Harald Hjelde

Alder: 73
  RSS

Om Harald

Følgere

Abort, levedyktighet og samvittighet

Publisert rundt 1 måned siden

I et innlegg i Vårt Land 3.5.21, i etterkant av SVs forslag til ny abortlov, hevder Therese Utgård Aas at tilgang til abort til uke 22 ikke er noe nytt, en slik tilgang foreligger allerede. Det nye med forslaget er at kvinner skal få ha selvbestemmelse til levedyktighet/ uke 22, slik at nemdene kan fjernes. Aas skriver til uke 22, mens sentrale SV-politikere snakker om inntil levedyktighet. Hun mener dessuten at ingenting tyder på at en evt. ny lov vil gi flere senaborter.

  Abort, levedyktighet og samvittighet


Det blir likevel en stor endring dersom abortforslaget til SV blir satt ut i livet: fosteret/barnet i mors liv får svekket sitt rettsvern betydelig. I dag er det fri abort til og med uke 12, dvs. fosteret har intet rettsvern fram til da. I gjeldene abortlov tillegges fosteret deretter økende verdi med økende alder. Etter 18. uke må det særlig tungtveiende grunner for å tillate svangerskapsavbrudd. I forslaget fra SV vil et foster kunne bli fjernet uten behandling i nemd, helt fram til levedyktighet/uke 22, hvis mor ønsker det. Det vil være tilbud om rådgivning, men den er frivillig og kan velges bort. Dette er en stor forskjell fra nåværende lovgivning.

Man kan kanskje innvende at ingen vil søke om abort hvis det ikke er for store og viktige grunner. Men i forslaget til den nye loven fra SV kreves ikke dette. Og hvis en slik lov får «satt seg», må man regne med at den blir benyttet, også for forhold som ikke ville ha gått gjennom i en nemd i dag. Et lovbud virker dessuten holdningsskapende, slik at over tid vil abort fram til uke 22 kanskje oppleves mindre problematisk. Om antall aborter vil øke eller ikke etter innføring av en ny lov er det selvsagt ingen som kan vite. Men man kan frykte at antall aborter etter uke 12 kan komme til å øke på sikt ettersom tilgjengeligheten til senabort blir lettere og aksept i samfunnet vil øke.

Hva innebærer abort fram til uke 22/levedyktighet? Man regner med en feilmargin på bestemmelse av fosterets alder på 1-2 uker, og slikt sett kan fosteret vise seg å være eldre enn først antatt, og dermed teoretisk sett være levedyktig. For å vite det sikkert måtte man gi det varme, ernæring og medisinsk intensiv oppfølging, først da vil en vite om barnet kan overleve. Imidlertid vil et abortert foster/barn ikke få en slik oppfølging der hensikten er provosert abort. Hvis det derimot gjelder et ønsket barn som er for tidlig født vil intensiv behandling igangsettes så lenge barnet er over en viss størrelse og der det er håp om overlevelse.

Ved enkelte senaborter befinner man seg derfor i grenseland mellom abortlovens tillatelse til abort og barnets fulle beskyttelse og rettsikkerhet etter norsk lov. Det må være en stor belastning for helsepersonell å stå i situasjoner med slike senaborter. Abortgrensen bør derfor holde seg godt unna grensa for levedyktighet/uke 22.

For øvrig er jeg enig med Aas’ ønske om økonomisk støtte til trengende gravide, tilrettelegging for funksjonshemmede etc. for å forebygge antall aborter.

Aas spør seg, om mange kristnes kamp for fosterets rettigheter egentlig er en kamp for ens egen samvittighet. Jeg tror man ikke skal undervurdere betydningen av sin samvittighet, den kan være en viktig retningsgiver i etiske så vel som i andre spørsmål. Jeg respekterer Aas’ ståsted at hun selv ikke kan tenke seg å utføre et abortinngrep, og som dermed har valgt bort gynekologifaget. Dette er jo en bekreftelse på at ens egen samvittighet er et viktig anliggende og som bør lyttes til.

Samvittigheten er ikke bare en indre diffus følelse, men den er preget av ens innerste verdier og overbevisning. Vi verner det fødte menneskeliv med sterk rettsbeskyttelse, og vår samvittighet reagerer sterkt mot urett og skade mot et forsvarsløst barn. På samme vis er vi mange som ønsker å gi økt rettsbeskyttelse til det ufødte liv. Gir en nemd bedre beskyttelse for fosteret/barnet? Jeg mener ja, fordi en nemd er forpliktet på å følge nåværende lov om at det må være tungtveiende grunner til abort. SVs forslag til ny abortlov gir ingen slike forpliktelser.

Gå til innlegget

En sunn skam og ekteskapet

Publisert 7 måneder siden

Sørhus sier i sitt innlegg i Vårt Land 2.11 at bibelens syn, nemlig at sex kun skal leves ut innenfor ekteskapets rammer, kan føre til usunn skam. I stedet for å gifte seg tidlig anbefaler han de unge til å inngå samboerskap.

For det første, Sørhus vil overprøve bibelens syn på ekteskapet, og erstatte det med noe annet. Men vi bør ikke tvile på at Guds ord er til det beste for oss, slik det står i det 6. bud: Du skal ikke bryte ekteskapet.

At sex bare skal leves ut innenfor ekteskapet er fjernt for de aller fleste i Norge, hevde Sørhus. Det er sikkert riktig. Man kan ikke forvente at de som ikke tror på bibelen skal etterfølge dens ord. Selv om mange kristne også velger å flytte sammen før de er gift, betyr det ikke at budet skal oppheves. Det er vi som skal innrette oss etter bibelens ord, og ikke bibelen etter hva vi foretar oss.   

Det kan føre til skam ved å bryte den normen, og skammen trenger anerkjennelse og aksept, ikke tilgivelse, skriver Sørhus. Men han sier selv at skam kan være av det gode hvis det beskytter gode verdier. Etter min mening er bibelens syn på ekteskapet nettopp en slik god verdi.

Han sier videre: «Det er uansett provoserende å møtes med tilgivelse hvis man mener man ikke har gjort noe galt». Det er vel forholdsvis sjelden at man møter mennesker med tilgivelse uten at de selv har bedt om det. Det er naturlig og riktig at man føler skam hvis man vet man har gjort noe galt. Jeg mener, i motsetning til Sørhus, at tilgivelse er den beste medisin mot skammen.

Skulle man likevel bruke menneskelig argumentasjon for at bibelens ord er til det beste for oss, vil jeg si følgende: Undersøkelser viser at det er flere som bryter ut av et samboerskap enn et ekteskap. Derfor kan samboerskap i neste omgang føre til at man kan få flere partnere før man blir gift. Er man vant med å ha flere seksualpartnere, hvor lett er det da å være trofast mot den man senere ev. gifter seg med? Dessuten vil ofte et samlivsbrudd gi dype sår for den ene eller begge partene, det gjelder både samboerskap og ekteskap. Det må da være en fordel å velge den mest robuste samlivsformen, nemlig ekteskapet.

Bibelens ord om et monogamt og livslangt ekteskap er etter min og manges mening den beste rammen for samlivet. Det er viktig at dette forkynnes fram for de unge som ønsker å følge Jesus. Hvis dette ikke forkynnes vil det heller ikke bli etterfulgt. Det er derfor både skuffende og trist at en prest i Den norske kirke ikke framholder dette, men snarere oppfordrer mange til å ha sex før ekteskapet.

Jesus møtte kvinnen som var grepet i ekteskapsbrudd med følgende ord: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av.» (Joh. ev. k. 8 v. 11.). Jesus gir ikke aksept for ekteskapsbruddet, men han tilgir henne i stedet og oppfordrer henne til å leve rett videre. Jeg tror ikke tilgivelsen hadde noen negativ effekt på denne kvinnen eller på alle andre som har mottatt tilgivelse. Snarere tvert imot, tilgivelsen løfter opp og gir selvrespekten tilbake.

Men hva med dem som ikke klarer å leve avholdende? Da anbefaler bibelen at de skal gifte seg (1. kor k. 7 v. 9). Vel, dette kan se ut som lite progressiv og ganske gammeldags anbefaling. Like fullt mener jeg dette er gode retningslinjer for den som vil leve som en kristen.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere