Terje Haugom

Alder: 71
  RSS

Om Terje

Følgere

ORD HAR MAKT.

Publisert 8 måneder siden

Ord har makt.

Selv i vår opplyste tid finnes det folk som mener at enkelte ikke skal ha den jobben de er kvalifisert for – selv om de skikker seg bra. Ta en jobb som prest for eksempel. Noen religiøse mennesker har den oppfatning at kvinner ikke skal være prest, hyrde eller forstander. De støtter seg på Paulus, som en gang skal ha sagt de bevingede ord: «Kvinnen skal tie i forsamlingen!» Hvilket han selvsagt skulle holdt seg for god til! Men i det patriarkalske samfunnet på Paulus’ tid, var det menn som hadde talerett i møter og forsamlinger, og var ledere. Kvinnene skulle bare tie stille, og ta seg av barn, mat og hjem.

Men, kjære lesere, - verden – i hvert fall det meste av den vestlige verden – har forandret seg radikalt siden den gang. Hadde Paulus levd i dag, ville han aldri våget å åpne nebbet og lire av seg noe så uakseptabelt! Kvinner har like mye å tenke med som menn, er ofte mer intelligente og oppriktige enn menn. Og de kvinner som i vår tid arbeider som prester eller biskoper, gjør en minst like god og omsorgsfull jobb som hyrder i sine menigheter som deres mannlige kolleger. At Paulus’ utsagn fremdeles forekommer i noen bygder og avkroker, er nok levninger fra en tid da bl.a. indremisjonens mannlige svovelpredikanter trollbandt bygdefolk rundt om i Norges bedehus. Indremisjonen m.fl. organisasjoner gjorde et flott arbeid i kristendommens tjeneste, - med unntak av dette nedstøvede kvinnesyn som noen grupper i folket fremdeles forfekter, samt skremmende fantasi-bilder av et brennende helvete for dem som ikke vendte om.

Terje Haugom, pensjonert organist i DNK.

Krohnåsv. 62, 5239 RÅDAL.   988 47 162.

Gå til innlegget

Orgel - hva er viktigst?

Publisert 8 måneder siden

Et pipeorgel må bare sammenlignes med andre pipeorgler

Orgelet – hva er viktigst?

Striden mellom konservative organisters og liberale organisters syn på hva som er best å satse på som kirkens hoved-instrument – pipeorgel eller digitalt orgel, - bygger på feile premisser: Det ene mot det andre. Mitt syn er som følger: Et pipeorgel må bare sammenlignes med andre pipeorgler. Og et digitalorgel må bare sammenlignes med andre digitalorgler. Det går på kvalitetsforskjeller mht. så vel håndverk som det klanglige – uansett kategori. Det finnes både svært gode, middels, og dårlige i begge kategorier.

Selv om de skal dekke det samme behov i det sakrale rom, og låter tilforlatelig likt, bygger de på vidt forskjellige konstruksjons-prinsipper. I pipeorgelet er hovedsaken at luften i de forskjellige piper og fløyter settes i bevegelse, og det dannes en tone som kan høres. Klangfargen dannes ut fra materialet pipen er laget av, diameter og lengde, samt utformingen. I digitalorgelet er det klangfargenes digitale signaler som får høyttalernes membran til å vibrere, og luften foran høyttaleren settes i bevegelse, og tonene høres klart og tydelig. At opptak fra pipeorgler (sampling) er det mest vanlige som anvendes hos orgel-byggere som Johannus, Allen, Roland, Content m.fl.), er helt akseptert – det skal jo klangmessig låte som pipeorgel. Det er bare italienske Viscount som faktisk bygger/modellerer klangen fra pipene (Physis Modeling), og således får med de ørsmå frekvensene mikrofoner ikke fanger opp.

Lyd er altså luft i svingninger. Raske svingninger gir lyse, høye toner, og saktere svingninger gir lave, mørkere toner. Uansett hvilken hoved-kategori orgel man liker best, eller må velge, er fysikkens lover mht. lyd de samme. Den ene måten å skape den hørbare lyd på, er like ekte og naturlig som den andre. Det er like ekte lyd fra en høyttaler som fra en fløyte, en streng, en klingende klokke osv. Ingen kan påstå at en god høyttaler er dårligere til å gjengi et instrument, enn instrumentet selv. En del vil hevde det, men uten holdbare argumenter.

Og så til kirkerommet eller kapellet. Hva er viktigst? Er det det at orgelet skal være allsidig, kunne akkompagnere menighet, kor, solister m.fl., og til liturgi og som solo-instrument som låter vakkert i tilhørernes ører? Og attpåtil gi de ansvarlige (kirkeverge, organist, rådmann) minst mulig hodebry mht. bl.a. vedlikehold, stemming, temperatur, luftfuktighet , mus osv.? Eller er det det at det SKAL være EN BESTEMT kategori orgel – koste hva det koste vil, og at kirkemusikers prinsipp er viktigst, uansett argumentene nevnt ovenfor?

Har Fellesrådet de millioner som kreves til anskaffelse av nytt pipeorgel, så er jo det veldig bra – dersom de tenker kvalitet, variasjonsmuligheter (stemmer/registre/fri-kombinasjoner o.l.) De må også ta med i regnestykket fremtidige kostnader til vedlikehold m.m. Det samme gjelder som regel total-restaurering. Har ikke Fellesrådet de nødvendige millioner, er det på ingen måte noe mindreverdig å velge digital løsning. Også her må man tenke kvalitet. Høre litt på andres erfaring, f.eks. i Sverige – der digitale løsninger har beriket den svenske kirkemusikken, med store variasjonsmuligheter, fornøyde organister og menigheter.

Det er hensynet til det faktiske behov, økonomi, vedlikehold, plassering og anvendelighet som må veie tyngst på vektskålen. Og i lys av dette må kategori orgel velges. Organister, kantorer og kirkemusikere må lære å betjene begge kategorier orgel. De har svært mange fellestrekk rent betjenings-messig. Mht. gamle utskiftbare orgler, kan fasade-pipene ofte bevares, og høyttalere plasseres bakom. Det er musikken i kirkerommet som teller. Om hvordan orgel-lyden fysisk frembringes, bør spille mindre rolle. Vakker musikk – uansett kategori!

Terje Haugom, pensjonert organist, Bjørgvin.  [[Krohnåsv. 62, 5239 Rådal. 98847162]]

Gå til innlegget

Har vi sensur?

Publisert 8 måneder siden

Har vi sensur?

Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. Så lenge en ikke skriver injurierende eller krenkende om enkeltpersoner eller grupper, deres tro, hudfarge eller seksuell legning. Derimot er det lov å ytre meninger om – eller kritikk av – den politikk som føres, hvordan by og land styres, og saker og handlinger som berører og engasjerer store deler av befolkningen.

Til tross for disse rettigheter – som er basert på vår Grunnlov, - opplever vi skribenter og samfunnsdebattanter at visse tema og allmen-interessante saker er tabu-belagt, og innlegg som berører disse «tabuer» ikke kommer på trykk. Det virker som om det sitter en «over-kikador» (ikke redaktøren) i avisen – eller lenger oppe i «systemet», som overstyrer våre grunnlovfestede rettigheter, og nekter redaksjonen å sette disse «tabuer» på trykk. Dette undergraver vårt demokrati, og vitner om sensur og forholdene i en autoritær stat.

Ta for eksempel det som gjorde at FRP valgte å gå ut av regjeringen, IS-kvinnen med såkalt «sykt barn» som fikk komme tilbake til Norge. Stikk imot folke-opinionen og flertallet på Stortinget. Partileder Siv Jensen etterlyste – i forleden dags partilederdebatt – info om barnets helse, om sannhetsgehalten i hele historien, da ikke bare FRP men hele Norges befolkning så på hele historien som IS-kvinnens måte å bløffe seg hjem på. Og en regjering og et UD som ble lurt trill rundt, men har valgt å tie saken i hjel. Men programleder skiftet omgående til nytt tema. Siv fikk ikke noe svar i den debatten! Norge venter fortsatt!

Dersom dette innlegget ikke kommer ubeskåret på trykk i avisen jeg har sendt det til, er det nok et bevis på at «slikt skal det ikke skrives om», og at Norges presse er underlagt noe langt mer enn en forsiktighets-paragraf. Det heter sensur.

Hvis det mot alle odds likevel kommer ubeskåret på trykk, er det en stor milepel i norsk journalistikk, der hensynet til en åpen og god holdning til borgernes ytringer er våknet fra en årelang tvangs-dvale. Og friskheten i innlegg og debatter – innenfor de gitte etiske rammer – er på ny ivaretatt!

Terje Haugom, samfunnsdebattant.

Krohnåsv. 62, 5239 RÅDAL.   988 47 162.

Gå til innlegget

Halmstrået

Publisert 8 måneder siden

Halmstrået.

Det var en gang at troen i menneskets hjerte var tryggheten i livet. Når det buttet imot – som det ofte gjør, både for unge og eldre, - var barnetroen det solide ankerfestet som hjalp en gjennom tunge dager. For noen er det slik fremdeles – heldigvis. Men ikke for de langt fleste. Tryggheten i livet er forankret i mobiltelefonen. Den er blitt halmstrået for svært mange. Den styrer døgnrytmen og livsrytmen din, og har du den ikke for hånden – lett tilgjengelig, - eller den er tom for strøm, - eller du slapp en ned på asfalten, og skjermen knuste, - da kommer panikken og usikkerheten. For noen går livet i knas. Den lille guden svikter. Kontakten med dine talløse venner og sportsresultatene svikter. Hva skal du gjøre? Hvor er laderen? Hva vil vennene si når meldinger ikke blir omgående besvart? Håpløsheten legger sitt dystre svøp over deg. Vår tids materielle bestselger har sviktet. Alt håp er ute. Halmstrået brast …. Den batteridrevne guden holdt ikke mål. Hva var det mor sa? Var det faktisk bedre tider før?

Terje Haugom.

Krohnåsv. 62, 5239 RÅDAL.   988 47 162.

Gå til innlegget

Ytringsfriheten og media.

Publisert 10 måneder siden

Ytringsfriheten og media.

Grunnloven sikrer norske borgere ytringsfrihet i det skrevne og talte ord, såfremt man ikke ytrer sjikane og/eller injurier. Ansvarlig redaktør har ansvar for at det som trykkes, ikke har slike elementer, som i ettertid kan føre til søksmål, relevant kritikk, eller juridisk prosess.

Det som likevel er et høyst klanderverdig faktum, er at dersom vi lekfolk ytrer kritikk overfor hvordan by, bygd eller landet styres, kritiske kommentarer til innvandring, homofili o.l., for/imot Israel/Palestina, kritikk overfor ytterlig-gående politiske partier, ny-nazisme, radikalisme og terror m.fl., så virker det som om det sitter et orakel i f.eks. avis-redaksjonen, som nekter den slags å komme på trykk – til tross for Grunnlovens klare ord.

Når man sender slike innlegg – som absolutt er innenfor de legale retningslinjer – har avisen den gjennomførte uvane å sende skribenten følgende floskel: «Redaksjonen mottar så mange innlegg hver dag. Vi må dessverre meddele at vi ikke finner plass til ditt innlegg. Velkommen igjen ved en senere anledning!»

Sensur hører hjemme i kommunist-land. Likevel – det er innlysende at visse områder eller tema betraktes som medias «hellige kyr», og skal ikke skrives om, ikke kritiseres, ikke omtales på negativ måte. Vi – grasroten – ser på f.eks. avisene som de eneste talerør for å publisere sine meninger om ymse ting. Når det skinner så klart igjennom hva som er uønsket i pressen, er det ikke bare dårlig gjort mot lesere og abonnenter med friske meninger, det er også i strid med Grunnlovens ord om ytringsfrihet! Pressens faglige råd må skjerpe seg!

Terje Haugom, samfunnsdebattant.

Krohnåsv. 62, 5239 RÅDAL.   988 47 162.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere