Terje Haugom

Alder: 71
  RSS

Om Terje

Følgere

Tannpleie og økonomi

Publisert rundt 1 år siden

Tannpleie og økonomi!

Når du går til legen for sjekk / behandling – uansett sykdom, symptom, eller problem, - så betaler du ca. 351,- i egenandel – av og til mindre, men ikke mer. Også ved evt. halsbetennelse, øreverk o.l. Men – skal du til tannlegen, DA er det ikke lenger snakk om egenandel! Det er ikke bare tannlegens timelønn som koster, men dyrt materiell, utstyr, kjemikalier, røntgen osv.

Men hvem er det som tør å påstå at munnhulen ikke er en del av kroppen? Tennene er en like naturlig del av mennesket som mandler, bihuler, kjertler, ledd, muskler, lunger, hjerte osv. Men fordi en konsultasjon hos tannlegen ikke dekkes av Folketrygden, er det mange som vet at de ikke har råd til å gå til tannlegen. Noen tar til og med et rådyrt forbrukslån for å få stelt tennene sine! Det er da vel IKKE rett at det skal være slik?! Denne urettferdige ordningen har frustrert og irritert den norske befolkning i alle år. Vårt velferdssystem har en solid slagside på dette området.

Min utfordring til våre politiske partier er derfor: Vinn kommende valg ved å være det partiet som innfører fri tannpleie – uansett alder, og uansett problemer med tanngarden, - og med egenandel likt for alle andre tjenester i helsevesenet! Og den ordningen bør være på plass innen 1. januar 2022!

Terje Haugom, samfunnsdebattant.

Krohnåsv. 62, 5239 RÅDAL.   988 47 162.

Gå til innlegget

Høytid i kirken

Publisert rundt 1 år siden

Høytiden i kirken.

Samlingen rundt Guds ord, salmer og lovsanger, orgel-musikk, liturgi, preludium og postludium, – ingredienser som historisk har vært gudstjenestens innhold i flere hundre år. Prestens evne til å ordlegge seg, så han/hun treffer hver enkelt frammøtt i hjertet, og gir noe å tenke på – også et meget viktig element for opplevelsen av høytid – til refleksjon og ettertanke.

Gudstjenesten som tradisjon må ikke stadig omformes, forandres, restaureres eller eksperimenteres med. Det er den enkeltes følelse av trygghet og tilhørighet som må ivaretas, for at det enkelte menneske skal føle at det vil komme igjen til kirken. Igjen, igjen, og igjen. Det liturgiske forløp, de liturgiske melodier, prestens innslag og menighetens svar. Det tradisjonelle i dette er det viktige – gjerne krydret med enkelte musikk- og sang-innslag innslag der det passer.

For opplevelsen av høytid og andakt er ro og fred viktige elementer som skal prege stunden i Guds hus. Balansen i høytid og stemning preges ofte av den musikk som framføres. Orgelet – digitalt eller pipe - spilt av en kirkemusiker som kan sine ting, og enkelte ganger klangen fra kirkens piano eller flygel, - er i stand til å gi en god og balansert opplevelse av gudstjenesten. Barn som følger foreldrene i kirken fra de er små, vil gjennom oppveksten føle seg hjemme og naturlig til stede i kirken. I mange menigheter har man gode tilbud til de minste, dersom det blir lenge å sitte i ro.

Opplevelsen av høytid, andakt, ro og fred blir i en del menigheter forstyrret ved at ungdom med elektriske gitarer og slagverk nærmest er blitt en erstatning for organisten. Lyd-nivået under kirketaket kan bli vel høyt og bråkete. Ikke alle band-musikere behersker evnen til å spille dempet og distinkt, og de ærverdige salmer og lovsanger i kirkens autoriserte salmebok blir ofte byttet ut med rytmiske sanger og låter fra f.eks. Ten-Sing-miljøet. Hva kirkens organist mener – som er ansvarlig for hva som framføres, – betyr dessverre lite og ingenting. Voksne og eldre mennesker – som var glad i det som en gang var, - søker seg bort fra kirken, og over til dissenter-menigheter som tar vare på det som forbindes med høytid og seriøsitet i møte med Gud og Guds ord.

Den norske kirkes menigheter bør gå seg selv etter i sømmene, og vurdere hvordan de egentlig ønsker å ha det. Hva den ideelle gudstjenesten bør inneholde av berikende tradisjoner, som tar vare på alle, og hva som eventuelt skal forhindre en flukt fra kirken. I gudstjenestens innledning leses det «La oss være stille for Gud». Med bulder og brak, skingrende gitarer og fullt trøkk ser jeg ikke helt hverken høytiden eller andakten, freden eller roen.

Terje Haugom, pensjonert organist. [[Krohnåsv. 62, 5239 Rådal, 98847162]]

Gå til innlegget

Hvorfor orgel-splid?

Publisert rundt 1 år siden

  La meg først kaste lys over orgel-situasjonen i kirker verden over. Så vel i Europa som på det amerikanske kontinent brukes orgelet som kirkens hovedinstrument. Historisk sett er det pipe-orgelet som har rådet grunnen, ettersom det var det eneste alternativet – fram til 1930-årene. Det var oppfinnsomme munker som på 300-tallet e.Kr. eksperimenterte, og videreførte prinsippet fra sekkepipen – som igjen var en videreføring fra benfløyter – Tibias. Dette har kirkemusikere lest om i sin utdannelse.

         Altså var det oppfinnsomheten hos intelligente munker som endte opp med de første primitive orgler – basert på peis-puster-prinsippet, vindlade, trefløyter, og ventiler som ble aktivert av trestykker (tangenter), og var en 2-manns-jobb. Etter hvert vokste oppfinnelsen, og på 1200-tallet autoriserte pave Gregor den store orgelet som kirkens hoved-instrument. Musikeren spilte, og belg-trøerne sørget for luft. Prinsippet var basert på det faktum, at luften i pipene ble satt i bevegelse, og resonansen i røret ga hørbar lyd – variabel etter pipens lengde, diameter og materiale. Hoved-stemmen i orgelet var – og er – Principal, som var den videreførte benfløyten. Senere kom andre stemmer til, som skulle være etterligninger av klangfarger i selvstendige instrumenter – som trompet, obo, fagott, skalmeie, french horn osv. Et pipeorgel er egentlig satt sammen av EN original-stemme, og mange imitasjons-stemmer.  For det er ikke en virkelig trompet, fagott, obo osv.

          Så kom elektrisiteten, telegrafen, telefonen, elektrisk lys, og – elektrisk vifte som foret orgel-belgene med luft. Og oppfinnsomheten gikk lenger. Kunne man lage lyd ved hjelp av elektrisitet, radiorør og høyttalere? Urmakeren Laurens Hammond laget el.klokker, og eksperimenterte med det som i 1935 ble det første, funksjonelle el.orgel – tonehjuls-orgelet med levende toner fra spinnende tannhjul framfor hver sin el.magnet, og via rørforsterker og høyttalere ble klangen så lik pipe-orgelet, at en seriøs test i katedralen i Chicago – med 50 fremstående kantorer til stede – fastslo at Hammond-orgelet ble godkjent til kirkebruk på lik linje med pipe-orgelet. Og mange av de 70.000 kirker og katedraler verden rundt, som anskaffet nyvinningen, har dette fortsatt som hoved-orgel. Vi snakker om foreløpig levetid på ca. 80 år – og i full drift! Mange pipe-orgler utrangeres lenge før det – ofte pga. dyrt vedlikehold.

           Det foreligger ingen traktat i verden som forbyr dyktige mennesker å skape nye måter å gjøre ting på. Ikke nødvendigvis for å forbedre, men skape nye, funksjonelle, fleksible og rimeligere løsninger – f.eks. innen området musikk-instrumenter. Vi fikk el-gitarer, el-pianoer, mikrofoner, forsterkere – alt i musikkens tjeneste, med nytenking og variasjon. Det var ingen grunn til at det ikke skulle forskes og utvikles også på orgelets område. Vi fikk en periode i 60- og 70-årene med elektroniske orgler, både modeller for hjem og kirke. Så gikk oppfinnsomme ingeniører videre, og med data-alderen fulgte digital-teknikken. Også her gikk man i gang med ekstremt gode løsninger for å dekke kirkens behov med alternative, digitale løsninger. Og i dag finnes fortsatt orgel-byggere som lager sine instrumenter etter «gammel» oppskrift – dog med enten mekanisk eller elektrisk spillebord, - og høyt respekterte orgel-byggere som bygger kirkeorgler med vår tids digitale teknologi. Kirkemusikere over hele verden har i dag fantastiske valgmuligheter til å musisere på så-vel de «gamle» som de «nyere» instrumenter, hvor orgel-klangen er så godt ivaretatt, at det er en gedigen overdrivelse å påstå at en hører tydelig forskjell. Det er faktisk også stor forskjell på pipe-orgler! Og kirkene benytter allerede digitale tale-anlegg, forsterkere, høyttalere, prosjektører osv. Hvorfor ikke musikken, da?

           Og nettopp der er vi ved orgel-splidens kjerne: Når svenske, finske, danske, tyske, engelske, polske, franske, amerikanske (m.fl.) organister trives i hverandres selskap, spille på hverandres orgler – uansett gammel eller ny teknologi, - og trives godt med det, - HVORFOR er det en slik kunstig splid blant norske organister på dette området? Det er dem som bare vil spille på pipe-orgel, dem som trives godt med digitalt, og dem som fint kan spille på begge typer! Til dem som sverger til pipe-orgelet vil jeg si: Kom ned fra den høye hest! Nærm deg, se, lytt, prøv – og opplev! Bli kjent med orgelet du tar avstand fra! De beste digitale orglene vil by på herlig orgelklang, variasjonsmuligheter i et registeromfang du bare kan drømme om ved pipe-orgelet, frihet til plassering i rommet, på galleriet, og – se for deg orgelbyggerens originale høyttalere bak den evt. gamle fasaden. Det som gjør at en del tar avstand fra digitalt kirkeorgel, er forutinntatt, mangel på reell kunnskap, angst for kollegers baksnakk, og rett og slett prestisje. Når musikkopplevelsen hos menigheten er den samme, er det da bedre å traktere et orgel til 12 millioner, enn et større med langt flere muligheter til 400.000.-? Min mening er, at de «konservative» nå må legge ned sverdene, og gjøre seg kjent med alternativene de ellers går glipp av! Og – i siste instans, - man kommer ikke utenom økonomi og vedlikehold!

Gå til innlegget

Vår tids og fremtidens kirkeorgler

Publisert rundt 2 år siden

Vår tids og fremtidens kirkeorgler.

Ved Terje Haugom, pensj. organist i Bjørgvin.

Når nye kirker skal bygges, eller når eksisterende kirker skal oppgraderes, kommer man ikke utenom spørsmålet om kirkens hoved-instrument – orgelet. Et nytt pipeorgel av bra kvalitet koster i dag ca. 200.000.- pr. stemme / register / piperekke. Med 2-3 manualer og 25 stemmer blir totalpris fort over 6 millioner. Et digitalt orgel med 3 manualer og 56 stemmer kan skaffes for 300.000.- til 500.000.-, og krever null vedlikehold, null fukter, og likegyldig temperatur.

Diskusjonen mht. nye kirkebygg og instrument går på om man har råd til et stort og formålstjenlig pipeorgel, eller om man skal velge digitalt kirkeorgel – som selvsagt blir en vesentlig rimeligere løsning, - også drifts- og vedlikeholds-messig. Et pipeorgel vil kreve arkitektens medvirkning for en fornuftig plassering. Et digitalt kirkeorgel kan plasseres nær sagt hvor som helst, og høyttalere likeså, gjerne med tilhørende dekor-front. Altså enklere på alle måter!

I eldre kirkebygg er det en litt annen situasjon: Det gamle og slitne pipeorgelet trenger enten restaurering, eller må erstattes av et nytt pipeorgel, eller digitalt.

La oss se på et eksempel fra 2019: I en Vestlands-kommune står en meget vakker kirke, med et 10 stemmers pipeorgel fra 1910. Instrumentet er nærmest ubrukelig, pga. alderdom og totalt sviktende helse. Bygdefolket lurer på å restaurere den gamle sliteren. Til det har de fått en foreløpig pris på 1,2 millioner. Om arbeidet blir vellykket, vil man ha et orgel slik det var i 1910. Instrumentet vil trenge jevn temperatur, jevn fuktighet, og årlige tilsyn, stemming, justeringer osv. Og kvalifiserte orgel-reparatører er en utdøende rase. I Bjørgvin har man én dyktig – og han har mer arbeid enn han rekker over. Uansett – drift og vedlikehold av pipeorgler krever både fagfolk og kommunale midler. I framtiden må orgeltilsynsfolk rekvireres fra f.eks Tyskland…

Det er nærliggende å hevde, at alle menigheter i liknende situasjon vil være meget godt tjent med å fire litt på inngrodde meninger om at «pipeorgel er best». I dag er de 3 mest anerkjente digitale kirkeorgel-merkene -Viscount, Johannus og Allen – av så god kvalitet, at med høyttalerne plassert f.eks. bak den eksisterende pipefasade, vil vakker orgelmusikk strømme ut fra samme sted som før, bare enda fyldigere, rikere og mer variert. Dog må nevnes, at Johannus og Allen benytter tradisjonell opptaks-teknologi (sampling), og ligger ca. 20-30 % over Viscount i pris. Italienske Viscount har sin prisbelønnede klone-teknologi – Physis Modeling -, som faktisk gir en enda mer autentisk klang av pipeorgel, og er kjent for sitt meget korrekte tangent-trykk. Alle 3 merkene er av ypperlig håndverksmessig kvalitet. Grunnen til Viscounts lavere prisnivå, er fordi deres teknologi – selv om den gir mest – ikke er like kostbar å produsere. Alle 3 orgelmerkene er installert i kirkebygg over hele verden, og i Sverige er nok Viscount den suverene vinner, med over 600 installasjoner. Norske kapell og kirker på god vei! Mitt råd: Før evt. restaurering, besøk kirker o.l. med digitalt orgel, lytt, spill, vurder! Og – organistene er nå begynt å forstå hvilke rikdommer som finnes der!

Hvem som repr. Allen (USA) i Norge, vites ikke i skrivende stund. Johannus (Ne.) markedsføres i Norge av Kirkeorgel Strandskogen (Oslo), og Viscount (It.) i Skandinavia av Jerker Antoni Konsult AB (Stockholm).

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere