Johan Velten

Alder: 73
  RSS

Om Johan

Følgere

BCC trenger mer business

Publisert rundt 3 år siden

I sin spalte i Vårt Land mandag 19. februar gir Bernt aksel Larsen inntrykk av at BCC har endret sin selvforståelse og sitt syn på andre kristne forsamlinger. Jeg mener dette er falskneri.

Bernt Aksel Larsen forsøker i synspunkt-spalten i VL mandag 19. februar å gi inntrykk av at BCC har skiftet spor og nå plutselig har fått respekt for andre kristne forsamlinger og innser at de kan ha noe å lære av dem. Det stemmer dårlig overens med det som forkynnes på møtene.  Fra tid til annen får jeg tilgang til lydfiler fra deres møter og i disse er absolutt intet som bekrefter det Larsen forsøker å gi inntrykk av. Smiths Venner er like fast i sin tro som før; de er de eneste virkelig kristne. Alle andre er på villspor. 

Gjennom å betale inn store pengesummer til Brunstad kan den enkelte sikre seg en plass i den ypperste åndselite som skal regjere sammen med Kristus i det hinsidige. I spalten skriver Larsen om deres store handlekraft i oppfyllingen av Jesu misjonsbefaling. Handlekraften har etter min forståelse ikke noe å gjøre med den nevnte befaling. Selv fattige familier i India og Afrika må delta i kommersiell virksomhet organisert som dugnader – eller «work-parties» som det så vakker heter i deres terminologi – for å samle inn penger til en religiøs sekt i verdens rikeste land.  Det er dette de kaller misjonering, noe jeg tror resten av det kristne Norge betrakter med hoderystende undring. 

Det er lite trolig at andre kristne forsamlinger vil respektere dette «teologiske ståsted».

Det Larsen skriver i denne spalten i VL står i så grell kontrast til det som forkynnes på møtene, at det må forstås som villedende propaganda. Jeg antar at det ligger kommersielle hensikter bak når han nå later som om man har endret ståsted i forholdet til andre forsamlinger.

Det er en umulighet for Smiths Venner å endre på dette. Tanken om at de utgjør den ypperste åndselite og er den eneste forsamlingen som virkelig har forstått «Gudsfryktens hemmelighet» er den viktigste identitetsmarkøren de har. Dersom de skulle gi opp denne selvforståelsen ville det oppstå en kollektiv identitetskrise de neppe kunne overleve. Så tilnærmingen til «den kristne storfamilien» er nok bare et spill for galleriet, for å gjøre Oslofjord Convention Centre mer spiselig som stevnelokale for andre kristne forsamlinger.

Når Larsen i sin spalte hevder at han ikke finner noe i Johan O. Smiths skriftlige materiale som skulle hindre at BCC kan anerkjenne og lære av mennesker utenfor vår menighet, uttaler han seg mot bedre vitende. Smiths forakt for andre kristne forkynnere og forsamlinger er solid dokumentert i hans egne artikler i medlemsbladet Skjulte Skatter helt fra starten i 1912 og frem til hans død i 1943. Larsen benytter altså spalten i vårt Land til aktiv desinformasjon, noe debattredaktøren Alf Gjøsund utmerket godt vet.  Allikevel får han spalteplass.

Det har ført til at jeg undrer meg over avisens etiske ståsted, og ser frem til å få høre mer om det, men frykter at mitt innlegg raskt slettes fordi det inneholder kritikk av Smiths Venner. Gjøsund kan jo, som i det forrige innlegget han slettet, etterlyse dokumentasjon fra meg som underbygger hver eneste setning i dette innlegget. 

I spalten gjør Larsen seg også til talsmann for kristne verdier.  Det kunne vært interessant å høre hvordan «kristne verdier» går sammen med den hatefulle avvisningen av de som har forlatt forsamlingen og er kritiske til "pengegaloppen". 

Gå til innlegget

Kritikk er ikke vondt blod

Publisert over 3 år siden

Ledelsen i Smiths Venner må gi en moralsk oppreisning til dem de selv har krenket, om de skal kunne håpe på å få fred. Maktovergrepene var så graverende at jeg vil minne Kåre Smith om disse resten av mitt liv.

Jeg hadde æren av å pryde hele forsiden på Vårt Land lørdag 14. oktober. Premisset for hele oppslaget er at det må være noe galt med folk som kritiserer Smiths Venner, og i artikkelen antydes det langt på vei at kritikerne trolig ville hatt utbytte av psykiatrisk behandling. Et intervju med Kari Halstensen fra Modum Bad kryssklippes inn i teksten, slik at det ser ut som om hun bekrefter dette. 

Mannen, ikke ballen. I likhet med nærmest alle sekter, er Smiths Venner ute av stand til å ta til seg kritikk og møte kritikere på en saklig måte. På forutsigbart vis går de løs på kritikeren fremfor å respondere på det kritikken handler om. Først forsøker de å latterliggjøre kritikeren. Neste trinn er stemple ham som ondsinnet løgner. Tredje strategi er å true, gjerne gjennom advokat, i håp om å få skremt kritikeren til taushet.

Sykeliggjøring er også en strategi, som VL øyensynlig støtter. Dersom kritikeren har familie innenfor sekten, har de også en strategi nummer null: Få sektmedlemmer til å fortelle kritikeren at de ikke kan han noe med ham eller henne å gjøre, siden de har uttalt seg kritisk. Dette kan komme i form av advarsler, formaninger eller irettesettelser. Sanksjonen er sosial isolasjon.

 

Fem punkter. Jeg er utenfor rekkevidde for alle disse strategiene og tar belastningen med å opprettholde kritikken, selv om det til tider kan være slitsomt. Her kommer noen viktige kritikkverdige forhold.

1. Maktovergrep. Kåre Smith tilranet seg makten i forsamlingen på begynnelsen av 1990-tallet med en brutalitet som savner sidestykke i nyere norsk historie. Ca. 500 gudfryktige gode mennesker som hadde satset hele livet på denne forsamlingen ble definert som ondsinnede fiender. For mange gikk livet i stykker og i ettertid har de blitt hånet og foraktet av lederne i Smiths Venner. Maktovergrepene var så graverende at jeg vil minne Kåre Smith om disse resten av mitt liv.  

2. Skremselspropaganda. Folk blir lurt til å tro at BCC er den eneste virkelig kristne menigheten i verden og å forlate Smiths Venner vil føre til fortapelse. Dette gir så stor uro og helvetesangst hos enkelte at de blir psykisk syke. Skremselspropagandaen barn og unge utsettes for blir en bagasje som de fleste bærer med seg hele livet. Forkynnelsen i seg selv er et overgrep mot barn og unge, og burde bli en sak både for barneombudet, helsemyndighetene og Kulturdepartementet.

Jeg har fått flere advarsler om hvilke farer jeg utsetter meg for med min kritikk av Kåre Smith. En «broder» sendte meg denne advarselen på SMS: «Dersom jeg var deg ville jeg omgående ha kastet meg på kne og tryglet Gud om tilgivelse, så jeg ikke brått blir revet bort». Her kan man høre helvetesangsten i bakgrunnen – og dette er fra en godt voksen mann. Tenk da hva skremselspropagandaen gjør med følsomme barnesinn.

3. Utenforskap. Menighetens barn skal helst bare forholde seg til barn som er innenfor, og ikke i særlig grad utvikle vennskapsrelasjoner med andre barn. «Verden» er farlig og barna må skjermes mest mulig. De som velger å forlate forsamlingen står på bar bakke uten noe sosialt nettverk. Mange kan føle seg sosialt desorientert og noen har vansker med å knytte nye vennerelasjoner.

4. Tankekontroll. Medlemmene blir fortalt hva de skal mene og det advares mot å tenke selv og all kritikk er bannlyst. Standardformuleringer fra talerstolen har i alle år vært at alt skal «overlates til Ham som dømmer rettferdig». For sin egen del har Kåre Smith løftet dette til et nytt nivå: «Det er veldig, veldig dumt å blande deg i mine saker», sier han i en tale i Cabruva, Brasil. «Det kan gi forferdelige følger, også for din familie.»

5. Uredelighet. Bernt Aksel Larsen ga oss tydelige eksempler på forsamlingens uredelighet i den gjørmebrytingen han la opp til på sin blogg på sensommeren. Noen tok seg urettmessig inn på min Facebook-konto og lastet ned private Messenger-dialoger mellom meg og fire-fem personer, i tillegg til medlemslisten og innhold fra en lukket facebook-gruppe for ex. smithevenner. Der fikk de nok langt mer enn de hadde håpet på. Bernt Aksel Larsen offentliggjorde dette materialet, til tross for at han visste at det var privat materiale som var kommet ham i hende på ulovlig vis. En redelig reaksjon ville vært å ta opp saken med meg, for deretter å irettesette de som hadde begått innbruddet.

I de påfølgende uker må han ha blitt grepet av panikk og produserte den ene bloggen etter den andre hvor skjellsordene over meg hagler. Ifølge ham driver vi en løgnfabrikk. Refleksjonsløst krenker han en uskyldig tredjepart ved å brette ut følsomme detaljer i full offentlighet.

6. Økonomisk uryddighet. Både Kåre Smith og Bernt Aksel Larsen har blandet sammen privatøkonomi og menighetens økonomi, og er med det blitt meget velstående. Larsen troner på formuestoppen i Follo, og Smith er på 6. plass. Dagens Næringsliv og Tønsbergs Blad har avdekket kontantstrømmer ut og inn av stråselskaper og skatteparadiser. På toppen av dette sier Kåre Smith: «Det er jo ved Guds nåde at noen er fattige og andre er rike i blant oss. Det må du huske på!»

7. Sosial kontroll. Ingen i menigheten skal ha kontakt med personer utenfor som har kritiske synspunkter. Som en følge av innbruddet på min facebook-konto har de tilgang til medlemslisten for den lukkede gruppen for ex. smithevenner. Flere av disse er blitt utsatt for negativ oppmerksomhet og trusler fra familiemedlemmer, som forlanger at de forlater denne gruppen, om de skal ha noe mer med familien å gjøre.

Det er stor oppmerksomhet om muslimske parallellsamfunn. Jeg mener det er viktig at også kristne parallellsamfunn blir gjenstand for kritikk i det offentlige ordskifte.

Kommentar fra redaktøren: Dette innlegget inneholder beskyldninger som utløser retten til samtidig imøtegåelse fra de omtalte. Innlegget er forelagt dem og vil bli besvart senere. Vi gjør oppmerksom på at det ikke er fritt fram for personangrep eller angrep som krever samtidig imøtegåelse i debatten under. Innlegg som bryter med dette vil bli slettet, gjentatte brudd fører til automatisk utestengelse.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere