Bjarne Bjelland

Alder: 66
  RSS

Om Bjarne

Pensjonert politimann.

Følgere

Israels innsats på vaksinering, medisinsk teknologi og livreddende intelligens drar verdens nasjoner nytte av i helsesektoren. Hvem står først i køen av hjelpere når det skjer katastrofer rundt i verden? «Ingen andre land i historien har bidratt så mye til menneskeheten på sine første 70 år som uavhengig stat.» (Alan Dershowitz)

Vaksinasjon mot covid 19 er nå de nyheter som treffer oss mest i media. Israel er det landet i verden som er kommet lengst i verden med vaksinasjonen av egne innbyggere, men mange mener at Israel også burde vaksinere palestinerne som bor i de områdene hvor det er de palestinske selvstyremyndighetene som styrer. Denne kritikken har kommet fra flere statsledere og  ledere innen hjelpeorganisasjoner i vårt eget land.

Palestinske selvstyremyndigheter er ansvarlig for vaksinering av egne borgere. Om to måneder starter vaksineringen etter at myndighetene inne i disse områdene også har tatt ansvar for egne innbyggere. Helsedepartementet har undertegnet kontrakt med fire selskap for vaksine som vil ankomme om to måneder, sier statsminister Mohammad Shtayyeh. PA har inngått avtale med Pfizer-Biontech, AstraZeneca, Johnson & Johnson og produsenten av russiske Sputnik V.

Etter Oslo avtalen for 25 år siden har PA hatt helseansvaret (inkludert vaksineansvaret) for palestinerne på Vestbredden og Gaza-stripen. Dette er en juridisk bindende avtale. Palestinerne har heller ikke gjort noe utspill eller forsøkt å samarbeide med Israel om å skaffe seg samme vaksine.

Israel vaksinerer alle sine egne borgere, også de araberne som er statsborgere der. Israel gjør ingen forskjell på hverken jøde eller araber.

Det må være høyst betimelig å etterlyse flere fakta i mye av det som skrives om vaksineringen av palestinerne og det som er sannhet og løgn i denne saken. Når det gjelder Israel er det viktig at det stilles de samme krav til krav til sannheten fra statsledere og media om dette landet som overfor andre land.


Gå til innlegget

Jødenes historie i Norge under krigen.

Publisert rundt 2 måneder siden

Torsdag 26.november var det 78 år siden fangeskipet "Donau" forlot utstikker 1 ved Amerikalinjens kai i Oslo med 532 jøder om bord: 302 menn, 188 kvinner og 42 barn.

«De ble stuet sammen i to lasterom, kvinner og barn i det ene og menn i det andre. Mange om bord tenkte først at transporten skulle gå nordover til en arbeidsleir i Norge, men «Donau» gikk med kurs sørover gjennom Øresund. De kunne etter hvert se det opplyste Sverige på babord side og det mørklagte Danmark på styrbord side. På grunn av sterk storm i Østersjøen ble «Donau» forsinket og ankom havnebyen Stettin om formiddagen 30. november. På kaien ble jødene fra Norge overlatt til tysk sikkerhetspoliti og vaktmannskaper fra ordenspolitiet. Transporten gikk videre med tog, og 1. desember ankom jødene fra Norge utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau. Alle barn, kvinner og menn som ble definert som arbeidsudyktige, ble drept samme dag – til sammen 346 personer. I alt 186 menn i alderen 15–50 år ble registrert som arbeidsdyktige fanger. Bare ni overlevde verdenskrigen» (Aftenposten 20.april 2014.)

Skipsklokken til "Donau" er i dag av plassert på Holocaust-sentret i Oslo, som et symbol på forsøket på å utrydde alle jøder i Norge.

Jødenes historie i Norge fra krigsårene 1940-1945 er en grusom historie. Etter at arkivene etter det tidligere statspolitiet og kildematerialet fra rettsaker i Norge under rettsoppgjøret etter krigen er åpnet og gjort tilgjengelig har også mange nordmenn satt søkelyset på hva som egentlig skjedde under krigen. Jødenes historier fra krigsårene har også blitt en del av samfunnslivet de siste årene og mange bøker om disse forholdene er kommet ut de siste årene. Studier av artikler fra norske aviser   denne tiden er også en kilde til hvordan samfunnets oppfatninger har vært gjennom den nyere jødiske historie i Norge.

 I julen er det premiere på filmen «Den største forbrytelsen» fra boken med samme navn skrevet av Marte Michelet. Filmen handler om tilintetgjørelsen av jødene under 2.verdenskrig i vårt eget fedreland.  Filmen er basert på virkelige hendelser.

I Lindmo fredag 27.november ble skuespilleren Jørgen Oftebro og Eliana Hercz, jødisk veiviser ved det mosaiske trossamfunn intervjuet. Oftebro spiller jøden Charles Braude. Natt til 26. oktober 1942 ble han arrestert samtidig som andre mannlige jøder, og deretter ført til Berg konsentrasjonsleir. Siden han var gift med en ikke-jødisk kvinne, ble han ikke deportert til en dødsleir. Han ble værende på Berg fram til rett før krigen ble slutt. Da ble han, sammen med andre mannlige jøder i samme situasjon, sendt til Sverige.

Det var tydelig at den sterke rollen som Oftebro hadde spilt hadde gjort et sterkt inntrykk på ham. Oftebro fortalte at han mente at forfølgelsen av jødene under krigen i Norge var blitt «underfortalt».  Eliana Hercz fortalte om sitt arbeid som formidler om av jødenes situasjon under krigen. Hennes bestefar hadde vært i konsentrasjonsleirer i Europa under krigen. Han hadde tiet om sitt tidligere fangeopphold i men da det kom opplysninger om at enkelte mente at Holocaust ikke hadde eksistert fortalte han sine fryktelige minner.

I dag ser vi hvordan antisemittismen øker i Europa. Vi er inne i en tid hvor jøder og Israel er blitt en hoggestabbe for mange av verdens nasjoner. La oss holde øynene opp og se på jødeforfølgelsen som den kreftsvulsten den har vært og ikke minst er i dag også. Historiske opplysninger
om de historiske faktiske forhold er ofte den beste lærdom for oss alle og påminner oss om at det som skjedde under krigen aldri må skje igjen.

Gå til innlegget

Å få være arkitekten til en to-statsløsning har i mange år vært alle presidenter i USA sin store drøm. Donald Trump er intet unntak. Med god hjelp av sin svigersønn Jared Kushner som leder av prosjektet har han forsøkt i mange år å få til en stat for palestinerne.

Nå, kun få måneder før presidentvalget ser det ut som også denne fredsavtale løsningen kan ha kommet til veis ende. Trump har fått mye annet å tenke på og lite tyder på at tiden er inne nå for noe tiltak i forbindelse med to-stat løsningen til USA.

Fredsplanen åpnet for at Israel kunne innføre sivil israelsk lovgivning i det området som blir kalt område C på Vestbredden. Statsminister Netanyahu kunngjorde at «annekteringen» ville skje 1.juli til store protester fra det palestinske og det internasjonale samfunnet.   Det ble som vi vet ikke noe av overtakelsen av området 1.juli.

Torsdag 13.august twitret Trump at en fredsavtale mellom Israel og det sunni-muslimske landet Emiratene var inngått. USA hadde i lang tid jobbet aktivt for å få til denne avtalen og igjen var Trumps svigersønn en av de ledende forhandlerne i avtalen. Innrømmelsen fra Israel var at de ikke skulle overta noe land på Vestbredden. Det kan også komme nye fredsavtaler i kjølvannet av denne med andre sunni-muslimske land.

Situasjonen i de sunni-islamske land nå er at disse også følger godt med på det forestående valget i USA.

Sunniene husker Obama sin atomavtale med shia-muslimske Iran og de fordeler Iran fikk av denne avtalen. Iran som prøver på få en posisjon som regional stormakt også blitt en trussel overfor de sunni-muslimske landene de senere år. Sunni-muslimene husker godt Joe Biden som visepresident under Obama perioden. Biden antas å føre samme linje hvis han blir valgt som president.  Atomavtalen med sjia Iran er neppe et godt minne for sunniene. Nå når Iran er blitt en større trussel i regionen kan det være en fordel å inngå en avtale med Israel som er en millitærmakt som kan tukte Iran. Vennskap med USA og Israel kan være en fordel økonomisk, politisk og ikke minst millitær-strategisk for begge parter.

Presidentvalget i USA handler ikke bare om USA, men har også stor betydning for hvilken utvikling vi vil får i Israel og i hele Midt-Østen regionen fremover.

Gå til innlegget

Jøde og palestiner i Israel

Publisert 8 måneder siden

Konflikten mellom palestina-araberne og Israel er en aktuell sak. Det går ikke en dag uten at vi hører og ser noe om denne konflikten i media. Nå er det Israels innføring av israelsk sivil lovgivning fra 1.juli i område C i Jordandalen som kaller på de store overskriftene i vestlig media.


 Siden tidlig i 60 årene har vi gjennom media fått høre om palestinerne sin kamp mot Israel. Norge har engasjert seg sterkt i konflikten mellom palestinerne og Israel. I den forbindelse har Norge hatt ledervervet i giverlandskomiteen. Giverlandsgruppen for Palestina ble etablert i 1993 etter den første Oslo-avtalen og har som mål å legge et institusjonelt og økonomisk grunnlag for en forhandlet to-statsløsning.

Palestina er i dag en delvis anerkjent stat. Landet har siden 2012 vært en «observatørstat uten medlemskap» i FN.

 Palestinas frigjøringsorganisasjons (PLO) nasjonalråds (PNC) proklamerte uavhengighetserklæringen om Palestina i eksil i Algerie 15. november 1988. På dette tidspunktet var PLO forvist fra Libanon og PLO hadde ingen kontroll over noe territorium. Palestinerne sine krav er å underlegge seg Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem, også kalt de palestinske territoriene. Jerusalem er erklært som hovedstad, men president og parlament holder til i Ramallah.

Et betimelig spørsmål i denne saken er hvem er det som er faktisk er palestiner og hvilket landområde er Palestina.

Palestiner er opprinnelig navnet på folkeslaget som brukes i semittiske språk, old-egyptisk Prst, Assyrisk Palastu, og det gammelhebraiske Plishtim, hvor det sistnevnte også brukes i Bibelen for å beskrive filisterne som var jødenes verste fiender. Plishtim betyr invasjon og har ikke arabiske røtter. Filisterne hadde sitt opphav fra det minoiske og mykenske folket på Kreta. Filistrene forsvinner ut av historien flere hundre år før Kristus blir født.

Historien forteller oss videre at keiser Hadrian brukte denne betegnelsen etter det siste opprøret fra jødene var slått ned i år 135. Det området hvor jødene hadde styrt og bodd i Israel/Judea i lange tider var nå blitt en romersk provins. Etter denne hendelsen har forskjellige ledere og land styrt disse områdene. Den lengste perioden vi finner i denne historien er det ottomanske imperium som styrte i dette området fra 1517 og fram til 1917.

Fra sionistbevegelsen begynte sin virksomhet i Europa i slutten på 1800 tallet ble Palestina identifisert som hjemlandet til jødene. Videre fra 1920 etter oppgjøret etter 1.verdenskrig ble jødene oppfordret til å bosette seg i Palestina og få statsborgerskap der. Jøden fikk altså en legal eiendomsrett 24.-25.april i San Remo som var og fortsatt er bindende folkerett.

Da staten Israel ble gjenopprettet i 1948 ble innbyggerne i området israelere. Ingen arabere gjorde da krav på å bli benevnt som palestinere.

Går vi kort tid tilbake i historien var det palestinske folket i PLO sin grunnlov (charter) beskrevet som en del av den arabiske befolkning. I 1968 da Yasir Arafat overtok ledelsen ble dette endret til en egen nasjon. PLO gjorde i 1996 et intensjonsvedtak om at PLO-charteret skulle endres slik at staten Israels utslettelse ikke lenger var noe uttalt mål, men dette intensjonsvedtaket ble aldri fulgt opp, og 8 år senere er PLO-charteret fortsatt uendret.  Charteret ser også på Israels opprettelse som ulovlig og ugyldig og godkjenner ikke de historiske vedtak som er gjort om dette landet.

Etter krigen i 67 begynte FN å omtale områdene som Israel tok i Judea og Samaria (Vestbredden) som «okkuperte områder». I 1973 utvidet FN dette til «rettighetene til de arabiske statene og folk hvis territorier er under fremmed okkupasjon». I 1977 var det endret til «palestinske og andre arabiske territorier okkupert fra 1967». Språkbruken viser at FN over en 10 års periode skiftet oppfatning av hvem som var eiere av de territoriene som Israel angivelig okkuperte. (Israels land etter internasjonal lov, Bjørn Hildrum).

All historie viser at Palestina egentlig var knyttet til jødene. Palestinamandatet fra oppgjøret etter 1.verdenskrig er et godt eksempel på dette.  I dag blir mye av historiens realiteter utelatt og «sannheten» blir ofte en politisk sannhet uten fotfeste i virkeligheten. Araberne har tatt over identiteten som palestinerne og har fått store deler av verden til å tro at det er Israel som  hindrer dem det landet de mener de har historisk  rett og krav på.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere