Reidar Holtet

Alder: 80
  RSS

Om Reidar

Følgere

Har det virkelig blitt så ille?

Publisert 9 dager siden

Prof. em. Karl Øyvind Jordell har skrevet om diskriminering her på verdidebatt i forbindelse med NLA-Høgskolen. I tillegg har han skrevet et innlegg i avisen Dagen 23. april med overskriften "Diskrimineringskortet". Dette fortjener et tilsvar.

Skal snart noen rope et varsku om samfunnsutviklingen og utfordre den politiske korrekthet? Det er grunn til å spørre. Han omtaler i lite vennlige anførsler NLA’s verdidokument, der det står følgende: ”Ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står i, forstått som bærende norm i samlivsetikken.”

I forbindelse med den klare diskriminering lærerstudentene fra NLA er utsatt for ved noen avOslo-skolene, skriver han om NLA-Høgskolens rektor: ”Men ved å dra diskrimineringskortet har Sødal vist liten forståelse for at mange, antagelig en majoritet, ikke for sitt bare liv ønsker å bli assosiert med dette synet…”

Det er uklart hvem han mener, men det er formodentlig lærerne i den norske skolen han omtaler på denne måten. Det naturlige ekteskapet har altså ikke bare blitt vanskelig å målbære, men utålelig som norm blant de fleste lærerne! Er det slik å forstå, Jordell?

Da er det betimelig å spørre: Har det virkelig blitt så ille at de fleste lærerne i Norge er livredde for å peke på det historiske og naturlige ekteskapet som en bærende norm i samlivsetikken? Jeg håper Jordell tar skammelig feil. Har han belegg for å si dette, eller er det bare synsing han bedriver? Hvilken seriøs undersøkelse har han å vise til?

Det er lenge siden skoledagen startet med salmesang, men nå har samfunnet til de grader slått helt kontra. Det gjelder særlig på det samlivsetiske området. Nå er det som for få år siden var det eneste naturlige, blitt forbudt å hevde, for da er det visst både diskriminerende og krenkende.

Politikerne har, med passiv støtte fra biskopene, arbeidet for et normløst samfunn på det samlivsetiske området. Se bare hvordan de, med statsministeren i spissen, sprader i vei først i pride-opptogene. Det er skamløst av politikerne, og fatalt for bispe-embetet å opptre som de gjør, selv i et avkristnet samfunn. Biskopenes støtte består dels i stilltiende aksept av utviklingen, dels i heiarop for avvikling av kjernefamilien ved å slutte seg til ekteskapsloven og applaudere homoekteskap i kirken. Da Oslo-biskop Veiteberg også og faktisk direkte heier på foreningen FRI, med pride-parader for uhemmet seksuelt mangfold og polygami på sitt program, da skulle man tro at bunnen var nådd. Har den det? Neppe. Oslo-biskopen kan vi dessverre ikke regne med, men hvem andre i bispekollegiet vil rope varsku om en fatal normløs utvikling? Finns det ikke en eneste en blant dere som tør å være vekter på muren og si ifra?

Drammen 4. mai 2021

Reidar Holtet

Gå til innlegget

KrF og sperregrensen

Publisert rundt 1 måned siden

Det er et stadig tilbakevendende tema, vil Kristelig Folkeparti klare å komme over sperregrensen ved høstens valg? Jeg har prøvd å få dette spørsmålet belyst i avisene ved å ta fram to aktuelle saker, men hverken Aftenposten eller Vårt Land hadde "plass" til en liten artikkel om dette. Derfor dette innlegget.

Hvordan skal KrF klare å holde seg under sperregrensen? Jo, ved å støtte opp under Venstres valgkamputspill. Vanligvis er spørsmålet: Hvordan komme over sperregrensen? Det ser ut til at KrF nå gjør hva de kan for å oppnå det motsatte.

La meg ta to eksempler:

KrF støtter rusreformen som Venstre har ivret for, ja, nærmest forlangt som del av Granavolden-plattformen. Der ble den ikke konkretisert detaljert, men nå er den det. Da hadde jeg ventet at KrF ville steile, men nei da, de er med på denne galskapen. Det viktigste grepet er legalisering av en håndfull typer narkotika på åpen gate. Det er hinsides fatteevne at det skal være et godt virkemiddel for å dempe narkotikabruken i samfunnet. Sterke faglige innspill advarer da også sterkt mot dette. Regjeringen, som KrF er med i, foreslår at en serie brukerdoser skal legaliseres. Høyre argumenterer sterkt for at det ikke er legalisering, men når det gjøres til noe som ikke er straffbart så er det selvsagt legalisering, samme hva man sier. En annen ting er at det er umulig å håndheve. Hvordan skal politiet kunne finne ut om grensen på 0,5 gram av et narkotisk stoff er overskredet? Skal de gå rundt med mikrovekter og laboratorier for å finne ut om grenser og type stoff er overskredet og dermed straffbart? Helt absurd!  Å gi dette støtte er en sikker vei nedover og under sperregrensen for Krf.

Det andre er skolereformen som Venstres Guri Melby har lansert. Nå skal en rekke sentrale fag som historie, samfunnskunnskap, geografi, religion og naturfag kuttes ut til fordel for et såkalt ”Fremtidsfag” med ukjent innhold. De eneste gjenstående fellesfag skal være matematikk, norsk og engelsk. KrF’s parlamentariske nestleder Hans Fredrik Grøvan har til og med uttalt at KrF kan tenke seg å åpne for å droppe eget religionsfag! KrF? Ja, du leste riktig. Da er det nok kvelden for partiet.

Hvis KrF støtter disse to sakene i Stortinget så har de fortjent å komme godt under sperregrensen. I stedet burde de nekte å være med på disse venstresakene, ta dissens, stemme imot, eller alternativt forlate regjeringen hvis det fremmes som regjeringens politikk. For det er vel ikke minipartiet Venstre som skal diktere dette? Hvis Venstre forlanger det, så får heller de forlate regjeringen. Jeg ser for øvrig ingen gode grunner til at de skal være med der heller. At KrF lenge har forutsatt for sin regjeringsdeltagelse at verdiliberale Venstre skal være med, er for meg uforståelig og pradoksalt. 

Gå til innlegget

Aftenposten på villspor.

Publisert 4 måneder siden

Aftenpostens Midtøsten-korrespondent hadde 20. januar en artikkel med feilaktige opplysninger angående Israel og vaksineringen mot pandemien. Jeg skrev et innlegg for å rette opp avisens feilinformasjon, men ble avvist av debattredaktør Erik Tornes. Det er mer enn betenkelig at Aftenposten ikke er villig til å rette opp åpenbar feilinformasjon. Da jeg så sendte det til Vårt Land gjorde debattredaktøren der det samme. Det er mer forståelig, fordi det er Aftenpostens anliggende, men allikevel. Det er trange kår for sannheten. Derfor er jeg henvist til verdidebatt.no

Aftenpostens Midtøsten-korrespondent John Hultgren bommer ganske grovt med sin desinformasjon 20. januar om Israels vaksinering mot pandemien. Han sier ganske riktig at Israel har stor dødelighet, fire ganger større enn Norge,  og  større enn i de palestinske områdene. Derfor gjør Israel en kjempeinnsats og setter vaksinerekorder. Men så blir det feil som så ofte når det gjelder Israel og Midtøsten-konflikten. Han klandrer nemlig Israel for at de ikke vaksinerer palestinerne.

Det er minst to feil her, så det er helt nødvendig med en opprydding. Israel har primært ansvar for sine egne statsborgere, og alle palestinere som er statsborgere blir selvsagt vaksinert på samme måte som jødene, uansett om de bor i Israel eller på Vestbredden. Kan Hultgren vise til noe annet? Ifølge Oslo-1 avtalen av 9. sept. 1993 har palestinerne og Israel undertegnet enighet om at palestinerne selv har ansvar for bl.a. eget helsearbeid på Vestbredden og Gaza. Det er nedfelt i avtalens artikkel VI pkt. 2.

Er det kritikkverdig at Israel holder sin del av avtalen, eller mener Hultgren at Israel skal ta seg inn i områdene der palestinerne har full jurisdiksjon og blande seg inn i deres helsearbeid uten å bli invitert til det? Hvis Hultgren kan dokumentere at Israel har nektet å imøtekomme ønske fra palestinske myndigheter om å vaksinere palestinere, så er det dekning for hans utsagn. Hvis ikke må jeg konstatere at korrespondenten blander sammen nyhetsreportasje og kommentarer. Det er i så tilfelle ikke god journalistikk.

Drammen 21.01.21

Reidar Holtet

Gå til innlegget

Norges opptreden i FN

Publisert 4 måneder siden

Filmen ”Den største forbrytelsen” hadde premiere i romjulen, en film om jødeforfølgelsen i Norge under krigen. Det avstedkom en god avisartikkel av Hans Fr. Grøvan fra Krf, med omtale av filmen som: ”En historietime for alle skoleelever i Norge”.

Jeg er helt enig i hans konklusjon om at den bør være pensum for alle elever i norsk skole. Han er stortingsrepresentant for Krf,  er leder for Israels venner på Stortinget, og parlamentarisk leder for sin stortingsgruppe. Da har han gode muligheter til å påvirke Norges opptreden i FN.

Noen dager tidligere hadde nemlig avisen Dagen en større redaksjonell artikkel om Norges opptreden. Den var avslørende, både for FN og for Norges utenrikspolitikk. FNs generalforsamling vedtok i fjor 23 resolusjoner mot land som de mener bryter menneskerettighetene. Av alle verdens land ble Israel fordømt i 17 av disse resolusjonene. De resterende 6 ble fordelt slik: Iran, Myanmar, Syria og Nord-Korea 1 hver, og Krim 2. Hvordan er dette mulig?

FN mener altså at 70 % av alle verdens brudd på menneskerettighetene gjøres av Israel.  Det var ikke en eneste resolusjon mot Pakistan som bedriver notorisk kristenforfølgelse, eller mot Egypt for det samme, for ikke å snakke om Kina eller Afganistan som begge er blant verstingene når det gjelder brudd på menneskerettigheter og trosfrihet. FNs opptreden er jo helt absurd, og det er vanskelig å se at dette er noe annet enn antisemittisme.

Det er om mulig enda verre at Norge stemte for 13 av de 17 resolusjonene mot Israel, den eneste demokratiske staten i Midt-Østen med trosfrihet og respekt for alle sine innbyggeres menneskerettigheter. Hva er grunnen til denne ensidige og utrolige norske stemmegivningen? Skyldes det at vi har kjøpt oss inn i Sikkerhetsrådet med de arabiske staters stemmer mot løfte om å støtte dem i deres kamp mot Israel? Det er vanskelig å se noen annen logisk forklaring på Norges opptreden i FN. Jeg vet at dette er en insinuasjon, men hvis jeg tar feil så er det jo bare for UD å gjøre følgende: Offentlig erklære at det ikke er noen sammenheng, og samtidig forklare konkret hva som er grunnen til disse resolusjonene og Norges stemmegivning.

Krf er medansvarlig for regjeringens utenrikspolitikk, inklusive stemmegivningen i FN, og det er derfor jeg nå utfordrer Grøvan. Det hjelper ikke å klage over antisemittismen i vårt samfunn og i verden for øvrig, og samtidig stille seg bak FNs åpenbart antisemittiske resolusjoner. Definisjonen på antisemittisme er jo nettopp å behandle jødene og jødestaten Israel annerledes enn andre folk og land. Det er ikke gitt noen saklig begrunnelse for ovennevnte skjevfordeling av fordømmende resolusjoner. Norges stemmegivning er derfor uforståelig.

Dessuten: De nevnte resolusjonene er i strid med FNs charter, artikkel 2:1 om likebehandling av medlemsstatene. Norges stemmegivning er også i strid med Granavold-plattformen til regjeringen, der det står at regjeringen skal bestrebe seg på en mer balansert holdning til konflikten i Midt-Østen. Vår utenriksminister Ine Eriksen Søreide sier følgende i et svar på spørsmål fra Tybring-Gjedde i Stortinget: ” Norge anser likevel at resolusjonene, som legges frem som resultat av forhandlinger mellom EU og Palestina, generelt har et språk og et innhold som er i tråd med folkeretten, internasjonale parametere og norsk politikk.” Hva menes med ”anser”? Er det synsing om folkeretten utenriksministeren driver med? Hvilke folkerettslige traktater kan Eriksen Søreide vise til brudd på, og som berettiger at Israel fordømmes av Norge i hele 13 resolusjoner i 2020? Bedriver Norge forhandlinger med kun den ene parten?  Det er jo direkte i strid med Granavold-plattformens krav til balansert opptreden?

Norges opptreden i FN er ikke troverdig. Hva vil Krf gjøre for å endre på denne ubalansen i FN?

Til slutt: Er Tybring-Gjedde fornøyd med svaret han fikk, eller vil han fremme en interpellasjon i Stortinget?

Drammen 8. januar 2021

Reidar Holtet

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere