Erhard Hermansen

Alder: 48
  RSS

Om Erhard

Generalsekretær i Norges Kristne Råd

Følgere

Kirkene har klart det!

Publisert over 1 år siden

Da kirkene nylig kom sammen til webinar, delte vi historier om hvordan vi har klart å holde oss levende i den nye krevende tiden. Historiene, fra de minste til de største menighetene, viser at kirkene på kort tid har klart å være kirke i ny tid.

Sammen med Tro og Medier arrangerte Norges Kristne Råd webinaret «Kirke i en digital tid», like etter påske. For hva vil det si å være kirke i dag? «Kirke i dag» har nå fått nok en dimensjon: Hva vil det si å være kirke i krisetid? Representanter fra rundt hundre menigheter møttes til webinar for å snakke om hvordan vi nettopp kan være kirke i en «ny tid». Vi ser nå så raske endringer at vi må lære underveis – vi må slippe litt taket og la veien bli til mens man går. Vi kan se denne tiden som en øvelse – noe vi også vil ta med oss videre etter at pandemien har lettet og vi igjen kan møtes ansikt til ansikt i kirkerommet. Under webinaret lot jeg meg imponere over å høre hva de ulike kirkene hadde foretatt seg for å ivareta medlemmene sine.

Det er med stor takknemlighet til Gud jeg har fått observere hvordan kirkene har kastet seg rundt og tatt utfordringene pandemien har gitt oss på strak arm – enten de har møttes i mindre grupper eller større arrangement - alt på nett. I denne tiden hvor vi har sittet hver for oss har kirkene likevel klart å være et lyspunkt – et samlingssted! Kirken har i kriser alltid vært et rom mange søker seg til for trygghet, trøst og fellesskap. Denne gangen har kirkerommene måtte stenge fysisk, men kirkene har likevel klart å holde åpent. Kirken har i høyeste grad vært tilstede blant mennesker; i stuene sine, på hytta, på bussen, på kjøkkenet osv. Direktesendte gudstjenester, konserter og aktiviteter har levd i beste velgående – til og med babysang har kirkene klart å få i stand over nett. Hvem skulle trodd det for tjue år siden? 

Kirkene har igjen vist at de står sterkt når krisen rammer. 

De har benyttet seg av alle mulighetene de har for hånden – også de som ikke er på internett har de ivaretatt ved å ringe rundt til medlemmer og møttes ute i frisk luft med god avstand. 

Her kom det fram gode perspektiver fra ulike små og store menigheter fra hele landet. Noen menigheter har sørget for altanbesøk, mange har ringt rundt for å høre hvordan det går. Andre menigheter har møttes digitalt, men i mindre grupper. Felles for menighetene er at de opplever en enorm oppslutning om tiltakene sine, fra sendinger fra gudstjenestene sine til mindre samlinger i smågrupper. 

Ikke alle menigheter har like gode ressurser til å gjøre så mye digitalt. Flere steder har vi derfor sett samarbeid mellom menigheter – at de har spilt på hverandres styrker. Mange menigheter har gått sammen om å sende gudstjenester.  

Statsministeren oppfordret alle da krisa brøt ut om at selv om vi ikke kan ta på hverandre – så skal vi ta vare på hverandre. Det har kirkene i stor grad klart.

Kirken har på kort tid bevist at vi klarer å være kirke i ny tid – i digital tid – i krisetid. Men vi ser nå fram til å kunne møtes fysisk igjen – og da har vi med oss den gode lærdommen fra denne rare tiden.

Innlegget stod på trykk i Dagen 6.5.2020

Gå til innlegget

Stortingsansatte med klar melding

Publisert nesten 2 år siden

På vei ut fra høring om ny trossamfunnslov i Stortinget kom jeg i prat med to Stortingsansatte. «Jeg mener kirken skulle fokusere mer på kjernebudskapet» sa den ene. Den andre fortsatte «Og at kirkene var mer åpne, slik at det var lett og komme inn for å være stille eller møte noen til samtale».

Uendelig og grenseløs kjærlighet

Det som samler alle medlemskirkene i Norges Kristne Råd er troen på en treenig Gud, skaperen, frelseren og livgiveren, og Jesu bønn om enhet, «for at verden skal tro at du har sendt meg». (Joh. 17). 

Kirken forvalter et budskap om Guds uendelige og grenseløse kjærlighet til hvert eneste menneske. «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn den enbårne, slik at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt men ha evig liv». 

Over 700 år før Jesus ble født i Betlehem ble hans fødsel varslet. Om det som skulle skje ble det sagt «Se, «den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Gud med oss». Gud er med deg, alle dager, og alle slags dager. De tunge og vanskelig, og de lette og gode. Han bryr seg om deg, og han vil gå sammen med deg. 

Bud om fred

Om ikke mange dager ringes julen inn og vi skal feire han som kom og som kommer, Jesus Kristus. Han som kom og som er alt det vi og vår verden behøver: fredsfyrste, lyset i mørket, livets vann og livets brød. 

Han bar bud om fred til glede for alle mennesker. 

Gud kom til oss som menneske. Jesus kom fra Gud og ble som en av oss. Ankomststedet var ikke et slott, men en stall. Han kom ikke som en prins, men som sønn av en snekker. Han kom ikke bare for noen få, men Jesus kom for alle. 

Godt nytt for alle mennesker

Kirkens dør skal være åpen – for alle – slik at budskapet om Kristus frelseren når ut til alle mennesker og slik at alle kan finne sitt hjem i Gud. 

For kirkens kall er et misjonskall – «Gå derfor ut og gjør alle folk til mine disipler». Det er fordi evangeliet er godt nytt for alle mennesker. 

«Så enkelt og stille kom Gud til vår jord. Så høyt er jeg elsket av Jesus, min bror. Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik, men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik».

Velsignet jul!

Gå til innlegget

Tallene som forandrer verden

Publisert rundt 2 år siden

Forrige uke lærte vi at 27 prosent av norske barn er overvektige. Men visste du at verdens mest solgte bok (Bibelen) også er verdens mest stjålne? Eller at nordmenn spiser fire grandiosaer hver årlig?

20. oktober var det verdens statistikkdag, og vi kan undres hvorfor FN har valgt å sette av en av årets dager til å fokusere på statistikk. Er ikke det litt tørt og kjedelig? 

Men når statistikk brukes riktig, kan det være et kraftfullt verktøy for å gi oss den kunnskapen vi trenger for å finne gode løsninger i samfunnet. Vi kan måle framgang og tilbakegang. Vi kan se hva som lykkes, og hvilke utfordringer vi har i tiden framover.

Samtidig kan statistikk misbrukes, og validitet og reliabiliteten i funnene kan ofte diskuteres. Var det mange nok respondenter? Er spørsmålet stilt på riktig måte? Kan dette generaliseres? Til tross for alt dette er det likevel noe statistikk som taler tydeligere enn annet. Noen tall er mer enn bare trender. Noen tall roper så høyt og tydelig at vi ikke kan overse, eller bortforklare.

Over 40 millioner mennesker lever som slaver i dag. Én av 200 mennesker behandles som slaver. Og global gjennomsnittspris for å kjøpe et menneske i 2019 er anslått til 90 dollar, mens prisen for en slave i Sørstatene i USA i 1850 lå på det som i dag ville tilsvare 40 000 dollar.

Moderne slaveri er en vår tids største utfordringer. Hvordan kan vi leve med at mennesker rundt oss ikke får oppfylt sine rettigheter og behandles på slike brutale måter? Og at det skjer i vårt eget nabolag? Senest forrige uke avslørte KPMG at bygningsarbeidere ved det nye Nasjonalmuseet arbeidet for 25,6 kr i timen.

Heldigvis kan statistikken vise vei også her. Forbrukerrapporter viser at stadig flere forbrukere blir bevisste sin makt, og at stadig flere vil styre unna bedrifter som ikke har rent mel i posen. Norges Kristne Råd har i flere år engasjert kirker, menigheter og grupper til å sette søkelys på moderne slaveri i løpet av en global uke på høsten. 

Vi ser også antallet arrangementer stige for hvert år, og at engasjementet for moderne slaveri øker raskt. Et eksempel på det er Rettferdskonferansen, der en rekke kirker og kirkelige organisasjoner samarbeider om å belyse (u)rettferdighet – og der moderne slaveri står høyt på agendaen.

Vi kan ikke stå stille når 40 millioner mennesker trenger at vi reagerer. Det kan ikke du heller.

Gå til innlegget

Viste sin kamp for rettferdighet

Publisert rundt 2 år siden

Jesus jobbet alltid for de svakeste i samfunnet – uavhengig av hva som var sosialt riktig. Han var radikal og utfordret myndighetene der han mente de tok feil. Jeg tror Jesus ville stått utenfor Oslo tinghus og heiet på Arne Viste.

Arne Viste er tiltalt for å ha gitt arbeid til et syttitalls ureturnerbare asylsøkere. Vistes formål har vært å gi en grunnleggende mulighet til livsopphold og verdighet til en av landets mest utsatte grupper.

Arne Viste har hele tiden vært åpen om hva han gjør. Han har lenge ønsket å få saken prøvd i rettsvesenet, med referanse til Grunnlovens § 110: «Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring.», og menneskerettighetenes paragraf om retten til arbeid står opp mot utlendingsloven. Viste mener det er prinsipper i lovene som strider mot hverandre, og som han vil ha en avklaring på. Antirasistisk senter skriver på sin nettside «Hvis Viste blir dømt, risikerer han både fengselsstraff og en betydelig bot, simpelthen for å ha opptrådt som et medmenneske. Skulle dette skje, vil Norge gå inn som en versting i internasjonale rapporter».

Det er modig gjort å prøve lovverket slik Arne Viste nå gjør. Sett fra kirkens side handler det om kristen nestekjærlighet. Det handler om å stå opp for mennesker og deres grunnleggende rettigheter. Det er uttrykk for etterfølgelse av Jesus, og hans eksempel og Arne Viste gjør det kirken er kalt til. Jesus jobbet alltid for de svakeste i samfunnet – uavhengig av hva som var sosialt riktig. Han var radikal og utfordret myndighetene der han mente de tok feil. Jeg tror Jesus ville stått utenfor Oslo tinghus og heiet på Viste.

Ureturnerbare asylsøkere som lever i fastlåste situasjoner, uten rett til grunnleggende helse- og sosialtjenester eller muligheten til å forsørge seg selv, er en uholdbar tilværelse for den enkelte, og er dårlig i et samfunnsperspektiv. Ureturnerbare asylsøkere opplever ofte å være i en negativ sirkel der situasjonen stadig blir mer fastlåst, samtidig som risikoen for utnytting øker. 

Saken har fått stor oppmerksomhet og favner bredt, det er forståelig. Vi kan oppleve en maktesløshet i møte med verdens store utfordringer. Da gjør det godt å se noen som tar tak og handler i den situasjonen de er i. Det gir oss håp – både for verden og for at vi selv også kan finne måter å møte maktesløshet – for å skape en mer rettferdig verden. Det Arne Viste gjør er uttrykk for medmenneskelig engasjement og å behandle mennesker med verdighet og respekt.  

Det er visse likheter mellom Viste og historiske personer som Schindler, Mandela og Martin Luther King jr., som også sverget til sivil ulydighet for å stå opp for menneskegrupper. I dag vil vi kanskje tenke at forskjellen er at disse personene handlet i et samfunn og en situasjon der forholdene var ekstraordinære og helt ekstreme. Da er det greit å gå to runder til med seg selv og forsøke å sette seg inn i situasjonen under apartheid i Sør-Afrika eller segregeringen i USA. Dette var ikke ekstremt for dem. Dette var hverdagen. Et samfunn de var vant til. Noen brøt ut og gjorde motstand fordi de ikke kunne leve med urettferdigheten rundt dem lenger. Og man trengte ikke være en stor politisk leder heller for å skape endring; se bare på Rosa Parks. Det denne aktuelle saken reiser spørsmål ved, er; Er det rett å la asylsøkere som ikke får returnere til sitt eget land, stå uten muligheten til arbeid, jeg mener nei.

Min oppfordring til våre politikere er å sikre et regelverk som gir ureturnerbare asylsøkere tilgang til ordinært og lovlig arbeid. I tillegg håper jeg denne saken gjør at vi som enkeltpersoner og medmennesker kan øke engasjementet for rettferdighet. Ikke alle kan – eller skal – gjøre som Viste. Men at man kan se på seg og sin sammenheng og finne ut «hva er det jeg kan gjøre»? Arne Viste kommer på Rettferdskonferansen i Storsalen 8. november, jeg håper han kan være med å inspirere andre til handling.

Gå til innlegget

Flaut å være norsk kirkeleder

Publisert rundt 2 år siden

Mens kampen mellom liv og død utspiller seg, er norske politikere mer opptatt av bompenger

Tirsdag 10. september skriver Pål Nesse i Vårt Land om Norges mangel på forpliktelse til europeisk samarbeid i flyktning- og migrasjonsfeltet. Flere europeiske initiativ har falt i grus, og vi fortsetter å høre historiene om båter som forliser, mennesker som drukner og redningsbåter som ikke får komme til land.

Mens denne kampen mellom liv og død utspiller seg, er norske politikere travelt opptatte med å diskutere bompenger. Nå som valgkampen er over håper vi regjeringspartiene kan gjenoppta sitt arbeid, og bidra til at det skapes gode og langsiktige felleseuropeiske løsninger på flyktningsituasjonen.

I mai mottok Norges Kristne Råd en bekymring fra Føderasjonen av protestantiske kirker i Italia (FCEI), og på bakgrunn av dette ba vi norske myndigheter om handling.

For å unngå at flyktninger ble drivende i Middelhavet hadde FCEI lovt å ta hånd om et visst antall flyktninger dersom de bare fikk komme i land. De ville sammen med andre europeiske kirker finne måter å ta imot flyktningene på – og samtidig legge press på andre europeiske land til å finne løsninger for å hjelpe Italia med den voldsomme mengden flyktninger som ankom.

Svaret fra Statsministerens kontor og Utenriksdepartementet var å sende henvendelsen vår videre til Justisdepartementet. Justisdepartementet har vært helt tause i saken. Og mens departementene sender papirer seg imellom øker omfanget av mennesker i nød.

Som kirkeleder er det flaut å møte våre europeiske kolleger og fortelle hva slags fravær av handling vi ser fra norske myndigheter.

Norges Kristne Råd oppfordrer norske myndigheter til å svare på henvendelsene fra kirkene i Norge og Europa. Europeiske land må i samarbeid finne gode politiske løsninger, og her må Norge ta del. Vi kan ikke la være å rekke ut en hånd når mennesker er i ferd med å drukne, eller la være å lete når vi vet at det finnes båter med fortvilte mennesker ute i bølgene.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere