Aase Marie Holmberg

Alder: 1
  RSS

Om Aase Marie

Følgere

Ronnie Johanson stiller spørsmål om Confessio Augustanas. Han har i årenes løp konfrontert flere biskoper med kirkens lære om at udøpte barn ikke kommer til himmelen. De hadde ikke noe bedre svar enn at Gud kan frelse hvem han vil. Hans oppfølgingsspørsmål til dem: "Hvem tror KIRKEN at Gud kan frelse", hadde de ikke noe svar på.

Kirken lærer at dåpen frelser fra arvesynden.

"Alle mennesker er født med synd", og denne "sykdommen" eller arvesynden er virkelig synd som fordømmer og også medfører den evige død for dem som ikke blir gjenfødt ved dåpen og Den hellige Ånd. I dåpen stadfester Gud sin nåde, og gir de små barna, som alle er født med synd, en ny fødsel. Frelsen er av nåde alene, uten menneskelige anstrengelser og gjerninger."(artikkel 9 i Augustana).

Limbus Infantium:

Vi kan føre dåpen som syndstilgivende helt tilbake til apostlene. I middelalderen lærte man at udøpte barn som døde, kom til "barnestedet", et sted uten Guds nærvær, men uten helvetes ild. Pave Benedikt avskaffet dette stedet, og foreldrene kunne puste lettet ut. (Vitenskapsårbok 2007 s 91). Disse spekulasjonene ble forlatt av reformatorene med Luther i spissen. Han sa: at Guds kraft til frelse ikke er begrenset til dåpen.

Biskopenes ansvar for den rette lære:

Det er Bibeltroskap og Bekjennelsestroskap biskopene og prestene forplikter seg på når de ved presteordinasjonen lover å forkynne Guds ord klart og rent slik det står i Den hellige Skrift og etter Den norskes kirkes (autorative) bekjennelsesskrifter. Et fåtall av kirkens prester og biskoper forkynner eller bekjenner Augustanas dåpssyn eller arvesyndens betydning for udøpte barn. Stadig flere mener formuleringene i flere punkter er ubibelske og absurde og er i utakt med kirkens forkynnelse om dåpen. Dette virker forvirrende og blir en trosbelastning for mange. Det hjelper ikke om: "vi skal ikke bry oss så mye om dem," (Augustana og den Athanianske trosbekjennelse) som det ble sagt av lederen for en arbeidsgruppe nedsatt av kirken i 2011. (Kjent inventar i nytt hus)

Etter at kirkens Lærenemnd ble nedlagt etter et vedtak på Kirkemøtet i 2016, er det biskopene som har ansvaret for den apostoliske lære. Jeg har stor respekt for kloke valg biskopene har tatt som omhandler ordinasjon av kvinnelige prester, homofili og kirkelig vigsel av homofile og lesbiske. Nå bør de korrigere innholdet i Augustana og Den Athanianske trosartikkel eller sløyfe dem.

Kanskje Den norske kirke i likhet med Den romersk- katolske kirke kan klare seg med den Apostoliske og Nikenske trosbekjennelse?

Gå til innlegget

Kirkens lære om fortapelse

Publisert over 2 år siden

Helvetesdebatten lever i beste velgående. Selv om ingen av biskopene og de færreste av dens prester tror på et fysisk helvete, må de love å forkynne Guds ord klart og rent

Kirkens utfordring ligger i to autorative og ubibelsketrosartikler, Confessio Augustana og Den Athanasianske Trosbekjennelse, somblant annet omhandler endetiden. 

I den Athanasianske Trosbekjennelse står det at enhver somvil bli salig må fremfor alt holde fast på den kristne tro. Enhver som ikkebevarer denne tro hel og uforfalsket vil uten tvil gå evig fortapt, og når Hankommer må alle mennesker stå opp igjen med sine legemer og gjøre regnskap forsine gjerninger. De som har gjort godt skal gå inn til det evig liv, men de somha gjort ondt, til den evige ild. 

Augustana (1530 av Philipp Melanchthon) er blitt mer berømtenn noen annen. Der står det at ved verdens ende skal Kristus vise seg for ådømme, og at Han skal vekke opp alle døde. De fromme og utvalgte skal han gievig liv og evig glede, men de de ugudelige mennesker og djevlene skal hanfordømme til å pines uten ende. 

 

Helvetesdebatten   -trosmessig belastning

Det hele startet med en radiotale av professor Hallesby hvorhan uttalte: «Hvordan kan du som er uomvendt legge deg rolig til å sove omkvelden og ikke vite om du våkner i din seng eller helvete? Om du stupte dødned på gulvet nå, så stupte du rett i helvete.» Det ble et helvete.  Biskop Schjelderup grep heldigvis inn ogmente det ikke var plass til kjærlighetens Gud i Hallesbys religion. Talen blehistorisk og satte startskuddet for senere debatter om fortapelsen, himmel oghelvete, som i den senere tid har flammet opp med fornyet styrke. Foruten attalen ble behandlet i mediene, ble den også behandlet innad i kirken, påStortinget og også i Kirkedepartementet. Trusselen om evig helvetesstraff hargjort stor skade i mange sinn. Også hos kristne kan redselen for helveteødelegge for kristenlivet. Å skremme mennesker til å tro er ikke bare galt, menkan være meget skadelig. Fler og fler av kirkens ledelse mener formuleringen omevig pine og evig ild i disse trosartiklene er ubibelske. På spørsmål fraavisen Dagen sa biskop Veiteberg at «svart-hvit tale om dom-helvete-evigfortapelse med evig pine har vært skadelig for mange mennesker, og at det er endel opprydningsarbeide å gjøre for kirken.»

 

Kjent inventar i nytt hus (2011) 

En arbeidsgruppe med denne tittelen ble nedsatt i kirken forå arbeide for fremtidens kirkeordning. Til tross for at det ble sagt atbiskopene hadde avskaffet helvete, benyttet ikke gruppen seg av sjansen til ågjøre noe med Augustana og den Athanasianske trosbekjennelsen, enda det ikkelevnes noen tvil om hvilken skjebne som venter vantro og syndere. Lederen forarbeidsgruppen, prost Trond Bakkevik, sa man ikke behøvde bry seg så mye omdem.

Ingen av biskopene tror på et fysisk helvete, oghelvetesdebatten splitter de kristne. For en tid tilbake ba en prest, som ikkefølte seg komfortabel med fortapelseslæren, biskopene om deres syn. De flestestilte seg avvisende til «at alle blir frelst» og mente at det å gå fortaptbetydde primært ikke å få være i Guds nærhet. To biskoper delte av «Apokoatasi»tanken som handler om alle tings gjenopprettelse. Disse biskopene mener at alleblir frelst.

 

Kirketilhørighet

Vi tilhører den Lutherske kirke. Luther mente at vi burdeavstå fra å si noe om hva evig liv betyr, og sier: «Om det evige liv vet vilike lite som barnet i mors liv vet om det livet som venter det etterfødselen.» Han sier også at ingen kan tvinges til tro. Nå bør biskopene ta etendelig oppgjør med helveteslæren. Bibelen må tolkes fordi den har blitt til ien annen tid enn vår. Vi må lese mye av innholdet metaforisk og ikke ta verseneut av sin sammenheng, selv om de lenge ble forstått som realistiske.Apokalypsen har forandret seg siden middelalderen. Verden går ikke lenger opp iild eller forsvinner i syndefloden. Historiens avslutning er i Guds hånd. 

Professor Hallesby forkynte ikke vranglære i talen sin. Detvar først og fremst «settingen» den ble holdt i og den sterke ordlyden som blebrukt. Dette ble også bekreftet da kirken bestemte at det også skulle væreplass for dem som delte Schjelderups syn om at helvete ikke hører hjemme ikjærlighetens evangelium. I ettertid har det vist seg at Schjelderup har rett.Tidligere og nåværende biskoper har vist klokskap i standpunkter de har tattved behandling av tidligere lærespørsmål blant annet på diverse Kirkemøter, foreksempel ordinasjon av kvinnelige prester, homofili, kirkelig vigsel avhomofile og lesbiske og presteordinasjon av likekjønnede som lever ipartnerskap.

 

Mange prester unngår temaene i sin forkynnelse av frykt forå bli misforstått. De fleste av dem tror ikke på et fysisk helvete, mens tobekjennelser de har lovet å bekjenne seg til, inneholder punkter som bekrefteret evig helvete med evig pine og evig ild. Det holder ikke lenger at de avkirkens ledelse har fått beskjed om å ikke snakke så mye om dem. 

 

Kanskje folkekirken vår i likhet med Den romersk katolskekan klare seg med Den apostoliske og den Nikenske trosbekjennelse? Av hensyntil den forvirring som rår blant kirkens medlemmer, bør bispekollegiet kommemed klare uttalelser om hvordan nevnte trosartikler skal tolkes og forstås. 

 

Jesus sier: «Når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jegdra alle til meg.» Guds nåde varer til evig tid.  Hans kjærlighet er identisk med hansrettferdighet. Den vil seire, og Gud vil bli «alt i alle.» Så får vi håpe ogtro at når Gud sender sin sønn tilbake til jorden i all sin herlighet vil alle,også de som ikke fant frem til frelsen i sitt jordiske liv, bøye kne og innseat Jesus er Veien, Sannheten og Livet, og at Han skal bli alt i alle.

Guds nåde er uendelig og hans kjærlighet uendelig.

Gå til innlegget

Kirkens utfordring er innholdet i to autorative, ubibelske og absurde bekjennelsesskrifter; confessio Augustana og den Augsburgske trosbekjennelsen. Disse er i utakt med kirkens forkynnelse og må fjernes.Ottosen skjønner ubehaget i møtet med Bibelens mange tekster om fortapelsen, og siterer samtidig Augustana, som den norske kirke har som et autorativt bekjennelsesskrift: «De fromme og utvalgte skal han gi evig liv og evig glede, men de ugudelige og djevlene skal han fordømme til å pines uten ende.» Tror virkelig Ottosen virkelig på et fysisk helvete og at bibelversene skal tas bokstavelig? Ottosen tilhører Norsk Luthersk Misjonssamband som bekjenner de samme 4 trosartikler som vår folkekirke. Tror virkelig Ottosen på et fysisk helvete og at bibelversene skal tolkes bokstavelig?

Den rettetolkning

Apokalypsen har forandret seg siden middelalderen. Verden gårikke lenger opp i ild og forsvinner ikke lenger i syndfloden. Dommen må forståsi sin historiske kontekst i forbindelse med helvetes læren. Selv om kirken haravskaffet det fysiske helvete etterlyser mange av dens medlemmer biskopenes ogKirkemøtets syn. En prest som ikke følte seg komfortabel med kirkens lære, baVårt Land spørre biskopene om deres syn. Flertallet stilte seg avvisende til atalle blir frelst og tolket det å gå fortapt permanent betydde «ikke å være i Gudsnærhet». Man fikk ikke være med på «bryllupsfesten.» To biskoper delte Apokatastasistankensom handler om «alle tings gjenopprettelse». Disse mente alle ville bli frelsttil slutt. Et av de vanskeligste å tolke og mest omtalte kapitler i Bibelen iforbindelse med fortapelsen er Matt. 25, 31-45. Den handler om dommens dag daJesus skal komme igjen å skille folk fra hverandre, noen til evig straff, mende rettferdige til evig liv. Her er teksten alt annet enn klar. Den handler omen overraskende dom; «Herre, når så vi deg sulten, tørst, fremmed, uten klær,syk eller i fengsel? Overraskelsen ligger i domspremissene, i Jesu identifikasjonmed de sultne, tørste, fremmede osv. Dommen felles på grunnlag avmedmenneskelighet, rettferdighet, og ikke pga rettroenhet. I denne skildringenav dommens dag dømmes menneskene etter sine gjerninger alene uten hensyn tilalt som ellers forkynnes i Bibelen, omvendelse, tro, forsoning og nåde. Hvis kapiteletskulle leses bokstavelig må også frelse ved gjerninger alene tas bokstavelig. ErOttosen enig i dette?  

Teologiskpluralisme

Bibelen må tolkes fordi den har blitt til i en tid ulik vår.Vi må innse at ingen av oss har monopol på sannheten. De mennesker som har svarpå alle teologiske spørsmål, enten ut fra Bibelens lære (som ikke alltid erufeilbarlig) eller egen sunn fornuft tror jeg ikke har studert Bibelen godtnok.

Ottosen spør hvordan kristne kan legge sin tro på Bibelenhvis vi forstår den så ulikt. Han stiller også spørsmål om et slikt bibelsynmister sin autoritet som Guds ord.  Jegmener det tvert imot gir Bibelen dens troverdighet. Det fritar leseren fra åtro alt i den som Guds ufeilbarlige ord. 

 

Bibelensklarhet – Den sanne ufeilbarlighet.

Verken bibelforfatterne eller den enkelte bibelleser erfullkommen. Det er også viktig å skille mellom det i Bibelen som ertidsbetinget og det som gjelder til alle tider. Bibelens sannhet ligger i dens Kristusforkynnelse.Det er Bibelens frelsesbudskap (forsoningslæren) som er dens sanneufeilbarlighet. 

Noen nyttige tanker jeg mener man bør ha -  fortapelsens mulighet.

Bibelen har gjennom en del billedlige uttrykk pekt påfortapelsens mulighet. Dens egentlige vesen kjenner vi ikke. Den er utenformenneskets fatteevne, men forestillingen om et helvete som et sted med evigpine for kropp og sjel for de ikke troende av en straffende Gud hører ikkehjemme i kjærlighetens religion.

 

Biskopenesansvar 

 Biskopene skal ta vare på den apostoliskelæres bekjennelser. Av hensyn til folkekirken og den forvirring som råder blantdens medlemmer, må de fortelle hva kirken mener om disse spørsmålene i dag. Jegmener det er på tide å fjerne de mest bastante og absurde formuleringene iAugustana og den Atanasianske trosbekjennelsene, eventuelt fjerne dem. I de toandre bekjennelsene i kirken, den Apostoliske og Nikenske står det kun: Jesuskommer igjen for å holde dom. 

Guds nåde er grenseløs til evig tid. Jeg tror at når Gudssønn kommer tilbake for å dømme levende og døde vil også de som ikke fant fremtil frelsen mens de levde få en ny sjanse. 

Vårt håp må være at Guds kjærlighet vil seire, at han vilgjøre alle ting nye (Johs åpenbaring) og bli alt i alle (Efeserne).

Gå til innlegget

Braut skriver hvis det skal være noen vits i å tro, må Bibelen og troen tas på alvor; videre at Gud både er venn, frelser, helbreder og dommer. Jeg refererer til C.S Lewis som beskriver Gud som en vill løve. Hun sier også at bildet av Gud er bredt og sammensatt. Alt dette tror jeg alle kristne kan si seg enig i. Har lyst til å føye til: hans nåde er endeløs, og hans kjærlighet til skapningen uten grenser.

Jeg skjønner IKKE at Braut kan bli provosert av biskop Veiteberg fordi hun på Kirkemøtet i Trondheim tok replikk og ba om en forklaring på hva et delegat mente med uttrykket "klassisk kristendom», Det er da et helt relevant spørsmål, mens Braut tydeligvis mente det bare betydde en ting, nemlig at biskopen ville sette delegaten til veggs. Loven nevnte innlegg nevnte hun også 4 åpne brev mellom dem om bibeltolkning og tro, hvor hun blant annet sa hun opplevde spørsmålet om klassisk tro som tabloid. Videre at Veiteberg ville stille de med samme syn som Braut til veggs. Å tillegge biskopen slike tanker blir for dumt, og når hun i samme brev håpet Veiteberg ville fortsette med å stille seg selv fremst i køen for å kreve «slagordprega» svar på grunnleggende og vesentlige spørsmål, synes jeg det er på tide å ta biskopen i forsvar. Med slike utsagn synes jeg Braut går over streken. Vi bør alle lytte til Thomas a’ Kempis: «vi må som kristne aldri kjenne oss sannere og bedre, men alltid ha gode og høye tanker om andre. Det er den store visdom og fullkommenhet». 

Braut nevnte også vigsel av likekjønnede. Jeg har full forståelse for at vedtaket om denne vigselen møtte motstand hos Braut og mange andre av kirkens medlemmer, selv om jeg mener at biskopene kom fram til rette standpunkt.

Jeg tror det er viktig å samtale om bibelens innhold både idet åpne rom, og over en kaffekopp. Det er nødvendig å respektere hverandres synspunkter der ingen har monopol på sannheten. Verken bibelforfatterne eller den enkelte bibelleser er fullkomne. Selv Luther stilte seg kritisk til flere bibeltekster. Han godtok ikke Bibelensom Guds ufeilbarlige ord, og var kritisk til både Jakobs brev, Hebreerbrevet og Johannes åpenbaring. Nyttige tanker jeg mener en bør ha i hodet i denne typen diskusjoner.

 

Gå til innlegget

Kjernen i uenigheten mellom de kristne om bibelens tekster ligger i de forskjellige fortolkninger. Vi må skille mellom det som er tidsbetinget og det som gjelder til alle tider.

Jeg håper vi er enige i at ingen har monopol på sannheten. Det finnes ingen avskrifter i det nye testamentet hvor vi har det opprinnelige skrift. Vi sitter med avskrifter av avskriftene som vi kaller håndskrifter. Det har skjedd mange forandringer underveis, ufrivillige feil, men også endringer bevisst foretatt av teologiske og dogmatiske grunner. Jesu ord er endret. Enkelte stiller spørsmål om et slikt bibelsyn mister sin autoritet som Guds ord. Det må tvert imot sies at det gir Bibelen dens troverdighet. Det fritar leseren fra å ta alt i Bibelen som Guds ufeilbarlige ord.

Et av de største stridsspørsmål i dag er vielse av likekjønnede. Mange mener kirken distanserer seg fra klassisk kristen tro ved å anerkjenne homofilt samliv og vielse av likekjønnede. Jeg forstår mange har et annet syn enn hva Den norske kirke har kommet frem til. Det jeg ikke skjønner er at disse kristne ikke kan akseptere at man også kan ha et annet syn på dette teologiske spørsmålet. Det som er helt sikkert, er Bibelens frelsesbudskap som er den sanneufeilbarlighet.

Luther stiller seg kritisk både til Jacobs brev og til Hebreerbrevet og ikke minst Johannes åpenbaring. Apokalypsen (Johannes åpenbaring) har endret seg siden middelalderen. Verden går ikke lenger opp i ild eller forsvinner. Jeg er uenig med de som vil lese flere av kirkens viktigste læresetninger metaforisk og som aviser Jesu stedfortredende død på korset for våre synder. Til tross for alle diskusjoner og meninger er vi sikkert enige i at det viktigste er å kjenne Ham som sa: «Jeg vet hvor jeg kommer fra, og vet hvor jeg går hen.» Den eneste av alle vise, alle religionsstiftere og tenkere har sagt det, og kunne si det, og som anbefaler oss følge Ham som er veien, sannheten og livet.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere