Marte Yri Evensen

Alder: 47
  RSS

Om Marte Yri

Følgere

NÅR ALT SVIKTER I RUSOMSORGEN

Publisert rundt 1 måned siden

For rusavhengige er det helt sentralt at de får rett hjelp til rett tid. Det handler om å få hjelp når man er motivert, videre om god hjelp og ikke minst fleksibilitet i behandlingssystemet. Her ser vi gang på gang at rusavhengige faller mellom flere stoler, og det er ikke lett å tale sin egen sak når man ligger nede for telling. Det skjedde under pandemien, og har skjedd tidligere og vi har lenge ropt varsko om dette.


https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/Ga0nqm/de-som-maatte-ut


OM ROY HANSEN

 I VG kan vi lese om en rekke pasienter som ble skrevet ut under pandemien, og for noen fikk dette fatale konsekvenser. Vi kan lese om Roy Hansen som valgte å avslutte livet sitt da han ble skrevet ut etter 12 dagers avrusning, og at han senere velger å ta livet sitt da han ikke fikk rett hjelp i rett tid. Det er en trist historie, og våre tanker går særlig til hans nærmeste familie. 


I fortellingen kan vi lese om at legen til Roy fraråder sterkt at han avslutter behandling. Han ble skrevet ut fordi han var vurdert ferdigbehandlet for de akutte problemene han ble lagt inn med. Utfordringen var at det ikke var et godt nok tilbud, som han trengte i etterkant av avrusning. 

 

Avdelingsleder Ebbestad på Ahus mener Roy fikk et helt identisk behandlingsopplegg på ARA Follo, bare tidligere. Tilsynssaken som er til behandling, er rettet mot Nesodden kommune og Ahus, skriver VG. 


SÅRBARE OVERGANGER OG “SVIKTSONER” 

Sårbarhet ved overganger som utskrivelser fra rusinstitusjon eller overganger mellom tiltak i kommunen, løslatelse eller utskriving fra sykehus ble trukket frem fra brukere, pårørende og fagfolk vedrørende overdoser og ble beskrevet som ”sviktsoner”(Gjersing, et. al., 2011). 

Kameraten til Roy, Torbjørn sier at det er tortur å sende han han ut etter 10 dager, og stiller spørsmål om hva som er vitsen med et slikt opphold? - Hele deg er jo en geleklump når du kommer ut, sier han. 

Torbjørn har et viktig poeng. Å sende noen rett ut til såkalt ingenting etter avrusning, kan få fatale konsekvenser. Mange overdosedødsfall skjer i forbindelse med utskrivelse fra institusjon, eller som følge av avbrudd i behandlingen. Forskning tyder på at risikoen for å dø av overdose de fire første ukene etter behandling er nesten 16 ganger større enn ellers (Ravndal og Amundsen, 2009). 

Roy hadde en plass på en ny innleggelse i Fetsund ti dager senere. Likevel ble han skrevet ut. 


HVOR ER BRUKERMEDVIRKNINGEN? 

 Roy ringte selv rusinstitusjonen Guts i Drammen, mens han ventet på å bli utskrevet fra ARA Follo. Dette bekrefter daglig leder der, men kunne ikke innvilge plass siden kommunen ikke innvilget økonomisk garanti.  På Nesodden får han oppfølging fra kommunen, og en psykologtime, men møter ikke opp. Han får også Subutex hver morgen, og dette selger han videre for å kjøpe narkotika. Roy ønsket seg heller et langt opphold på en behandlingsinstitusjon. 


Det er bekymringsfullt at vi bygger ned døgnbehandling og vektlegger i større grad poliklinisk behandling og medikamenter uten tilstrekkelig oppfølging. Videre er det en høy andel i LAR som bruker andre medikamenter ved siden eller selger dosen. Flere av våre brukere rapporterer at LAR er det eneste tilbudet de ofte får til tross for at de ønsker et omsorgstilbud med fellesskap og arbeidstrening, og noen opplever å bli motarbeidet når de ønsker å gå ut av LAR. 


RAMMEBETINGELSENE TIL KOMMUNENE

 Kommunen har et ansvar for pasienter etter utskrivelse fra Tverrfaglig spesialisert behandling, og det er ikke alltid de har et godt nok tilbud. Nesodden kommune vurderte at Roy ikke trengte et omsorgstilbud, selv om de har anledning til å kjøpe det etter Helse og omsorgstjenesteloven § 3-2.  Det er mange gode lover, reformer, føringer og intensjoner. Både gjennom samhandlingsreformen, videre om pakkeforløpet som omhandler at tjenestene skal jobbe bedre og sikre overganger. 


Et av de beste forslaget kom i Granavolderklæringen, hvor det står at regjeringen vil:  Utrede en ordning med fritt brukervalg i kommunene, som tilrettelegger for at rusavhengige også kan søke seg til omsorgstilbud utenfor spesialisthelsetjenesten. En slik ordning kunne ha gitt bedre rammevilkår for kommunene, og bedre brukermedvirkning,  da vi er kjent med at det er ofte økonomiske incentiver som gjør at kommunen vurderer at de kan tilby et faglig forsvarlig tilbud. Vi etterlyser oppfølging og gjennomføring av vedtaket, som handler om at pengene følger brukeren uten for mye byråkrati. 

 

HVILKEN HJELP GIR VI TIL MENNESKER SOM VIL BLI  RUSFRIE? 

Status i dag er et LAR-program som rommer ca 8000 personer med et rusproblem. Tanken da det ble innført, var at det skulle romme de tyngste i en nedtrapping. Resultatet ble medikamenter livet ut, hvor mange erfarer sterke bivirkninger, isolering fra samfunnet og hvor kun 2 av 10 er i aktivitet. 70 prosent av disse ønsker å bli rusfrie, ifølge en SERAF-undersøkelse. Det er også vedtatt et prosjekt med Heroinassistert behandling på statens regning. Videre er det en Rusreform som har foreslått å legitimere store brukerdoser. Har vi ikke noe annet å tilby enn enda mer rus? De vil ut, men får ikke hjelp til det? 


De skadelidende er de aller mest sårbare i samfunnet vårt. La oss sammen og på tvers av tjenestene, både de ideelle, kommunale eller statlige, gjøre et krafttak for å hjelpe denne gruppen.  Og la oss ikke minst våge å lytte til de som har hatt skoene på. Videre at vi tilbyr mennesker som har en ruslidelse et rusfritt tilbud i skjermede omgivelser om det er det de ønsker. Det er som sagt vanskelig å bli rusfri om hjelpeapparatet tilbyr rusmidler, og ikke behandling når mennesker vil bli rusfri eller vil ut av LAR.  Siste episode av podcasten og intervju med Kjell Kåre i Kraftsalven illustrerer nettopp dette. 7-kjell-kare-var-narkoman-i-37-ar-og-ble-fortalt-han-burde-fortsette

Det er nødvendig at rusbehandlingen tilbyr god behandling og sømløse overganger, og ikke minst at vi tilrettelegger for brukermedvirkning, som kan bidra til å sikre rett hjelp til rett tid. 

Gå til innlegget

Rusreformen- Fra straff til ingenting

Publisert 6 måneder siden

Rusproblematikk er i hovedsak en helse– og sosialpolitisk utfordring, og det er viktig at vi møter mennesker med respekt, verdighet og et godt tilbud.

Are Stenfeldt- Nilsen, erfaringskonsulent, Stangehjelpa
Marte Yri Evensen, daglig leder, Stiftelsen KRAFT


Rusproblematikk er i hovedsak en helse– og sosialpolitisk utfordring, og det er viktig at vi møter mennesker med respekt, verdighet og et godt tilbud. 

 

Utvalget foreslår å avkriminalisere store doser narkotika. Narkotika skal fortsatt være forbudt, men ikke straffbart. I stedet kan politiet beslaglegge stoffet og henvise til en kommunal rådgivningstjeneste. Manglende oppmøte får ingen konsekvenser utover at kommunen kan ta kontakt. Dette er i strid med utvalgets mandat fra regjeringen, som tydelig sier at manglende oppfølging vil medføre sanksjoner.

Dette stiller vi spørsmålstegn med.

 

Vår bekymring er særlig de store brukerdosene utvalget foreslår å avkriminalisere, og la oss gi dere et eksempel. Et av forslagene er 5 gram heroin, og som er nok til å gi flere overdoser, samt at det er i praksis ca 30 rusgivende brukerdoser. 

 

Vi er redd for at store dosene som foreslås avkriminalisert vil føre til økt tilgjengelighet, og at forslaget vil gjøre det vanskeligere å komme i posisjon til å hjelpe unge og andre som trenger det.

 

At folk med alvorlige rus– og psykiske problemer ikke får oppfølging eller en tydelig reaksjon når de blir tatt, opplever vi som tilfeldig og forsinker muligheten for å hjelpe.

Signaleffekten av fraværet av reaksjoner for voksne uten psykiske lidelser eller rusproblemer er problematisk, og i praksis legitimering av rusbruk. Politiet støtter ikke en slik avkriminalisering. Uten ekstra midler til kommunene mister vi muligheten for å gi tidlig nok hjelp, både for ungdom og voksne som sliter med rus og psykiske lidelser.

ER DET MOTSETNING MELLOM GOD HJELP OG STRAFF/KONSEKVENS? 

Et vanlig argumentet for avkriminalisering er «hvis rusavhengige blir straffet for besittelse og bruk, blir det vanskeligere å komme seg». Dette opplever jeg som tidligere bruker og erfaringskonsulent som manipulasjon, fordi det får fokus bort hva hva som er problemet; nemlig hva rusgifter gjør med mennesker. Alle er enig om at det bør være bra systemer for hjelp istedenfor straff. Det kan enkelt ordnes med en bedre rettspraksis (les behandling) når straff foreligger.

Mange tidligere rusavhengige oppgir at juridiske konsekvenser fungerte som motivasjon for å slutte, noe flere av informantene gav som årsak i min masteroppgave (Yri Evensen, 2018) som omhandlet tilfriskning fra ruslidelse. Noen ganger handler det om å “komme i enden av seg selv” eller erfare et “turningpoint”, som er et kjent begrep innenfor rusfeltet.

HVA ER HUMANT OG IVARETAR SÅRBARE GRUPPER?
Om rusreformen bidrar til økt bruk, slik FHI og SERAF advarer mot, kan rusreformen bidra til økt skadeomfang. I stedet bør vi satse på god behandling som alternativ straffereaksjon. Å ruse seg er ikke en privatsak. Hele familien lider når en av deres kjære sliter med avhengighet.

Å ha en aksepterende holdning til rusbruk og misbruk er i min virkelighetsforståelse som tidligere misbruker hverken humant eller forenlig med et bra menneskesyn; det er en pragmatisk og lite hensiktsmessig løsning på et sammensatt og komplekst problem.

Problemet er rusgiftene og konsekvensene rusen får for den enkelte borger og for samfunnet. Som samfunn har vi ansvar for å begrense tilgjengeligheten slik at ikke  rusmidler kommer på avveie og fører til overdoser, dødsfall og flere avhengige. Økt tilgjengelighet gir økt bruk og flere skadevirkninger både samfunnsøkonomisk, for individer og i familier. For de som ikke ønsker behandling eller har et rusproblem, mener vi fortsatt bør være en reaksjon som bøter. Det vil gi et viktig signal om at narkotikabruk ikke er ønsket. 

DIFFERINSIERTE REAKSJONER

Vi må skille mellom de som trenger behandling, unge mennesker som trenger oppfølging og forebygging, og voksne uten en rus- og psykiske utfordringer som bryter loven.

Å bruke ulovlige rusmidler på en fest bør få en sanksjon, mens rusavhengige bør få tilbud om hjelp. Politiet har også de siste årene har hatt et stort fokus på forebyggende arbeid inn mot ungdom, og har gjort en betydelig insats i forhold til dette, noe som i stor grad bør styrkes.

STYRK DET SOM VIRKER

Vi trenger en rusreform som styrker det som fungerer. Vi trenger å forsterke det forebyggende arbeidet for unge ved å komme tidlig inn og mobilisere hele nettverket.  Ungdommer trenger tydelige rammer. Urinprøver med påtaleunnlatelse har en preventiv virkning og burde fortsette.

Rusbehandlingen trenger ansiktsløftning, og det må lages bedre rammebetingelser for brukermedvirkning. Vi trenger offentlig økonomisk hjelp for å styrke de mange idealistiske i feltet som brenner for feltet. Det må legges vekt på inkludering, fellesskap og mestringsopplevelser, ikke legitimering av store brukerdoser uten oppfølging og kontroll.

 

KAN IKKE STØTTE FORSLAGET SOM ER PÅ BORDET!

Vi støtter ikke utvalgets flertallsinnstilling. Vi mener forslaget til modell der innehav av store doser av alle typer narkotika i praksis blir konsekvensfritt, er å gå fra straff til «ingenting».

Det vil trolig skade neste generasjon, de tyngste rusmisbrukere får mer tilfeldig oppfølging og vi som samfunn taper på dette.

Det er anledning å snu i tide!

Gå til innlegget

Fra straff til "dealers paradise"

Publisert 12 måneder siden

Vi var i utgangspunktet positive og spent på forslaget til Rusreformutvalget, men ble skuffet og sjokkerte da forslaget kom. Hvorfor? La oss forklare.Skrevet av Marte Yri Evensen (daglig leder, Stiftelsen KRAFT) og Joar Kaasa (informasjonsleder, Det nytter, KRAFT bruker- og pårørendeorganisasjon). (Også publisert i Klassekampen 29.februar)

Vi var i utgangspunktet positive og spent på forslaget til Rusreformutvalget, men ble skuffet og sjokkerte da forslaget kom. Hvorfor? La oss forklare.

Nylig hadde vi kurs i Det nytter, KRAFT sin bruker- og pårørendeorganisasjon. Vi spurte dem som hadde hatt et rusproblem om hva de synes om forslaget. Særlig tre utsagn fra tidligere brukere bet vi oss merke i.

- Forslaget vil gi et «dealers paradise», grunnet de store dosene man har foreslått skal være straffrie brukerdoser, sa en tidligere bruker. Det er slike mengder dealere ofte har i lomma, og vil legge tilrette for videresalg.

- En annen sa: Hadde det ikke vært en konsekvens på at jeg ruset meg, hadde jeg aldri blitt rusfri.

- En tredje sa: Da jeg var i Portugal, fikk jeg tilbud om stoff på hvert gatehjørne. Hadde jeg bodd der, hadde jeg aldri vært rusfri.

På NRK Debatten 2.januar, sa en ungdsompolitiker fra FrP at han hadde blitt overbevist da han reiste til Portugal. Utvalgets rusreformforslag utelukker noen viktige kriterier som ligger til grunn for Portugal-modellen. I Portugal er det politiet som avdekker rusmiddelbruk, og som innen 72 timer fremstiller folk til kommisjonene (hvor det sitter en sosialarbeider, advokat og lege), for å vurdere hjelpetiltak. Disse kan ilegge en rekke reaksjoner, som samfunnstjeneste, begrensning på bevegelsesfrihet og eventuelt bøter dersom folk ikke ønsker behandling. Den korte tiden det tar før man blir tatt til man blir framstilt, er vi positive til.

I forslaget til rusreformutvalget skal politiet fortsatt avdekke og pålegge et oppmøte hos en kommunal rådgivningstjeneste. Politiet kan beslaglegge stoffet, men det bli ingen konsekvenser ved manglende oppmøte, annet enn at man kan bli kontaktet av kommunen. Mange kommuner sliter allerede med knappe ressurser. I 2018 hadde bare én av fire kommuner oppsøkende team, ifølge FAFO.

Å tro at stigmaet knyttet til avhengighet blir borte om man slutter å gi konsekvenser for rusmiddelbruk, er en utopi. Motpolen til stigmatisering er inkludering og tydelige signaler om hva som er rett og galt.

En av suksesskriteriene i Portugalmodellen, var at de bygde ut et helsevesen de nesten ikke hadde for rusavhengige før, og et helsevesen som hadde tett samarbeid med politiet. I Norge har vi et mye bedre helsevesen bygget opp, men vi er bekymret for kvaliteten av hjelpen som blir gitt. Det er bekymringsfult at vi bygger ned døgnbehandling og vektlegger poliklinisk behandling og medikamenter uten tilstrekkelig oppfølging. Selv om noen trenger skadereduserende tiltak, må ruspolitikken også være tilpasset andre grupper. Å gi medikamenter som del av en nedtrapping, kan være en god løsning for de tyngste brukerne. Men hovedfokuset mener vi bør være på medikamentfri behandling, gode ettervernstilbud og integrering i samfunnet. Når unge mennesker rapporterer at de får tilbud om LAR uten først å ha fått tilbud om medikamentfri behandling, er det trist å være vitne til.

Det er helt nødvendig å skille mellom de som er rusavhengige, og de som eksperimenterer med rusmidler.  Å bruke ulovlige rusmidler på en fest bør få en sanksjon, men rusavhengige bør få tilbud om hjelp.

Vi er redd for signaleffekten og de langsiktige konsekvensene av en reform med store brukerdoser og fravær av reaksjoner. Dette et steg tilbake på rusfeltet, og vil kunne få uheldige følger for neste generasjon.

Gå til innlegget

Er omsorg rusbehandling? Er rusbehandling omsorg? var spørsmål som ble stilt i ingressen på en debatt jeg deltok på under Arendalsuka. Selvfølgelig er rusbehandling omsorg og omsorg rusbehandling.

I Stiftelsen KRAFT (Kristent rehabiliterings arbeid og forebyggende tiltak) har vi institusjoner som har mange års erfaring med behandling uten vanedannende medikamenter, som også Opptrappingsplanen på rusfeltet 2016-2020 vektlegger at skal tilrettelegges for. 

Våre medlemmer har alt fra lavterskeltilbud, avrusning, samtaletilbud, rehabilitering, arbeidstrening, ettervern og botilbud. 


MENNESKETS GRUNNLEGGENDE BEHOV- Å VÆRE ELSKET

 

Er omsorg rusbehandling? Er rusbehandling omsorg? var spørsmål som ble stilt i ingressen på en debatt jeg deltok på under Arendalsuka. Selvfølgelig er rusbehandling omsorg og omsorg rusbehandling. Uten omsorg og empati, vil rusbehandlingen ikke ha effekt. Maslows behovspyramide kjenner vi alle til, hvor fysiologiske behov kommer først, før behovet for trygghet og sikkerhet. Videre når du er trygg, kan du kjenne på et behov for kjærlighet og sosial tilknytning, og deretter behov for anerkjennelse og positiv selvoppfatning. Til slutt er behovet for selvrealisering og åndelige behov. Mennesker med en ruslidelse, er først og fremst mennesker som har de samme behovene som alle andre. De er ikke først og fremst rusavhengige. 

 

De er mennesker som strever, fordi rusen skaper en rekke utfordringer, og det er ofte en årsak som ligger bak, som også må behandles. En ruslidelse er kompleks, og arter seg ulikt fra menneske til menneske, avhengig av hva som førte til at man begynte å ruse seg. Av den grunn er det viktig med ulike tilbud på flere nivåer, både poliklinisk og institusjonsbasert. Men rusbehandling handler selvfølgelig om omsorg på alle nivåer. Det er et grunnleggende behov! 

 

REELL BRUKERMEDVIRKNING? 

 Status i dag er et LAR (legemiddelassistert rehabilitering) er at 8000 personer med et rusproblem får dette. Tanken da det ble innført var at de tyngste rusavhengige skulle få dette i en nedtrapping. Resultatet ble medikamenter livet ut, hvor mange erfarer sterke bivirkninger, isolering fra samfunnet, og hvor kun 2 av 10 er i aktivitet. 70 prosent av disse ønsket å bli rusfrie, ifølge en SERAF-undersøkelse. 

 

https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2018/seraf-rapport-nr-3-2018-statusrapport-2017.pdf

 

 Nå er det også vedtatt et prosjekt med heroinassistert behandling på statens regning. 

 https://www.nrk.no/norge/aftenposten_-regjeringen-vil-gi-opptil-400-rusavhengige-i-norge-gratis-heroin-1.14160284

 Har vi ikke noe annet å tilby dem enn enda mer rus? Det er tydelig at vi har gitt for mange medikamenter på statens regning uten at livbøyen om rusfrihet i det hele tatt kastes inn. De vil ut, men får ikke hjelp til det. 

 

Vi får i dag rapporter fra mennesker som vil ut av LAR som får beskjed om at de da står i fare for å mist rettigheter som ruskonsulent, penger og lignende dersom de velger å trappe ned eller skrive seg ut. Det er mennesker som har opplevd å miste sine ytelser når de velger å legge seg inn på en trosbasert rehabilitering, selv om kommunen ikke går inn med garanti. Motivasjon henger nøye sammen med hva du tror har effekt. 

 

Vi trenger reell brukermedvirkning og at brukerne blir lyttet til og tatt på alvor. Å bli integrert i samfunnet og få et nytt nettverk er ofte mer effektivt i rusbehandling enn å få mer medikamenter. Det kan forsterke problematikken, og ensomheten. For mange kan også sterke vanedannende medikamenter øke rus-sug og sidemisbruk. Fokuset blir fortsatt på avhengigheten. Mange opplever at de ikke kommer noen vei i LAR, men at de blir værende på stedet hvil og går over til en annen avhengighet. La oss tilrettelegge for rusfrihet, og ikke gi fra mennesker håp og muligheten om at det er mulig. 

 

 ET MANGFOLD AV TILBUD – IDENTITETSSKAPENDE MILJØER

Recovery handler om å skape mening i eget liv, og videre et liv der han eller hun erfarer å bli elsket av noen og elske andre. Et liv hvor man får oppleve å høre til, være til nytte og får muligheter til glede og moro (Karlsson & Borg, 2017).

Et mangfold av tilbud er derfor viktig for brukerne, og dette mangfoldet finnes i stor grad utenfor spesialisthelsetjenesten. Ideelle organisasjoners behandlingstilbud gir rehabiliteringsmuligheter som spesialistbehandling ikke kan gi. For eksempel er å takle hverdagen etter behandlingens slutt, en utfordring for alle som har vært til rehabilitering. Det å ha et rusfritt nettverk og tilhøre et fellesskap kan da være avgjørende for å bygge identitet som rusfri, samt finne sosial støtte. 

Vi trenger derfor ideelle organisasjoners tilbud, også de med bakgrunn i tro, fordi disse er bærere av sosiale nettverk og tradisjoner som bør være del av et helhetlig rusbehandlingstilbud, og de tilbyr tilhørighet, mening og identitet. Gjennom å få fortelle sin egen historie og høre på andres, kan de etablere en forståelse for hvem de er, og skape en forståelse i møte med andre. Identiteter er fortellinger og historier folk forteller seg selv og andre om hvem de er og hvem de ikke er (Riessman, 2008).Forskning viser at mennesker trenger personlig identitet for å bli motivert til å gjøre forsøk på å forbedre seg, og fordi de som sliter med rus er behovet for identitet spesielt sterkt. Mange forteller om en opplevelse av tilhørighet og mestring gjennom åpne fellesskap, samtaler og det å kunne være åpen om sin historie - hvem de er. 

SAMARBEID MELLOM GODE KREFTER OG TROSBASERTE INSTITUSJONER

Alle gode aktører, både i det offentlige og hos både private, frivillige, ideelle krefter bør spille på lag for å bidra til meningsfull aktivitet, identitet og tilhørighet. Her trenges menneskelig engasjement mer enn medisinsk kompetanse, og identitetsskapende miljøer. I den sammenheng har også forskning vist at åndelighet forbedrer mestring og livskvalitet under sykdom, og kan være en kilde til identitet, mening, hensikt og håp. Antonovsky (1987) forsket på dette, og lagde en modell for hva som var helsefremmende. Vi bør legge til rette for helsefremmende behandling og ingen bør hindres fra å motta hjelp fra trosbaserte institusjoner, om man er motivert for det da det over tid har gitt gode resultater. 

 

Gå til innlegget

Hva er viktig i rusbehandling?

Publisert nesten 2 år siden

Hva er ruslidelse, og hva er årsaken til at den utvikler seg? Det er teoretikere som hevder at rusmiddelmisbruk er en så dyp og kompleks livserfaring at bare et intervjue av betydelig lengde kan være med på å gi et pålitelig bilde av hva det handler om.

HVA ER VIKTIG I RUSBEHANDLING? 

 

Marte Yri Evensen, daglig leder KRAFT

Joar Kaasa, informasjonsleder Det nytter, KRAFT bruker- og pårørendeorganisasjon

 

Hva er en ruslidelse, og hva er årsakene til at den utvikler seg? 

Det er teoretikere som hevder at rusmiddelmisbruk er en så dyp og kompleks livserfaring at bare et intervju av betydelig lengde kan være med på å gi et pålitelig bilde av hva det handler om. Videre finnes litteratur som begrunner narrativ tilnærming og identitetsarbeid som viktige elementer for å løse rusmiddelavhengighet. AA sitt syn på alkoholisme er at det er en fysisk, mental og åndelig sykdom. Rusavhengighet er en kompleks lidelse, og det er mange faktorer som skal på plass. 

 

Rusmisbrukere defineres som kronisk syke. Rus begrunnes i psykisk helse eller psykisk helse begrunnes i rus. Hvorfor vil vi ikke berøre de egentlige årsakene? Professor Helge Waal ved Statens institutt for rusmiddelforskning vedgår i et intervju om LAR i Aftenposten lørdag 30. juni 2018 at den tunge bagasjen med traumer, vanskelige familieforhold og psykiske lidelser som mange rusavhengige sliter med, kan være vel så krevende å reparere som avhengigheten alene. 

 

Rusfrihet og verdig liv

Joar Kaasa som selv har vært igjennom trosbasert rehabilitering jobber i Stiftelsen KRAFT. Han er utdannet helse- og omsorgsarbeider, og har jobbet både i RIO, DPS Fredrikstad og Evangeliesenteret. Han forteller at han nesten frøs ihjel vinteren 2006, men at en fra Frelsesarmeen kjørte ham til Østerbo utenfor Halden. Han fikk komme inn på dagen, og det reddet livet hans. I behandlingen opplevde han tilhørighet, tillit og respekt, men han sier at han også ble ansvarliggjort- noe som skapte en mestringsfølelse, en følelse han ikke hadde kjent på mange år. Fysisk arbeid og tilhørighet i et kristent fellesskap, var helt avgjørende for hans tilfriskning. 

 

Gjennom vårt arbeid møter vi mange mennesker som har vært igjennom rehabilitering med fokus på blant annet friluftsliv, arbeidstrening og mestring, og har hatt god nytte av det. 

 

Stiftelsen KRAFT er en paraplyorganisasjon for ulike kristne virksomheter som jobber på ulike nivåer fra gatenære tiltak til ettervern, og tilbyr rehabilitering og omsorg uten vanedannende medikamenter. Våre tilbud er etterspurte, og brukere som søker seg til våre institusjoner verdsetter det medikamentfrie tilbudet med fokus på aktivitet, nettverk og fellesskap. Det Nytter, som er KRAFT sin bruker- og pårørendeorganisasjon har startet selvhjelpsgrupper 7 steder i landet for brukere og pårørende, hvor de kan snakke sant om livet og få støtte fra andre i samme situasjon. Forskning viser at slike grupper styrker identiteten og selvfølelsen, og gir gjensidig støtte. Dette er viktige arenaer med tanke på å mestre livet etter behandling. Det handler om brukermedvirkning, menneskeverd og respekt for de ulike behandlingsalternativer, og det å få hjelp når man er motivert. Vi i KRAFT tror på mangfold og valgfrihet på veien til et rusfritt liv. 

 

Stigma rundt trosbasert rehabilitering og evaluering av LAR (legemiddelassistert rehabilitering). 

 Vi har kontakt med brukere som har fått hjelp gjennom trosbasert rehabilitering med fokus på mestring, skole, nytt nettverk og et åndelig tilbud. Mange har gitt tilbakemelding om at de ikke opplevde at deres valg av rehabilitering fikk gehør fra fagpersoner i kommuner, men opplevde stigma rundt deres ønske av rehabilitering. Dette til tross for at regjeringen i Opptrappingsplanen har skrevet at kommunene skal ha samarbeid med frivillige organisasjoner. Dette skal også vektlegges i følge Helse og omsorgstjenesteloven, og sørge for brukermedvirkning.

 

https://www.regjeringen.no/contentassets/1ab211f350b34eac926861b68b6498a1/no/pdfs/prp201520160015000dddpdfs.pdf

 

I siste regjeringsplattformen fikk KrF gjennomslag for å utrede en ordning med fritt brukervalg i kommunene, som tilrettelegger for at rusavhengige også kan søke seg til omsorgstilbud utenfor spesialisthelsetjenesten. Det er både billigere og mer effektiv behandling om brukeren får velge omsorgsplass, og hvis de i tillegg har tro på denne type behandling. 

 

https://www.krf.no/globalassets/vedlegg/regjeringplattform_2019.pdf

 

De fikk også gjennomslag for en evaluering av LAR med fokus på sidemisbruk og lekkasjer. Det overdrevne fokuset på det medisinske aspektet, går på bekostning av rehabilitering og psyksosial oppfølging. Det har kommet tydelig frem i alle LAR-evalueringer, også den siste. 

 

https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2018/seraf-rapport-nr-3-2018-statusrapport-2017.pdf

 

 LAR har en plikt til å involvere pasienter i behandling og valg av tjenestetilbud, noe som innebærer individuell plan og ansvarsgruppemøter. I tillegg innebærer også mulighet for å tilrettelegge for nedtrapping. Mange sliter med fysiske og psykiske plager knyttet til substitusjonsmedikamenter og ønsker en vei ut. Dette bør lyttes til i større grad.

 

Trenger hjelpere og medvandrere som tros at rusfrihet er mulig. 

 I historisk perspektiv er norsk rusomsorg noe å være stolt av. I dag er det urovekkende er det at innsatsen i stadig større grad går over til skadereduserende tiltak fremfor behandling som tar sikte på rusfrihet. Døgnplasser bygges ned, og substitusjonsbehandling og poliklinisk behandling bygges ut. 

 

LAR forebygger ikke nødvendigvis overdoser da mange overdoser nå skyldes LAR-medisin og særlig metadon. Det kommer frem i siste LAR-rapporten og forskning knyttet til overdoser i Danmark, som blant annet skyldes høye doser. 

 

https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/aktuelt/aktuelle-saker/2016/metadondodsfall-i-danmark.html

 

En tradisjonell rusbehandling som omhandler miljøterapi med fokus på fellesskap, ansvar, aktivitet og mestring har vist seg å være en god behandling. Det gjelder å ansvarliggjøre og få brukeren selv til å reflektere over egne valg, og dette har vært en metode som gir gode resultater. 

 

Vi kan fremelske gode prosesser med å stille spørsmål om hva mennesker drømmer du om, hva som gir håp, identitet, tro og mening med livet. I all behandling tenker vi at tett oppfølging, individuell plan og ansvarsgruppemøter sammen med ansvarliggjøring og klare forventninger er med på å skape gode rammer. 

 

Håp kan tennes gjennom å lytte og legge til rette for gode endringsprosesser ved å tilrettelegge for brukermedvirkning. Ansvarliggjøring bidrar til endring og at man henter den kraften selv til å lykkes og bidra i eget liv. Da trengs det erfarne fagfolk, medvandrere, en god dose optimisme og troen på at det nytter.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere