trussel overfor de sunni-muslimske landene de senere år. Sunni-muslimene husker godt Joe Biden som visepresident under Obama perioden. Biden antas å føre samme linje hvis han blir valgt som president.  Atomavtalen med sjia Iran er neppe et godt minne for sunniene. Nå når Iran er blitt en større trussel i regionen kan det være en fordel å inngå en avtale med Israel som er en millitærmakt som kan tukte Iran. Vennskap med USA og Israel kan være en fordel økonomisk, politisk og ikke minst millitær-strategisk for begge parter.

Presidentvalget i USA handler ikke bare om USA, men har også stor betydning for hvilken utvikling vi vil får i Israel og i hele Midt-Østen regionen fremover.

Gå til innlegget

Jøde og palestiner i Israel

Publisert 8 måneder siden

Konflikten mellom palestina-araberne og Israel er en aktuell sak. Det går ikke en dag uten at vi hører og ser noe om denne konflikten i media. Nå er det Israels innføring av israelsk sivil lovgivning fra 1.juli i område C i Jordandalen som kaller på de store overskriftene i vestlig media.


 Siden tidlig i 60 årene har vi gjennom media fått høre om palestinerne sin kamp mot Israel. Norge har engasjert seg sterkt i konflikten mellom palestinerne og Israel. I den forbindelse har Norge hatt ledervervet i giverlandskomiteen. Giverlandsgruppen for Palestina ble etablert i 1993 etter den første Oslo-avtalen og har som mål å legge et institusjonelt og økonomisk grunnlag for en forhandlet to-statsløsning.

Palestina er i dag en delvis anerkjent stat. Landet har siden 2012 vært en «observatørstat uten medlemskap» i FN.

 Palestinas frigjøringsorganisasjons (PLO) nasjonalråds (PNC) proklamerte uavhengighetserklæringen om Palestina i eksil i Algerie 15. november 1988. På dette tidspunktet var PLO forvist fra Libanon og PLO hadde ingen kontroll over noe territorium. Palestinerne sine krav er å underlegge seg Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem, også kalt de palestinske territoriene. Jerusalem er erklært som hovedstad, men president og parlament holder til i Ramallah.

Et betimelig spørsmål i denne saken er hvem er det som er faktisk er palestiner og hvilket landområde er Palestina.

Palestiner er opprinnelig navnet på folkeslaget som brukes i semittiske språk, old-egyptisk Prst, Assyrisk Palastu, og det gammelhebraiske Plishtim, hvor det sistnevnte også brukes i Bibelen for å beskrive filisterne som var jødenes verste fiender. Plishtim betyr invasjon og har ikke arabiske røtter. Filisterne hadde sitt opphav fra det minoiske og mykenske folket på Kreta. Filistrene forsvinner ut av historien flere hundre år før Kristus blir født.

Historien forteller oss videre at keiser Hadrian brukte denne betegnelsen etter det siste opprøret fra jødene var slått ned i år 135. Det området hvor jødene hadde styrt og bodd i Israel/Judea i lange tider var nå blitt en romersk provins. Etter denne hendelsen har forskjellige ledere og land styrt disse områdene. Den lengste perioden vi finner i denne historien er det ottomanske imperium som styrte i dette området fra 1517 og fram til 1917.

Fra sionistbevegelsen begynte sin virksomhet i Europa i slutten på 1800 tallet ble Palestina identifisert som hjemlandet til jødene. Videre fra 1920 etter oppgjøret etter 1.verdenskrig ble jødene oppfordret til å bosette seg i Palestina og få statsborgerskap der. Jøden fikk altså en legal eiendomsrett 24.-25.april i San Remo som var og fortsatt er bindende folkerett.

Da staten Israel ble gjenopprettet i 1948 ble innbyggerne i området israelere. Ingen arabere gjorde da krav på å bli benevnt som palestinere.

Går vi kort tid tilbake i historien var det palestinske folket i PLO sin grunnlov (charter) beskrevet som en del av den arabiske befolkning. I 1968 da Yasir Arafat overtok ledelsen ble dette endret til en egen nasjon. PLO gjorde i 1996 et intensjonsvedtak om at PLO-charteret skulle endres slik at staten Israels utslettelse ikke lenger var noe uttalt mål, men dette intensjonsvedtaket ble aldri fulgt opp, og 8 år senere er PLO-charteret fortsatt uendret.  Charteret ser også på Israels opprettelse som ulovlig og ugyldig og godkjenner ikke de historiske vedtak som er gjort om dette landet.

Etter krigen i 67 begynte FN å omtale områdene som Israel tok i Judea og Samaria (Vestbredden) som «okkuperte områder». I 1973 utvidet FN dette til «rettighetene til de arabiske statene og folk hvis territorier er under fremmed okkupasjon». I 1977 var det endret til «palestinske og andre arabiske territorier okkupert fra 1967». Språkbruken viser at FN over en 10 års periode skiftet oppfatning av hvem som var eiere av de territoriene som Israel angivelig okkuperte. (Israels land etter internasjonal lov, Bjørn Hildrum).

All historie viser at Palestina egentlig var knyttet til jødene. Palestinamandatet fra oppgjøret etter 1.verdenskrig er et godt eksempel på dette.  I dag blir mye av historiens realiteter utelatt og «sannheten» blir ofte en politisk sannhet uten fotfeste i virkeligheten. Araberne har tatt over identiteten som palestinerne og har fått store deler av verden til å tro at det er Israel som  hindrer dem det landet de mener de har historisk  rett og krav på.

Gå til innlegget

"Ikke kjøp av jødene"

Publisert 12 måneder siden

For kort tid siden fikk vi mange reportasjer og intervjuer med jødiske tidsvitner som hadde vært i konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig. Minnemarkeringer den 27.januar ble holdt i mange byer i Norge og ellers rundt i verden. Tysklands statsminister Angela Merkel advarte på den internasjonale minnedagen for holocaust-ofre i 2018 om økende antisemittisme i Tyskland. Det er all grunn til å gjenta denne advarselen også i dag.. En gjennomgangsmelodi fra talene denne gang var at grusomhetene fra andre verdenskrig med drap på nærmere seks millioner jøder ikke må skje igjen.

I dag ser vi hvordan antisemittismen øker i Europa. Vi er inne i en tid hvor jøder og Israel er blitt en hoggestabbe for mange av verdens nasjoner. La oss holde øynene opp og se på jødeforfølgelsen som en kreftsvulst i verden.

Årene før andre verdenskrig pisket Hitler og nazistene opp en negativ stemning mot jødene. Et av de første tiltakene som ble utført var merking av jødiske butikker fulgt av at nazister stilte seg opp foran butikken og nektet folk å kjøpe varer. Da det tyske parlamentet (Reichstag) vedtok å kategorisere BDS-bevegelsen som antisemittisk, henviste de til at oppfordring til boikott av Israel minner mistenkelig om Nazi-Tysklands slagord "Ikke kjøp fra jødene" på 1930- og 1940-tallet.

Storbritannias nyvalgte statsminister Boris Johnson lovet rett før jul å utarbeide lovverk som skal motvirke BDS-bevegelsens boikott av Israel. Han lovet også forbud mot at lokale myndigheter skal kunne innføre lokal boikott av produkter "fra utlandet".

"Vi vil hindre offentlige etater som tar på seg oppgaven med å boikotte varer fra andre land i å utvikle sin egen falske utenrikspolitikk overfor enkelt-nasjoner, noe som med usmakelig hyppighet har vist seg å være Israel," sa Johnson i Underhuset etter at den britiske Dronningen hadde lest opp talen hans.

Flere land har fått øynene opp for den skade som BDS (Boycott, Divestment, Sanctions) gjør mot staten Israel og ikke minst det hat mot Israel denne organisasjonen skaper. Den amerikanske kongressen innførte i fjor også lover mot boikottbevegelsen.

Israel har beskyldt EU for å godta antisemittisme ved å tillate boikott av israelske varer. EU har tatt avstand fra boikott, men mener likevel at medlemslandene står fritt til å iverksette boikott av hvem de vil som en del av ytringsfriheten.

Fra israelsk hold har BDS i stor grad blitt karakterisert som antisemittisme, og internasjonalt har kampanjen også fått kritikk for å fokusere ensidig på Israel og jødene. Fra israelsk hold hevdes det også at det er tette bånd mellom BDS og organisasjoner som støtter Hamas økonomisk.

Tidligere har strategidepartementet i Israel utarbeidet rapporten: «Terrorists in suit»: som viser over 100 forbindelser mellom BDS og terrororganisasjoner.  

Det er all grunn til å våkne opp for de stadige angrepene mot Israel vi også i dette landet opplever. Bystyrer og byråd i vårt eget fedreland som vil boikotte staten Israel grunnet okkupasjonspolitikk tror ofte at BDS jobber for menneskerettigheter og at BDS er en harmløs organisasjon. Dette igjen gjør at flere av våre politikere lever i en faktisk villfarelse og tror at boikott av israelske varer er en rettferdig sak. Lesing av ovennevnte rapport inneholdende dokumenterte fakta vil forhåpentligvis sette dem på andre tanker.

Det er høyst betimelig å spørre om ikke den norske Regjering og Stortinget snart tar inn over seg hva denne bevegelsen egentlig står for og begynner arbeidet med å forby denne type aktiviteter også i vårt eget land.  Dette vil også stå godt i forhold til planen mot antisemittisme som allerede regjeringen har vedtatt. Når realitetene kommer på bordet tror jeg at et lovforbud vil kunne få flertall i Norges nasjonalforsamling. 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere