Terje Haugom

Alder: 71
  RSS

Om Terje

Følgere

Fattigdom ingen unnskyldning!

Publisert 11 måneder siden

Fattigdom ingen unnskyldning!

Enhver er sin egen lykkes smed, heter det. Det gjelder for statsledere som for mannen i gata. Når statsledere opp gjennom historien - ved sin elendige måte å styre landet på, samt kriger, korrupsjon og maktsyke – har ført øst-europeiske land ut i nød, fattigdom og elendighet, er det bare slik det dessverre er! At statsledere og myndigheter i vest-europeiske land har klart det så mye bedre, er også bare slik det er.

Når vest-europeeren har slitt, tatt opp lån osv. for å skape seg et anstendig liv, skaffet seg hjem og verdigjenstander på fullt lovlig og demokratisk vis, er også det bare slik det er. Og det er den personens og evt. familiens private eiendom!

Med Schengen-avtalen og medlemskap i EØS er dørene åpne innenfor EU og EØS – i alle retninger, dog med begrensninger i disse pandemi-tider. Det forhindrer likevel ikke bander fra fattige områder i Øst-Europa å kjøre inn i de rikere områder i Vest-Europa, på utkikk etter ting de kan stjele, som så kan lett omsettes på hjemlige trakter, og gjøre dem selv til «baroner». Fine biler, motorsykler, påhengsmotorer, sølv og gull i private hjem osv. er objektene! Og jeg spør: Gjelder ikke det 7. og det 9. bud både i øst og vest, nord og syd?

Uansett – fattigdom er ingen unnskyldning! De burde heller jobbe iherdig med politikken og velferden i sine hjemland, så samfunnet der gradvis kan vendes fra armod til velferd og velstand. En ting som bør skjerpes inn her i vår del av verden er, at straffene for vinningsforbrytelser – også denne typen rendyrket tyveri – kan medføre straffer som virkelig avskrekker. Blir de tatt i vår tid, ser det ut til at Lovens lange arm hverken har vilje eller ressurser til å gi dem det de så visselig fortjener. I tillegg til å skjerpe politiets og rettsvesenets adgang til å bure slike kriminelle inn, må våre ledende politikere jobbe for å få Norge ut av EØS og Schengen, og skjerpe grensekontrollene.

Terje Haugom, samfunnsdebattant.

Krohnåsv. 62, 5239 RÅDAL.   988 47 162.

Gå til innlegget

Kulturelt snobberi

Publisert 12 måneder siden

Kulturelt snobberi.

Gudstjenester i kirken er gode, oppbyggelige stunder for mennesker som trives i troens fellesskap. Tryggheten i forkynnelsen, salmene og liturgien, rom for bønn og tanker, - gode inntrykk å ha med seg ut i en travel hverdag, i en verden fylt av uro, usikkerhet, store og små problemer, - men også stunder med tid for ettertanke.

Etter mange, gode års virke som organist, får pensjonisten nå mulighet til å kunne se tv-sendte gudstjenester fra rundt om i landet. Jeg tenker da helst på de man kunne overvære i årene før corona. Og sikkert også videre i årene som kommer, når verden blir normal igjen. Og mang en gang har jeg gjort meg noen tanker: Hvorfor kan ikke fjernsyns-sendte gudstjenester forløpe som vanlige, ordinære høymesser? Når NRK henvender seg til et aktuelt menighets-råd med forespørsel om sending, virker det som menighets-rådet går helt av skaftet! Da skal man stable på bena kor, solister, blåsere m.fl. – for så å framstå så prektig og kulturelt høyverdig som mulig! For innvidde som vet hvordan ordinære gudstjenester forløper, virker slikt som rent snobberi. De fleste seere og lyttere lar seg kanskje imponere, men når en gudstjeneste blir krydret til overmål, kan tankene hos enkelte spinne omkring unødvendig snobberi!

Når slikt skjer i Nidarosdomen, eller i en og annen domkirke, virker det mer naturlig, fordi man vet at – selv uten fjernsyn eller radio til stede – er det vanlig med kulturelt mangfold i gudstjenestene der. Men i vanlige menigheter utover by og bygd er det slett ikke vanlig med ekstra kultur utover det prest, klokker, menighet og organist bidrar med. Unntatt på høytidsdager, da en blåser, sanger, eller bygdekor blir engasjert i anledning høytiden. Sjelden på vanlige søndager. Der det enkle, tradisjonelle er det menigheten er vant med, er det ingen grunn til å gå kulturelt amok. La det være slik, - enkelt og kjent, - også når media er til stede.

Terje Haugom, pensj. organist.

Krohnåsv. 62, 5239 RÅDAL.   988 47 162.

Gå til innlegget

Hva skolen glemte

Publisert 12 måneder siden

Hva skolen glemte.

En ting er å gi barn og unge en allmennutdannelse og kunnskaper som er nødvendige for et bra samfunnsliv senere, en annen ting er å lære barn og unge hvordan de skal klare seg på best måte i en verden med trafikk av alle slag. Det virker som at basis-kunnskaper om adferd i moderne trafikk er totalt utelatt i skolenes læreplaner. Det kan føre til mange tragedier som absolutt kunne vært unngått.

Det at barn og unge ikke har peiling på f.eks. hvilken side av veien man skal gå, dersom det ikke finnes fortau. Det at å gå tre, fire og fem side om side på trafikkert vei, eller sykle flere ved siden av hverandre, utvise null respekt for biler – som ved slik uvettig adferd kan sende dem rett til kirkegården. Hvordan ferdes i strøk med trafikklys, gangfelt, kryssing av vei, utstyr påbudt på sykkel, bruk av refleks osv.

Når slike basis-kunnskaper prioriteres vekk, i den perioden da gode forsetter skal dannes og videre-utvikles, kan følgene senere i livet få konsekvenser som ikke er bra. Om ungdom – etter en skolegang uten basis-kunnskaper om akseptabel trafikk-adferd – skulle klare å ta sertifikat på motorkjøretøy, er det stor sjanse for at vedkommende f.eks. ikke gidder å bruke blinklys, ikke bruke lys rett, null respekt for vikeplikt, fotgjengere, syklister osv. Altså slurv og slendrian, til potensiell fare for andre og seg selv.

Grunnskolen må få inn på planen en trafikk-undervisning som gir elevene en bedre adferd i trafikken og trafikk-forståelse, enten som gående, syklende eller kjørende. Trafikken møter de hver dag. Det å bli trygge, bevisste trafikanter, er minst like viktig som fremmedspråk og matematikk. Også i det voksne liv!

Terje Haugom, samfunnsdebattant.

Krohnåsv. 62, 5239 RÅDAL.   988 47 162.

Gå til innlegget

Bedreviterne

Publisert rundt 1 år siden

Bedreviterne.

Ordet «bedreviter» kommer fra det tyske ordet «besserwisser». De fleste vanlige, oppegående mennesker har sin egen oppfatning av verden, historien, og miljøet rundt seg. Noe er lærdom, noe er preget av de daglige hendelser, nyheter politikk o.a. Og ofte er samtale og konversasjon mellom mennesker preget av disse elementer. Som regel på fredelig og høflig vis, med gjensidig respekt for divergerende oppfatninger.

Men de fleste av oss mennesker kommer noen ganger i livet borti personer som vet «alt» så mye bedre enn andre. De retter på deg og dine meninger, og prøver etter alle kunstens regler å få deg til å endre din egen oppfatning og forståelse av et tema, en sak, eller få deg til å innse at «du er helt på jordet», og du må høre på hva som er «sannheten» i saken. Slike personer lever i sin egen boble, har et selv-bestemt bilde av seg selv som «Orakelet» i enhver sammenheng. Og du har feil! Det kan være slitsomt for nærtagende personer å havne i diskusjon med slike som vet alt. Og for noen – som har sterk rygg og personlighet – går det bare inn det ene øret, og ut det andre. Og så gidder man rett og slett ikke høre mer, og avslutter «samtalen».

Den tyske filosofen Uwe Tellkamp sa i 2012 dette så treffende: «Enhver får gjøre opp med seg selv for det vedkommende har gjort og ikke gjort, enhver har sine skjeletter i skapet – og enhver bør passe seg for å opptre som bedreviter – for ikke å si dommer – for sin neste, - et annet sted!»

Terje Haugom, samfunnsdebattant.

Krohnåsvegen 62, 5239 RÅDAL.   988 47 162.





Gå til innlegget

Hvorfor orgel-splid 2

Publisert rundt 1 år siden

Hvorfor orgel-splid 2

Dette innlegg er ikke ment som reklame for digital-orgel, men fakta-opplysning for tvilende. Det trengs!

Mht. de digitale kirkeorgler, så er faktum at - spesielt hos italienske Viscount -er det slik at intonasjon i det enkelte kirkerom - både hvert enkelt register, og hver eneste "fløyte / pipe" i hvert register kan intoneres. Gjennom den prisbelønte Physis Modeling-teknologien kan Viscount intonere og skape den vakre orgelklang, med luft-ansats, forsinkelse av ansats, lyden fra vindladen, historiske stil-perioder osv. Jeg sier ofte: Gud sa at vi skulle legge jorden under oss, og utvikle den. Men - Han sa IKKE at orgelet skulle stoppe i sin utvikling på 1700-tallet! Bare se på oppfinnelsen av hjulet – er det fremdeles et tre-hjul med jern-bånd rundt…?

Pipeorgelet har brukt mer enn 1700 år på å komme dit det er i dag. Og i mange varianter, med mekanisk spillebord & mek. eller elektrisk registratur, med elektrisk spillebord, disp. utvidet med digitale stemmer, med enkle fasader, og med fasader som rene kunstverk. Men LYDEN kommer fra luften som er satt i bevegelse inne i pipene (rørene). Utfra materiale og utforming framstår de forskjellige klangfarger/registre. Og lengden - høy til lav – og diameter - bestemmer mørk til lys tone. Og alle stemmene – foruten Principal – er imiterte orkester-stemmer. Likevel ikke ekte trompeter, skalmeier, celloer, oboer osv., men stemmer som skal «låte» slik!

I vår tid er det færre orgel-byggere som bygger klassiske orgler. Og med høyere lønn og materialkostnad, pluss tiden som går med, blir et pipeorgel en multi-million-affære, alt etter størrelsen. Orgel-stemmere er også sjeldne.

Når man så for rundt hundre år siden eksperimenterte med å lage lyd ved hjelp av elektrisitet, så var vel det like bra i tiden, som den gang på 300-tallet da munker laget det første orgel ved hjelp av tre-fløyter og peispuster. De hadde jo ikke annet! Men så - i nyere tid - har man altså klart å skape lyd ved hjelp av elektrisitet, elektronikk - og til sist digital-teknikk. Og mht. den digitale orgel-bygging, har kirken og kirkemusikkens tjeneste vært det overordnede målet. Man klarte å skape en klang så lik pipeorgelets klang, at folk flest - og musikerne - ville trives med det. Det er lyden og klangen du hører, harmoniene, tutti eller pianissimo – fra rør eller høyttaler!

Og utviklingen lar seg ikke stoppe. Et godt digitalt kirkeorgel er ikke mindre "kirkelig" eller "kristelig" enn et orgel som ble født på 300-tallet. Det er de som tror det. Nei, det er bare EN ANNEN MÅTE å skape orgel-lyd på! Robuste, økonomiske, vedlikeholdsfrie, med muligheter som pipeorgelet hverken hadde - eller har, holder på stemmingen - ja, dette er ikke bare salgsargumenter, men fakta. Og digital-teknikken vil etter hvert bli enda mer perfekt - om mulig! Kan vi høre Guds ord via digitalt anlegg i kirken, bør vi også kunne høre musikk til Guds ære fra et digitalt orgel - like gjerne som fra et pipeorgel. Nå er tiden da de to orgel-typene bør sidestilles med lik rett til å være kirkens hoved-instrument! Derfor bør pkt. 1 i forskrifter for det liturgiske inventar i kirken lyde:

1. Orgelet er kirkens primære instrument, og skal finnes i alle kirker jfr. Kirkelovens regelverk for liturgisk utstyr og inventar, som forutsetter kvalitets pipeorgel eller kvalitets digitalorgel som normalordning.

Det er unektelig slik, at det finnes svært mange utslitte pipeorgler i bl.a. bygdekirker og kapell. Det har jeg både sett og opplevd selv. Og gamle, dårlige elektroniske fra 60- og 70-tallet. Mht. pipeorgler, er det like stor variasjon i kvalitet, som for de digitale. Men - noen er virkelig gode - i begge kategorier! Og derfor synes jeg den § 1 ovenfor bør få min foreslåtte ordlyd. I rettferdighetens navn, og til utviklingens beste.

 Men som ved de fleste viktige investeringer - man må se seg om, vurdere, prøvespille, høre på andres erfaringer, og så velge. Som eksempel viser jeg til Sverige, som er blant alle de land i verden som har trykket Viscount til sitt bryst. Over 600 kirker og kapell har fått prima orgler - 2-, 3-, og 4-manuals installert og intonert av Jerker Antoni Konsult AB, Stockholm, som er Nordens representant for Viscount i Mondaino, Italia. Ingen klager, bare lovord! (Ex-domkantor i Bergen, Magnar Mangersnes kjøpte seg et heftig 3-manuals da han besøkte Jerker for noen år siden. Han kjente igjen tangenttrykket (120g) tilsv. i Bergen Domkirke, og alle de registre han trengte for å kunne spille sin fargerike orgel-litteratur). Altså må jo kvalitet og orgel-klang være til stede!

Jeg er IKKE med på "sosiale medier", men kjenner godt til de digitale Viscount, Johannus, Allen, Content, Baldwin, Copeman Hart m.fl. Utenlandske professorer i kirkemusikk taler varmest for Viscount, og de vet!

I utlandet, som England, Sverige, Frankrike, Tyskland, USA, m.fl. er organister gode venner - uansett hva orgel de spiller i sin kirke! Det er sannelig på tide at norske organister brenner sine kjepphester, fire litt på gamle prinsipper, og følger med i utviklingen! Og nysgjerrighet her gir kunnskap! Frykt ikke! Det går så bra! 

Terje Haugom, pensj. orgel-entusiast, Bergen.

 

Krohnåsv. 62, 5239 Rådal.   988 47 162

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere