Marte Haugstad Eiane

Alder: 39
  RSS

Om Marte Haugstad

Følgere

Hvorfor avstår ikke flere kristne fra alkohol?

Publisert rundt 1 måned siden

Jeg har vokst opp i ei tid da man enten festa eller gikk på bedehuset. Det førte til høye, ugjennomtrengelige murer mellom «oss» og «dem», som burde og måtte brytes ned! Men har dette gjort at vi har havna i en annen grøft?

Vi nærmer oss jul og de faste reportasjene om hvor mange barn som gruer seg til jul fordi mor og far kanskje kommer til å drikke for mye – igjen. Akkurat som da vi nærma oss sommerferien. De har blitt et toårlig fast inventar i nettavisene, disse reportasjene, og vi leser dem – kanskje – litt mer upåvirka for hver gang. Eller i alle fall med færre konsekvenser i eget liv?

For vi – vi nyter jo bare et glass til maten. Og kun blant folk vi er trygge på og som vet hvor de har oss. Eller?

Er det så enkelt?

  • - 50 000 – 150 000 barn har foreldre med risikofylt alkoholkonsum og 90 000 barn har foreldre med alkoholbrukslidelseDisse barna er betydelig mer utsatt for vold, seksuelle overgrep, mishandling og omsorgssvikt, og de har høyere sannsynlighet for å få egne rusproblemer og psykiske lidelser.1
  • - 10 prosent av 12-18-åringer sier at de gruer seg til jul. Mer drikking hjemme og psykiske utfordringer oppgis som hovedårsakene.2
  • - Mellom en fjerdedel og halvparten av voldstilfellene i hjemmet er knyttet til alkoholbruk.3

  • Hva gjør det med deg å lese disse faktaene? Det finnes navn bak disse tallene. Navn på små barn som er redde i eget hjem. «Trist, men hva har det med meg å gjøre,» tenker du kanskje? Jeg tror disse barna trenger at flere voksne viser at de er på deres lag, og velger bort det som gjør dem redde.

    Så hvorfor gjør vi ikke nettopp det? Mange kristne argumenterer med at Jesus drakk. Og ja, det stemmer. Men la oss tenke kontekst og kultur. For all forskning viser at det har stor påvirkning. Tror du for eksempel at Jesus hadde passert en hjemløs alkoholiker, for så å runde hjørnet og entre puben for å ta seg en øl? Eller tatt et glass vin sammen med venner, på besøk, i trygge omgivelser, etter å ha møtt en 17-åring som drakk for å glemme alt det vonde der hjemme?

    For det er slik alkohol ser ut i dagens Norge: en kilde til vold, smerte og utrygghet – OG til nytelse i små mengder, til mat, i godt lag. Er det riktig av oss å ta innover oss kun den ene sida av tankestreken? Eller kunne vi vært flere som, i empatiens navn, om så symbolsk, kunne avstått fra noe som volder så mye smerte?  


«Alkohol er bondingsubstans nummer én»

Ordene er sosialantropolog Runar Døving sine. Han fortsetter med at «... avholdsfolk har store problemer på grunn av alle kontekster der alkohol er obligatorisk. (..) Majoritetskulturen er en gruppe som er veldig arrogant. Når du ikke deltar på ritualets hovedkomponent tar du også avstand fra fellesskapet".6

  • - 1 av 5 har vært bekymret for kollegaers alkoholbruk, og 1 av 10 har følt seg ekskludert eller har uteblitt fra sosiale sammenhenger i jobbsammenheng på grunn av kollegers alkoholbruk.1
  • - Hjemmekontor senker terskelen for å drikke mer, og henvendelsene fra bekymrede arbeidsgivere og ansatte hos Akan har økt med 20 prosent fra mars til september.4

«Man får bedre samtaler over en øl, gjerne om tro, og det blir ikke det samme om kun den ene drikker.» Det er et annet argument jeg hører innimellom – for å ikke være avholds som kristen, altså. Men er alkohol og settinger med alkohol eneste vei til det målet? Må man bruke noe som samtidig skader så mange? For å sitere Runar Døving igjen: «Må «alt» tas over en øl?»

  

Forbilder etterlyses

  • - 2000 unge under 30 år har vært i behandling for alkoholisme de siste tre årene, og forskere mener at kun 5 prosent av dem som sliter, tør å be om hjelp.5
  • - Over 40 prosent av studenter har en alkoholbruk som er skadelig eller avhengighetsskapende.5
  • - 1 av 10 unge mellom 20-30 år er bekymret for at de drikker for mye, og 1 av 3 har en venn de mener drikker for mye.5
 

Disse tallene er fra NRK-dokumentaren «Innafor: Ung alkis», som tegner et vondt bilde av hvor mange unge som har et problematisk forhold til alkohol. En av de unge festdeltakerne i dokumentaren sier:

«Når jeg møter venner nå, er det på en pils eller et glass vin. Det er det som er det sosiale nå. Jeg tror dette er den nye normalen. Et alkoholproblem uten at det synes. Det er utbredt. Det er mange skjulte alkoholikere.»

«Det er så mye vi ikke ser. Det er helt vilt,» supplerer venninna.

Er det bare jeg som tenker at utviklinga har gått vel langt? Fra noe man fant på gamledagers «fyllefester», har alkohol blitt noe som drikkes – nesten – når som helst og av hvem som helst?

 

Så hva gjør det med de unge at vi voksne tillater alkohol i stadig flere situasjoner? Tilbake til kontekst og kultur: rollen alkohol har i dagens Norge, og ikke minst: rollen alkohol har hatt i kristne miljøer gjennom tidene, plasserer noen briller på oss alle sammen. Å se (eller høre om!) et kristent forbilde som drikker, vil se veldig annerledes ut i Norge enn i land som Danmark eller Frankrike – uansett om det er snakk om lite eller stort inntak. Og det er noe vi må ta innover oss. For en sårbar ungdom eller en med alkoholikere tett på kroppen, vil i ytterste konsekvens Paulus’ ord bli gjeldende: «Dersom mat fører min bror eller søster til fall, vil jeg aldri i evighet spise kjøtt! For jeg vil ikke føre dem til fall.». Og vi vet faktisk aldri hvem de er – broren eller søsteren som er sårbar eller har en historie vi ikke kjente til.

 

At jeg er alene som avholds på jobbfest, er helt greit. Det gir meg mange, som oftest fine, samtaler om hvorfor. Men at jeg stadig oftere er alene som avholds blant kristne, tror jeg får konsekvenser. Ikke fordi det er snakk om store mengder som inntas (som oftest går det fint for seg), men fordi motvekten til utviklingen, som kristne tidligere har representert, blir borte. Vi er ikke mange nok igjen til å utgjøre en reell motvekt for barna, ungdommene og alle de andre ofrene for alkoholens ringvirkninger.

 

Og om vi tar innover oss faktaene ovenfor: det trengs en motvekt!

 

Jeg avslutter hvor jeg startet – i barndommen:

 

«Høsten er moden, arbeiderne få.
Hvem skal jeg sende, hvem vil gå?»

 

Med ønske om en god og trygg jul – for alle!

 

Marte Haugstad Eiane, 39 år

      

Referanser:

1: fhi.no

2: Blå Kors 

3: http://www.forebygging.no/Artikler/2011-2008/Rusmilder-og-vold/

4: DN, 06.11.20 

5: NRK-dokumentaren «Innafor: ung alkis»

6: Universitas, 27.04.18. https://universitas.no/sak/64159/skal-vi-bare-blase-i-olen/

     



Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere