Magne Kongshaug

Alder: 2
  RSS

Om Magne

Følgere

Kristendom i Motvind

Publisert rundt 2 måneder siden

Kristendom er som bekjent i motvind i Norge og mange europeiske nasjoner. Ingen bør innbille seg/pretendere at ikke -kristne er kristne, eller at landet er mer kristent enn det er.

  

I en kommentar til Helge Hognestads nylige innspill,  presiserte VL at kirken opphører å være kirke, hvis man godtar at Jesus ikke døde for våre alles synder. En del Dnk-medlemmer er trolig på linje med Hognestad, som nettopp fornekter at Jesus døde for våre alles syndeskyld. Derfor savner jeg en sterkere understrekning av Vårt Land at Hognestads og annen alternative åndelighet, ikke er kristne livssyn, spesielt etter at Vårt Land har latt ham komme til orde i ikke mindre enn 3 nylige innlegg.

Kristendom er som bekjent i motvind i Norge og mange europeiske nasjoner. Ingen bør innbille seg/pretendere at ikke -kristne er kristne, eller at landet er mer kristent enn det er.

Nylig har imidlertid teolog Åste Dokka gitt Vårt Lands lesere inntrykk av at Norge nærmest er en kristen nasjon (11. februar), og tegnet et nokså negativt bilde av Bibelen (13. mars); hun vektlegger tilsynelatende motsetninger, og sår tvil om Bibelens hellige Gud og Bibelens barmhjertige Gud lar seg forene; enn videre nevner hun at Jesus har vist oss hvem Gud er, men nøytraliserer deretter utsagnet ved formelen: «ingen av oss har mer rett enn andre, men alle har fanget noe».  Jeg mener at folk som tro at Jesus er veien, livet og sannheten, hvilket også Dokka har forkynt, har fattet adskillig mer av Guds identitet/vesen enn eksempelvis sekulære personer, new-agere, hinduer, muslimer. 

Der Dokka ser motsetninger, ser mange andre sammenhenger. Uten Guds hellig dom over våre synder, og uten den samme Guds tålmodige barmhjertighet ovenfor oss syndere, ville vi ikke hatt noe Evangelium, etter min oppfatning. NTs Gudsbilde bygger intimt på GTs forståelses av Gud som hellig og barmhjertig (Richard B. Hays). GT er Jødedommens Bibel, i NT kalt Skriftene.  Kapable Tom Wright, Craig Blomberg, Darrell Bock, o.a., har de siste tiårene argumenter for NTs troverdighet, på ulike utfyllende vis. Hvis mye i Bibelen ikke er troverdig/selvmotsigende, hva blir da grunnlaget for å tro på Evangeliet?

Åste Dokka: «Vi har en tendens til å lulle oss inn i kriseromantikk i norsk kirkelighet. Vi synes det er for få som går i kirka. Vi synes det er lite Gud i offentlig monitor. Vi synes folk kan for lite om Bibelen, for få salmer. Men den eneste grunnen til at vi tenker slik, er at vi sitter fast i fortida. For det er millioner av kristne i Norge. Det er radioandakt hver dag i statskanalen. Det selges flere titalls tusen bibler årlig. Over halvparten av alle barn blir døpt. Halvparten! Over fire millioner mennesker er medlem av et kristent kirkesamfunn. Til sammenlikning spiller godt under en halv million personer fotball i Norge og under 200 000 er muslimer».

Vel, i (trendsettende) Oslo er dåpsprosenten i underkant av 30. Spebarn vet ikke om de er kristne eller ikke; andelen blant ungdom (18 år+) som tror på Gud/Jesu fysiske oppstandelse, er lavere enn landsgjennomsnittet; så, Guds ord til Jeremias er gyldig også i våre dager:  «Dette var din ferd fra den ungdom av, at du ikke hørte på min røst» (Jeremia 22, 21b) .  Årlige Norsk monitor-data (landsrepresentativ intervju av 4000 personer, 18 år +, per år viser en stadig brattere økning i andelen som ikke tror på Gud; de siste 7 årene er det flere som ikke tror på Gud enn som tror. I annet landsrepresentativt intervju (1000 personer) trodde bare 14 % at Jesus oppsto fysisk (Norstat, 2019, på vegne av VL); så 86 % av de spurte trodde ikke på Dnks kristne trosbekjennelse at Jesus oppsto legemlig. 14 % av landets 4,7 millioner over 15 år tilsvarer ca.  660 000 voksne personer; antallet av voksne kristne i landet er neppe betydelig høyere. - Blant Dnk-medlemmene i Borg anno 2019 var det bare 14, 8 % (ca. 10 % fordelt på hele folket) som trodde at Jesus sto opp fra de døde; bare 22,6 % mente at Jesus viser oss hvem Gud er; 2 av 3 (65,5 %) i Borg mente – ikke-kristent - at Jesus var (kun) en vanlig mann, eller er oppdiktet.

Ved nattverd deltar kun en liten minoritet (4 %?) av Dnk-medlemmene, vanligvis de samme søndag etter søndag.  Opplagstallene for de kristne avisene Vårt Land, Dagen og Norge Idag er til sammen ca. 45000, mens tilsvarende tall for sekulære Aftenposten og VG er mer enn 10 ganger høyere; og Krf strever med å nå sperregrensen. Kristne synspunkter er åpenbar lite etterspurte.

I Norstat- intervjuet trodde 21 % at Jesus oppsto, men ikke nødvendigvis fysisk; så, opptil 1 av 5 i nasjonen tror anslagsvis at Jesus «oppsto» ikke-legemlig, hvilket er typisk blant alternativt åndelige. Andelen i Norge som tror på reinkarnasjon, 11 % i 2019 (KIFO), er nedadgående (sekularisering).  New age holdninger fins også i Dnk. Min kone og jeg forble i Dnk i vår new age periode; og en new age happening i en fullsatt Høvik kirke (2013) høstet applaus.

Nyåndelige er søkende hovedsakelig ikke-kristne retninger. Etter min erfaring, er de fleste temmelig fastlåste angående den «indre kristus» og/eller reinkarnasjonstro, astrologi/annet sammensurium. Hognestad,  f.eks. , har decennier forsøkt å omdefinere kristen tro. Og da min kone og jeg ble kristne på 1980-tallet, skrev jeg brev til 50 new-agere som jeg hadde hatt kontakt med; kun ett svar!

New agere tror seg å besitte en visdoms-kilde, en indre esoterisk «kristus», som medfødt del av dem selv. Hognestad forsøker å utviske forskjellen mellom Jesus Kristus og hypotesen «kristus». Ifølge Bibelen er det imidlertid de fattige i ånden som er salige (se. F. eks. Matt 5). 

Skapte i Guds bilde (1 Mos, 1, 27), fødes vi ikke med en indre esoterisk «kristus», mener jeg, men med potensial til å oppfatte Guds røst/ord, til å kunne lære å skjelne og å velge mellom godt og ondt. Vi er ansvarlige for våre gjerninger (GT/NT). Vitenskap forklarer, religion gir mening og håp, og aldri er vi mer forenet med det hellige enn når vi tar frie valg og er kreative; det hevder Rabbi Jonathan Sacks i boka «The Great Partnership, God, Science and the Search for Meaning» (2012); men en kan jo være kreativ, også uten en Gudstro, som bekjent.

Magne Kongshaug, Risør; Dnk-medlem

Gå til innlegget

Angående voldsperspektivet ved Jesu død

Publisert 2 måneder siden

Mye vold skjer på kloden, vi mennesker utøver ulike former for vold mot hverandre og naturen. Det gjorde vi også da Jesus Kristus ble hånet og korsfestet.


 

Voldsperspektivet i Jesus død er ikke noe psykolog Karianne Scandy Dinessen vil formidle til sine barn (VL, 13. mars). Imidlertid mye vold skjer på kloden, vi mennesker utøver ulike former for vold mot hverandre og naturen. Det gjorde vi også da Jesus Kristus ble hånet og korsfestet. Jeg tenker at Dinessen ikke behøver å fortelle barna sine alt om Jesu død. Men Jesu bønn på korset kan hun vel nevne? «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør!». Den bønnen formidler jo at det er absurd å si at Gud selv utøvde volden mot Jesus.

Derimot var det Guds vilje å overgi Jesus i våre hender. Gud tillot at Jesus ble hånet og korsfestet. Én lekse er denne: lidelsen som rammet Jesus viser hvor blinde og onde vi mennesker kan være/bli. Jeg skriver vi,  for Jesus ville nok ha blitt drept, uansett hvor han hadde blitt fødd og levd. Vi mennesker er syndere, vanligvis i større eller mindre grad, men potensialt kan vi begå ekstremt forferdelige forbrytelser; hvilket er forenlig med historien, og med visse funn innen moderne hjerneforskning.  Bønnen «Far, til gi dem…» formidler også at Jesus valgte å tilgi overtrampene mot ham. Det er på linje med de mange skriftordene i Det nye testamente (NT) som vitner at Jesus tok vår alles syndeskyld på seg.

Et tankeeksperiment: Anta at Jesu aldri hadde kommet til Jorden. Mange lever uansett som om han aldri har levd og død og oppstått. Tenk litt på alle voldtektene, all egoismen på andres bekostning, alle krigene, Holocaust og Gulag, og andre systematiske bestialiteter. Ta spesielt med at fortsatt dør - hvert år- 5 millioner barn under 5 år av mangel på medisiner, rent vann og mat i en verden der hundrevis av millioner «fortreffelige, uangripelige borgere» lever i overflod.   Og anta at en Oppgjørets dag virkelig kommer til å skje (sml. Matt 25 hevder). Burde da en kjærlig Gud vende det andre kinnet til - å frifinne oss alle?

Nei, mener jeg. Vi har alle begått synder som aldri førte til rettsak og rettferdig dom; jeg er absolutt intet unntak. Enhver noenlunde anstendig stat dømmer synder som underslag, voldtekt, mord.  Og Gud bør vel ikke være mindre rettferdig?

Dersom Jesus ikke hadde kommet, hadde Gud all grunn til å dømme alle og enhver etter den enkeltes gjerninger og spesielle situasjon, urettferdig som vi ofte er.  Men den dommen/straffen vi alle hadde fortjent - vi fødes alle med potensial til å skjelne mellom godt og ondt - lot i stedet Gud ramme Jesus Kristus, altså ved å la våre alles synder ramme ham. Det må ha vært ekstremt tyngende for Gud å overgi Sønnen, og det må ha vært like ufattelig tyngende for Jesus og godta å bli overgitt; sml. fortellingen om Jesus i Getsemane natten før korsfestelsen. Da Jesus led og døde - led Gud med ham! Gud dømte og Gud led.  Slik sett har Gud implisitt tatt våre synder på seg. Og slik sett forsonet Gud seg med oss mennesker, som Paulus bekrefter 2 Kor. 5, 18.  Lidelsen Jesus, den rene og uskyldige, må ha opplevd da våre syndige tanker og gjerninger ble lagt på ham, da han ble gjort til synder/synd (2.Kor 5, 21), er uutgrunnelig.  Synd adskiller fra Gud: Derfor bønnen: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg!  

Noen skriftord har flere lag av tolkninger; det er velkjent innen Jødedommen. Som teologiprofessoren Richard Bauckham argumenterer i boka «Jesus and the God of Israel», kan bønnen «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg» også være et uttrykk for Jesus solidaritet med alle som har ropt til Gud uten tilsynelatende å bli hørt.  

Enn videre, bak Jesu stedfortredende lidelse, er Gudstanken at det er urettferdig/syndig å fornekte Evangeliet, hvilket ikke minst Joh 3, 16 impliserer. Joh 3, 16 kalles den Lille Bibelen, fordi det som resten av Det nye testamente - inklusivt Paulus’ oppfordring om å la oss forsone oss med Gud (2 Kor 5, 20) - kaller oss fra et liv i syndens tjeneste til et liv som Guds tjenere (jfr. 1 John1,9; Joh 11,25-26).  

Jesus forsonte oss alle med Gud da han utåndet med ropet: Det er fullbrakt!  Hvilket ble bekreftet av Gud da han ble oppvakt legemlig fra de døde, riktig nok med et forvandlet legeme, tilpasset ulike virkeligheter.

 Om det andre kinnet. NT bygger i stor grad på Bibelens gamle testamente (GT), som kalles Skriftene i NT. Hovedregelen er at Dommen/dommene hører den tre ganger hellige Gud til. En hovedregel for oss mennesker er Kristi ord: «Sett dere ikke imot den som er ond, men enhver som slår deg med åpen hånd på ditt høyre kinn, ham skal du også vende det andre til.» (Matt 5,39). Hvilket ikke betyr at vi passivt skal godta ondskap. Nok om det, her. - Jeg tror at Gud bisto under bekjempelsen av Naziveldet.  Takk og lov!  Opp gjennom historien har Gud grepet inn mot ondskap, for å hindre at ondskapen skulle oppsluke jorden (jfr. GT).  Derfor er kloden fortsatt levelig for svært mange av oss. Stor er Guds tålmodighet -men hvor lenge, i en verden der ærefrykten for Gud, budene og Evangeliet er død svada for milliarder av medmennesker – i en verden der mammon og selvdyrkingen råder, innen både sekulære og religiøse enklaver?   

Magne Kongshaug, Risør   

   

Gå til innlegget

Sekulariseringen fortsetter. Selvrådige personer - innen naturvitenskap, teologi, filosofi, psykologi, politikk og økonomi- har pionert sekularisering de siste århundrer. Men Skaperen, rettferdig og vis, har ikke gitt spesielt flinke et eneste fortrinn angående muligheten til å lære Gud å kjenne. Gud kan verken bevises eller motbevises ved kun logisk tenkning og verdslig kunnen. Derimot kan flinkhet/makt friste til selvbeundring, selvrådighet, stolthet - holdninger Gud står imot. Bare Gud kan skape levende gudstro i unges og voksnes hjerter, i hjerter som Gud har fått gjøre ydmyke og åpne for Guds råd; døpte så vel som udøpte spebarn/småbarn hører imidlertid Guds rike til; jfr. Matt19.14-15; Jer. 31,30; Esek. 18, 19-20.

Sekulariseringen fortsetter.  Medlemmene i Den norske kirke er døpt i Faderens og Sønnenes og den Hellige Ånds navn.  Men undersøkelser om tro (1991-2019) viser - med stor sannsynlighet - at mange av dem ikke tror at noen Gud eksisterer, og følgelig heller ikke på kjernen i kristen tro gjennom snart 2000 år, evangeliet at alle som tror på Jesu Kristi ord og gjerninger, ikke skal fortapes, men ha evig liv, dvs. varig samfunn med Kristus og Gud, i Guds rike. Kun 5 prosent av innbyggerne, 7 prosent av Dnk- medlemmene, tror at vi enten blir frelst eller fortapt, ifølge nylige KIFO-funn. Andelen av ikke-religiøse, som ikke tror på et liv etter dette, er økende, og utgjør nå halve befolkningen, 40 prosent innen Dnk; og flere har meldt seg ut enn inn i Dnk de siste decennier.

Dåp garanterer altså ikke varig samfunn med Kristus og Gud, hvilket bekreftes av Bibelen (og mye historisk erfaring), men vektlegges ikke i biskopenes nylige dåpstekst. Ikke en gang «spesielt interesserte» blir/forblir frelst på autopilot (se f. eks Jer. 3,13)

«Gud» er kun en tanke, nå, en følelse, et noe, det som vi ennå ikke forstår vitenskapelig; og dåp og nattverd tomme formler uten liv - for store grupper i penge-rike Norge. Jesus advarte sterkt mot opphoping av rikdom, havesyke.

Også etikken sekulariseres. Kristne så vel som ikke-kristne har noen av De ti bud og Den gylne regel som felles normsett - på papiret, men begrunnelsene er ulike, og i praksis er det moralske spriket økende. De fleste av oss er nå tilhengere av aktiv dødshjelp, i strid med budet om ikke å drepe. Skilsmisser flest, aborter flest og pengejaget er heller ikke etter Kristi og Guds vilje, bibelsk sett. Under den sekulære tidsåndens herskende trykk, lovfestes selvrådige rettigheter; vi legger planer for dagen og fremtiden, uten å rådspørre Gud, takker og feirer oss seg selv, som om alle beundringsverdige prestasjoner og all fremgang i verden, skyldes kun oss mennesker, som om virkeligheten er gudløs.

Men Jesus Kristus formidlet at det er Skaperen som er alle tings opphav og oppholder, alle gode gavers giver; ja, kraften og visdommen bak tilblivelsen og utviklingen av universet, lyset og livet, den ultimate kilden bak evner, prestasjoner og kreativitet innen alle arenaer, kunstarter og faglige disipliner, inspirasjonen bak grunnleggende vitenskapelige bragder, impulsen bak oppløftende sosiale og politiske bestrebelser, hjelperen som virker i oss til å ville og å gjøre etter hans gode vilje, uten å tvinge, tålmodig lirkende, stundom tuktende, uten å redusere menneskers glede ved å  prestere!

 Danmarks forkynner av Guds nåde, C. Skovgaard-Petersen, mente at bruken av evner Gud har gitt oss, til selv å gjøre oss store, er dødssynden i moderne kultur.   

Ulikt oss, ærer Jesus alltid sin Himmelske Far og Den Hellige Ånd. Jeg tenker at Bergprekenens Jesus forsto seg på Gud, at han har rett i at gudstro uten etterfølgelse er likne med å bygge hus på sand. Og at det også er selvbedårende å bekjenne tro på Jesus som Herre og Frelser, uten å tro at han har maktet å gi oss en troverdig Bibel om Guds vesen og vilje for rett liv (Bibelen er ikke ment å være lærebok i naturvitenskap).      

Skaperen, rettferdig og vis, har ikke gitt spesielt flinke et eneste fortrinn angående muligheten til å lære Gud å kjenne. Gud kan verken bevises eller motbevises ved kun logisk tenkning og verdslig kunnen. Derimot kan flinkhet/makt friste til selvbeundring, selvrådighet, stolthet, holdninger Gud står imot.  Bare Gud kan skape levende gudstro i unges og voksnes hjerter, i hjerter som Gud har fått gjøre ydmyke og åpne for Guds råd; døpte så vel som udøpte spebarn, tilhører Gud, mener jeg!

Nettopp selvrådige personer - innen naturvitenskap, teologi, filosofi, psykologi, politikk og økonomi- har pionert sekularisering de siste århundrer. Og hvordan ble verden, bortsett fra alt det gode som Gud trolig har medvirket til?  - Ved egensindighet, smir vi sverd for fred.

Sverdet. Det var ikke Jesu ord om nestekjærlighet og advarsel mot å gripe til sverd, som drev frem verdenskriger og Holocaust, men maktbegjær, profan sekularisme på sitt aller verste.  Av gjensidig mistenksomhet, frykt, hat, har ikke minst sekulære stater tillatt og oppfordret fageksperter til å utvikle monstrøse giftgasser, napalm og kjernefysiske arsenal.  Parallelt har hele verden, både diktaturer og demokratier, ved uvett, profitt-jag og utopisk tro på stadig økende økonomisk vekst, under Markedets lunefulle styrelser, skapt skjebnesvangre øko- og klima kriser, samt ikke-bærbare dypt urettferdige forskjeller mellom rike og fattige, drama som er moralske skipbrudd; det er mange enige med pave Frans i. Grunnet fravær av ærefrykt for Skaperen, og kulden i hjerter mange, henger et damoklessverd over kloden!

Det mest bortreiste forslaget til løsning, er nok dette: man bør befolke planeten mars for å redde mennesket som art! 

Ingen bør forbauses lenger over Bibelens advarsel mot verdslig visdom og tomt bedrag. Ifølge denne Bøkenes bok, er det dåren som sier at Gud ikke eksistere, eller som bekjenner gudstro uten å gi akt på Guds råd.

Slik verden er blitt kan bioteknologi og kunstig intelligens befordre medisinske fremskritt, men også uhåndterlig arbeidsløshet - og innbille mennesket at det er kun en maskin.     

Det lysner? Mer enn 70 av 100 sjeler er fortsatt medlemmer i ulike kirker; i 2018 gikk 700000 nordmenn til nattverd, én eller flere ganger. Enda flere kan ha lengsel etter gudstro. Men nytidens Dogme Du er god nok som du er, som motsies av at lover og politi er nødvendige kaosdempere, kan hindre ærlig selvgransking, bønn om fornyelse, tro og omvendelse til Kristus.       

Hvem vi velger å lære/oppdras av - oss selv, eller Kristus, den gode Hyrden - avgjør hvem som flykter fra Virkeligheten og livets mening, samfunnet med ham. Ransak meg Gud, se om jeg er på fortapelsens vei, og før meg på frelsens vei! Se GT-salmer 139, 23-24; 51,12.  

Magne Kongshaug, Dnk-medlem, Risør.

 

Gå til innlegget

Kjære Knut Arild Hareide

Publisert over 1 år siden

Tenk at noen kaller deg for «en politisk kastrert mann», mens andre drar frem fra hatten variantene ...

Ja, tenk at noen kaller deg for «en politisk kastrert mann», mens andre drar frem fra hatten variantene «en politiker med dobbelte moral og svak ryggrad», en kameleon uten politisk mot - fordi du har bestemt deg for å gjøre ditt aller beste for å styrke KrF i en utfordrende tid, da oppslutningen er laber, ved å bidra mest mulig til å bevare partiet som oppegående sentrumsparti, innenfor relativt gitte rammer, riktig nok, men dog rammer som kun gjelder til neste Stortingsvalg. 

Vær frimodig, du ranke mann! KrF og landet trenger deg! Det er bedre  å prøve å gjennomføre noen av sine ideelle målsetninger, enn ingen.  Godt mot, Hareide!

Magne Kongshaug, Risør

Gå til innlegget

Guds kjærlighet til mennesker er uavhengig av kjønn og seksuell orientering/legning, tror jeg. Det er vi enige om.

 Men Guds kjærlighet betyr ikke at Gud synes at alt vi mennesker gjør og tenker er greit.  Det kan vi vel også enes om, i en viss grad. Jeg mener imidlertid at rektal-sex er ufint og uforenlig med kristen gudstro?  Hva mener du?

Skapt i Guds bilde er alle mennesker mer enn kjønn og legning, mye mer. Det går derfor an å leve fullverdige liv på andre vis enn ved sex, både for heterofile og homofile. 

Nok et spørsmål: bør det være forbudt å si at sex mellom likekjønnede er synd? Hvis svaret er ja, hva da med prester i Dnk og andre kirker som ikke vil vie likekjønnede par?

Et siste spørsmål, tror du at et menneske som står Guds vilje imot og ikke vil høre tale om omvendelse, kan forherde sin sjel?

Og forøvrig anbefaler jeg deg å lese mitt innlegg «Litt om samfunnet og kirken» på Verdidebatt for ca. 9 dager siden.  

Med vennlig hilsen

Magne Kongshaug, medlem i Dnk, Risør

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere