Frode Osen

Alder: 25
  RSS

Om Frode

Jeg er en 24 år gammel kar fra Verdal i Trøndelag, som er glad i filosofi, hinderløp, og vikingenes historie. Jeg jobber som badevakt og assistent ved en barne- og ungdomsskole, og på fritiden liker jeg å lese, trene, og være med min kjæreste.

Følgere

Overalt i Norge er det mye ulovlige kontrakter ute og går. Utleiere skriver bare det som passer dem best, selv om det ikke er lov. Og hvem er det som får svi? De uvitne leietagerne som bare signerer, på samme måte som de har lært å signere alle slags erklæringer - raskt. Utleiemarkedet er altså kaotisk og uorganisert, og jeg vil videre belyse dette temaet nedenfor.

Useriøse utleiere

En av hovedutfordringene vi har med leiekontraktene i dag, er å få leietakerne til å lese gjennom og forstå vilkårene. Det er få som orker å sette seg inn i all informasjonen; de tror det er litt som å lage en bruker på Facebook, eller godkjenne Apple oppdateringer - man stoler på de som har skrevet vilkårene, og signerer. 


I tillegg er det mange utleiere som blir presset til å gå gjennom vilkårene til en komplisert leiekontrakt i siste minutt, mens en leietager sine venner venter utendørs med en flyttebil, klar for å bære inn sofaen. 


Jeg mener at en av grunnene til at utleierne ikke “rekker” å gå gjennom vilkårene tidligere enn dette, er at de er redd for at leietagerne vil ombestemme seg hvis de får vite om hva som er i avtalen i god stund før de flytter inn. Med andre ord er noen utleiere litt useriøse, samtidig som at de ikke ønsker å skape en negativ opplevelse for leietageren når de flytter inn ved å bruke lang tid på å gå gjennom kjedelige vilkår. 


Det som skjer deretter, er at leietageren flytter inn, “lykkelig uvitende” om at nei, det er faktisk ikke lov til å ha med seg en kattunge eller valp. På kontrakten står det, i kalde ord, at kjæledyr ikke er tillatt. Leietageren blir selvsagt overrasket når de får høre dette, og klager fornærmet på at “det sa du aldri noe om!” Slik blir det også om de har overtredt et annet vilkår som de ikke visste om. 


Hva bør vi gjøre? 

Jeg mener at mye kan utrettes ved å gå fra papirunderskrift til digital signering. To gode eksempler er Forbrukrrådet, som har en kontrakt som kan signeres enten på papir eller pc, og Presis Utleie, som har en ryddig digital leiekontrakt der man blir tatt gjennom utfylling steg for steg, og signerer med bank-id. Slik unngår man eventuelle feil og forfalskninger.


En digital leiekontrakt som var standardisert ville hjulpet mye, både fordi det tilbyr en raskere måte å signere avtalen på og få nøklene til huset, men også fordi det gjør det enklere å gi leietageren en oversikt på forhånd. De kan selv gå inn på nett og lese gjennom punktene før de signerer.


En annen ting som kan forbedre leiekontraktene, er at man inkluderer en oppsummering i begynnelsen av teksten. Denne oppsummeringen bør inneholde de viktigste punktene som er med i avtalen; de som oftest skaper tvister, og som leietagere bør forstå. Dette gjør det enklere for dem å gå gjennom og forstå kontrakten før de binder seg opp til noe. 




Gå til innlegget

Pengebevissthet - hva er vitsen?

Publisert 2 måneder siden

Vi bor da i velferdsstaten Norge; hva er vitsen i å lære om hvordan vi skal forholde oss til penger? Så lenge vi får en god jobb, kjøper oss et hus, og slår oss ned sammen med en samboer, så er vi sikret. Det kan virke som om dette er nok. Likevel er det mange som sliter med kredittgjeld, minstepensjon, og å leve fra lønning til lønning. Hva er det egentlig vi lærer barn og unge når det kommer til penger? Jeg vil komme med fire punkter for å belyse dette temaet.

Ukepenger

Når jeg var rundt 10 år gammel, innførte mine foreldre ukepenger. De var veldig tydelige på at så lenge jeg tok ut søppel, klippet plen, og tok oppvasken, så skulle jeg få 50 kroner for det. Hvis jeg ikke gjorde alle disse tingene, fikk jeg ingenting. Jeg var glad for å tjene en slant, men ble overrasket når jeg fikk vite at noen av mine klassekamerater fikk penger uten å ha gjort noe for dem - de fikk til og med mer enn meg! Når jeg tenker tilbake på det, så begynner jeg å lure, hva var det egentlig deres foreldre lærte dem, når de ga dem penger uten å ha jobbet for å fortjene det?


Velferdsstaten og høyere utdanning

Ute i media, og på universiteter rundt i landet hører vi noen ganger om bitre studenter som klager om at de ikke får nok stipend og lån til å klare seg. Oppgitt sier de “Når jeg har betalt for hybel og mat, så er det jo bare noen hundre kroner igjen.” Når jeg ser på studenter i USA som må betale for å i det hele tatt kunne gå på universitet (i motsetning til oss, som får det gratis), og også jobber på siden for å betale for opphold og mat, så begynner jeg igjen å lure - hva er det egentlig vi lærer ungdommer om penger her i Norge, i forhold til i USA?


Utforske billigere alternativer

I tillegg mener jeg at mange ungdommer blir lært opp til å hedre konsumerismen uten å tenke på hva ting koster; de kjøper bare nye elektroniske dingser og merkeklær som virker populære og spennende, i motsetning til å lete litt mer og bruke sammenligningssider. Hvor mye sparer man for eksempel hvis man gjør et poeng av å alltid kjøpe melk som er på tilbud til 10,- per liter, i stedet for den vanlige prisen som kanskje er 20,- per liter? Eller hvor mye sparer man ved å søke riktig type forbrukslån for sin situasjon? Mange unge tar jo opp slike lån for å kjøpe seg hva voksne vil kalle “dumme ting,” noe som raskt kan føre til gjeldsproblemer.


Skolesystemet

På skoler rundt i landet lærer vi mye om algebra, kjemiske prosesser, og tekstanalyse, men ikke om hvordan vi skal håndtere vår egen økonomi. Hvordan sparer vi penger på en god måte? Hvordan tar vi opp boliglån? Hvor mye vokser sparepengene våre hvis vi heller setter dem i fond og lar dem stå der i 20 år? Til og med de som tar en mastergrad i økonomi og finans lærer om bedriftsregnskap, økonomien til store organisasjoner, og global økonomi - men sitter ikke igjen med noen kunnskap om personlig finans.


Jeg håper at vi kan bli flinkere til å lære opp barn og unge innen personlig finans, og hvordan enkeltpersoner kan håndtere sin egen økonomi for å leve et bedre liv på lang sikt, slik at de ikke får problemer med ting som kredittgjeld og minstepensjon når de blir eldre. Jeg har full tro på at foreldre og skoler kan dra lasset i riktig retning, sammen.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere