Aase Marie Holmberg

Alder: 1
  RSS

Om Aase Marie

Følgere

Om såmannen og ugresset

Publisert rundt 2 år siden

Takk til biskop Sommerfeldt for klokt valg da han advarte mot å bruke tidligere ungdom i oppdrag-leder Alv Magnus som forkynner. Ingen kan stå på en talerstol å hevde hvem som går fortapt.

I juli sendte biskop Sommerfeldt brev til alle prostene i Borg Bispedømme med advarsel mot å bruke forkynneren Alv Magnus som predikant i bispedømmets kirker. Bakgrunnen er en tale Magnus holdt i Råde. Med utgangspunkt i dagens prekentekst om “Såmannen” og lignelsen om “Ugresset i hveten” sa forkynneren at menneskene må velge mellom to destinasjoner i livet etter døden, frelse eller fortapelse. I lignelsen forteller Jesus om en åker der hvete og ugress vokser side om side. Under innhøstingen skal ugresset kastes i ildovnen. Når Jesus senere forklarer lignelsen, er innhøstingen et bilde som skal skje ved verdens ende.

Slik Sommerfeldt forstår talen identifiserer Magnus ugresset med en rekke grupper som har konkrete meninger i samlivsetiske spørsmål. Han nevner “de røster som i dag sier vi må slutte å kalle samboerskap for synd”, og de som sier “at du selv må definere hvilket kjønn du er, uavhengig av hva du er født som biologisk sett”. Han sier også at det er skandaløst at man fra kirkens ledelse er villige til å omdefinere ekteskapet.

Sommerfeldt er overbevist om at Magnus mener ovennevnte grupper går fortapt, og mener at hans forkynnelse faller utenfor luthersk antropologi og frelseslære. Man behøver ikke være teolog for å forstå at det må advares mot innholdet i den forkynnelse Magnus praktiserer.

Sannhet er ikke ensartethet - Guds ord i Bibelen er ikke alltid Guds ord.

Jeg er enig med lederen i Ungdom i Oppdrag at det ikke handler om vi støtter Magnus eller Sommerfeldt. Det er innholdet i forkynnelsen til Magnus det dreier seg om. Om han hadde tatt seg selv med i “ransakelsen” han gjorde, eller som Espen Ottosen hadde rett i, ikke snakket om homofil legning, men om homofil praksis og samliv, var det like galt av han å dømme denne gruppe mennesker til fortapelse. Det er Gud alene som skal felle dommen da han sender Menneskesønnen tilbake til jorda for å holde dom.

En av forsvarerne til Magnus, Jørgen Aas, skrev på Verdidebatt at den norske kirkes presteskap i det store og hele er kneblet. Det stemmer ikke. Da ingen har monopol med Sannheten, vil det alltid være forskjellige læremeninger i kirken. De er ufullkomne forsøk på å formulere punkter i den kristne tro. Ulikheten kommer av ulike tolkninger. Apokalypsen har forandret seg siden middelalderen. Verden går ikke lenger opp i ild og forsvinner ikke lenger i syndfloden. Vi må innse at ingen av oss har monopol på sannheten. De mennesker som har svar på alle teologiske spørsmål, enten ut fra Bibelens lære eller sunn fornuft, tror jeg ikke har studert Bibelen godt nok. Mange spør om kristne kan tro på Bibelen, hvis de forstår den så ulikt. De mener et slikt Bibelsyn mister sin autoritet som Guds ord. Jeg mener det tvert imot gir Bibelen sin troverdighet. Det fritar leseren fra å tro at alt i den er Guds ufeilbarlige ord.

Fortapelsens egentlige vesen kjenner vi ikke. Den er utenfor menneskets fatteevne. Å forestille helvete som et sted med evig pine for kropp og sjel for de ikke troende av en straffende Gud hører ikke hjemme i kjærlighetens religion.

Bispekollegiet, som har ansvaret for vår kristne tro, består av liberale og konservative teologer, som skal representere alle kirkens medlemmer. Det er naturlig at disse har ulik forståelse i en del av Bibelens innhold og må derfor av og til kompromisse når omstridte punkter i den kristne lære skal formuleres. (På Kirkemøtet i 2016 ble det flertall om å akseptere homofilt samliv og kirkelig vigsel, og de ble enige med mindretallet om å akseptere hverandres syn.)

Bibelens sannhet ligger i dens Kristus forkynnelse.

Det er Bibelens frelsesbudskap som er dens sanne ufeilbarlighet (formulert på det annet Vatikankonsil)

Den hellige ånd skal veilede oss om sannheten. Jeg kan ikke se at Alv Magnus nevnte den hellige ånd en eneste gang i sin nesten tre kvarters tale. Vi må stadig arbeide med om hvordan Guds ord skal tolkes rett. Blir skriften og bekjennelsene gjort til en lærelov, hvor hvert punkt må tros, vil loven skygge for evangeliet. Vi må alle be om den hellige ånds veiledning.

Til slutt noen kloke ord av Luther som jeg mener det er verdt å ta med seg i en debatt som denne. Han mener vi burde avstå fra å si noe om hva evig liv betyr, og sier: “Om det evige liv vet vi like lite som barnet i mors liv vet om livet som venter det etter fødselen.” Han sier også at ingen blir frelst ved skremsler.

Gå til innlegget

Ikke avskrevet fortapelsens mulighet

Publisert rundt 2 år siden

Biskop Sommerfeldt har ikke avskrevet fortapelsens mulighet, men mener vi alle står under Guds dom og trenger Guds nåde hver eneste dag.


Takk til biskop Sommerfeldt for klokt valg da han advarte mot å bruke tidligere ungdom i oppdrag-leder Alv Magnus som forkynner. Ingen kan stå på en talerstol å hevde hvem som går fortapt.

I juli sendte biskop Sommerfeldt brev til alle prostene i Borg Bispedømme med advarsel mot å bruke forkynneren Alv Magnus som predikant i bispedømmets kirker. Bakgrunnen er en tale Magnus holdt i Råde. Med utgangspunkt i dagens prekentekst om “Såmannen” og lignelsen om “Ugresset i hveten” sa forkynneren at menneskene må velge mellom to destinasjoner i livet etter døden, frelse eller fortapelse. I lignelsen forteller Jesus om en åker der hvete og ugress vokser side om side. Under innhøstingen skal ugresset kastes i ildovnen. Når Jesus senere forklarer lignelsen, er innhøstingen et bilde som skal skje ved verdens ende.

Slik Sommerfeldt forstår talen identifiserer Magnus ugresset med en rekke grupper som har konkrete meninger i samlivsetiske spørsmål. Han nevner “de røster som i dag sier vi må slutte å kalle samboerskap for synd”, og de som sier “at du selv må definere hvilket kjønn du er, uavhengig av hva du er født som biologisk sett”. Han sier også at det er skandaløst at man fra kirkens ledelse er villige til å omdefinere ekteskapet.

Sommerfeldt er overbevist om at Magnus mener ovennevnte grupper går fortapt, og mener at hans forkynnelse faller utenfor luthersk antropologi og frelseslære. Man behøver ikke være teolog for å forstå at det må advares mot innholdet i den forkynnelse Magnus praktiserer.

Sannhet er ikke ensartethet - Guds ord i Bibelen er ikke alltid Guds ord.

Jeg er enig med lederen i Ungdom i Oppdrag at det ikke handler om vi støtter Magnus eller Sommerfeldt. Det er innholdet i forkynnelsen til Magnus det dreier seg om. Om han hadde tatt seg selv med i “ransakelsen” han gjorde, eller som Espen Ottosen hadde rett i, ikke snakket om homofil legning, men om homofil praksis og samliv, var det like galt av han å dømme denne gruppe mennesker til fortapelse. Det er Gud alene som skal felle dommen da han sender Menneskesønnen tilbake til jorda for å holde dom.

En av forsvarerne til Magnus, Jørgen Aas, skrev på Verdidebatt at den norske kirkes presteskap i det store og hele er kneblet. Det stemmer ikke. Da ingen har monopol med Sannheten, vil det alltid være forskjellige læremeninger i kirken. De er ufullkomne forsøk på å formulere punkter i den kristne tro. Ulikheten kommer av ulike tolkninger. Apokalypsen har forandret seg siden middelalderen. Verden går ikke lenger opp i ild og forsvinner ikke lenger i syndfloden. Vi må innse at ingen av oss har monopol på sannheten. De mennesker som har svar på alle teologiske spørsmål, enten ut fra Bibelens lære eller sunn fornuft, tror jeg ikke har studert Bibelen godt nok. Mange spør om kristne kan tro på Bibelen, hvis de forstår den så ulikt. De mener et slikt Bibelsyn mister sin autoritet som Guds ord. Jeg mener det tvert imot gir Bibelen sin troverdighet. Det fritar leseren fra å tro at alt i den er Guds ufeilbarlige ord.

Fortapelsens egentlige vesen kjenner vi ikke. Den er utenfor menneskets fatteevne. Å forestille helvete som et sted med evig pine for kropp og sjel for de ikke troende av en straffende Gud hører ikke hjemme i kjærlighetens religion.

Bispekollegiet, som har ansvaret for vår kristne tro, består av liberale og konservative teologer, som skal representere alle kirkens medlemmer. Det er naturlig at disse har ulik forståelse i en del av Bibelens innhold og må derfor av og til kompromisse når omstridte punkter i den kristne lære skal formuleres. (På Kirkemøtet i 2016 ble det flertall om å akseptere homofilt samliv og kirkelig vigsel, og de ble enige med mindretallet om å akseptere hverandres syn.)

Bibelens sannhet ligger i dens Kristus forkynnelse.

Det er Bibelens frelsesbudskap som er dens sanne ufeilbarlighet (formulert på det annet Vatikankonsil)

Den hellige ånd skal veilede oss om sannheten. Jeg kan ikke se at Alv Magnus nevnte den hellige ånd en eneste gang i sin nesten tre kvarters tale. Vi må stadig arbeide med om hvordan Guds ord skal tolkes rett. Blir skriften og bekjennelsene gjort til en lærelov, hvor hvert punkt må tros, vil loven skygge for evangeliet. Vi må alle be om den hellige ånds veiledning.

Til slutt noen kloke ord av Luther som jeg mener det er verdt å ta med seg i en debatt som denne. Han mener vi burde avstå fra å si noe om hva evig liv betyr, og sier: “Om det evige liv vet vi like lite som barnet i mors liv vet om livet som venter det etter fødselen.” Han sier også at ingen blir frelst ved skremsler.

Gå til innlegget

Helvete brenner under barneføtter

Publisert over 2 år siden

Hvorfor tviholder biskopene på de to absurde og ugudelige bekjennelsesskriftene confessio Augustana og den Athanasianske trosbekjennelsen, og hvorfor må prester også i dag ved sin ordinasjon forplikte og forkynne disse som har formuleringer som sier: «De ugudelige skal pines uten ende (Augustana punkt 17) og de som har gjort ondt skal gå inn til den evige pine (punkt 39)».

Helvetesdebatten har fått ny aktualitet etter et program i Dagsnytt 18 NRK 2 for en tid tilbake hvor det ble sagt: «Helvete brenner under barneføtter.» Når man vet hvor stor skade helvetesforkynnelsen kan ha for barn og voksne, er det overraskende at biskopene tviholder på disse artikler som sier tydelig at Gud vil fordømme de fortapte til å pines uten ende.

Det hele startet med en radiotale i 1953 hvor professor Hallesby spurte hvordan en uomvendt kunne legge seg til å sove om kvelden, og tilføyde at hvis han eller hun stupte død ned på gulvet nå, ville de stupe rett i helvete. Denne talen ble historisk og satte startskuddet for helvetesdebattene som har vart helt opp til våre dager.

Biskop Schjelderup grep heldigvis inn, og mente det ikke var plass til kjærlighetens Gud i Hallesbys religion. Foruten å bli omtalt i mediene, ble talen også behandlet i kirken, på Stortinget, og i Kirkedepartementet. Det hele endte med at kirken i 1954 bestemte at det også var plass for de som IKKE trodde på et helvete i kirken vår.  Hallesby forkynte altså IKKE vranglære da han sa: «I Augustana (punkt 17) har vår kirke i umisforståelige ord uttalt sin tro på den evige fortapelse.


Helvetesdebatten lever fremdeles, selv om ingen av biskopene tror på et fysisk helvete.

En arbeidsgruppe: «Kjent Inventar i Nytt Hus, nedsatt av kirken i 2011 for å arbeide med kirkens fremtidige kirkeordning, ble enige om å beholde de to omstridte bekjennelsesskriftene med den gamle ordlyden. Lederen, prost Trond Bakkevig sa man ikke behøvde å bry seg så mye om dem. En prest som ikke følte seg bekvem med kirkens fortapelseslære, ba om biskopenes syn. De fleste stilte seg avvisende til «at alle ble frelst «, og mente det å gå fortapt betydde permanent og ikke være i Guds nærhet. To biskoper delte Apokatastasis- tanken. Disse mente alle ble frelst.


Kirkemøtet 2019 - Kirkens trosgrunnlag.

Trosinnholdet som for fremtiden skal praktiseres i Den norske kirke er som følger: «Den norske kirke er en evangelisk luthersk kirke som bekjenner troen på den treenige Gud og evangeliet om frelsen i Jesus slik det er gitt oss i Det gamle og Det nye testamentet og uttrykt i den Apostoliske, den Nikenske og den Athanasianske samt den uforandrede Augsburgske (Augustana 1530) og Luthers lille katekisme. Læregrunnlaget fra 1687 forblir det samme slik det har vært til i dag. Basert på ovennevnte trosartikler, må det være vanskelig for prestene å si at man kan finne de rette svar på trosspørsmål i Augustana og den Athanasianske trosartikkel.


Uproblematisk at helvete brenner under barneføtter?

Det er litt vanskelig å forstå at barneminister Ropstad i et intervju med Dagbladet sa at religionsfriheten gir trossamfunn, også DNK rett til å forkynne helveteslæren for barn. Håper han nå har satt seg inn i hva Barnekonvensjonen og menneskerettighetene sier om barn og voksnes rett til religionsfrihet, og hva som ligger i frihetsbegrepet i disse konvensjoner. Prestene kan ikke lenger gjenta enkelte av formuleringene i Augustana og den Athanasianske slik det lød den gangen, da disse er fullstendig i utakt med hva kirken forkynner i dag. Når det gjelder dåpen forkynner ikke lenger prestene Augustanas dåpssyn eller arvesyndens betydninger for udøpte barn. De taler ikke lenger om barnas «Infantium» (et sted uten Guds nærhet, men hvor de slipper helvetes ild.).


Sannhet er ikke ensartethet – Guds ord i Bibelen er ikke alltid Guds ord.

Ingen har monopol på sannheten. Hverken bibelforfatterne eller bibelleserne er fullkomne. Vi må også skille mellom det i Bibelen som er tidsbetinget og det som gjelder til alle tider. Det vil alltid være forskjellige læremeninger i kirken. De er ufullkomne forsøk på å formulere punkter i den kristne tro. Uenigheten kommer av ulike tolkninger av Bibelen. Bispekollegiet består av konservative og liberale teologer som skal representere alle kirkens medlemmer. Disse tolker også Bibelen forskjellig. Det er naturlig at biskopene har ulik forståelse av Bibelens innhold og må derfor av og til kompromisse når de skal formulere omstridte punkter i den kristne lære. Da lærenemnda ble nedlagt i 2016 er det biskopene som har det overordnede ansvaret for kirkens lære. De kan ikke lenger nøye seg med å si at de ikke ville ordlagt seg på samme måte i dag hvis de skulle nyskrevet bekjennelsesskriftene. Nå må de ta et endelig oppgjør meg helvetesforkynnelsen. De må se nødvendigheten av å drøfte det teologiske innholdet i trosartiklene i Augustana og den Athanasianske med tanke på alle de problemstillingene de har forårsaket. Det må gjøres i lys av den historiske sammenhengen de ble til i. Kanskje kirken vår i likhet med den romersk katolske kan klare seg med den Apostoliske og Nikenske trosbekjennelse.


Bibelen kaller døden vår siste fiende

Jesus sier: «Når jeg blir løftet opp fra jorden skal jeg dra alle til meg.» Pater Olav Müller sier det så vakkert:» Den gode hyrde gir alle mennesker en enestående sjanse i dødens grenseland. Hvert menneske som står på dødens terskel må velge lyset eller mørket. Guds rettferdighet er identisk med Hans kjærlighet. Dommen lyder på frifinnelse for alle som ønsker å bli frifunnet. Dommen er nåde og miskunn.» Jeg håper og tror at når Jesus kommer igjen i all sin herlighet for å holde dom, vil alle mennesker, også de som ikke fant frem til frelsen mens de levde, bøye kne og innse at Jesus er Veien, Sannheten og Livet.

                           

 

Gå til innlegget

Kirkens trosgrunnlag

Publisert over 2 år siden

Bispekollegiet må komme med klare uttalelser om hvordan Augustana og den Athanianske bekjennelse skal tolkes og forstås.

Trosinnholdet som for framtiden skal praktiseres i Dnk, er som følger: «Dnk er en evangelisk Luthersk kirke som bekjenner troen på den treenige Gud og evangeliet om frelse i Jesus Kristus slik det er gitt oss i Det gamle og Det nye testamentet og uttrykt i Den apostoliske, Den Nikenske og den Athanianske trosbekjennelse, samt den uforandrede Augsburgske bekjennelse fra 1530 og Luthers lille katekisme. Læregrunnlaget fra 1687 forblir det samme slik det har vært til i dag.

Det er Bibelen og ovennevnte autorative bekjennelser biskopene og prestene har lovet troskap mot sitt ordinasjonsløfte, og hvis innhold de har lovet å forkynne klart og rent.

Hvordan kan de forsvare innholdet i Confessio Augustana og den Athanianske trosbekjennelse?

I den Athanianske står det at enhver som vil bli salig må framfor alt holde fast på den kristne tro. Enhver som ikke bevarer denne tro hel og uforfalsket vil uten tvil gå evig fortap, og når Han (Jesus) kommer må alle mennesker stå opp igjen med sine legemer og gjøre regnskap for sine gjerninger. De som har gjort godt, skal gå inn til det evige liv, men de som har gjort ondt til den evige ild.

Augustana (1530 av Philipp Melanchthon) er blitt mer berømt enn noen annen. Den sier at ved verdens ende skal Kristus vise seg for å dømme. Han skal vekke opp alle døde. De fromme og utvalgte skal han gi evig liv og glede, men de ugudelige mennesker og djevlene skal han fordømme til å pines uten ende.


Trosmessig belastning

Basert på dagens læregrunnlag i kirken blir det vanskelig å forstå kirken si: «Hvis man som kristen er usikker på hvordan Dnk offisielt forholder til lærespørsmålet om den kristne tro, er det i Bibelen og de autorative bekjennelser man finner svarene. Jeg er ikke i tvil om at en del av innholdet i Augustana og den Athanianske bekjennelse må være en trosmessig belastning for mange kristne, ikke minst blant prestene som har lovet å forkynne innholdet i dem. Mange unngår temaene i frykt for å bli misforstått. Det må være vanskelig for prestene å tale for mennesker som stenger døra for mennesker som gjerne ville være med på «bryllupsfesten», men som kanskje mangler noe på å være rettroende og derfor blir stengt ute. (konf. lignelsen om de fem brudepikene som mangler olje på lampene sine og blir stengt ute fra festen).

Flere og flere av kirkens ledere mener formuleringene om evig pine og evig ild er ubibelske og absurde og har vært skadelige for mange. Prestene er ikke lenger av hjertet overbevist om at ovennevnte bekjennelser er de sanne og rette veiledere i troens sak. De er begge i utakt med kirkens forkynnelse. Det har skjedd mye i kirken siden 1530, og derfor kan ikke kirken bare gjenta formuleringene slik de lød i den gangen.

Når det gjelder dåpen, forkynner ikke kirken lenger Augustanas dåpssyn eller arvesyndens betydning for udøpte barn. Prestene taler ikke lenger om “barnas Infantium” (barnas grenseland) der udøpte barn må være uten Guds nærhet, (når de dør), men slipper helvetes ild. Disse spekulasjonene ble forlatt av reformatorene med Luther i spissen. Han sa: “Guds kraft er ikke begrenset til dåpen.”


Biskopenes ansvar

Lederen av en arbeidsgruppe nedsatt av kirken i 2011 (Kjent inventar i nytt hus) for å drøfte framtidens kirkeordnings sa:” Vi behøver ikke å bry oss så mye om Confessio Augustana og den Athanianske trosbekjennelse. Gruppen benyttet seg ikke av sjansen til å gjøre noe med det, til tross for at det ikke levnes noen tvil om hva som venter vantro og syndere.

På årets Kirkemøte ble kirkens troslære igjen tatt opp til drøftelse, men heller ikke denne gangen ble noe gjort med de to ubibelske trosartikler som er i utakt med kirkens forkynnelse. Det er biskopene som har ansvar for kirkens troslære. Ingen av dem tror på et fysisk helvete og helvetesdebatten splitter de kristne.

Vi tilhører den lutherske kirke

Luther mente vi burde avstå fra å si noe om det evige liv. Apokalypsen har forandret seg siden middelalderen da Augustana ble til. Verden går ikke lenger opp i ild eller forsvinner i syndfloden. Historiens avslutning må vi overlate i Guds hånd.

Kirkemøtet har sitt mandat fra kirkens medlemmer

Derfor må bispekollegiet komme med klare uttalelser om hvordan Augustana og den Athanianske bekjennelse skal tolkes og forstås. Senest for to dager siden var det spørsmål i Vårt lands verdidebatt om Augustana fremdeles ble praktisert.

Kanskje folkekirken i likhet med den romersk katolske kan klare seg med den Apostoliske og Nikenske trosbekjennelse? I disse står det kun: «Jesus kommer igjen for å holde dom». Dommen må vi overlate til vår Herre. Jeg respekterer biskopene for de kloke valg de har gjort i forbindelse med kvinnelige prester, homofili, og vigsel av likekjønnede. Jeg håper derfor at de vil vise den samme klokskapen og korrigere, eventuelt sløyfe de omtalte trosartiklene.

Jeg er enig med biskop Veiteberg i hennes syn på endetiden. Leste med interesse i Dagen hvor hun sier det trengs et opprydningsarbeid i kirken vår. Dette tenker jeg hun utvilsomt har rett i. Det hadde derfor vært veldig interessant å få hennes argumenter for å beholde de samme trosbekjennelsene mange av oss tenker at burde forkastes.

Gå til innlegget

Biskopene skal forvalte den apostoliske lære og har hittil gjort det på en klok måte.

Braut sier åndelig lederskap kan høres ut som en levning fra tider da samfunnet stod på et mer primitivt utviklingstrinn. Biskopene forholder seg til lovverket som noe udiskutabelt og dermed i form langt på vei imiterer realpolitikernes konstaterende pragmatisme. Hun spør om de i realiteten underminerer sin egen rolle parallelt med at de får ros fra mange hold for å skifte kurs. I  iveren etter å vise felles kompromiss-kløkt, forsvinner noe av det frie, risikovillige og overgitte som alltid har kjennetegnet åndelig lederskap. Hun mener kompromiss-kunst ikke har samme kraft for teologer som det kan ha innen politisk ledelse.

BISKOPENES BEKLAGELSE

Biskopene beholder sin troverdighet også etter at de har kommet med sine uttalelser i abortspørsmålet. De har IKKE forlatt linjen de har vært med på å forsvare tidligere.

i abortdokumentet påpekte biskopene at menneskeverdet er gitt av Gud, og at det ikke er avhengig av funksjonsevnen. Alle mennesker kan leve fullverdig liv. Fosteret er fra unnfangelsen et liv med verdi og har krav på vern. De ønsker også å legge vekt på sorteringssamfunnet. I følge dekan ved det teologiske fakultetet, Aud Tønnessen, tar de også et oppgjør med sin egen motstand mot kvinnefrigjøringsbevegelsen. 

Vi kan ikke legge skjul på at også kirken i årenes løp har fordømt kvinner som fikk barn utenfor ekteskapet. Skammen lå på henne. Noen ganger måtte hun bekjenne sin synd og motta prestens fordømmelse overfor en hel menighet. Ofte ble de presset til abort av barnefar eller familie. Abortspørsmålet er mer komplisert enn en radikal kvinnebevegelse ofte mener. Når abort er ulovlig forsvinner de ikke, men utføres på farlige måter som ofte fører til skade og også død. I følge Vårt Land dør tyve tusen kvinner fortsatt årlig og sju millioner behandles for helseproblemer, mange av dem svært alvorlige på verdens basis. Det er dette biskopene tenker på når de konstaterer at et samfunn med legal anledning til abort er bedre enn et samfunn uten lovlig abort. Biskopene skjønner at de må ha større fokus på tilrettelegging og omsorg for kvinner som vil beholde barnet sitt. Det er viktig med  veiledning for abortsøkende. 


BISKOPENES PRIMÆRE OPPGAVER ER Å FORKYNNE GUDS ORD. HVA ER SANNHET-SANNEHET ER IKKE ENSARTETHET.

Guds ord i Bibelen er ikke alltid Guds ord. Ingen har monopol på sannheten. Hverken Bibelforfatterne eller den enkelte bibelleser er fullkommen. Vi må også skille mellom det i Bibelen som er tidsbetinget, og det som gjelder til alle tider. Det har alltid vært forskjellige læremeninger i kirken. De er ufullkomne forsøk på å formulere punkter i den kristne tro. Uenigheten kommer av forskjellig tolkning av Bibelen. Bispekollegiet består av konservative og liberale teologer. De skal representere alle kirkens medlemmer som også tolker Bibelen forskjellig. Det er naturlig at biskopene har ulik forståelse av Bibelens innhold, og må derfor av og til kompromisse når de skal formulere omstridte punkter i den kristne lære. Det har de gjort på en klok måte i forbindelse med kvinnelige prester, homofili og likekjønnet vigsel av homofile og lesbiske. 

Vi må stadig arbeide med hvordan Guds ord skal tolkes rett. Blir Skriften og bekjennelsene gjort til en lærelov, hvor vært punkt må tros, vil loven skygge for evangeliet.

Braut etterlyser den særmerkte krafta i åndelig lederskap, og ber en topptung struktur, som Den norske kirke er, ta seg tid til å reflektere  grundig over. I motsetning til Braut tror jeg det er mulig å være uenig i enkelte teologiske lærespørsmål, men allikevel være ett i Kristus. Det er fellesskapet om Jesu soningsdød på korset som forener oss.


HVERKEN ABORT ELLER ABORTLOVEN ER AV DET GODE.

Jeg er enig med Braut at biskopenes oppgave er gjennom forkynnelse (å) ta vare på den apostoliske lære etter Guds ord og bekjennelser. Jeg tror det er nettopp det de gjør i abortspørsmålet. Filosofen Henrik Syse sier abortloven tåler spørsmål, og dilemmaet må møtes med ydmykhet. Kirken har gått fra å formane  til å trøste og gi omsorg. De sier verken ja eller nei til abortloven.

Tanken bak deres uttalelse er å komme tydligere på banen i den aktuelle debatten om bioetikk og livets verdi. De har innsett  at kirken i større grad må fokusere på tilrettelegging og omsorg for abortsøkende. Det skal også bli lettere å komme i kontakt med hjelpeapparat som leger, prester og annet helsepersonell. 

Flere har i sine innlegg i Vårt land ønsket et debattklima om abortspørsmålet med mer "innestemme." Jeg mener biskopene ikke fortjener å bli dømt nord og ned. Thomas À Kempis har sagt: " Vi må som kristne aldri kjenne oss sanne og bedre, men alltid ha gode og høye tanker om andre. Det er den store visdom og fullkommenhet." Kloke ord å ta med seg.










Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere